Her slurper damen i seg melke så det holder. Men de har ikke mye privatlivets fred disse fiskene. Her skal sexlivet foreviges. Og mannen ser ut til å nyte det. Slørete i blikket


Og så en liten hvile, før runddansen for å finne et sted å legge eggene begynner. Her ser man tydelig eggene i pungen. Og at det er en rund liten/stor dame.

Det er utrolig hvor mye man får sett i akvariet, når coryene leker. Jeg må jo følge med på om det er noen egg å plukke ut (neida, jeg sitter ikke der hele tiden. Jeg tar bare turen bort og plukker de som har havnet på ruta). Akkurat nå fikk jeg meg en liten overraskelse. En av mine L-144 fulgte nøye med på eggdansen (de ser nok også sitt snitt til litt ekstrabonus av hurlumheien), og plutselig så jeg at den har et blåskjær i øynene. Jeg har alltid fastholdt at mine L-144 helt klart har sorte øyne. Men kanskje det er litt av denne opprinnelige fargen i mine også?

Akkurat nå ser også den ene paletthannen ut som den sprengeferdige corydamen. Denne herremannen har fått sin dose av snadderegg i dag, og vel så det. Han er fullstendig forspist! Jeg tror han nå har gitt seg nå, og ligger i ei hule og fordøyer herligheten.

Dette er den sprøeste eggleggingen jeg har sett fra sterbaiene mine, og de bruker vanligvis å være temmelig sprø. Det er som sagt kun ei dame som holder på, og gjerne med 2-3 gutter på slep (minstemann har endelig skjønt at det er dama som han visstnok skal følge etter). Nå går det i ett kjør. Ikke før hun har lagt fra seg en porsjon egg, før hun ligger i T-posisjonen igjen. Det går mellom 10-30 sekunder fra eggleggingen til T-posisjonen! Snakk om serieegglegging! Denne gangen har jeg fått studert selve befruktningsprosessen litt bedre også. Jeg trodde eggene allerede var i pungen når hun tar imot melka, men det er de ikke! De kommer ploppende ut mens mannen ligger foran henne. Det får meg til å mistenke at disse eggene ikke er befruktet. For SÅ raskt greier hun ikke å presse melka gjennom systemet. Aldri i livet! Det er forresten flere ting som får meg til å tenke at det er dårlig med befruktning denne gangen. For det første synes jeg eggene virker mindre enn de har vært tidligere. Ut fra den lille erfaringen jeg har med sterbaier, så betyr små egg ingen yngel (de er trolig ikke godt nok utviklet). I tillegg har jeg lagt merke til at tiden de befruktede eggene bruker til å begynne å mørkne, er veldig kort. Ofte har jeg kunnet se det i løpet av en time eller to etter at eggene er lagt. Det ser dårlig ut for denne porsjonen egg (jeg har opplevd tidligere at en hel dags egglegging har vært ubefruktet). De har nå holdt på i noen timer, og det ser ikke ut til at noen, evt. svært få, av eggene har planer om å bli mørkere. Men jeg skal selvsagt se det an til i morgen. For i følge teorien kan det ta et døgn. Det er bare det at mine sterbaier aldri har fulgt den teorien... Uansett tror jeg ikke det er så veldig mye vits i å samle inn flere egg. Jeg mistenker at dama har kommet til "restopplaget", og da er det garantert ikke modne nok egg. Dette er noe jeg har observert ved hver egglegging fra disse fiskene. Eggene som kommer på slutten av dagen er mindre, og kommer litt mer i klaser (de henger sammen). Og de eggene tror jeg altså er egg som i virkeligheten ikke har modnet nok. Men, corydamen kommer nok til å holde på i flere timer ennå. Jeg kan ikke se på henne at hun har blitt særlig slankere, så det er nok massevis av rogn inni den kroppen ennå. De bruker å holde på en hel dag, når de først er i gang. Men uansett om det er befruktede egg eller ikke: denne dagen med lek er positiv. Det betyr nemlig at de endelig har kommet igang igjen, etter å holdt opp så lenge. Og da skal det ikke mye til før de setter igang igjen. I vinter lekte de ca. hver 14. dag, og alltid når det passet eieren som dårligst...

