Dyrehagen

Hallo, verden!

For et artig bilde av kaffegruten din. Akkurat som om nøtta roper ut...
Min nyeste kaffegrut bor også i en "kokosbolle"
Merker at de andre fiskene får litt juling nå. Selv om det stort sett er stimfisk der.. :S

Da var jeg hjemme etter en laaaang dag. Først var jeg selvsagt på storauksjonen til OAK, deretter en tur til Aquamanias for endelig å avhente de bestilte coryene. Jeg får starte med coryene: de er ENORME! Ikke ante jeg at corydoras kunne bli så store! Jeg var jo delvis advart av Mona, da hun fikk sine, men jeg var ikke helt forberedt på den fulle realiteten. Jeg elsker dem allerede! Dette blir kronjuvelene blant coryene mine. For de som ikke er informert om hva dette er: de ble bestilt som corydoras narcissus, men er c. super-arcuatus. Det ble med 9 stk. hjem, men en av dem var faktisk c. narcissus. Jeg gleder meg veldig, veldig til å slippe dem ut, og så studere dem ete mygglarver.

Forresten hentet jeg også delene jeg hadde bestilt til reolen, så nå skal endelig de resterende akvariene opp fra gulvet. Det skal bare bli vanvittig deilig å få dem opp! 6 akvarier mindre på gulvet! Men jeg kan ikke si at jeg storgleder meg til selve jobben. Ettersom dette er påbygging på en allerede eksisterende reol, betyr det at jeg må ned med de 3 karene som står i reolen pr. i dag, for deretter å hamre sammen herligheten. Puh! Denne gangen tror jeg at jeg tar imot tilbud om hjelp. 3 akvarier ned av reolen. Sammenhamring av reolen, slik at den blir 3 ganger så stor, flytting opp igjen av de 3 akvariene, samt flytting opp av de 6 andre. Selvsagt er alle disse 9 akvariene fulle av fisk, så de må tømmes for vann osv. Det kommer nok til å ta en hel dag. Puh!

Så var det storauksjonen, da. Optimistisk nok regnet jeg med å bare bruke 400 der. Hah! Det kan man jo drømme om. I motsetning til i februar, var det godt utvalg av coryer denne gangen (men ikke en eneste killi!). Jeg visste jeg ikke kom til å motstå fristelsen. I tillegg var det en eneste GN-malle, og ut fra fargen er jeg temmelig sikker på at denne er en L-177. Jeg har en fra før, og jeg kan garantere at ingen annen GN er så orange i fargen. Ut fra det jeg nå har sagt, er det ikke vanskelig å gjette at den malla ble med hjem. Jeg bød også på corydoras "green stripe", men denne var jeg ikke heldig med. De endte ikke hos meg. I stedet fikk jeg slått kloa i 8 stk. c. duplicareus. Jeg har lenge ønsket meg c. adolfoi. Duplicareus er mer eller mindre klin lik adolfoi, så de får duge Men hvor i all verden skal jeg gjøre av dem? Nå er det så fullt av fisk her, at jeg ikke kan skvise inn flere. Det er rett og slett proppfullt her. Fordelen med det, er at jeg dermed ikke kan kjøpe flere heller. Ihvertfall ikke uten å selge noen først. Vel, jeg har jo egentlig tenkt å sette i stand den knuste 105-literen min, men den skal brukes til kulefisk. Dessuten blir det nok en stund til jeg får fikset den.

du får ta henne i å gnage på alt anna en på leikene sine å verre konsekvent på det å gi henne god biter når hun er flikn.
mvh hundeelskeren renate

Hehehe! Kaisa kan være en munnfull når hun ikke har fått trimmet skikkelig, Renate. Og hun bruker gjerne ulydighet for å få oppmerksomhet. Men jeg visste hva jeg tok på meg da jeg skaffet meg denne rasen. Det er uhyre smarte hunder, som har sterk vilje. Det betyr at det ikke er noen hund for folk som ikke har hatt hund før. Men FOR ei bikkje for dem som elsker rasen. Jeg tror man skaffer seg bikkje ut fra sitt eget gemytt. Jeg trenger ei sta bikkje, for å få brynt meg litt. Jeg er så fryktelig sta selv, nemlig. Men jeg har sagt det hele tiden: heller litt jobb med bikkja nå, og ei god bikkje senere, enn motsatt. Og jeg mener at jeg ikke kunne ha vært mer heldig med bikkja mi. Hun har et helt fantastisk gemytt, om enn litt vel foretaksom innimellom. Men veldig ofte er det min egen feil, hvis det har blitt litt stillesittende en periode. De har stort behov for å få brukt både kropp og hode.

