Da har jeg registrert oppdrett på stjernedanioene. Er vel ikke mange som kan skilte med at de har 100% overlevelse på yngel, men siden de to som ble klekket fremdeles er i live etter 6 uker så kan jeg altså skryte på meg det
De spiser forresten endelig avskallet artemia og jeg håper det ikke tar lang tid før de spiser flakfôr også så jeg kan flytte de over. De har nå begge et svakt mønster, men ikke slik som foreldrene enda. Store er de også, rundt 2 cm kan jeg tenke meg. Det er derfor ikke noen fare for at de blir spist når de kommer sammen med resten av gjengen i asia.

Når det gjelder pangio-ålene så er de i full aktivitet hele tiden, men det er lite jaging opp etter veggene. De beveger seg stort sett nede på bunnen eller de henger litt oppe i vallisneriaene. Morsomme fisk og overhode ikke redde av seg. Et par holdt seg til og med rundt fingrene mine da jeg rettet på mosen under vannbyttet i dag. De er nok tryggere pga mye vegetasjon og gjemmeplasser og ved at de er så mange.

Nøkkelhullciklidene ser også ut til å ha det bra. De er rundt i hele karet og undersøker. En av dem syntes visst det var morsomt å svømme opp og ned rutene sammen med coryene i morges, men da de slappet av så slappet cikliden av også. Denne cikliden har en veldig søt fremferd der den tusler rundt og smaker på alt. De to har også begynt å farte en del sammen og finner tydeligvis selskap i hverandre. Veldig glad for at jeg kjøpte de to

Galemor

Har holdt den, måtte passe på å ikke klemme/ holde den fast, fordi da kan den kaste halen og det er utrolig utrivelig. *gyse*

Det var faktisk nytt for meg. Jeg har holdt flere stålormer i halen, men de har alle vært like hele når jeg har lagt dem fra meg. De kan forøvrig løfte kroppen opp mot hånda, oppdaget jeg... (det visste jeg heller ikke at de kunne) Men jeg har da også lagt dem fra meg før de har kommet for faretruende nære fingrene. Jeg har ikke lyst til at de skal bite meg, selv om de er helt ufarlige. Stålorm kan forresten være utrolig pene (jeg synes alle er pene, men noen er flottere enn andre). Jeg har flere ganger kommet over stålorm som har vært nesten perfekt kobberfarget. Det var faktisk det som fikk meg til å plukke opp en første gang. Den lå og koset seg i varmen på asfalten, og var så utrolig pen! Og jeg ble redd for at den skulle bli overkjørt, så jeg bestemte meg for å flytte den ut av veien (typisk Inger Anne). Lettere nervøs fikk jeg tatt den i halen og lagt den utenfor asfalten, hvorpå reptilet ilet tilbake til samme plass - det var jo så deilig og varmt der! Så jeg måtte ta tak i den på nytt, og flytte den litt lenger unna veien. Og da skjønte den visst poenget - i hvert fall inntil jeg gikk min vei.

I år har jeg forresten sett uvanlig mye stålorm. Men derimot har jeg ikke sett en eneste hoggorm, og det er også uvanlig. Jeg går meg alltid på hoggorm minst én gang i året. Jeg er ikke redd hoggormen heller (det er også en utrolig pen orm, med det sikksakkmønsteret), men jeg er redd for at bikkja skal bli bitt. For det første er bikkja så vimsete at det ikke er sikkert at hun ville ha sett den. For det andre føler jeg meg ikke trygg på at hun ikke ville ha forsøkt å jage den (münsterländere har et vanvittig jaktinstinkt). Hun har nemlig ikke sett hoggorm noensinne (som jeg vet om). Den forrige bikkja mi så dem forsåvidt heller ikke, men det betyr ikke at hun ikke hadde nærkontakt med dem. Minst en gang tråkket hun midt oppi en hoggormkrøll som lå og solet seg (og det var en stor hoggorm også - målt i hoggormstørrelse), og flere ganger må hun ha tråkket bare centimetere unna ormen som lå på stien. Merkelig nok ble hun aldri bitt.

Inger Anne

I år har jeg forresten sett uvanlig mye stålorm. Men derimot har jeg ikke sett en eneste hoggorm, og det er også uvanlig. Jeg går meg alltid på hoggorm minst én gang i året.

