Bare for å ha det dokumentert, målte jeg vannverdier i lekskaret. Coryene lekte nå ved:
PH: 7,2
Temp: 25-26 grader
Og hvis ting ikke har endret seg i vannet i det siste (dette målte jeg ikke, men det bruker å være temmelig stabilt):
GH: 3-4
KH: 2

Jeg ser jeg må senke PH-en, når jeg flytter litt vanskeligere coryer over i dette karet. Men PH-endringen skal jeg ta etter flyttingen, da senking av PH også er en av de kjente triggerne for lek. Flytting + senket PH + kaldtvannsbytte bare må det bli lek av!

Jeg tok en runde med mygglarver og lommelykt, nå ved leggetid.
1. Jeg kunne ha spart meg å forsøke å plante noen nye planter i akvariet til super-arcuatusene. De ligger nå og flyter (plantene, altså). Alt er selvfølgelig røsket grundig opp av de digre nesegrevene! Jeg har forresten tenkt å forsøke å fôre dem opp for å få igang lek på dem. Jeg aner ikke hvordan det vil gå - jeg er ikke så dreven i dette gamet ennå - men jeg greier bare ikke å la være. Det er drømmen min å få se disse i aksjon!
2. En av sterbai-småttisene tok seg en tur fram i ly av mørket. Den begynner å få voksendrakt, selv om det er litt igjen ennå. Den har f.eks. ennå antydning til maske over øynene.
3. Jeg skal ikke vente så altfor lenge før aeneusene/schultzeiene blir kastet ut av lekskaret (de har forøvrig fått en runde myggiser, som takk for jobben i dag - det er de som er grunnen til at jeg fôrer med myggiser i kveld). Den ene septentrionalisdamen ligger og leker gyngestol på magen sin nå. Det er på tide å gi henne sjansen til å kvitte seg med litt "dødvekt" ;-D Det ville ha vært perfekt å samkjøre dette med ankomsten av to nye septentrionaliser. De to nye må jo gjennom en avlusning, og det betyr Flubenol. Og Flubenol har en tendens til å bety lek...

Det er ikke noen tvil lenger: eggene er befruktede. En nydelig gyllen farge på den nå Jeg bare håper at de ikke går i oppløsning denne gangen. Det er forresten et eller annet sted mellom 40-60 egg. Det er en anseelig mengde de har dyttet ut av seg. De er tross alt bare 6, og jeg vet ikke hvor mange som deltok i leken.

Jeg har forresten flyttet en av mine SAE-er over i det karet der jeg har hatt algeproblemer. Den er allerede godt igang med arbeidet. Men trolig risikerer den å ete seg halvt ihjel (eller helt), om den skal forsøke å spise dem alle selv. Jeg flyttet bare denne ene, ettersom det bare er snakk om noen dager. Dessuten valgte jeg ut den minste av dem (og utrolig nok fikk jeg tak i den på første forsøk - ikke verst med en SAE), da det er større sjanse for at de store har blitt late, og ikke vil ete algene. Noen av dem har nemlig vokst opp i et discuskar, og da kan du bare glemme å få dem til å bli algeetingsarbeidere igjen. Forresten vil det bli et drittarbeid å fange den inn igjen, og da holder det med den ene...

I dag er det full krig mellom apistoene og palettene i pestkaret. Det ante meg at de ikke kom til å gå særlig godt sammen...

Nytt kapittel i Inger Annes kurs i 1001 måter å søle vann på:
I dag måtte jeg åpne den håpløse Sera-pumpa igjen. Opprensking i slangene hjalp ikke på den dårlige gjennomstrømmingen, og det er ikke lenge siden jeg hadde det filteret åpnet. Det måtte være noe feil der. Så jeg måtte altså bite i det sure eplet, og åpne elendigheten. Det viste seg at det var fullt av dritt i utløpet til ut-slangen. Det er selvsagt helt umulig å komme til der dritten var, og den eneste måten jeg fant ut at problemet lå der, var at jeg ikke greide å blåse luft inn i inngangen, mens inngangen til der slangen kommer inn til pumpa, ikke hadde noe hinder. Etter utrolig mye fikling, skylling, pirking og banning, fikk jeg rensket opp i problemet. Utrolig nok tok det ikke en halvtime å få lukket elendigheten denne gangen. Det er så kort tid siden jeg hadde pumpa åpen sist, at jeg husket hva jeg endte med å gjøre da: å sette kneet på lokket, og bruke hele min tyngde på å få presset lokket igjen. Fornøyd gikk jeg for å koble til pumpa. Som alltid var det luft i pumpa som måtte ristes ut etter at jeg hadde startet den. Og midt i ristinga, kom jeg til å flytte hånden bort til den ene hendelen som brukes for å åpne pumpa. Og selvfølgelig spratt den opp, og pumpa åpnet seg. Jeg skal love dere at spruten stod! En ekstern pumpe som er i gang, og som blir åpnet, søler temmelig mye. Argh! Jeg ble søkkvåt også!