Men tilbake til fiskeverdenen:
Jeg fyker mellom pc og diverse akvarier akkurat nå. Det er mange nye fisk som skal ha sin gravise tilvenning til nytt miljø. Alle coryene ser ut til å være i fin form, og det gleder meg. Selv de 8 duplicareusene som alle er i samme pose. Jeg tror han hadde rett, han som jeg kjøpte concolorene mine fra: det er mindre fare for stressgiftproblemer når fiskene er unge. Og mine er bare ungdommer. De store arcuatusbeistene, derimot, er selvsagt pakket enkeltvis. Hehehe! De så store at det ville ha blitt trangt med mer enn en i posen. De største ser ut til å være større enn mine XL brochis splendens! Jeg kommer til å sitte klistret foran akvariet deres i morgen, tror jeg.

Jeg er forresten også ganske spent på hva som skjer når jeg slipper ut den nye L-177. Disse mallene er ganske territorielle, så det kan bli en heftig slåsskamp før de finner ut hvem som er sjefen. Grunnen til at jeg vil ha den i samme kar som den andre, er at det er kun sammen med discus jeg har fått disse mallene til å trives, av en eller annen grunn. Jeg mistenker at det har noe med akvariestørrelsen og ikke minst fôret å gjøre. Deilig, sunn, hjemmelaget rekemiks er snadder for Golden Nuggets! Dessuten stiller det høye krav til vannkvaliteten å ha discus. Egentlig skal vannet være litt for varmt for dem, men de trives faktisk! Og jeg hører heller på en fisk som trives, enn hvordan det skal være i teorien. Så får de heller få et litt kortere, men lykkelig liv.

Ellers ser det ut til at Bartesnoppen har noe på gang igjen. Han har ligget stand by i hula si i noen dager nå. I går hadde riktignok ikke Madammen lagt egg ennå (fortsatt full mage), men jeg mistenker at det har skjedd nå. Jeg har ikke fått sett magen hennes i dag, så jeg har ikke fått sjekket sikkert. Dessuten har det også ligget en annen hann stand by utenfor hula. I går kveld forsøkte han flere ganger å snike seg inn, og Bartesnoppen forsøkte ikke en gang å jage han vekk, så fast lå han i hula, uten å ville flytte på seg. Ellers ser det ut til at SAMTLIGE hanner har fått fullstendig viftemani. Ligger de i ro et sted, vifter de med finnene, som om de vifter friskt vann til egg og yngel. Jeg mistenker at det er en skikkelig hormonsuppe i det vannet akkurat nå

Når det gjelder palettbarna, er nyhetene dårlige. De gikk fra over hundre til null på en natt. Jeg aner ikke hva som har skjedd. De første dagene så det ikke ut til å være frafall i det hele tatt. Plutselig var de alle sammen vekk. Det skjedde over natta. Jeg var fryktelig lei meg, fordi jeg hadde regnet med at det skulle vokse opp ganske mange av et såpass stort kull. Og jeg skulle likt å vite hva som egentlig har skjedd.

For en gangs skyld greide jeg å få en skikkelig titt inn i hula til Bartesnoppen, og der var det noe å passe på, ja En deilig kladas med orangegule egg! Jeg er stolt av kompisen min!

Nå har GN-en og duplicareusene sluppet ut. GN-en var sjeldent sprek. Maller tar jeg i hånden ut av posen. Jeg har funnet ut at det er den beste måten å slippe dem ut på. Og denne ville så definitivt ikke ha noe av det. Den kjempet imot helt til jeg slapp den. Vanligvis gir mallene seg over vannet, og bare "stivner" til med finnene spent ut. Men, denne var altså usendvanlig livlig. Og det er jo jeg glad for. For det viser at det er en frisk og sunn malle. Jeg bare håper den ikke får eller gir altfor mye grisebank i natt. Mallelivet er hardt for golden nuggets, når de er flere i ett kar. Duplicareusene så også ut til å være i god form fortsatt.