Grøsser og tenker at jammen er Majorstua trygt og godt - særlig 8 etasje

med mindre man har høydeskrekk. hadde ikke turt se ut vinduet i 8.! :p
har bilde av en stålorm et eller annet sted, den var snill og lot 3 gærninger holde den og ta bilde av den.. inntil hendene våre hadde varmet den opp skikkelig og den pilte av sted

Jeg bodde i Norge i 25 år og har aldri noensinne sett verken slanger, ormer eller stålorm. Og som barn pleide jeg å løpe rundt i skogen nær huset.

Men siden jeg flyttet til Australia har jeg sett 3 stk, og de er jo så søte

Inger Anne

I år har jeg forresten sett uvanlig mye stålorm. Men derimot har jeg ikke sett en eneste hoggorm, og det er også uvanlig. Jeg går meg alltid på hoggorm minst én gang i året. Jeg er ikke redd hoggormen heller (det er også en utrolig pen orm, med det sikksakkmønsteret), men jeg er redd for at bikkja skal bli bitt. For det første er bikkja så vimsete at det ikke er sikkert at hun ville ha sett den. For det andre føler jeg meg ikke trygg på at hun ikke ville ha forsøkt å jage den (münsterländere har et vanvittig jaktinstinkt). Hun har nemlig ikke sett hoggorm noensinne (som jeg vet om). Den forrige bikkja mi så dem forsåvidt heller ikke, men det betyr ikke at hun ikke hadde nærkontakt med dem. Minst en gang tråkket hun midt oppi en hoggormkrøll som lå og solet seg (og det var en stor hoggorm også - målt i hoggormstørrelse), og flere ganger må hun ha tråkket bare centimetere unna ormen som lå på stien. Merkelig nok ble hun aldri bitt.

Det er fordi de biter bare om de må og satser heller på kamuflasjen, den satset vel på at hun ikke så den da vettu og det gjorde hun jo ikke heller, så da sparte den gifta til et bytte isteden.

Nå angrer jeg litt på at jeg kjøpte så mange Pangio-åler. Det er slikt kaos inni der nå med åler overalt. De henger til og med oppe i plantene. Jeg har også to halve kokosnøtter hvor jeg har boret hull i toppen. Det er litt av et syn når jeg fôrer, ålene bare spruter ut. Ligner mest på en scene fra en Indiana Jones film. Jeg får bare trøste meg med at så lenge de ikke gjemmer seg bort så trives de ihvertfall :b

De to nøkkelhullciklidene er også utrolig søte og det ser ut til at finnene kommer til å bli bra uten noe sopp eller annet ekkelt. Den ene er veldig barbert både på sporden, ryggfinnen og ene bukfinnen, men det ser ut til at h*n ikke plages av det. Kan ikke avgjøre hvilket kjønn de er, men den største har ihvertfall et litt mørkere farget felt på bakparten i tillegg til "nøkkelen". Jeg synes den er veldig pen.

Lover å ta noen bilder av nykomlingene etterhvert, men strever litt med å fokusere for tiden, øynene altså, ikke kameraet, så jeg må bare vente til jeg blir noe bedre.

Jeg er faktisk ikke sikker på hvor mange kuhliiåler jeg har nå, kjøpte tre til her om dagen, men de lever alle under samme rota og det er sjelden jeg ser dem. Eller ikke akkurat sjelden, men man må sitte en stund så ser man de tasler rundt bak ei plante osv. Antallet gir trygghet, det er ganske sikkert, men kommer oxo ann på individene da jeg har en som aldri har vært redd av seg.

Jeg er kjempefornøyd med 7. plass i fotokonkurransen denne gangen! Har vært med en gang tidligere og da ble det 17. plass. Var fornøyd da også

Bildet som var med i konkurransen her øverst og to til av en av hunnene med egg. Morsomme vesen disse rekene og de trives åpenbart mye bedre i asia-karet. Ser hunnene går med egg nesten hele tiden og det er ofte skallbytter. Begge deler tegn på trivsel har jeg funnet ut.

gratulerer! er ikke lett å få gode bilder av rakkerne da de ofte er nesten transparente (mine har dog ofte sterke grønnfarger av en eller annen grunn...)

Mine hanner er også veldig gjennomsiktige. Er en hann på øverste bilde, tror jeg. Hunnene har mer farge. Det varierer litt, men det går i brun- og grønn-toner.

