Ettersom undertegnede var den som ble intervjuet i VGs oppslag i går 19. februar, synes jeg det er på sin plass å gi noen klargjørende opplysninger. Jeg anser innlegget som så viktig at jeg tillater meg å poste det, likelydende, på begge de to store norske akvarieforumene.
Utkastet til ny dyrevelferdslov er stort sett et godt stykke arbeid, som går lengre i å ta dyr og dyrs behov på alvor enn hva dagens dyrevernslov gjør. Når 13 norske interesseorganisasjoner for hobbydyr gikk sammen om å utarbeide og sende inn en høringsuttalelse var det derfor ikke fordi vi er uenige i at dyrs velferd må tas alvorlig og beskyttes gjennom lover og forskrifter.
I likhet med de aller fleste andre høringsinstansene som har uttalt seg var hovedinteressen å sørge for at lovens formuleringer og (ikke minst) departementets beskrivelse av formålet med de enkelte paragrafene faktisk får en ordlyd som reelt sett sikrer dyrs velferd.
Enkelt tenkt finnes det minst to veier til å sikre at det ikke blir dyrevelferdsmessige problemer ved hold av dyr:
1) å regulere dyreholdet med hensiktsmessige tiltak som gjør at dyrs velferd blir tatt hensyn til, eller
2) å forby dyreholdet fullstendig.
Den siste løsningen er den myndighetene valgte for hold av reptiler og amfibier da
"Forskrifter om forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte" (FOR 1976-11-20 nr 03) ble gjort gjeldende f.o.m. 1. januar 1977.
De som er gamle nok til å huske 70-tallet, vil vite at man den gang, i hobbykretser såvel som i zoobransjen, stort sett var av den oppfatning at ,
"nei da, vi kommer ikke til å få noe forbud mot reptiler – det har vi jo alltid holdt i Norge" eller
"oi, dette kan bli farlig, det er best at vi forholder oss rolige, slik at ikke myndighetene oppdager oss og forbyr noe av det vi er interessert i".
Vi vet alle hvordan det gikk, og det kan helt ærlig stilles spørsmål om det illegale holdet av reptiler og amfibier som vi har i dag faktisk gir god dyrevelferd, fremfor alt om det gir bedre dyrevelferd enn om alt hadde vært lovlig. Personlig tror jeg bestemt at dyrevelferden hadde vært vesentlig bedre dersom vi hadde hatt et åpent, legalt dyrehold også av disse dyregruppene. Dessuten hadde myndighetene faktisk hatt en mulighet til å følge med på hva som foregår innen dyreholdet.
Ønsker så Landbruksdepartementet å forby kjæledyr/hobbydyr, derunder akvariefisk?Nei, det kan jeg aldri tenke meg! Det de oppfatter som viktig dyrehold vil de (jeg hadde nesten sagt, selvsagt) ikke forby. Høringsnotatet sier t.o.m. at man er positive til dyrehold der
"samspillet med dyret som et levende vesen og venn som gir tilfredstillelse og glede".Problemet er imidlertid at myndighetene ikke vet hva hobbydyrehold i dag innebærer; hverken hvilke dyrearter som holdes, hvordan de holdes, hvorfor de holdes, eller hvem som holder dem! Og de vet slett ikke i hva som skal til for at dyreholdet skal være bra, og i hvilken grad dette kan oppfylles hhv. blir oppfylt i dag. Jeg tror heller ikke de er spesielt godt orientert om hvilket dyrehold som gir
"tilfredstillelse og glede", det være seg for dyr eller for mennesker.
Spørsmålet om hvilke dyr som vil bli tillatt holdt i fremtiden er overveiende regulert med § 21, som sier:
"Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter som begrenser eller forbyr innførsel, avl og hold av visse dyrearter."Alle som er opptatt av at dyr skal ha det bra vil selvsagt være enig i dette! Selv om noenfå mennesker sikkert kan ønske å holde dyr som ikke trives i fangenskap, vil en ansvarlig dyreholder alltid være opptatt av at dyrene skal trives og tilpasse seg livet under de forholdene som gis.