Da var også arcuatusene sluppet ut. Jeg kan ikke se meg mett på dem. De er virkelig digre (har jeg sagt det før, eller? ). Og makan til avslappa fisk skal man lete lenge etter. Ikke slappe, bare avslappa. De oppfører seg som digre fisk som vet at de er for store til å ha fiender. De padla bare rolig ut av posen (selv de som satt seg fast inni der), som om det var slikt de gjorde hver dag. Og det var ikke snakk om å gjemme seg! Neida! Da hele flokken var samlet igjen, var det ut og lete etter mat. Den eneste bekymringen er at de fyker opp i vannflaten for å snappe luft hele tiden. Dette er jo vanlig corydorasatferd, men ikke så ofte! De eneste gangene jeg har observert så hyppig luftsnapping, er når filtere har vært tett i andre akvarier. Men det kan jo ikke være tilfelle her. Jeg skiftet 70-80% av vannet før jeg startet tilvenningen, og filteret har meget god tilførsel av luft også. Og filteret har stått og kjørt siden januar i et annet kar. Jeg håper bare det er ettervirkninger etter å ha vært i poser så lenge. Jeg skal vente litt med å legge meg, og følge med på dem en liten periode før jeg hopper til sengs. Og se om det roer seg litt ned etterhvert. De har tross alt sluppet ut av posene for bare noen minutter siden! Litt overnervøs coryeeier her akkurat nå...

Må bare dele en liten tanke som slo meg, før jeg hopper til sengs: tenk dere disse monstercoryene i lek! Enorme coryer i T-posisjon! Og hvilke mengder egg kan de finne på å produsere? Brochis-hunner sies å kunne legge hundrevis av egg, og enkelte av disse er større! Drømme, drømme...

Jeg har egentlig ikke stått opp ennå, men måtte bare sjekke hvordan det stod til med de nye skjønnhetene mine. Og heldigvis ser de ut til å være i fin form, alle 9. Luftsnappinga har blitt betydelig mindre, så det var nok ettervirkningen etter transporten som var problemet i går. Nå har jeg fått studert dem litt mer, og alt på disse coryene er stort. Jeg har aldri før sett at en corymunn er stor, men disse er store i kjeften. Og for noen barter! Mygglarveappetitten er heller ikke pinglete. Og disse siler virkelig sand gjennom gjellene. Det har jeg faktisk ikke sett på noen av de andre coryene mine. Men disse går som små lokomotiver over sanda, og jeg ser sanda sprute i små doser ut av gjellene. Utrolig artig å se på. Ingen tvil om at dette er fisk som liker finkornet sand! Forresten er de gode til å avsløre dårlig vasket sand også. Da jeg satte opp dette karet for noen uker siden, gadd jeg ikke vaske sanda noe særlig. Jeg visste at det ble en stund til det kom fisk i karet, så jeg regnet med at mesteparten av dritten ville være borte innen den tid. Men så kommer disse digre nesegrevene her, og roter rundt med sine digre kropper og neser, og vips er vannet tåkete, gitt. Jeg kan forresten forestille meg at det kan bli vanskelig å få planter til å få godt feste i karet der. Slik som de romsterer i sanda, kommer de til å røske opp enhver plante.

Her har det søren meg skjedd mye! Jeg har ikke fått epost oppdatering på en lang stund, så nå har jeg lest til øynene er i kryss hehe.

Gratulerer med masse ny flott fisk, c. duplicareus, golden nugget, c. leopardus, super arcuatus og en narcisus? Uansett jeg er ikke lite grønn av misunnelse hehe. Gleder meg til du og Mona får drettet disse super arcuatus'ene.. Den vanlige er jo yndlings coryen min, så de store må jo være super yndlingen.

Synd med palettene, men de kommer vel igang igjen

Elin Pedersen

så de store må jo være super yndlingen.