Men jeg kan ihvertfall til min store glede se at det nå er futt i pumpa igjen. Før jeg åpnet den, var det såvidt det sildret vann i det hele tatt! Snakk om å gå tett! Men jeg mistenker at det ikke er helt 100 % full guffe ennå. Jeg synes å huske at det var mer futt i den da jeg startet den første gang. Men så er også situasjonen endret nå. Da var det 2 svamper, pluss noe som lignet på en filtmatte inni. Nå er det Ehfimech, Ehfisubstrat pro og 2 svamper inni. Jeg antar at det også gjør litt med gjennomstrømmingen. Men uansett: jeg anbefaler ingen å kjøpe Sera utvendige filtre. Det er noe dritt! Jeg har to andre utvendige filtre, Fluval begge to, og de er vanvittig mye bedre og enklere å ha med å gjøre!

Alltid kjekt å få vite hva man IKKE skal gjøre

Jeg sjekket nettopp coryeggene, og så en bitteliten prikk fyke rundt. Hæh? Hvordan har det havnet vannlopper oppi der? Jeg løftet ut luftesteinen, for å kunne se litt nærmere, og da så jeg at "vannloppa" hadde hale. Og den var ikke alene. Coryeggene har begynt å klekkes. Men så utrolig små de er! Mye mindre enn sterbaibarn! Klekketiden har vært 3 1/2 dag, og det er ikke verst. De er noen lyn her i huset. Er det ikke liksom 4-8 dager som er hovedregelen? Vel, da er det på tide å sette opp igjen artemiaklekkeren i morgen.

Da har jeg endelig fått satt igang yngelakvariet mitt. Det var jammen på tide. Det har ligget på planleggingsstadiet siden før Jul! Det er ikke store karet, bare 30-40 liter (har aldri målt størrelsen) - det tidligere krabbeakvariet mitt, faktisk. Det er nå satt opp med sand i bunnen (selvsagt), en liten rot, en liten lavastein, javamose, javabregne, pluss en plante til jeg ikke husker navnet på. Vent litt: jeg tror det er hornblad. Det høres voldsomt ut, men i realiteten er det lite - hver plante er veldig liten, og håpet er selvsagt at de skal vokse litt. Pumpa er en Fluval 2 (hva ellers - jeg er Fluvalelsker). I tillegg tenkte jeg at jeg skulle sette opp litt filtermatte i hjørnet foran filteret. Det vil begrense plassen i akvariet en hel del, men da slipper jeg at småttisene forsvinner inn i pumpa. Og det vil bli litt ekstra plass for filterbakterier. Utblåset fra filteret, skal selvsagt være på oversiden av pumpa, slik at vannet havner på den andre siden av filtermatta. Fram til coryyngelen er stor nok til å slippes ut, skal jeg ha noen eplesnegler nedi der, for å ta seg av alger og for å holde filteret i gang. Filteret er nemlig godt innkjørt fra før. Det ser faktisk ikke så aller verst ut. Jeg tror det blir en flott plass å leve for småttisene, bortsett fra at det er begrenset hvor mye fisk jeg kan ha der - det er et lite akvarium. Men når fiskene blir store nok, skal de jo ut i den store verden!

Thihi! Egg med hale på er bare utrolig søtt. Det er nok fortsatt noen småttiser igjen som ikke har kommet seg ut av egget sitt.

OOops! Produktiv liten gjeng dette. I dag var det igjen egg på glasset, og det bare 4-5 dager etter forrige gang. Man kan trygt si at lekstanken så langt har vært en suksess! Mindre enn en uke etter at jeg lot coryene være alene i tanken, har de lekt to ganger! Jeg plukket ut eggene også denne gangen, så nå har jeg 2 isbokser gående og putre med luftestein. Jeg har bare plass til en isboks til, så nå er det rett før jeg kaster dem ut Neida, jeg tenkte jeg skulle gi dem to uker til. Så det kan bli mange egg på den tiden, hvis de fortsetter i dette tempoet.