Problemet er altså ikke teksten som står i selve lovteksten. Problemet ligger i beskrivelsene av
FORMÅLET med paragrafen, altså det som Mattilsynet må ta hensyn til når de skal bestemme (etter fullmakten som gis i loven) hvilke dyr som skal tillates. I merknadene til § 21 (departementets høringsnotat side 88) står det helt entydig:
"Forskriftshjemmelen vil også kunne nyttes til å hindre dyrevelferdsmessige uheldige konsekvenser av at viltlevende dyr fanges inn i andre land for avsetning på det norske markedet, eller at ikke domestiserte dyr avlet i fangenskap innføres og/eller holdes. En kan dermed sikre at det bare er fremmedartede domestiserte dyr som det er forutsetninger for å holde på en forsvarlig måte, som blir gjenstand for hold."Man trenger ikke å være paranoid for å lese dette som om departementet utelukkende ønsker å tillate hold av domestiserte dyr i fremtiden, mens "viltformer" (altså ikke-domestiserte dyr) kan forbys helt uavhengig av om de er oppdrettet i fangenskap eller ikke!
For akvariefisk kan en slik bestemmelse brukes til å fjerne 100% av saltvannsfiskene (kanskje med unntak for noen avlsformer av klovnfisk) og et sted mellom 90 og 99% av ferskvannsfiskartene som er i handelen i dag.
Det springende punktet blir selvsagt hvordan man definerer
"domestisert", og det har departementet elegant unnlatt å gjøre i sitt notat.
Helt alminnelige vitenskapelige definisjoner av begrepet tilsier imidlertid at domestiserte dyr (og planter, for den del) er slike som har fått sin adferd, livssyklus, fysiologi og/eller anatomi genetisk endret som et resultat av at de har levd sammen med mennesker og blitt avlet under menneskelig kontroll i mange generasjoner. Ofte forutsetter man også at domestiserte dyr er så endret at de vil ha reduserte muligheter til å overleve uten menneskets beskyttelse.
For å holde oss til akvaristikken, kan vi da anta at de fleste avlsformer av gullfisk, guppy, sverddrager, platy, skalare, diskus, og en hel del andre populære akvariefisker er garantert å bli tillatt. For mange mennesker som ikke selv har noe forhold til akvariehold kan det derfor kanskje oppfattes som at det slett ikke er noe problem å forby ikke-domestiserte fisker.
Jeg vil tro at de fleste av oss som frekventerer internettfora som dette vet bedre!Jeg våger å håpe (og, i lyse øyeblikk, kanskje til og med tro) at de menneskene som har utformet dyrevelferdsloven og merknadene til den slett ikke har tenkt å massakrere hobbydyreholdet i Norge. Problemet er at dersom vi ikke får gjort dem oppmerksom på konsekvensene av den ordlyd de har satt på papiret
NÅ, så ville det i alle fall være alt for sent når Stortinget har gitt sin tilslutning.
Jeg – og helt sikkert alle organisasjonene som har vært med på den høringsuttalelsen jeg referer til – er grunnleggende overbevist om at dyrehold er positivt både for enkeltmennesker og for samfunn. Derfor kan vi ikke få oss til å tro at myndighetene virkelig ønsker å forby store deler av dyreholdet bare fordi det er en enkel løsning på et potensielt problem.
Derfor konkluderer vi i høringsuttalelsen med følgende:
"Vi anser at utkastet til dyrevelferdslov går langt i å sikre dyr bedre velferd i Norge. Samtidig ser vi klare farer ved de skjønnsmessige vurderinger fra forvaltende myndighet som loven legger opp til, og ber derfor departementet legge klare føringer overfor Mattilsynet m.h.t. at privat hold av hobby- og selskapsdyr representerer en positiv fritidsinteresse som opptar hundretusenvis av norske voksne, ungdommer og barn, og at dyrevelferdsloven ikke skal anvendes til å begrense dette annet enn i tilfeller hvor det finnes klare dyrevelferdsmessige årsaker.
De fleste av de føringer for begrensing av hobby- og selskapsdyrholdet som fremgår av formålsbeskrivelsen i høringsnotatet kan ikke anses som faglige forsvarlige.
Mattilsynet må pålegges å utnytte den store kompetansen som finnes innen de organiserte norske hobbydyrmiljøene og zoohandelen. Først da kan dyrevelferden i hobby- og selskapsdyrholdet og -omsetningen trygges, i tråd med intensjonene i lovforslaget."Dette er kompliserte saker, og det er umulig å gi en kort oppsummering som svarer på alle spørsmål. Jeg vil derfor anbefale alle å faktisk lese hva de 13 organisasjonene sier, både om dette temaet og flere andre,
i høringsuttalelsen som kan lastes ned her.
mvh
Svein A. Fosså
(denne gang på vegne av Norges Zoohandleres Bransjeforening)
