Lille Houdini dukket opp igjen i dag, takk og pris. Jeg fatter ikke hvordan den fisken greier å gjemme seg så totalt. Det er ikke så mange gjemmesteder i det akvariet. Hun er ihvertfall en mester i å småskremme meg med sine forsvinningsnumre. Jeg glemmer bare ikke hvordan hun fikk til tryllenummeret for et halvt år siden. Jeg er ennå ikke 100% sikker på hvordan hun greide det, selv om en algeball er det mest sannsynlige svaret.

Duplicareusene stimer utrolig flott sammen. Det er sjelden jeg ser en cory som holder så godt sammen i stim. Mulig det er fordi de såpass små, at de finner trygghet i å holde seg i flokk. For ingen av de andre coryartene jeg har, holder så tett sammen.

Jada, det skal bli bilder. Etterhvert...

Da var 3 akvarier til på plass, og jeg totalvrak på ny. For ikke å snakke om at 5 kuler til er superstressa. De surfer opp og ned langs glasset, og for kuler er det et tydelig tegn på stress. Men den gode nyheten for dem er at de nå vil ha langt bedre mulighet for menneskelig kontakt. Det er begrenset hvor mye kontakt de får, når akvariet deres står på gulvet, slik de har gjort fram til nå. Og mange kuler er svært kontaktsøkende. Jeg gleder meg til å se hvordan dette kommer til å påvirke lortetiene. De har tydelig vist at de følger mye med på hva som skjer utenfor tanken. Nå holder de til i hodehøyde (for meg ), og har all verdens mulighet for masse kontakt med meg. Og for meg også er det hyggelig. Endelig får jeg sjansen til å se de vakreste kulene mine: lortetiene og ikke minst 8-tallskulene! Særlig 8-tallskulene har jeg hatt svært lite mulighet til å studere. De har stått på soveromsgulvet mitt, halvt bak senga. Og bak senga er det ikke gulvplass for meg å legge meg ned på. I tillegg var dette akvariet lysarmaturet ramlet ned i, så de har vært uten lys også i det siste.

Det var forresten en ting jeg ikke hadde tenkt på før jeg begynte å flytte akvarier: Det ene akvariet på soverommet måtte bæres forbi den trange passasjen i gangen (se gårsdagens problemer). Å bære det på tvers, eller på langs med meg ved siden av, gikk IKKE! Jeg måtte faktisk ta det på langs, med meg på kortenden av akvariet. Det er ikke en ideell måte å bære et akvarium på alene Takk og pris for at dette kun er en 85-liter! Forresten: Da jeg skulle til å tappe ut av dette karet, streika sirkulasjonspumpa på ny. Jeg åpnet den, og denne gangen fikk jeg bare ikke ut rotoren. Den satt bom fast! Jeg skjønte fort hva det var som hadde kilt den fast, ettersom det lå litt sand oppå, og jeg hørte det knase litt. Jeg prøvde med både fingrene og tennene, men til slutt måtte jeg hente fram en tang. Da fikk jeg tvunget den ut. Og, som jeg regnet med, det var sand på rotoren. Det jeg ikke hadde regnet med, var at sanda på en eller annen måte var blitt magnetisk. Uansett hvor mye jeg forsøke å skylle den vekk og tørke av den, var det fortsatt sand klistret fast. Den liksom spratt tilbake når jeg forsøkte å fjerne den. Til slutt måtte jeg spyle den under springen på full guffe, og tørke av den flere ganger. Takk og pris: da jeg forsøkte å starte pumpa igjen, så kom den igang på første forsøk.

Nå skal jeg ta meg en dusj, få meg noe mat og slappe av litt før jeg hopper til sengs. Jeg kan slappe av med tanken på at alle akvariene i øverste etasje er på plass. Så slipper jeg å grue meg til den jobben lenger. Og forresten, det er en ting til jeg skal gjøre: smøre meg grundig inn med håndkrem! To dager med hendene nedi vannet i flere timer, gjør ikke underverker for huden...