Nå har jeg sett det også: T-stillingen i løse vannet, uten å støtte seg mot noe! De mannfolka er temmelig fornøyde. De får seg hele tiden!

Jeg lurer forresten på hva som foregår i en corydames hode, når hun leter etter et sted å legge eggene sine. Jeg tror egentlig at det er bestemte ting hun går etter for å bli fornøyd. For når eggene legges på glasset, er det bestandig på samme område. Det er som regel også de samme plantene. Jeg mistenker at det går på bl.a. strømnigsforholdene, slik at de er sikret god oksygentilførsel til eggene. Ett av de faste stedene til denne corydama, er nemlig på glasset, ikke så veldig langt unna utstrømmen fra ei pumpe (men langt nok unna til at de ikke blir blåst bort av strømmen). Det har vært så mange egg der nå, at det er tydelige spor etter eggeklisteret på glassveggen Det er kun to områder på akvarieglasset hun legger egg. Resten av glassveggene er tydeligvis ikke interessante.

Jeg glemte å nevne at jeg målte PH-en, og den var på 7,3! Ikke akkurat eggleggingsvann, spør du meg. Nå er ikke PH-penna nykalibrert, så det kan være litt misvisning, men det skal ikke være mye. Det er garantert over 7 ihvertfall.

De ga seg endelig for noen timer siden. Jeg blir helt anpusten av å se på dem når de holder på. De er bare aldri i ro! Men moro er det! Og det var et par andre fisker som begynte å bli temmelig frekke etterhvert. En av botiaene mine, sjekket ut gattåpningen på en av hannene, for å sjekke om det var noe melke til overs. Den ene paletthannen min forsøkte å ta eggene til hunnen, mens de ennå var i pungen! Snakk om å være frekk! Og det etter flere timers eggspising. Han er ikke akkurat tynn og smekker nå. Jeg tror jeg må begynne å fiske ut palettene når coryene leker. Ikke fordi jeg er redd for eggene, men fordi jeg er redd for de stakkars palettene. De kommer til å ete seg ihjel en dag!

Jeg plukket ut masse egg, men slik det ser ut nå, så er ikke ett eneste av dem befruktet. Jeg har opplevd det en gang før, så det er ikke bare overspente coryeiertanker. Jeg mistenker at hunnen ikke helt vet hvordan hun skal få til timingen mellom melken fra mannen og sine egne egg. Det foregikk i en turbofart, og ikke helt etter regelboka, mistenker jeg. I tillegg tror jeg også at eggene ikke var helt modne. Som jeg nevnte tidligere, var de mindre enn de normalt skulle vært. Også dette opplevde jeg den forrige gangen eggene ikke var befruktet. Jeg skal likevel la eggene stå til i morgen, selv om jeg er 99 % sikker på at det ikke blir noe av dem. Jeg er av typen som aldri greier å gi helt opp, så lenge det er minst 1 % håp igjen

Men de kommer til å leke igjen, det vet jeg. Hunnen er fortsatt skikkelig god og rund, så det er massevis å ta av inni den magen. Og det var altså bare en av hunnene som holdt på i dag. Den andre hunnen er ikke så rund og eggstinn som denne, men det er nok litt egg inni den magen også. Om to uker er de forhåpentligvis igang igjen.

Det gir meg også håp om å få igang flere coryarter. Jeg har jo vært så fryktelig frustrert over alle som kniper så inderlig igjen her i huset. Men nå har jo både paletter, ancistruser, endlers og sterbaier fått det til. De er ikke akkurat de vanskeligste fiskene, noen av dem, men oppmuntrende er det Den store drømmen (eller egentlig, de to store drømmene), er å få lek på super-arcuatusene, og aller mest: kulefisker. Det er nemlig få kulefisker som blir drettet i fangenskap. Jeg tror neste steg på veien, blir å få mine C-121 i gang, og kanskje også tenke på L-002. Slik det ser ut nå, har jeg to L-002, en av hvert kjønn. De oppholder seg også i hvert sitt akvarium, så det er ikke lett for dem å lage søte små barn Men en større omflytting av maller er på gang. Jeg må bare bli kvitt Hexamita-mistanken i 130-literen først.