Ja, det kan man si! De er virkelig supre på alle vis. Etter at jeg fikk dem i hus, har jeg delvis gått igjennom det samme som jeg opplevde da jeg fikk sebraene i hus: overnervøsitet for at det skal skje dem noe. Jeg må stadig vekk sjekke dem, og ikke minst helsetilstanden deres. Det er en viss fare for at de har fått med seg noen parasitter fra Brasil (les denne tråden om det. Mine er fra samme forsendelse), selv om akkurat det ikke gir meg panikk. Men det er tross alt et nystartet akvarium, selv om pumpa er innkjørt gjennom et halvt år hos sebraene. Og de coryene ser så store ut, i den bittelille 85-literen. I tillegg er vannet altså blitt veldig grumsete pga. dårlig vasking av sand fra min side, og det gir et ekkelt helhetsinntrykk. På toppen av det hele er NO2-testeren min vekke (har vært en stund), og jeg trodde jeg egentlig hadde bestilt ny. Nå viser det seg at jeg ikke hadde det. Og testing av NO2 gir meg alltid en liten betryggelse i sånne sammenhenger. Da slipper jeg liksom å være redd. Jeg hadde egentlig planlagt vannskifte i dag (for å berolige meg selv), men pga. parasittene utgjør det et problem. Dette er nemlig ett av akvariene som står på gulvet, så vanlig hevert er utelukket. Og ikke tør jeg bruke In-out-en, av fare for å overføre noe dritt til de andre akvariene. Og å øse vann ut av akvariet virker litt vel slitsomt. Da blir det litt dårlig med muligheter. Jeg kan se om en av de bittesmå sirkulasjonspumpene jeg har greier å løfte vann en halv meter, og om jeg har slange som passer til den. For jeg har to sliker pumper ledige. De brukes normalt bare til å blande saltet i vannet som skal i brakkvannskarene. Og strengt tatt trenger jeg bare en til det - ikke begge to. Og når jeg ikke trenger pumpa til vannskifte lenger, kan den få seg en runde i desinfeksjonsvæske, for så å gå leeeeenge i reint vann for å fjerne rester av desinfeksjonsvæska. Jeg må se litt nærmere på det i morgen (tror jeg). Jeg skulle så gjerne ha skiftet litt vann i dag også, men det kan bli litt slitsomt, og ikke minst stressende for fiskene om jeg skal begynne å øse.
Jeg må fornesten nevne den ene narcissusen som kom sammen med super-arcuatusen (eller egentlig super-arcuatusene som jeg fikk sammen med narcissusen - det var narcissus jeg hadde bestilt - ikke at jeg klager på at jeg fikk begge deler, altså. For egentlig bestilte jeg begge deler, og fikk så beskjed om at de kun hadde fått inn narcissus. Så var det i virkeligheten super-arcuatus de hadde fått inn, ispedd en og annen narcissus. Så foreløpig er det altså en narcissus sammen med supermonstrene, eller lokomotivene som jeg nå også har begynt å kalle dem. Denne narcissusen stimer litt sammen med de andre, men holder seg veldig ofte på utsiden av flokken. Ingen tvil om at den vet at den stimer sammen med feil art. Men jeg skal trøste han med at han snart får ihvertfall en kompis. Mona fikk nemlig også en narcissus blant arcuatusene. Og det er veldig dumt at vi skal sitte på en hver. Dermed ender de begge hjemme hos meg. La oss krysse fingrene for at det er en av hvert kjønn. Det hadde vært flott, det! Det flimrer forsatt et bilde for mitt indre øye av disse digre coryene i lek. Det må være ganske kraftfullt å se på. Min største erfaring i så måte er lek hos mine store VF c. sterbai. De er jo på langt nær så store som de nye lokomotivene mine, men de kan legge egg, de. Jeg anslår at hver hunn legger over 100 egg per gang de leker. Og de plukker gjerne opp 4-5 ja opptil 6 egg i pungen samtidig! Hvis jeg skulle greie å få lek på super-arcuatusene mine (og det skal jeg love at jeg vil forsøke), kommer jeg til å sitte klistra foran akvariet, med fotoapparatet i hånda!

Jeg fikk det forresten litt over meg nå, når jeg skulle legge meg: jeg bare måtte sette sammen det jeg kunne av reoldelene jeg har bestilt. ihvertfall så langt som jeg kunne komme med ren muskelkraft. Jeg tror ikke naboen hadde vært overbegeistret over at jeg hadde begynt å hamre sånn rundt midnatt. Det er veldig lytt mellom etasjene våre. Utstyret har ligget og ropt på meg i hele dag, så nå¨måtte jeg bare gjøre litt, bare litt...

Spørs om monteringen blir sluttført i morgen, og at flyttingen av akvariene tar til etter som jeg skal skifte vann i de ulike karene som skal flyttes opp. Jeg gleder meg noe veldig til å få akvariene vekk fra gulvet, kanskje aller mest det som sperrer all tilgang i den bakre delen av soverommet. Men det skal bli deilig med de på kjøkkenet også, altså!