Koseklumpen, Suvattien min, er forresten skikkelig sur på meg. For det første har han tidligere ikke hatt lys i akvariet sitt. Ettersom armatur etter armatur har røket her i huset, og dette er en nattaktiv kule, har jeg prioritert bort lyset i dette akvariet inntil videre. Og det har Koseklumpen satt pris på. Tidligere denne uka fikk han tilbake lyset. Og etter det har han ligget under rota si, og vært sur på meg. Han ble ikke noe blidere av flyttinga i dag. Dette er ei kule jeg tidligere har sett har taklet forandringer dårlig, og det ser ikke ut til å gå særlig bedre denne gangen heller. Han gadd ikke en gang å komme fram da jeg holdt maten rett foran nesa på han. Ikke noe godt tegn. Men han venner seg vel til den nye plassen etterhvert Dessuten har jeg flyttet lysarmaturet over til 8-tallskulene, ettersom disse også mangler lys, og faktisk er dagaktive kuler. Akkurat nå mangler jeg faktisk bare 2 lysarmatur. Jeg må forresten også nevne at Koseklumpen (som er den største kula jeg har), var så sta under flyttinga, at han ikke ville flytte seg vekk fra plassen sin under rota, selv da vannet forsvant fra der han lå. Jeg var livredd for at han skulle finne på å blåse seg opp. I så fall hadde det blitt på luft, og jeg har ikke lyst til å teste hvordan man da får dyttet lufta ut igjen av dem (å blåse seg opp med luft i stedet for vann er livsfarlig for kuler. De greier nemlig ikke å kvitte seg med lufta selv, og trenger da manuell hjelp fra oss mennesker. Kuler kan dø av å blåse seg opp med luft). Heldigvis skal det mye til før ferskvannskuler blåser seg opp, og ikke ei eneste av kulene jeg har flyttet akvariene til har funnet på sånt tull

Hehe Du beskriver ting så levende Inger Anne. Nå satt jeg her og hadde masse fine bilder inne i hodet mitt av sur kulefisk. Var ganske så morsomt. Er gøy å lese tråden din. Stå På.

Hehe, ja, det er ganske morsomt å lese alt trøbbelet(og gledene) du går igjennom for alle fiskene dine Toppers lesing..

Tusen takk, begge to. Ros gjør godt

Akkurat når det gjelder Koseklumpen, skal det et trenet øye for å se furtinga. Suvattier ser alltid utrolig grinete ut. Furtinga arter seg som at han ikke "snakke" med meg. Han nekter ganske enkelt å se på meg, og ligger urørlig under rota si. Det er forsåvidt også helt normal oppførsel (suvattien er definitivt den kjedeligste kula mi), det også, men om kvelden bruker han å komme bort til glasset når jeg kommer for å hilse på han, rett og slett for å sjekke om jeg har noe mat (selv om kuler er utrolig intelligente, til fisk å være, er de ganske ensporede i tankegangen ). Når han furter, kommer han ikke. Men i kveld, kom han "tuslende" igjen, så det ser ut til at han ikke har tenkt å furte så lenge denne gangen. Jeg tror trikset med å fjerne lysarmaturet gjorde susen.

Når skal jeg lære at AF og vannbytte er en dårlig blanding...? For å ta igjen for alt vannet jeg ikke har sølt under flytting av akvarier, glemte jeg like godt vannbyttet i discuskaret akkurat nå. Heldigvis står det akvariet kun 3 meter unna her jeg sitter og skriver, så jeg hørte det begynte å renne. Men skikkelig vått ble det, og jeg måtte fram med flere håndklær. SURREHUE, INGER ANNE!!!

Da var de 3 siste karene på plass i reolen, og jeg er dødssliten, stinkende og veldig våt.

Det første karet var et kar med coryer i. Nedi det karet gikk det for øvrig en single c. aeneus, jeg tenkte jeg skulle fange inn i samme slengen. Denne fisken greide nemlig å unngå mitt skarpe blikk da jeg fanget inn resten av flokken for noen uker siden. Så jeg tenkte jeg skulle tappe ned akvariet, og så få tak i rakkar'n. Men tror dere det ble noe lettere av den grunn? Den gang ei! Dette karet er egentlig temmelig overbefolket (*host* Det begynner å bli gjennomgangstonen nå...), særlig etter at jeg måtte putte 8 ikke-planlagte c. duplicareus nedi der etter storauksjonen på OAK forrige helg. Å finne en liten cory, blant flere andre, sett ovenfra i et kar fullt av eikeløv, ja det er ikke lett... Jeg hadde forferdelig dårlig samvittighet overfor de andre coryene i karet, som ble superstressa pga. en eier som forsøkte å finne en smarting blant de andre (jepp, han greide tross alt å lure meg til å tro han ikke var der forrige gang). Til slutt fikk jeg da tak i kompisen, og han står og tilvenner seg vannet i karet med artskompisene sine.

Neste akvarium som skulle flyttes, var karet med min grønne kulefisk. Denne gangen holdt det på å gå galt! Jeg greide faktisk å miste taket i akvariet akkurat da jeg skulle sette det opp i reolen! Jeg vet ikke helt hvordan jeg greide å berge situasjonen, men det gikk da bra til sist. Bortsett fra at kula ble superstressa, da. Dette er ikke en av de tøffeste kulene jeg har.

