SAF

I Sverige har man i flere år hatt krav om at også fisker skal følges av skriftlig informasjon på artsnivå (...) Noen ville kanskje ønske seg tilsvarende detaljerte krav i Norge også

Absolutt! Mitt drømmescenario er at når en kunde kjøper en eller flere fisk, får han/hun med en A4-utskrift med nøytral og utfyllende info om den arten vedkommende har kjøpt. Dyrebutikker som ikke gjør dette uoppfordret blir ansett som tvilsomme.

For hvor lang tid tar det å printe ut en side, og hvor mye koster det? (Retorisk spørsmål.)

Kampfisk

Absolutt! Mitt drømmescenario er at når en kunde kjøper en eller flere fisk, får han/hun med en A4-utskrift med nøytral og utfyllende info om den arten vedkommende har kjøpt.

Og som antydet ovenfor; min analyse av interessene til de pressgruppene som engasjerer seg i dette tilsier at jeg tror vi går mot et slikt informasjonskrav, i alle fall på litt lengre sikt. Da tenker jeg ikke bare på salg gjennom butikker, men også på hobbyformidling, jfr. den nye dyrevelferdslovens krav om informasjonsplikt.

Riktig lagt opp kan dette kanskje gi bedre fiskevelferd, men det er slett ikke selvsagt. En uheldig bieffekt kan også bli at ennå flere akvarister/fiskekjøpere enn i dag forventer at de vil få all informasjon de behøver fra forhandleren - og da nærmest overført pr telepati (hvor mange gidder i dag å lese før det allerede er for seint?). Sammenlign gjerne med situasjonen for de fleste kjøpere av TV-apparater, DVD-spillere, laptop'er, vaskemaskiner etc.: Det følger med utfyllende bruksanvisning på X antall språk, men de færreste leser bruksanvisningen før noe allerede har gått galt.

En bieffekt av et slikt informasjonskrav (om det faktisk følges opp fra myndighetene, og ikke bare blir en sovende bestemmelse som i Sverige), er at flertallet av zoobutikker sannsynligvis vil komme til å redusere artsutvalget og vinkle det mest mulig inn mot de artene som det selges størst kvanta av. Omsetning av sjeldne og nyoppdagede arter kan bli vanskelig eller umulig, fordi "utfyllende info" kan bli vanskelig å fremskaffe for slike. Arter som ikke er vitenskapelig beskrevet vil med sikkerhet bli ulovlige å handle med i løpet av kort tid, allerede med dagens norske og internasjonale regelverk.

For all del, utviklingen internasjonalt og i Norge, og på mange områder, tyder i aller høyeste grad på at vi i akvaristikken er på vei mot en situasjon som ligner mer på annet hobbydyrhold, med færre arter i regulær handel og satsing mest på domestiserte former av lettsolgte, lettholdte, hardføre arter. Det enorme artsmangfoldet som vi har sett i akvariehandelen gjennom de siste 10-15 årene vil høyst sannsynlig avta. Kanskje vil det bli erstattet av et større utvalg av ulike avlsformer av kjente arter.

Jeg, og sikkert mange akvarister, vil beklage dette, mens andre vil juble og påstå at det gir bedre dyrevelferd. Hvilke effekter det vil ha for den avanserte akvaristikken er åpenbart, men om det også vil ha vesentlig betydning for antallet akvarieeiere i landet totalt sett - eller for zoohandelen - gjenstår å se. Akvaristikken levde i beste velgående i over hundre år med et vesentlig lavere artsutvalg enn hva vi har hatt i Norge de siste årtiene. Mye av den lovlige handelen vil også hurtig kunne bli overtatt av et svart, illegalt marked, slik som vi ser det på f.eks. reptiler.

mvh
Svein A. Fosså

Jeg ser at det blir nevnt barn som blir lovet fisk idag! osv. Det må da være et godt ledd i oppdragelsen å kunne forklare barn som skal ha fisk hva som skal til for at disse skal kunne overleve og ha det bra. Man kommer stort sett unna med en god forklaring til utålmodige barn hvis man gidder å bruke litt tid på å forklare og planlegge sammen med dem. Barn har også godt av å måtte lytte til andre voksne enn foreldre og lærere, f.eks de i dyrebutikken. Vi hadde med 7-åringen i dyrebutikken (2 år siden) for å kjøpe akvarium. Da vi ble anbefalt å vente med fisk, med en god forklaring på kjøpet, var dette helt greit for guttungen. Han hadde fått en "fin" hodeskalle til jul og vi koste oss med innredning og planlegging.