Jeg har akkurat hatt elektriker inne i huset, og fått satt opp to ekstra doble stikkontakter. Jeg har sikkert tidligere klaget på at det ikke finnes en eneste stikkontakt i gangen, der jeg skal ha/har reol. Dermed har det blitt skjøteledninger over gulvet fra stua. En skikkelig snublefelle! Det var sååååå deilig å kunne fjerne skjøteledningene! Gulvet blir litt mer ryddig også, når det ikke ligger ledninger og flyter overalt. Det er riktignok to igjen ennå, som begge går til det samme akvariet. Akkurat der må det bare bli ledninger på en eller annen måte. Men jeg skal se på muligheten til å legge noen ledninger langs veggen og i taket, i stedet for tvers over gulvet. Det hadde vært deilig å ha et ledningsfritt gulv! Nå mangler det bare å få satt sammen resten av reolen jeg har fått i hus, og få karene opp der, så er alt (nesten) perfekt! Da skal jeg trekke pusten laaaangt og lenge, og sette meg ned og nyte herligheten. Ihvertfall fram til neste vannskifte...

Akkurat samme erfaring her med mine Super-Arcuatus
Da jeg satte dem i karet, hadde jeg jo slamsugd og byttet 50% av vannet dagen før. Et godt innkjørt kar, ett år siden oppstart, og jeg bare flyttet Apistogrammaene et annet sted så det kunne brukes som karantene for de nye megamallene. Synes jeg var flink, jeg! (jeg slamsuger sjelden vanligvis...)

Men da disse kom i karet, gufset det opp uante mengder fra bunnlaget. Heldigvis går det seg til, filteret tar det, og til slutt er det ikke så mye mere gufs å rote opp

Jeg har sett at de roter en del rundt plantene, ja, men foreløbig har de ikke greid å røske opp noen. Jeg er nøye på å mate slik at maten faller ned rett ved frontglasset og ikke flakser avgårde i hele karet. Da roter de mest der maten ligger, og karets planter får stå relativt urørte (det er ingen mat som ligger rundt stilkenes og rotstokken der og lukter fristende).

Dyrehagen

Forresten er de gode til å avsløre dårlig vasket sand også. Da jeg satte opp dette karet for noen uker siden, gadd jeg ikke vaske sanda noe særlig. Jeg visste at det ble en stund til det kom fisk i karet, så jeg regnet med at mesteparten av dritten ville være borte innen den tid. Men så kommer disse digre nesegrevene her, og roter rundt med sine digre kropper og neser, og vips er vannet tåkete, gitt. Jeg kan forresten forestille meg at det kan bli vanskelig å få planter til å få godt feste i karet der. Slik som de romsterer i sanda, kommer de til å røske opp enhver plante.

Har du sett dem stikke nesegrevet ned i sanda helt inntil glasset, Mona? Da ser du hvor utrolig langt ned i sanda nesegrevene blir dyttet! Jeg elsker dem!

Nå er reolen satt så mye sammen som mulig, uten å flytte på akvariene. Det blir ingen flytting av dem i dag, men kanskje jeg setter igang med det i morgen. Jeg må se an dagsformen litt. Dessuten må jeg få brent litt bilder over på CD, så jeg får frigjort litt plass på et av minnekorta mine. Jeg må jo dokumentere moroa med bilder

Det var litt krisestemning her i kveld. Når jeg kjøper cory- og malletabletter, putter jeg dem alle sammen i samme store fôrboksen, og blander dem godt. Dermed får de alltid en blanding av forskjellig fôr når jeg mater dem. Før helga var jeg helt tom, men fikk avhenta ny forsyning på lørdag. Som vanlig stappa jeg alt i samme boksen. I kveld var boksen borte! Jeg fikk nesten panikk, ettersom alt mallefôret var i den boksen. Av og til får jeg lyst til å dælje meg selv i hodet med noe hardt (ikke det at det ville ha hjulpet på surretheten min). Som alltid får bikkja skylden når noe forsvinner, og jeg var livredd for at hun hadde gjort kål på hele greia. Det ville ikke vært første gang hun hadde spist fiskematen min. Etter en laaaang, febrilsk leting, fant jeg endelig boksen bak ei gardin i vinduskarmen. Der hadde den havnet etter fôring av monstercoryene tidligere i dag. Jeg hadde satt den der for å legge meg ned og studere coryene mens de spiste. Puuuh!