Det siste karet bød på en svært ubehagelig overraskelse. Dette var karet med super-arcuatusene, og det ble tatt til sist pga. at jeg blir nødt til å desinfisere alt utstyret etter at jeg har holdt på nedi der. Jeg har fått helt hetta pga. faren for de ekle parasittene. Men, det jeg skal fortelle nå, skammer jeg meg fryktelig over, selv om det ser ut til at det har gått bra med fiskene (det ser jeg vel egentlig bare på sikt. I dag har jeg kjent lukta av ett eller annet som stinket på kjøkkenet. Jeg trodde det var søppelposen, og tok den ut tidligere i kveld. Det hjalp ikke. Jeg har også vært forundret over at det ikke så ut til at grumset helt ville legge seg i dette karet. Da jeg begynte å jobbe med dette, oppdaget jeg at lukta kom fra dette akvariet! Pumpa var gått skikkelig tett (nok et bevis på cory-pumpe-problemet. Det ER ikke bare Fluvalpumper som går tett i cory-karene mine). Disse nesegrevene har greid å rive opp så mye dritt fra bunnlaget at pumpa altså har gått fullstendig tett. Og jeg har ikke oppdaget det! *Skammer meg fryktelig*. Vel, det ble et solid vannskifte på fiskene. Og pumpa er rensket opp i. Men jeg tror nok den kommer til å gå tett igjen i løpet av en time eller noe sånt, for det fyker masse guffe i vannet etter flyttinga. Heldigvis er alle de 9 fiskene på plass, og jeg håper de er der også i morgen. Det hadde vært superkatastrofe å miste noen av disse superfiskene. De skal ikke få noe for på en dag eller to, til jeg vet at situasjonen er under kontroll. Jeg liker det ikke helt, men vannet er viktigere enn maten nå, selv om jeg gjerne skulle gitt dem alt jeg kan for å bygge opp immunforsvaret.

Nå skal jeg ta det litt mer med ro før jeg legger meg, og så håper jeg at reolen fortsatt står der i morgen, og ikke nede hos naboen. Jeg er litt svett over å ha så mye vann på så lite område, her i 2. etasje i et trehus. Og, nei, ikke kom med en eneste kommentar om at det kan gå galt! Jeg er nervøs nok som jeg er!

Er det ikke en god følelse av at nå er det endelig gjort?

Jo det er deilig å ha det unnagjort. Og, det blir vanvittig mye lettere å stelle, nå som alle de 9 akvariene er samlet på ett sted og har kommet opp fra gulvet. Dessuten får jeg se fiskene mine nå. Det er flott å faktisk kunne se fiskene skikkelig, for å kunne nyte gjengen, samtidig som det er lettere å oppdage slike ting som det jeg oppdaget i går. Akvarier på kjøkkengulvet er ikke lett å holde i lengden. Og de første dagene nå kommer jeg til å sjekke pumpa flere ganger daglig. Jeg forventer at den tettes ganske fort igjen, ettersom det ble virvlet opp mye dritt (igjen) under flyttingen. Jeg tror jeg skal ta et nytt vannskifte hos dem i formiddag, før jeg desinfiserer utstyret. Forresten er det jo mulig å bruke hevert nå, så da slipper jeg faktisk problemet når jeg tapper ut vann. Det er bare å bruke en helt dedikert hevert til dette akvariet. Det gjør jeg jo allerede i sebrakaret.

En dårlig og en god nyhet. Den dårlige først: Den ene palettdama mi er definitivt døende. Det er dama som er mor til de hannene jeg har. Det ser ut til at det er den fryktede bukvannssotten. Evt. har hun en diger svulst i magen. Hun vil ikke la meg se, så jeg får ikke sett om skjellene står rundt den digre magen hennes. Huff! Jeg synes det er fryktelig leit, og jeg lider med henne. Dessverre er jeg ikke tøff nok til å fiske henne opp og ende lidelsene hennes.

Den gode nyheten: det er mer futt i super-arcuatusene i dag, så det ser ut til at de er mer fornøyd med omgivelsene etter at jeg oppdaget katastrofen i går. Den dårlige nyheten der er at jeg har sett flere av de ekle parasittene. Men det er ikke rart om de får litt bedre feste når coryene gikk i det miljøet de gjorde. Pumpa går fortsatt så det suser også, og jeg har ikke trengt å rense opp i den igjen, som jeg trodde jeg måtte. Jeg har derfor tatt sjansen og gitt dem litt (eller en del) mygglarver å kose seg med. Det var de ikke misfornøyde med

Jeg mistenker forresten at Bartesnoppen har planer om å slippe småttisene sine nå (jeg har for øvrig ikke sett en eneste i hula. Far vil ikke la meg se dem). Han viste tegn til at han egentlig hadde lyst ut av hula si nå, og det gjør han ikke hvis ikke han føler seg ferdig med farsgjerningen.