Jeg finner ikke igjen det innlegget jeg skrev til deg, og husker ikke hvilket underforum det var heller. Men jeg nevnte et tips om en ny type innvendig filter for deg, siden du bl.a. sliter en del med disse fæle Aquaball filterne. Tenkte jeg skulle legge til en link der, men finner altså ikke igjen innlegget.

Forslaget mitt var om du kanskje kunne teste ut et Eheim Liberty Hang-On filter. Jeg har mange av disse etterhvert, og de er utrolig praktiske og fine! De gjør virkelig jobben, flotte vannverdier og klart vann. Og et par av fordelene med disse som kan nevnes er:

De er knapt synlige i et akvarium. Kun innsugsrøret av svart plast er nede i selve akvariet.

Lett å renholde, siden de henger på akvariet. Man blir ikke våt på hendene en gang Bare å åpne lokket og kikke for å sjekke om det trengs å byttes filtervatt (jeg bruker det i tillegg til grov blåsvamp for å ta småpartikler)

Det er utrolig enkelt å forhindre at reker eller yngel suges inn i filteret. Man skjærer til en kloss i blåsvamp, lager et hull i midten og trer på innsugsristen nedest på røret.

NB!
Alle modellene (3 størrelser) kan justeres mht vannflom (den røde knappen foran på filteret) så gå for den største modellen uansett hvilket kar du skal bruke det til:
Eheim Liberty 2042
Da har du mest mulig plass til filtermateriale. Jeg kutter opp to store blåsvamp-klosser og putter nedi, istedenfor å bruke det pinglete filtermaterialet som følger med.

mona o

Men jeg nevnte et tips om en ny type innvendig filter for deg, siden du bl.a. sliter en del med disse fæle Aquaball filterne.

Det fæle Aquaballfilteret. Jeg har bare ett, takk og pris, og det gir ikke mersmak til å skaffe flere. Det er et møkkafilter! Jeg takker meg til Fluval..., selv om det også går fort tett. Men der har jeg i det minste lært meg tegnene og intervallene nå, og er veldig oppmerksom på det. Det er helt merkelig, for et filter kan gå strålende i lange lange tider. Så putter jeg det i et cory-kar, og *poff*, så var det tett!
Men jeg takker for tipset, jeg

Sterbai-eggene har jeg foreløpig latt stå. Jeg er faktisk ikke sikker på om de er befruktede eller ikke. Jeg tror ikke de er det, men jeg skal la dem få sjansen. De liksom sånn midt imellom i fargen. Ikke så mørke som de bruker å bli når de er befruktede, men mørkere enn ubefruktede egg er. Jeg vet sannelig ikke...

Jeg så at du "skyldte på" hunnen i Sterbai-leken tidligere i tråden ang. om eggene er befruktet eller ikke.

Vanligvis pleier man visst å henge skyld-knaggen på hannene i den Corydoras-sammenhengen. Det er i hvert fall derfor man pleier å anbefale to hanner pr hunn når man vil oppdrette Corydoras, i tilfelle den ene er steril så har man sjansen likevel med den andre hannen. Det er ingen annen grunn til at det bør være to hanner enn dette, såvidt jeg har lest. Så det er ikke noe ukjent problem.