Jeg vil tro at dette "må ha nå, fordi vi har lovet det" sitter mest i hodet på oss voksne. Barna blir kanskje skuffet med en gang, men det går fort over hvis man bruker litt energi på forklaringer og lærdom rundt temaet.

Jeg har samtidig stor forståelse for butikkansatte at å takle slike situasjoner kan være vanskelig.

Et annet ansvar som foreldre er jo selvfølgelig å sette seg inn i hva vi har lovet barna. Små barn kan ikke ta ansvar for dyr alene, uansett art. Kanskje det også skulle vært sånn at barn under en gitt alder ikke får kjøpe fisk uten følge med voksne (hvis det skulle hjelpe noe.

OMalley

Små barn kan ikke ta ansvar for dyr alene, uansett art. Kanskje det også skulle vært sånn at barn under en gitt alder ikke får kjøpe fisk uten følge med voksne (hvis det skulle hjelpe noe;-).

Du gir gode og viktige argumenter. Ad. det ovennevnte; den nye dyrevelferdslovens §6 inneholder allerede en bestemmelse om at "Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr".

I høringsrunden (jfr. Høringsuttalelse til ny dyrevelferdslov) ga Norges Zoohandleres Bransjeforening, sammen med flere hobbydyrorganisasjoner (deriblant Norsk Akvarieforbund), sin tilslutning til dette, med merknaden (sitat):

"Vi mener at dette ikke kommer i konflikt med vanlig praksis ved salg av dyr i zoohandelen, og forutsetter at også hobbyoppdrettere overveiende er seg sitt ansvar bevisst på dette området. Dette blir dermed mest et spørsmål om ansvaret til det enkelte barnets foresatte."

mvh
Svein A. Fosså

OMalley

Jeg ser at det blir nevnt barn som blir lovet fisk idag! osv. Det må da være et godt ledd i oppdragelsen å kunne forklare barn som skal ha fisk hva som skal til for at disse skal kunne overleve og ha det bra.

Det er helt klart, men problemet er at "hu mor" (eller han far) ofte er like utålmodig som ungen.
Hvem skal stå for oppdragelsen av sta og utålmodige foreldrene? Det må bli den ansatte i dyrebutikken... Det kan bli et artig skue.

mona o

Vet du, at sånne ting er det mennesker sier til seg selv for å få en situasjon til å passe til det de vil ha den til. Det er rett og slett ikke sant. Et marsvin har det alltid best i selskap med andre marsvin. Menneskelig kontakt kan aldri erstatte kontakten med en artsfrende for marsvin. Aldri! Vi snakker ikke marsvinets språk. Les bøker om marsvin, seriøse, og let opp noen seriøse nettsider om stell og hold av marsvin. Les for eksempel [URLBLOCK1].

Er mange som bare har et marsvin som trives, men som sagt skal de ha like mye selskap som en hund da, og ikke leve i bur. Marsvin kan også gå med andre dyr som katter, hunder osv. hvis man har andre dyr. Men mener selv at de går best ilag med sine egne. Hvis folk kunne tatt seg tid å reflektere over andres kommentarer, vil det ikke kommet så mange "sinte" svar tilbake Kommer selv aldri mer til å ha pattedyr i små bur, siden jeg selv har erfart at de misstrives. Ville ha bygd stor innhegning eller et eget rom til de da.

Her har vi planer om stor utegård i hagen til sommer'n! Isolere en liten hytte til dem, løpegård med nettingtak (for å holde fugl og katt ute!) og masse deilig gress for dem å beite

Nå har jeg vel avsporet kraftig fra tråden her, men det var litt on-topic også;
poenget var jo de ansatte i zoobutikkene, som ofte viser skremmende likegyldighet og/eller uvitenhet om de levende dyrene de selger.

Jeg glemmer ikke hun ansatte som stod foran en reol i zoobutikken og fra 1½-2 meters hold pælma salt-tabletter på størrelse med ishockeypucker i akvariene. *PLASK*
Det måtte de ha, sa hun, ellers holdt de seg ikke friske.....
(et blikk i akvariene kunne jo avkreftet enhver påstand om at fiskene i den sjappa var "friske".... så mye virket det påståtte mirakelsaltet!)
Jeg kunne ikke dy meg og nevnte for dama at "Salt i ferskvannsakvarier!? Jeg trodde ikke det var noen som trodde på den 30-40 år gamle myten fremdeles.....".

Så gikk jeg ut.
Men fjeset hennes var komplett likegyldig til det jeg sa, bare et tomt blikk og jeg kunne nesten se henne tenke "Åh, enda en sånn kunde...."!