I dag så jeg to søte kulefisk på den lokale akvariebutikken og har så lyst på dem. Men de kunne ikke si meg hva slags type disse to var. Karet var merket med kulefisk fra Peru hehe. Utifra bildene her på forumet lignet de enten på åttetallskulefisk eller grønn kulefisk. Hmm har bare 85 liter til en. Regner med at disse to ikke skal gå sammen egentlig. De gikk i ferskvann i butikken. Men begge de jeg syns de ligner skal vel ha brakkvann. Er det vanskelig å lage brakkvann Inger Anne? Vet du om noe forum el. de har gode bilder av kulefisk?

Elin Pedersen

I dag så jeg to søte kulefisk på den lokale akvariebutikken og har så lyst på dem. Men de kunne ikke si meg hva slags type disse to var. Karet var merket med kulefisk fra Peru hehe. Utifra bildene her på forumet lignet de enten på åttetallskulefisk eller grønn kulefisk.

Både 8-tallskula og grønn kulefisk er asiatiske. Så lokasjonen den kula kommer fra, stemmer ikke med disse to (hvis de er merket riktig). Kan det kanskje være sør-amerikansk kulefisk?

Regner med at disse to ikke skal gå sammen egentlig.

Helt korrekt! 1. Kuler går generelt dårlig sammen. Grønn kulefisk blir også mer og mer aggressiv ettersom den blir eldre. 2. Grønn kulefisk og 8-tallskule lever i hver sin side av skalaen for brakkvann. 8-tallskula skal ha mildt brakkvann. Grønn kulefisk skal ha mer salt brakkvann, og skal over i (evt. veldig tett opp mot) rent saltvann når den blir voksen.

De gikk i ferskvann i butikken.

Jeg har knapt vært i en butikk der de ikke gjør det. Jeg har også sett på listene fra leverandører der de står merket som ferskvannsfisk. Og vi kjenner alle til krangelen min med en av de lokale dyrebutikkene...

Men begge de jeg syns de ligner skal vel ha brakkvann.

Ja! De overlever i ferskvann, men får da dårligere helse og kortere liv.

Er det vanskelig å lage brakkvann Inger Anne?

Neida, det er ikke vanskelig å lage. Det du trenger er en saltvannsmiks (akvariesalt eller vanlig salt duger ikke. Saltvann inneholder nemlig mye mer enn bare salt og vann), f.eks. Instant Ocean, som jeg bruker. I tillegg trenger du et [URL=http://www.aquamanias.no/site/maler/x/?case_vis=visprodukt&kategoriID=54&sok=ja&produktid=926&HKatID=]hydrometer[/URL] (må ikke forbyttes med hygrometer, som måler luftfuktighet) eller [URL=http://www.aquamanias.no/site/maler/x/?case_vis=visprodukt&kategoriID=54&sok=ja&produktid=925&HKatID=]refraktometer[/URL], for å måle saltinnholdet i vannet. Hvis du skal konvertere et ferskvannsakvarium, må du øke saltinnholdet sakte, ellers tar du livet av filterbakteriene, og i et kuleakvarium er det katastrofe. Dette står det mye om hvis du søker på det forumet jeg har linket til under. Her er en link der jeg har spurt om måter andre gjør det på, slik at det blir mest mulig rutine, og minst mulig jobb

Vet du om noe forum el. de har gode bilder av kulefisk?

The puffer forum, er jo alltid et godt sted å starte Gå inn på Learn, og så PufferPedia.

Det blir mer og mer liv i super-arcuatusene, så de var nok preget av situasjonen i karet, ja. Men ærlig talt: det skulle bare mangle! Stakkars dyr! I dag har de stimet pent sammen, og det er et godt tegn. Og når jeg ser dem, så tenker jeg bare: de er MINE! Det er et utrolig flott syn og se så store coryer i en stim. Men nok en gang: narcissusen vil ikke helt menge seg med resten av flokken. Den holder seg fortsatt utenfor.
Og for noen barter de har! Laaaange corybarter. Jeg greier ikke å la være å se dem for meg i lek. Å se munnen på corydamer, når de fyker opp og ned glasset på jakt etter et sted å legge eggene, er utrolig artig. De er så søte! Og når jeg da ser for meg munnen med bartene på disse monstrene...
Det virker forresten som om pumpa har gått litt tett igjen. Så jeg må renske litt opp i den før jeg legger meg.