Det slo meg forresten i dag at jeg aldri har testet om discusene vil spise fra hånda mi. De har blitt tammere og tammere, så jeg regnet med at de kanskje var modige nok nå. Så testen ble tatt i kveld, og den ble bestått Jeg er nå eier av discus som spiser fra hånda mi Den største gjorde det forresten ikke, men jeg tror nok han kommer etterhvert også. Han er bittelitt tregere enn de andre i matfatet, rett og slett fordi han er mest interessert i å jage bort de andre. Oooh! Jeg elsker surpompfisk! Jeg har fryktelig mye fisk jeg er fryktelig glad i nå!

De to GN-ene var trolig i tottene på hverandre den første natta. Den ene har fått splittet opp halefinnen litt, men det var ikke mer enn forventet. Nå sitter de sugd fast på hver sin side av den samme rota, og ser temmelig furtne ut. Golden Nuggets kan også være litt surpomper, ja Men så vanvittig vakre surpomper! Jeg er ikke i tvil om at L-177 er den vakreste av GN-artene. De er litt mer orange enn de andre GN-ene, samt ganske store prikker. Det er faktisk disse fiskene som har gitt meg lysten til å lage biotopsakvarium fra Rio Iriri (de heter faktisk Rio Iriri golden nugget). Men akkurat det ligger nok en stund framover i tid. Jeg hadde jo tenkt å gi opp pestkaret, men akkurat nå går det veldig bra der. Ingen sykdom på veldig, veldig lenge. De siste som ble sluppet uti der var denisonibarbene, og de lever i beste velgående (bortsett fra de som ble spist av Spøkelseskladden. Grrrr!). De begynner til og med å bli litt feite.

I kveld sitter jeg nesten og hopper i sofaen etter å ta fatt på den siste monteringen på reolen. Men det er ikke det lureste å ta fatt på så seint på kvelden (akvariene må tappes ut og løftes ned før jeg kan gjøre det). Særlig ikke når jeg skal opp klokka seks i morgen tidlig. Så jeg må nok pent vente.

Etter å ha gledd meg til å sette igang med den siste monteringen av reolen i dag, har jeg selvfølgelig greid å sove bort hele dagen. Jeg har rett og slett vært helt utslitt. Og nå er det for seint på kvelden til å sette igang med noe sånt. Naboen min legger seg på denne tiden, og det visst veldig lydt ned til henne (og jeg blir neppe populær av å banke i metall ved leggetid). Så da må det vente til i morgen. Jeg tror jeg likevel skal gjøre klar et par ting, slik at det bare er å starte uttappingen av akvariene i morgen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fikse dette ennå. Det er 3 akvarier som må tappes ut, og siden det er fisk i dem, må jeg ta vare på en del av vannet jeg tapper ut (kan ikke gi dem 100% vannskifte, da de kan få sjokk av endrede vannverdier). Problemet er bare at jeg har 2 x 25-liters kanner jeg kan bruke, og det er minst en for lite for 3 kar. Det eneste jeg kan tenke som er mulig, er å tappe ut vannet i kannene, løfte ned akvariet, og tappe i igjen, og så gjøre det samme med neste kar. Problemet er bare at når jeg da skal ha akvariene opp igjen i reolen, så står akvariet på gulvet, og da er det straks mye vanskeligere å tappe vann ut av det. Det blir dårlig med heverteffekt i et akvarium som står i gulvhøyde. Heldigvis kan jeg ihvertfall få tatt ut en del av vannet med en sirkulasjonspumpe. Jeg får klø meg litt i hodet rundt dette fram til i morgen. Det er et problem som må løses uansett, fordi de 6 andre akvariene som skal opp i reolen også står på gulvet. Jeg gleder meg ikke til løftejobben. Men forhåpentligvis blir det lettere enn å løfte 120-literne. Disse karene er nemlig 85-litere, og jeg har da en gang løftet dem opp i reolen også (med fisk i).