Å trøste og bære, dere skulle ha tatt en titt i isboksen min nå! Det kryr av småttiser! 40-50 knøttsmå prikker med hale, som fyker rundt som gale hver gang jeg kommer med lommelykta mi for å titte. Og de er ikke ferdige med å klekke ennå. Det er fortsatt noen egg med hale som spinner rundt.

Jeg er foreløpig usikker på om de nye eggene er befruktet - det finner jeg ikke ut før i morgen. Disse aeneus-/schultzeieggene mørkner senere enn sterbaiegg.

De nye småttisene mine har nå fått sitt første vannskifte og sitt første måltid (mmm...deilig artemia). Da jeg skifta vann, fikk jeg endelig oversikt over situasjonen, og oppdaget til min skrekk (og fryd) at jeg har undervurdert antall småttiser. Mitt nye anslag på antall er 80-100! Og dette er bare det første kullet! Jeg har jo en isboks til med egg (selv om det bare er halvparten så mange her). Jeg er faktisk litt usikker på om de faktisk er befruktede, ettersom de ikke har blitt så mørke som de andre. De er litt sånn mellomfarge: ikke hvite og ikke gyldne nok. Så jeg får bare vente og se. Men jeg har altså blitt fostermor til 80-100 corybarn! Hvor jeg skal gjøre av dem hvis alle vokser opp, er et større problem. Yngeltanken jeg nettopp satte opp er bare 30-40 liter, og det kan ikke akkurat romme 80-100 coryer, selv når de er små. Men en bitteliten isboks kan heller ikke holde så mange småttiser i lengden, så her må noe gjøres. Jeg skal ihvertfall fordele småttisene bedre når/hvis de andre eggene klekkes. Ettersom det er færre der, vil det avhjelpe tilstanden litt. Jeg kan forresten allerede se at de har vokst. Det er utrolig som de vokser de første dagene! Det var forresten en liten småttis som var veldig heldig med vannskiftet mitt i dag. Den hadde ikke greid å komme seg ut av egget på egen hånd. Men egget sprakk under vannskiftet, og den kom seg endelig fri. Stakkaren var ikke i stand til å rette seg opp med en gang, så trangt som den hadde ligget. Jeg får se hvordan det går med den etterhvert. Nå lever den ihvertfall, og det hadde den ikke gjort hvis ikke egget sprakk. Tenk, så utrolig små de er, og likevel levende liv, som er i stand til å greie seg på egenhånd!

Jeg fikk forresten en annen overraskelse i morges. Eller, annen og annen... Det var de samme coryene. Jeg våknet en stund i 6-tida i morges, og det første jeg så da jeg åpnet øynene, var lekskaret. Og da så jeg de samme coryene fyke rundt som ville, i tydelig leksstil. Nei, det var ikke noen egg der i morges, men de er tydeligvis helt ville for tiden. I dette tempoet skulle det ikke forbause meg om jeg finner egg igjen i morgen eller overmorgen. Hvis det kommer en tredje dose så raskt, må jeg bare flytte dem. Jeg har ikke plass til flere småttiser nå ;-D Dette er ikke den arten jeg har tenkt å avle så seriøst på. Ikke er de VF, og i tillegg er de svært så vanlige coryer. Så hvis det kommer en dose til nå, så blir de byttet med de to stakkars septentrionalisene. Madammen der leker gyngestol med magen sin. Jeg aner ikke om det er mulig å få kun 2 stk. langnesede coryer i lek, selv om de er en av hvert kjønn. Jeg vil tro at de nok vil føle seg temmelig ensomme, alene i et kar. Og langnesede coryer er visstnok ikke bare enkle å få til lek hos. Men det skjer ihvertfall ikke hvis jeg ikke foretar meg noe for å prøve

Svært spennende å følge tråden din! Lykke til med alle barna!

Tusen takk, Anen

Den andre agassizi-apistoen min er visst en dame likevel. Nå har hun blitt skikkelig gul. Så da har jeg faktisk et apisto-par, og ikke to mannfolk, som jeg trodde først

Og, ja, corybarna vokser og trives. Det myldrer i isboksen!

Så kjekt å få et par. Ikke alltid like lett å vite når de er unge.

Vi har vært på Bømlo i dag og kjøpt fisk, utrolig mye mere fisk enn planlagt, men hva kan man gjøre når de er så utrolig nydelige!