Men, jeg går ut fra at egg også kan komme i litt merkelige blandinger

Hehehe! Grunnen til at jeg skylte på hunnen er bl.a. pga. eggstørrelsen. De er mindre enn de pleier å være, og jeg har sett tidligere at det da ikke har blitt yngel. Og som sagt, hun fulgte ikke helt regelboka under parringen. Hun var rett og slett for travel, tror jeg. Hun hadde for mye som måtte ut. Et halvt års eggproduksjon, det blir mye det Og hun hadde jammen nok av mannfolk å velge mellom. De hang etter henne i en lang hale ;-D Men jeg mistenker at de faktisk kun parrer seg med den samme hannen under hele eggleggingen. Det er selvsagt umulig å si sikkert, men jeg har det på følelsen. Det er mulig at jeg tror det pga. at hannen fotfølger henne slik, og passer på at de andre innpåslitne hannene ikke kommer til. Det kunne vært interessant om noen faktisk greide å påvise om det er slik det foregår.

Jeg sitter med samme inntrykk som deg, Inger Anne. Iallefall når det gjelder minst to av artene jeg holder; C. adolfoi og C. panda. Der har jeg sett lek og egglegging på nært hold så mange ganger, at jeg vet det. Den ene hannen som får hunnens gunst, passer på at de andre ikke slipper til. Kommer det en annen hann, sperrer den første hannen veien ved å blokkere med sin egen kropp. Forsøker den andre da å hoppe over til hunnens andre side eller foran/bak henne, så er han på plass og blokkerer veien. Hele tiden! De passer nøye på, er mitt inntrykk.
Spesielt sikker er jeg mht C. panda. Dette fordi de har en del ulike sjatteringer og mønster i sitt typiske Panda-mønster, og jeg kan skille enkelte hanner ut fra resten av gjengen. Og jeg har sett at det er den samme hannen hele tiden under en lek og egglegging.
Men siden det gjerne er en sånn mølje av fisk som forsøker å delta, kan man kanskje få inntrykk av at mange deltar. Dersom man ikke ser veldig nøye etter og følger med en stund, eller ikke ser forskjell på de ulike hannene, som sagt.

Jeg antar at de fleste har gjettet det: jeg har vært en tur inn på sykehus igjen. Nå er jeg imidlertid tilbake, etter 12 dager, og her ventet selvfølgelig noen overraskelser. Egentlig har jeg ikke rukket å sjekke tilstanden i noen av akvariene mine ennå, men to ting har jeg sett.

Det første var en ubehagelig overraskelse. Det hadde fordampet så mye vann fra sebrakaret mens jeg var borte, at pumpa stod og gikk tørt! Men her viser Eheim hvilken kvalitet dette er. Pumpa er en sirkulasjonspumpe av en eldre type, som står i en innvendig, diger, uformelig kladd som er silikonert fast i akvariet (eller, det er egentlig kun festene til pumpa som er silikonert fast. Det er mulig å ta ut pumpa, men ikke akkurat det jeg ville ha gjort sånn uten videre). Hvor mange dager den pumpa har gått uten vann, vet jeg ikke, men det er ihvertfall mer enn dagen i dag. Og pumpa gikk fortsatt! Den har faktisk tålt å gå uten vann i flere dager. Virkelig, virkelig imponerende. Den eneste (store) bekymringen er at alt som heter filterbakterier må nå forlengst være stein dødt. Og det er ikke det man liker aller best i et kar med sebrapleco. Jeg har ikke fått sjekket nøye, men har ihvertfall sett en av sebraene i live. Jeg krysser fingrene for at det har gått bra med dem alle sammen.

Men den virkelig store overraskelsen fikk jeg da jeg titta nedi isboksen jeg hadde klistret sterbai-eggene i. Overraskelse 1: Mange av eggene hadde klekket. Overraskelse 2: Mange av yngelen levde fortsatt!!! Sterbai-yngel imponerer meg virkelig med sin overlevelsesevne. Etter mine beregninger, har de klekket for minst 10 dager siden. Og de har overlevd i en liter vann, uten vannbytte og fôring! Sammen med flere mugne egg osv. Hvordan i all verden har de greid å overleve dette? Vel, de får ikke vannskifte før seint i kveld/i morgen heller. Før jeg kan gi dem et vannskifte, må jeg sørge for at vannet jeg skal skifte til har samme temperatur, og det tar noen timer (bruker ikke varmekolbe i isbokser). Vel, har de overlevd så langt, overlever de noen timer til. Og da blir det å sette igang artemiaklekkeren i kveld også