Det er utrolig hva jeg greier å finne i mitt lager av akvarieting. Ettersom det er fare for parasitter på de nye coryene, har jeg ikke lyst til å bruke In&Out-en på dem, pga. faren for å overføre disse ekle parasittene. Men, dette akvariet står på gulvet, og jeg kan jo ikke bruke hevert på det da. Ikke vil jeg bruke den sirkulasjonspumpa jeg normalt bruker ved manuelt vannskifte heller, pga. faren for smitte. Jeg har middel for å desinfisere etterpå, men akkurat denne pumpa vil jeg ikke ta noen sjanser med. Men, jeg har to små sirkulasjonspumper som jeg kun bruker til å blande salt i vannet når jeg lager brakkvann (saltet blandes i en bøtte, før vannet tømmes i akvariet. Pumpa bruker jeg fordi jeg ikke gidder å stå og røre rundt til alt saltet har løst seg opp. Jeg lar heller pumpa gjøre blandejobben for meg). Den minste av den skal visstnok greie å løfte vannet i underkant av en halvmeter, så det burde gå akkurat for å få det over i en av 25-literskannene. Men, så var det å finne en slange som er liten nok til å passe til tuten på pumpa. Jammen hadde jeg en meter slange som var smal nok. Den kommer fra en gammel hevert (faktisk den første akvarieheverten jeg har eid), og gikk akkurat på tuten hvis jeg jobbet litt. Nå gjenstår det bare å finne ut om faktisk pumpa holder det den lover.

...og det gjorde den ikke. Jeg tror den greide å løfte vann ca. 20 cm, hvis det var så mye. Og det hele gikk såååå sakte. Til slutt ga jeg opp, og tok en tom isboks og øste vann ut av karet manuelt, ned i vaskebøtta (nei, jeg skal ikke bruke bøtta til å tømme vann tilbake igjen i karet. Men jeg ville bare ikke ofre noen av akvariebøttene mine), og så tømme bøtta i do. Vannstrømmen tilbake igjen i akvariet var et mindre problem. Da kunne jeg nemlig bruke In&Out-en, så lenge jeg sørget for å holde den over vannet. Men for sikkerhets skyld skal jeg desinfisere enden av den også, i tilfelle det sprutet vann opp på den. Hysterisk kanskje? Tja...men jeg tar ingen sjanser, når jeg kan unngå de ekle parasittene. Så i kveld er jeg glad for min store samling av akvarietingogtang. Nå får jeg nemlig også bruk for desinfeksjonsvæska jeg har kjøpt. Dessuten har jeg et ganske rikholdig medisinskap også, med lovlige og ulovlige fiskemedisiner. Så får vi se hvordan det utvilker seg hos supermonstrene. De har ihvertfall fått sin første dose av Flubenol nå, og en runde med Esha-vitaminer også (med tanke på å styrke motstandskraften deres).

Ops! Denne ble visst ikke postet i går kveld. Det lønner seg å trykke på Post innlegg før man går fra pc-en.

En liten lyntelling i karene mine gir meg 10 corydorasarter. Det begynner å komme seg Nei, vent litt, faktisk 11. Jeg glemte den ene narcissusen som kom sammen med super-arcuatusen. Ikke dårlig, det? Men det er mer enn lovlig fullt her nå. Jeg kan ikke stue inn en fisk til! Men så mange vakre coryer jeg drømmer om likevel. Så mange coryer, og så liten plass... Sukk! De nye som Mona har skaffet seg er jo bare superskjønne! *Sikle!*

Den ene narcissusen min er helt tydelig klar over at den er en annen art enn de andre. Det hender at han stimer sammen med de andre, men ellers ser han/hun ut til å holde seg litt for seg selv. Heldigvis ligger han/hun an til snart å få selskap. Jeg skal nemlig få byttet til meg en til, så slipper den å være alene. Det skal bli deilig for den, tenker jeg. Jeg må innrømme at jeg synes synd på den, der den er. Corydoras er og blir en stimfisk.

Dere kan vel banne på at wateret er vekke når jeg nå skal sette igang med moroa her. Grrr! Heldigvis kom jeg på det før jeg begynte å tappe ut vann, så det er ingen premiekrise om jeg ikke finner den i kveld, selv om jeg jo gjerne vil få satt igang med siste resten av monteringa. Det er forøvrig også et problem at jeg ikke har fjerneste anelse hvor jeg skal gjøre av kommoden som står der resten av reolen skal stå.

Vateret kom til rette ganske kort tid etter jeg skrev forrige innlegg. Bombesikker på min egen rotethet, hadde jeg nemlig ikke tittet på plassen der den faktisk skulle ligge. Jeg hadde aldri tenkt meg at jeg kunne ha ryddet den på plass... ;-D Dermed var det ikke flere unnskyldninger for å ikke sette igang.

