Må bare dele denne som ligger ute på Saltvannsforum. Så har jeg lært noe nytt i dag også.

Å nei! Nå er Bart i gang igjen med en av de andre gutta. Grusen spretter i glasset! De har tydeligvis nettopp startet, for akkurat nå er de virkelig voldelige!

Gårdagens slåsskamp varte bare i noen få minutter, og det ser ut til at Bart er seierherren denne gangen også. For et temperament disse barteherrene har! Men heldigvis er ancistruser svært hardføre fisker, så de takler skader som måtte oppstå. Jeg husker ennå med skrekk disse skadene til Bartesnoppen etter "det store slaget", da Bartesnoppen for første gang mistet dominansen sin:




Lille Mandarin ligner igrunnen ganske mye på en øgle. Han har øglehode, kroppsholdningen til en øgle, og litt av de samme bevegelsene også. Nå liker jeg øgler, så jeg synes ikke det er negativt.

Hvordan i huleste greier jeg å produsere så mange forskjellige typer alger i saltvannskaret mitt? De siste dagene har jeg oppdaget noen nye typer, som jeg aldri har sett maken til før.

Ingen tvil om at glassroser er anemoner, for jammen flytter de på seg, har jeg oppdaget. De tre glassrosene i overrenningsboksen min labber rundt støtt. Selv om jeg er superfrustrert med at de har flyttet inn der jeg ikke kan få tak i dem, er det antydning til stilig også, for der får jeg se dem på en måte som ikke er mulig ellers. De er skikkelige gjennomsiktige, og jeg kan se "magen" deres. Det går en kanal fra munnen og ned igjennom "stilken". Det er noe som ikke er mulig å se ellers.

Jeg synes faktisk at Lille Mandarin har vokst litt! Det burde være for kort tid til å se, men jeg synes da virkelig han har blitt lengre. Jeg gleder meg til å få en til i huset. Hvis tingene går som de skal, kommer en liten Klementine til å flytte inn på onsdag.

Det er morsomt å se på de fluffy skivene mine. De ser virkelig ut til å trives. De har begynt å strekke seg mot steinene som står rundt, og ser ut til å vokse utover der også. Den ene som har sluppet seg ned på sanda, har virkelig utvidet seg, og har vokst halvveis opp på en stein. Den er også mørkere i fargen enn sine artsfrender. Jeg lurer på om disse skivene egentlig ikke liker lys så godt. Sant å si er jeg ikke sikker på hva som er den riktige fargen på dem; om det er denne som ligger nede på bunnen (med minimalt med lys), eller de betydelig lysere som bor oppå steinen (med masse lys).

Argh! Tror dere ikke Sjarmøren har vært og lagd kyssemerke på Fruen igjen? Et ganske stygt kyssemerke også! Jeg fatter ikke hvorfor han har lagt akkurat den ene fisken for hat. Jeg fatter heller ikke hvorfor disse fiskene oppgis som "peaceful" på alle steder man leser på nettet. "Peaceful" my ass (beklager språket - jeg er bare ganske irritert akkurat nå)!!! Alle saltvannsakvarister jeg har snakket med sier at disse kan bli ganske grinete når de blir eldre (og Sjarmøren er ganske ung ennå - hvordan i huleste kommer han da til å bli?).
Hah! Nå fant jeg faktisk et sted som sier noe annet enn bare peaceful. Reeflex.net, selvfølgelig: "Very agressive against others of his kind. Might as well be agressive against other fish, usually harmless though." Men jeg vil ikke akkurat si meg enig i "harmless" heller... Jada, jeg elsker Sjarmøren fortsatt, men jeg er ganske sint på han også nå.

Ugh! Reeflex opptrer med en akvariestørrelse på 400 liter til salariasen. Det var da voldsomt (og veldig langt fra det jeg har). Jeg kan forstå det litt, med det temperamentet. Men Blue Zoo Aquatics og Live Aquaria opptrer med henholdsvis 90 og 110 liter. En liten forskjell...

Uff, jeg skjønner at du blir frustrert, men jeg kan ikke annet enn å trekke på smilebåndet av dette innlegget

Jeg vil høre Cory-nytt (og gammelt) Inger Anne! Du må ikke gå hen og bli helt ramsalt!

Hehehe! Er jeg litt ensporet for tiden? Jeg skal prøve å ta meg sammen og skrive litt om de bebartede fjesene som vimser rundt i karene mine også. Og litt om kulene. Det blir liksom til at det som skjer med kulene, det skriver jeg om på TPF. Jeg glemmer helt å skrive om de her. Jeg kan i hvert fall nevne én ting om coryene. De to amapaensisene som jeg fikk overta, labber fortsatt rundt her. Jeg tror det er to damer. De trives godt, ser det ut som, selv om de helt sikkert gjerne ville ha hatt artsfrender. Men, amapaensis er ikke akkurat en art som man finner i alle dyrebutikker... Det har ikke vært noe aggresjon mellom de to. De bor i hver sin ende av en 150-liter, og det gjør at de nok føler de har plass nok til begge. Jeg ser dem sammen av og til også. Det virker nesten som om de må over og sladre litt til hverandre med jevne mellomrom.