Anen

utrolig mye mere fisk enn planlagt, men hva kan man gjøre når de er så utrolig nydelige! ;-)

Jeg tviler på at det finnes en eneste person her på AF som ikke har gjort det... Jeg holder meg for øyeblikket unna auksjoner og gode dyrebutikker. Jeg har verken plass eller penger til flere. Og ihvertfall ikke etter denne helga. Nye fisker er på vei

Det blir ikke skrevet så mye her for tiden, rett og slett fordi jeg ikke har tid. Fiskene tar en del av tiden min, og et forestående foredrag og artikkel tar resten av tiden.
Så dette blir bare en kjapp oppdatering før jeg hopper til sengs:
Det ble ikke narcissus på meg denne gangen heller, men i stedet 6 stk. CW-006 (bekreftet fra høyeste hold ). Det er utrolig hvor mange store fisker det er som ser like ut! Disse er utrolig søte, og ligner mye på super-arcuatusene. Dessverre har jeg ikke fått sjansen til å se skikkelig på dem, ettersom de for øyeblikket bor i min 50-liters vannbyttestamp. Dette er høyst midlertidig, til det akvariet de skal flytte inn i er reparert (jada, jeg er skikkelig treg av og til). Men de ser ihvertfall ikke ut til å mistrives i stampen min, for de har fått både sandbunn, eikeløv og noen planter, til tross for at de skal bo der i kun noen få dager. De spiser ihvertfall godt allerede.

Coryyngelen stortrives og eter artemia så det suser etter. Jeg kan nå se de nydelig orange magene deres. Og de vokser fort! I går begynte kull nummer to å klekkes også, så da ser jeg veldig stor forskjell på hvor mye de har vokst. Og så langt har jeg ikke mistet en eneste yngel. Det er ikke verst av en flokk på 80-100 småttiser! Det er bare så utrolig moro å ha yngel, uansett hvor vanlig fisk de kommer fra!

I går greide jeg å knuse en varmekolbe. Argh! Og da jeg dro til dyrebutikken for å kjøpe ny, så hadde de nesten utelukkende kolber som ikke viste grader - bare hvilken vei du skulle skru for å få det varmere eller kaldere. De eneste som faktisk viste grader var enten 25 watts kolber, 300 watts kolber eller uhorvelig dyre Juwel-kolber. Jeg betaler ikke dobbelt så mye (ok, det var egentlig en overdrivelse, men den var 50 % dyrere enn de andre) for en varmekolbe, så jeg endte med å kjøpe 300W-kolba. Snakk om overkill - den er egentlig til et 100-liters akvarium. Men jeg tar heller en omrokkering på kolbene, slik at de største kolbene havner i de største karene. Men det var ille å komme ut med en 300 W varmekolbe, når jeg bare skulle ha 100 W!

Den gode nyheten i dag, er at jeg vant en vannalarm på møte i akvarieklubben i dag. Om noen har bruk for det, så er det meg... Det betyr ikke at jeg ikke kommer til å søle igjen, men det begrenser ihvertfall skaden om jeg glemmer vannet når jeg fyller i (noe jeg har gjort noen ganger). I tillegg vant jeg faktisk også en slamsuger av en type jeg har tenkt på å skaffe meg.

Jeg kjøpte forresten to nye discus også De står nå og tilpasser seg det nye vannet de skal ut i. De ser veldig godt ut, så jeg har gjort et kjempekjøp. Noen nye planter ble det også, noe som det er skrikende mangel på her i huset. Ok, da. Jeg har brukt altfor mye penger i dag igjen...

Jeg må også fortelle hvor tilfredsstillende det var, da et av de andre medlemmene begynte å nevne at det visstnok fantes noe som heter super-arcuatus. "Ja, de er så store", sa jeg, og viste med fingrene. "Har du sett dem?" "Jeg har slike!" Det var bare en utrolig tilfredsstillende setning å kunne si Thihi! Nå har jeg forresten endelig fått tubifex i huset igjen, så nå er det oppfôring av bl.a. supercoryene mine. De er neppe de enkleste å få i lek, og jeg er definitivt ingen ekspert. Men det er altfor fristene å forsøke. Det skjer ihvertfall ikke om jeg ikke prøver. De er blant de få coryene jeg har som lever i artskar, så der slipper jeg flytting over i lekskar. De begynner forresten å bli ganske velfødde allerede, så de trenger ikke så hard oppfôring før jeg forsøker å få fart i dem. Foreløpig har de ikke vist interesse for lek.