Nå er alt på plass, og jeg har en rygg som er totalvrak, og 4 traumatiserte kuler. Eller, jeg håper jeg har 4 traumatiserte kuler. En av kulene har jeg nemlig ikke sett noe til etter jobbingen. Men akkurat det burde ikke bekymre meg så altfor mye. Det dreier seg nemlig om lille Houdini, den lille kula som tidligere i år av seg selv greide å flytte til det nye akvariet 10 meter unna det gamle. Det er helt normalt at jeg ikke ser noe til henne på lange tider. Men jeg greier liksom ikke helt å la være å bekymre meg heller.

Litt om prosessen: Først måtte altså de 3 akvariene som stod i reolen ned. Det ble hevert ned i de 2 25-literskannene jeg har, samt at resten av vannet ble tatt med In&Out-en. Deretter tappet jeg vannet tilbake igjen i akvariene mens de stod på gulvet. Så var det bare å hamre på plass de nye delene. Merkelig nok tok det mye lengre tid på den ene siden, enn på den andre (den "gamle" delen er nå midtdelen i reolen. Reolen er nå på 3 x 3 85-litere). Veldig mye lengre tid! Og lyden var øredøvende, selv om jeg la papp imellom når jeg brukte hammeren. Jeg tør ikke tenke på hvordan dette måtte høres nede hos nabo'n. Det kimer ennå i ørene mine.

Så var det fram med vater'n. Det var gjort på et øyeblikk (defintivt den letteste delen av arbeidet). Etter oppvatringen, var det på tide å tappe vannet ut av akvariene, og over i 25-literskannene på nytt. Takk og pris for sirkulasjonspumpa mi, som pumper 1000 l/t! Det første karet som skulle opp i reolen, var karet med irrubescoene mine. Den skulle i øverste "hylle" i reolen, nærmest soverommet. Det er også der det er som trangest i gangen. Og der fikk jeg et interessant problem. Det var såpass trangt at det ikke var plass til meg, akvariet og reolen i bredden. Det ville ikke være noe problem så snart akvariet stod i reolen, men jeg måtte jo få det dit! Til slutt greide jeg på et eller annet vis å få presset meg inn foran akvariet og reolen, mens akvariet ble støttet opp i "hylla" under. Så skulle jeg til å løfte akvariet opp i riktig høyde. Og da kom puppene mine i veien! Argh! Det er straffen for å ikke være flat... Det krevde utrolig mye lirking for å få akvariet på plass, og det er ikke moro å lirke på et akvarium som skal opp i hodehøyde. Det er tungt! Reolen flyttet på seg også, så jeg kan ikke lenger garantere at den er i vater.

Da det første akvariet var på plass, og vannet tappet i på nytt (nok en gang: takk og pris for sirkulasjonspumpa mi, samt In&Out), var det på tide å koble til pumpene og varmekolba. Da slo det meg: jeg hadde ikke tatt høyde for at det måtte være mulig å smette støpslene på baksiden av reolen. Det var det å få smuttet støpslene forbi rørene, som var problemet. Heldigvis oppdaget jeg dette problemet etter at jeg kun hadde flyttet ett akvarium opp i reolen! Dermed var det fortsatt mulig å lirke reolen litt mer ut fra veggen.
Det neste akvariet gikk utrolig greit (det skulle inn i 2. etasje i reolen, men lengst bort fra soverommet), bortsett fra at det selvfølgelig var noen som greide å ringe meg midt i seansen.
Det tredje akvariet skulle også opp i øverste etasje i reolen, og jeg måtte slite alvorlig for å få det til også. Det er tungt å løfte akvarier så høyt. Hvor er mannfolka når man trenger dem? ;-D Men før løftinga ble satt igang, skulle jeg selvsagt tappe vannet ut. Denne gangen greide jeg å dytte pumpa litt nedi sanda. Det hørtes ikke bra ut. Den skurret litt, og så var det bom stopp! Typisk! Livredd for at den kunne ha tatt kvelden, var det til å åpne og etterforske. Inni pumpa var det merkelig nok fullt av Inger Anne-hår! Litt sand også, forresten. Jeg rensa utav, og forsøkte på nytt. Takk og pris fikk jeg den igang igjen. Puuuh!

Nå er altså de tre akvariene på plass i reolen, og det mest fantastiske med hele seansen, var at jeg faktisk nesten ikke sølte vann! Helt utrolig til å være Inger Anne ;-D
De ytterligere 6 akvariene får vente til dagene som kommer. Jeg får ta dem litt etter litt. Den aller største trøsten er at 2 av 3 akvarier som skal opp i øverste etasje, nå er på plass. Takk og pris!