Det er ikke bare-bare å dosere fôr i 325-literen! I karet går det 5 store maller, hvorav 2 er noen feite sjokolademaller. Og de er støvsugere! Jeg bruker å slenge oppi noen malletabletter, men i kveld oppdaget jeg at jeg nok må slippe oppi mer enn jeg gjør. Like etter at maten hadde havnet på bunnen, kom den ene sjokolademalla mi vraltende. Den fikk fort ferten av tablettene, og, vips, var de borte, alle sammen! Sjokolademaller er noen griske dyr, og det er utrolig hva de får plass til i den lille munnen sin (som ikke er så liten som den ser ut til). Når de spiser, suger de ganske enkelt opp tablettene, og borte er de (tablettene, altså). De gidder ikke å tygge engang. Tablettene går inn én etter én. Ingen forsiktig sutting der i gården!

Jeg fant ut at jeg fikk spandere noen malletabletter til i 325-literen, og de forsvant selvsagt inn i den andre sjokolademalla mi. For noen matvrak! Jeg vet forøvrig ikke helt hva jeg skal finne på med det karet, for det er bare de fem mallene i det. Jeg skulle gjerne ha hatt noe mer. Men det begrenser seg hva jeg kan ha sammen med to glupske sjokolademaller. Det må være noe som er stort nok til ikke å bli spist, og som er relativt hardført. Pga. de store sugemallene får jeg heller ikke noe grønt til å leve der, så jeg har ikke en eneste plante. De makulerer nemlig alt som er grønt. Men, jeg vil ikke selge mallene mine heller - med unntak av gibbien, som er en bølle. Men, det er ikke bare å gjøre det heller. Sjokolademallene ser ut til å ha en mystisk sykdom, som kun plager dem. Det er noen hvite flekker som kommer og går, og har gjort det i et år eller to nå. Jeg har ikke samvittighet til å overlate noe fra det karet til en annen akvarist, så lenge jeg sliter med dette. En teori er at det kan være gibbien som er skyld i det. Han er en ordentlig grinebiter, og sjokolademaller har mer panser enn hud, så skader vil se helt annerledes ut enn på andre fisker, tror jeg. Jeg vet sannelig ikke hva som er tilfelle. Jeg har aldri sett han angripe sjokolademallene, men han har vært på alle sugemaller der. Jeg har egentlig skullet gi han bort i flere år, men jeg er så innmari sidrumpet at jeg aldri får somlet han ut av huset. Gibbier er griseflotte fisker, men den surpompen der er jeg rett og slett drittlei av. Han vil jo etterhvert trenge et nytt hjem pga. størrelsen også.

Hei Inger Anne
Jeg har pløyd meg gjennom DEL 1 av akvarietråden min, og holder nå på med DEL 2. Der kom jeg over noen innlegg om Golden Panchax killiene jeg hadde, og at du var her for å hente dem

Har du den killi-arten ennå? De var jo utrolig flotte! Men grådige...!

Jada, jeg har killiene fortsatt. Riktignok har jeg bare sett én ved fôring i det siste, men de bor i et veldig, veldig overgrodd kar, så jeg har null oversikt der.

Jeg har lett etter identifikasjon av en type knapper jeg har. De sitter sånn til at det er absolutt umulig å få tatt bilde av dem, og derfor null mulighet til å be om identifikasjon fra andre saltiser. Men i kveld har jeg sittet og glodd litt i oppslagsverk på nettet, og har faktisk funnet en som ligner. Den kalles for green implosion, og er faktsik ikke en zoanthid, men en protopalythoa. Det er ikke mye informasjon å finne om denne, og det var ikke mange bilder av den der ute. Lekker er den i hvert fall - helt grønn, og faktisk ganske stor i diameter. Det er synd at jeg ikke kan legge ut bilder av den.

I dag så jeg Sjarmøren lande bare en centimeter unna Lille Mandarin, og han kikket ikke på han engang. Null interesse! Så utrolig deilig å se! Jeg forstår meg bare ikke på Sjarmøren. De skal liksom være aggressive mot andre bunnfisker - gjerne de som ligner (som f.eks. gobier). Men har har ingen interesse for mandarinen, men er svært aggressiv mot den største klovnen. Jeg har aldri sett han vise noe aggresjon mot den minste klovnen. Jeg skjønner virkelig ikke helt hva som foregår i hodet til Sjarmøren.

Kan kulefisker bli søtere? Dette er en grønn kulefisk som sover.