Pga. mye å gjøre de siste dagene, hoppet jeg over en dags vannbytte hos småttisene mine. Og resultatet så jeg i dag. Det er den første gangen jeg har funnet død yngel i dette kullet. Så det beviser bare det Mona alltid snakker om: renslighet er alt når man vil drette coryer med minst mulig frafall. Forøvrig vokser de vanvittig fort, og det er ingen tvil om at de må ut av isboksen ved neste vannbytte. Dvs. de splittes over i to større isbokser. De er ikke store nok ennå til å flytte inn i yngelkaret. Kull nr. 2 holder fortsatt på og klekkes. Da jeg lyste nedi i kveld, så jeg nok et egg med hale farte rundt, så de er tydeligvis ikke ferdige ennå. De er bare vanvittig søte når de fyker rundt på den måten. Jeg skal gi aeneusene/schultzeiene fram til helga, og så flytter jeg dem. Da skal endelig andre coryer få flytte inn i lekskaret. Og kaaaanskje får de selskap også, de to som skal flytte inn. Det er mulig jeg henter de to neste allerede på søndag. Kanskje...

Det var forresten suksess med tubifex (som alltid). Super-arcuatusene gikk amok, og var skikkelig fornøyde med serveringen i kveld. De andre som fikk, var de nye CW-006. De var litt mer skeptiske, sannsynligvis fordi de ennå er litt redde. Alt er så nytt og ukjent for dem, og stakkarene er tross alt forvist til vannstampen min. Men da jeg sjekka dem litt senere, var gaffelen (som tubifexterningene var trædd innpå) helt rensket. Så de satte nok også pris på det, de også. Foreløpig var det kun disse som fikk. Aeneusene/Schultzeiene får definitivt ikke. De har lagt mer enn nok egg for denne gang. For øyeblikket har jeg tross alt et sted mellom 100 og 150 yngel fra dem! Jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg skal greie å huse så mange når de vokser til...

I dag slapp endelig de to nye discusene ut, og det hadde en utrolig morsom effekt. De 3 discusene jeg allerede har, har ikke oppført seg som stimfisk på lenge. I det øyeblikket de to nye innbyggerne slapp ut, sa det nesten *svupp*, og plutselig stimet 5 discuser sammen. Jeg husker jeg fikk samme effekten helt i begynnelsen av mitt discuseierliv, da jeg øket antallet discus fra 4 til 6. For øyeblikket er det riktignok ikke så mye stiming, men det er fordi de nå forsøker å finne ut hvem som er størst, mest grinete osv., kort sagt hvilken rang de enkelte fiskene skal ha. Det var snodig å se at mobbeofferet i tanken (som normalt er utrolig nervøs i forhold til andre discus) nå tøffet seg, og forsøkte å jage de nye fiskene, selv om han fortsatt er minst. De stakkars to nye fiskene er drittnervøse ennå, men det skulle bare mangle etter å ha vært utsatt for auksjon og flytting det siste døgnet. De er forresten utrolig pene, og ser ut til å være meget god kvalitet på. Men de har fortsatt mye å vokse på, så jeg må fortsette med å fôre tungt i dette karet (noe jeg egentlig delvis hadde sluttet med, ettersom de jeg har ikke vokser noe særlig lenger). Forresten kan jeg opplyse om at gibbi vokser noe avsindig på hjemmelaget discusfôr!

I dag oppdaget jeg at Kong Sverre (kampfiskhannen min) hadde laget et enormt skumrede. Det var digert! Så da tok jeg like gjerne og håvet inn kampfiskdamen, og lempet henne over i karet hans igjen. Sist gikk det jo ikke så greit, og han mistet store deler av det lekre sløret han har på halen. Fruen er nemlig et troll, og han viste seg å være en pingle. I dag så jeg at det var han som forsøkte å ta henne, og da er det som det skal være i kampfisksammenheng. Jeg skal følge med på dem utover kvelden, og se om det blir litt mer vellykket denne gangen. Det hadde jo vært moro med kampfisklek. Og et så digert skumrede må ikke gå til spille

Jeg må forresten også nevne at jeg i dag har opplevd den sjeldenheten å kunne skravle fisk i timesvis til en ikke-akvarist - som i tillegg synes det var spennende å høre på! DET er sjelden kost, det!