Da jeg endelig skulle skifte vann på de stakkars ynglene, tok jeg også en kjapp opptelling. Akkurat det er ikke alltid det letteste. Yngel har en tendens til å ikke ligge i ro bestandig... Uansett kom jeg til at det er over 20 stk. i live. Jeg tror det er 21, men kan altså ta feil. Tenk det, da! At så mange overlever så totalt vanstell! Men nå har de ihvertfall fått reint vann og deilig med mat. De har til og med vokst en del på de dagene etter at de ble klekket (husker hvor små de var sist). De skal forresten få komme ut av isboksen(e) etterhvert. Jeg har et akvarium som skal settes opp til barnehage, men det var bare å komme så langt da... Dessuten er pumpa som jeg skal bruke i barnehagen opptatt for øyeblikket. Jeg måtte jo i full fart putte oppi en ekstra pumpe da jeg fikk nitrittrøbbel hos super-arcuatusene. Og jeg tviler på at det ville være særlig lurt å flytte den pumpa over til et annet akvarium før jeg vet 100% sikkert at coryene er smittefrie. Takk og pris for at jeg har hatt en del innkjørte reservepumper gående. Men nå er alle reservene i bruk, dessverre.

Det er godt å ha deg hjemme igjen Morro at så mange sterbai yngel har klart seg.

Det er visst flere som har ynglet mens jeg har vært borte. I går observerte jeg typisk yngelaggresjon fra palettene i pestkaret. Jeg så ingenting, men hadde sterke mistanker. Og akkurat nå er far på luftetur med de små Det er ikke mange igjen, så jeg har ikke helt tro på at de greier å ale opp dette kullet (de blir nok ganske enkelt spist av sultne SAE-er og denisonibarber). Men omsider ble det ihvertfall yngel, og ikke bare egg Dette er det samme paret som la eggene på bakgrunnen, i mangel av ei hule. Alt som ligner huler er jo opptatt av slemme maller...

Nå har sterbaismåttisene fått sitt første artemiamåltid, og det er ingen tvil om at de liker det. Fra å ligge bom stille på bunnen hver gang jeg titter ned i boksen, ser jeg nå at flere av dem svinser og svanser rundt, på jakt etter mat. De er bare fryktelig søte.

Når det gjelder palettene, trodde jeg at alle småttisene var borte, ettersom jeg har sett far borte fra yngelen i hele går. Men i dag tittet det jammen fram noen små likevel. Jeg telte 4, men de er trolig flere. Med så få, tviler jeg sterkt på at noen kommer til å vokse opp. Men, kanskje får de stolte foreldrene taket på det etterhvert. Vel, palettmor har faktisk forsøkt mange ganger, men aldre fått fram ett eneste kull. Men denne herremannen er hennes 5. mann, og kanskje han er litt flinkere. Dessuten har de denne gangen hatt hjemmet sitt i den motsatte enden av akvariet, dvs. i motsatt ende i forhold til inntaket til Juwel-pumpa. De tidligere kullene har alltid vært lagt like ved, og de fleste småttisene har trolig blitt sugd inn.

Tidligere i dag, da jeg fôret coryene med mygglarver, måtte jeg bare sette meg ned og studere super-arcuatusene. Etter å ha vært nødt til å dytte unna ei bikkjerompe diverse ganger, fikk jeg endelig lov av bikkja å se på noe annet enn henne (hver gang jeg vil se på fisker, står det alltid ei bikkje mellom meg og akvariet. Noen er sånn bittelitt sjalu på fiskene...). For et bartearbeid disse kjempecoryene har! Bartene er så digre at man virkelig ser hvordan de bruker dem. Når de snuser over og sjekker røttene i akvariet, for eksempel, ser du virkelig hvor bartene sjekker ut hver detalj i overflaten. For et herlig syn!