Åh, noe så nuskat ;D

Nå står lille Klementine til akklimatisering. Jeg håper det er en liten frøken - i hvert fall ser det slik ut. Hun er faktisk søsteren til Lille Mandarin, men i fiskeverdenen er de ikke så nøye på det. Jeg har foreløpig ingen tanker om oppdrett (selv om det hadde vært gøy), så så langt bryr heller ikke jeg meg at de er søskener. Det viktigste for meg er at de er et par. Lille Klementine er litt mindre enn sin bror, men de er jo like gamle. Men prisen var faktisk bare 2/3 av prisen jeg måtte ut med for Lille Mandarin. Merkelig at det skal være sånne forskjeller mellom butikker! Jeg gleder meg virkelig til å kunne slippe henne ut i sitt nye hjem. Da blir det to små nurk å titte på. Klovnene er faktisk litt småsjalu. De vil helst ha oppmerksomheten når jeg titter i karet. Eller, egentlig håper de på mat... Sjarmøren har forresten laget nok et kyssemerke på Fruen i Huset.

Det ble også med en ny korall hjem, og denne gangen har jeg gått på en liten blemme. Jeg leste meg ikke opp på forhånd. Jeg spurte litt om lys og sånt, da jeg så korallen, men glemte at ikke alle koraller er snille. Og når jeg leser om den nå, står det at den er aggressiv. Sånn som jeg tolker det, er det mot andre koraller den er hissig, og da går det an å løse, heldigvis. Det løser man med plasseringa av korallen. Jeg skal likevel spørre meg litt fore ved Saltvannsforum. De har sikkert erfaring med saken. Korallen heter forresten Euphyllia Ancora, og er utrolig pen. Det blir nok bilder etterhvert, men nå står også den til akklimatisering.

Jeg kjøpte også litt Balling hos Korallen i dag, så nå skal også det prøves. Det blir et spennende prosjekt.

Jeg hadde tenkt meg innom Dahls Dyrerike i dag, og se hvordan de har fått det, men jammen kom jeg litt for seint. De hadde nettopp stengt. Vel, jeg får en ny sjanse neste onsdag, for da skal jeg til Moss igjen. Da får jeg også med meg de nye fiskene som visstnok skal ankomme i morgen.

Jeg har nå fått tilbakemeldinger om den nye korallen, og den er bare en fare for andre koraller, og det løses med å ha litt avstand mellom den og andre. Puh! Det var godt å få høre. Det er en nydelig, liten sak, som jeg veldig gjerne hilser velkommen i akvariet. Jeg er litt nervøs over å få en LPS i hus - de skal være litt vanskeligere, men denne arten hører ikke til de vanskeligste, heldigvis. Så vi får krysse fingrene for at den vil trives. Når den vokser til (den er liten ennå), er det ikke umulig at klovnene vil flytte inn i den heller.

Det er merkelig hvor snålt forhold man får til penger som akvarist. Jeg sitter nå og ser på ikke-akvaristiske ting, og synes at ting som koster 800-900 kr. (eller mindre og, for den saks skyld) er dyrt. At jeg har svidd av nok en tusenlapp på saltvannskaret mitt i dag, føles helt greit...

Litt testresultater:
Ca: 470 (perfekt!)
Mg: 1350 - det betyr at jeg endelig har greid å få opp denne. Det passer perfekt nå som jeg har kjøpt Balling. Jeg er nemlig nødt til å ha normale verdier før jeg starter med Ballingen.

Gratulerer med lille Klementine og ny korall! Gleder meg til bilder ;D

Det med bruk av penger er en pussig ting ja, og jeg har virkelig mikroskopiske mengder av dem nå som jeg går på AAP. Alikevel går det stadig penger på fisk og utstyr, for en må jo bare ha, og særlig når en setter opp nye kar. Garderoben min begynner å skrike etter fornyelse, men det har jeg ikke penger til. Men neste uke flyr det nok en 1000-lapp på fisk igjen...

Tenkte nettopp i går på det samme, jeg også. Bruker mye mere penger på akvariehobbyen enn på meg selv i form av klær eller frisørtimer og lignende.
Jeg syns en tusenlapp for et klesplagg er helt vilt, men to tusenlapper for noen fisk "de er verdt det".... Hehe!

Jeg går også på AAP, så jeg har en meget streng økonomi. Derfor er det helt latterlig hvor mye penger jeg har brukt på saltvannskaret. Jeg har ganske enkelt ikke råd til å holde på sånn. Kenneth på Korallen måtte le da jeg sa til han at "nå skal jeg holde meg unna deg en stund..." Det er vanskelig å gå inn der og ikke sikle over korallene.

Så er det på tide med litt salte bilder igjen.

Klovnene mine liker å gnukke baken sin nedi de fluffy skivene.



Lille Mandarin. Jeg har ikke sett snurten av Klementine etter at jeg slapp henne ut. Det er tøft å bli flyttet til et nytt hjem, men hun tør nok opp etterhvert.



Pussereka mi. Som de fleste av saltvannsbeboerne mine, er dette en tøffing. Den knuffer meget gjerne med klovnene mine ved fôringstid.