Prøvde å ta noen bilder i søramerika i går, men det er såpass lite lys der at det er vanskelig å få til noen bra uten blitz. Øverst de to nykomlingene med barberte finner. Det ser ut til at de har slått seg til ro nå og de er aktive og nysgjerrige. Finnene vokser forhåpentligvis raskt ut igjen. De neste to viser en forskremt liten schultzei og en skjørtetetra-hann.

Åh stakkars små, skjønner veldig godt at du fobarma deg over de to søte små der ja Skjønne!

Gratulerer med plasseringen, det var et kjempeflott bilde!

Takk, Liv. Plukket faktisk ut de to som så finest ut. Prøvde å finne en hunn og en hann også, men det er vanskelig nok uten barberte finner. Synes likevel det ser ut som om den ene har mer avrundet og kortere finner enn den andre. Ikke det at jeg er ute etter å avle på de, men det må jo være godt for de å ha en partner å kose seg med

Ser enkelte holder denne arten i grupper og det kan jeg nesten skjønne. I mangel av artsfrender så stimer disse etter coryene når de setter i gang med kveldsrundene sine opp og ned glasset. Morsomt å se på. Som nybegynner faller man kanskje lett for de fargerike fiskene og da velges gjerne denne bort. Kanskje ikke så fargerik, men du store allverden hvor søte de er. Veldig snille og omgjengelige til ciklider å være. Ingen napping eller alvorlig krangling og absolutt ikke sky når de nå har funnet seg til rette. De brydde seg ikke da jeg var nede i karet i forbindelse med vannbytte en gang. Etter en runde rundt for å sjekke om det var mat på gang så fortsatte de bare med sitt. Det er forresten lett å se når de blir redde for da skifter de mønster. Har lest at de i naturen går i områder med mye røtter og greiner i vannet. Ved fare trykker de seg inntil treverket og skifter farge og ligger godt kamuflert til faren er over.

Nå når det er blitt så mye flyteblad i asia så er det blitt verre å få tatt gode bilder der også. Her er uansett et par, delvis utydelige av en stjernedaniohann og stimen.

Må jo få med de to gemalene også. Øverst en litt betuttet Leopold og nederst vakre Clotilde.

Ville ev. tippet at den til høyre på bildet (forrerste) er han og den andre hun. Syns den har mer "maskulin" hodeform. Alltid hyggelig om det er par man har fått da, morsommere adferd - kan bli slitsomt om det er 2 hanner. De vet jo ikke at de bor i "isolat" så de holder jo ofte revirene klare i tilfelle en lekkerbisken skulle komme svømmende forbi sånn plutselig

Helt klart en nydelige ciklide du har valgt. Veldig enig med deg når det gjelder fargerikhet - adferd er langt mer interessant enn farger Syns ellers ciklider har litt ufortjent dårlig rykte - i alle fall mange dverg ciklider. Selv med yngel så går de som regel fint i et selskapsakvarium om det ikke er for tett "befisket" og selvsagt forutsatt at sammensetningen er god så de ikke slåss om sitt "revir" - f.eks. bunnlevende ciklider og cory er ingen god sammensetning.

Den kampfisk dama di er bare usedvanlig flott

Du kan ha rett mht kjønn. Det er denne som har mest farger og er den dominerende av dem. Det virker også som den andre er litt smartere og finner ut av ting litt fortere og det tyder vel også på at det stemmer, ikke sant

Var forresten innom butikken i dag og det hadde ikke gått så bra for resten av flokken. Bra jeg fikk med meg disse to da. Akkurat når det gjelder denne arten så er de såpass selskapelige av seg at jeg tror ikke det spiller så stor rolle om det er to av samme kjønn, men som nevnt så unner jeg de litt kos

Jeg har forresten bestemt meg for at det blir ildtetra i dette karet når de andre tetraene har dødd av alderdom. Hva spiser disse forresten? Må jeg til med levendefôr eller tar de tørrfôr greit?

liv_65

Den kampfisk dama di er bare usedvanlig flott :-)

Det er jeg så absolutt enig i

Mine tar helt greit tørrfor, jeg forer dem faktisk ikke. Siden jeg forer med tetra tabimin som lager en masse svevestøv, får de i seg nok gjonnom å spise det, de er faktisk en anelse tykke.
Mine tar faktisk alt mulig, har foret dem med mygglarver fra krukka ute, kjempegøy med levendefor, ellers har de fått frosne cyclops, absolutt slager det å. De har oxo fått aqutic nature granulates, blanding mellom tropical excel color og tropical excel fish food.
Stjernene mine vil faktisk heller ha det tørrforet enn frosne cyclops.