Ooops! Coryegg på akvarieruta igjen i dag. Denne ene sterbai-dama er tydeligvis tilbake til gammel rutine igjen Men hvorfor i alle dager greier de alltid å prikke inn leken til like før en ferie? Det eneste sterbai-kullet jeg har greid å ale opp, ble klekket en uke før Påskeferien. Og nå står Juleferien for døra. Jeg antar at jeg blir nødt til å slippe småttisene ut i ett eller annet cory-kar før jeg reiser.

For øvrig er jeg bekymret for to av sterbaiene mine. De er helt tydelig ikke i form. De er mørkere i fargen enn de andre, og finnene er oppflisede. De deltar heller ikke i leken. Jeg aner ikke hva som feiler dem, annet enn at det ser ut til at allmenntilstanden er dårlig. Jeg har observert det i noen dager, og tok et større vannskifte i går. Men jeg vet jo ikke hva som feiler disse yndlingene mine, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å hjelpe dem.

Da var eggmoroa over for denne gang. Dessverre har jeg ikke vært mye hjemme i dag, så alle eggene er spist, og palettene ser ut som om de skal eggsplodere De er sprengmette! Vel, akkurat det er faktisk en fordel. Jeg har hatt denne uka, og har neste uke til å feite opp fiskene mine til en ny sulteperiode. Juleferien står for døra, og jeg skal hjem til mine særdeles ikke-akvaristiske foreldre Jeg greide forresten ikke å dy meg da mamma ikke greide å finne noe hun ønsket seg til Jul - jeg foreslo akvarium.

Ok, nå er det ingen tvil lenger: det hviler en forbannelse over kombinasjonen Inger Anne og vann! I tillegg til at jeg tidligere i uka igjen greide å glemme et akvarium jeg holdt på å tappe vann i (hørte at det begynte å renne over), så hadde jeg en interessant vri nå i kveld. Når jeg skal skifte vann i brakkvannsakvariene mine, tapper jeg vann i ei bøtte, putter i salt og setter på en sirkulasjonspumpe (for å blande saltet skikkelig i vannet - jeg er unektelig litt lat) og en varmekolbe. Ofte tapper jeg vann i bøtta kvelden før vannskiftet, og det gjorde jeg altså i kveld. Bøtta hadde jeg (heldigvis) satt på plastunderlaget jeg har under sebrakaret (har lagt kontorstolunderlag under noen av akvariene). Litt etter passerte jeg bøtta, og så at det var massevis av vann rundt den. Som vanlig fikk bikkja skylda (jeg regnet med at hun hadde drukket av bøtta, og sølt vann. Men SÅ mye vann har hun da aldri sølt før!). Jeg tok et av håndklærne som lå i nærheten etter forrige vannsøl, og la rundt bøtta. I tillegg la jeg et lokk over, slik at Kaisa ikke skulle søle enda mer. Litt senere passerte jeg bøtta på nytt, og da var det enda mer vann utover gulvet. Hæh? Jeg skjønte da at bøtta på en eller annen måte var lekk. Jeg løfta bøtta for å ta den med inn på badet, og ganske riktig: der rant det ganske friskt! Nei, det var ikke bare forsiktig drypping - det rant! Jeg måtte hente ei bøtte til, og holde den under, for å få med meg bøtta til badet. Hva som egentlig har skjedd med bøtta, er for meg et mysterium. Men bare jeg får til å søle vann fra ei bøtte jeg ikke er i nærheten av!

Bøtter er lumske vesener! Jeg tror den bøtta var en ond og slem bøtte, så det var ikke din feil, Inger Anne

De billige drittbøttene man kjøper på Spar eller nærbutikken er de verste...
Disse er av en type som ikke er beregnet å være i flittig bruk, det gjør dem sure og hevngjerrige og jeg har slitt ut ikke mindre enn fem stykker (minst). Det har altså skjedd fem ganger at plasthanken har røket mens jeg bærer bøtten full av vann... plasten går tvers av og hanken faller av, og bøtta deiser i gulvet og spruter vannet utover! (bøttas hevn)