Jeg må bare kommentere en ting til med corymonstrene mine. Karet står ved siden av karet jeg har duplicareusene i i reolen. Og duplicareusene er bare småtasser ennå. For en størrelsesforskjell det er mellom dem! Duplicareusene er vel bare såvidt litt større en halene til arcuatusmonstrene mine! Thihi!

Dyrehagen

Den dårlige nyheten der er at jeg har sett flere av de ekle parasittene. Men det er ikke rart om de får litt bedre feste når coryene gikk i det miljøet de gjorde.

Oj! Hva slags parasitter har du sett? Fortell!

Tusen takk for informativt og godt svar Inger Anne Kulefiskene ligner veldig på Colomesus asellus, og da kan jeg jo ha begge to. Hurra. Så ikke så vanskelig ut å blande salt i bøtte over natta. Hmm kanskje det blir kulefisk på meg. Har sendt Maria som har mer peiling på kulefisk til butikken for å sjekke ut hva de er. Håper hun finner ut av det. Hvis ikke tar jeg turen dit med kamera i morra hehe.

Ett spørsmål til: hvordan fanger man inn kulefisken i butikken? Den skal jo ikke over vann av fare for at den blåser seg opp med luft har jeg lest. Kanskje i din tråd tilogmed hehe.

mona o

Oj! Hva slags parasitter har du sett? Fortell!

De samme eklingene som du har hatt på dine, av typen du først viste bilde av. Det som muligens er Livoneca. Jeg er litt mer i tvil om det faktisk er Livoneca. Jeg har sett bilde av dem, og synes ikke det ligner i det hele tatt. Men mulig de finnes i flere varianter?

Elin Pedersen

Tusen takk for informativt og godt svar Inger Anne :D

Bare hyggelig. Kuler kan jeg snakke om i timesvis ;-D

Kulefiskene ligner veldig på Colomesus asellus, og da kan jeg jo ha begge to.

Jepp. Dette er en av de få kulene som faktisk går bra i selskap med sin egen art. De har blitt sett stime sammen, noe som er en sjeldenhet blant kuler. Men når det gjelder Sør-Amerikansk kulefisk, har de et problem som er greit å være klar over før man evt. kjøper (og dette er grunnen til at jeg ikke vil ha Sør-Amerikansk kulefisk): De har en ekstrem tannvekst. Såpass at det er vanskelig å holde den i sjakk, selv om man er flink til å fôre med snegler. Du må nesten garantert regne med å måtte leke tannlege med disse kulene (selv om jeg faktisk vet om en person som har greid å unngå det sånn foreløpig).

Ett spørsmål til: hvordan fanger man inn kulefisken i butikken? Den skal jo ikke over vann av fare for at den blåser seg opp med luft har jeg lest. Kanskje i din tråd tilogmed hehe.

Det er helt korrekt: kuler skal ikke over vann. Hvis de blåser seg opp over vann, blåser de seg opp på luft, og det greier de ikke å kvitte seg med igjen selv. Da trenger de faktisk hjelp til å få lufta ut igjen etterpå. De kan dø av dette. Nå skal det en del til at ferskvannskuler blåser seg opp (jeg har aldri sett noen av mine gjøre det), men man skal ikke sjanse på at det ikke skjer. Da jeg flytta kuleakvariene nylig, var jeg livredd for at de skulle finne på å blåse seg opp. Jeg måtte jo tappe ut så mye vann som mulig, og enkelte av kulene hadde ikke vett til å holde seg der det var mest vann, og forble heller på tørt land!. Dessuten føk jo vannet litt fram og tilbake da jeg løfta og bar karene.
Men, tilbake til spørsmålet ditt: Med de store kulene mine, tok de den greia som de normalt henger på utsiden av karet når de fanger, ned i vannet, og dytta forsiktig på kulene til de svømte inn av seg selv. Deretter ble de tømt over i pose utenfor akvariet. Jeg antar at man også kan legge posen nedi vannet, og forsiktig fange inn kula med hoven, og så "slippe" den ut inni posen. Kluet blir ihvertfall at man legger noe nedi vannet som holder på vannet når man løfter den ut (selv bruker jeg små isbokser ), og så enten jager kula inn, eller slipper kula ut fra hoven inni den nedi vannet. Det ble visst en litt krøkkete forklaring...

Inger Anne, du har jo drømt at du hadde akvarium i bilen.
Da kan kanskje dette være noe for deg )

Den løsningen var jo fin hehehehe. Kanskje man an bruke billykter til lys ned i akvariet?