Jeg har litt sånn ordne- og fiksekveld i kveld. Skummeren står og putrer i eddikvann nå, etter at den knapt har skummet i det siste - til tross for at jeg har forsøkt å rengjøre den under vanlig ferskvann. Så nå måtte det altså eddikvann til, og det ser ut til å fungere. Den skummer mye bedre nå. Jeg skal la den stå litt til, og så skylle utav eddiken, la den gå litt i ferskvann, og så plassere den tilbake igjen i sumpa.

I mellomtiden vasker jeg bøtter. Tre bøtter må til når man skal lage balling. Det er en litt dårlig løsning å bruke bøtter, da det fordamper vann, men det får bli midlertidig inntil jeg får kjøpt plastikkdunker (og jeg er superblakk fram til fredag). Når ballingen er blandet, blir det sikkerhetskontroll av vannet i karet, for å få bekreftet at tilstanden er OK, før jeg setter i gang med å tilsette balling. Dette blir et spennende prosjekt, og noe nytt å lære seg. Og jeg liker å lære nye ting!

Så fikk jeg tilslutt liv i skummeren igjen, men det krevde sin kvinne med teknisk innsikt. Denne skummeren er egentlig en veldig enkel konstruksjon, så den er ganske oversiktlig å jobbe med. Det hjalp nemlig ikke stort å la den gå i eddikvann - bare litt. Dermed måtte jeg ta den ut på badet, og begynne å forske litt. Det er ikke mye man kan ta den fra hverandre, kun lirke ut bunnen. Men i dag var det det som skulle til. Etter litt titting og litt blåsing i luftslangen, skjønte jeg at det var noe som sperret lufttilgangen. Og da jeg fikk av bunnen, så jeg at det var noe som tettet inni luftslagen, akkurat der den var koblet til skummeren. Det lot seg ikke løse uten å ta av slangen, skylle, blåse og massere. Det var enten salt- eller kalkavleiringer som hadde samlet seg akkurat der slangen var koblet til plasten på skummeren. Da jeg fikk lirket ut den harde elendigheten, ble det jammen en annen sak. Nå skal skummeren få stå en liten halvtime i ferskvann, og få spylt av seg eddikrestene, før den får flytte tilbake i sumpa. Jeg kan tenke meg at det kommer til å skumme da, for den har hanglet ganske lenge, i grunnen.

I sånne tilfeller som dette, er jeg veldig glad jeg er praktisk anlagt, for jeg har ikke noe mannfolk som kan fikse sånt for meg. Jeg har igrunnen et ganske interessant akvarieverktøyskrin: selvsagt tang, skrutrekker, q-tips, papirkniv og sånt, men også den uunnværlige strikkepinnen min. I dag måtte jeg faktisk også fram med en liten knappenål. Det er visst ikke så verst å ha et syskrin i huset... Det brukes riktignok sjeldnere til å sy med, enn til å fikse tekniske ting.

Hehe fantastisk at du fikk den til å fungere igjen. Hva man ikke får til hvis man faktisk gidder( tør) å sette seg ned å knote med det.

Her brukes strikkepinne til å strikke med. Men jaggu har man bruk for de til så mangt

Høsten er visst tid for amorøsitet. Jeg har sett at det har skjedd ett og annet i andres kar, og i dag skjedde det (tror jeg) i mitt. Midt oppå frontglasset satt ei turbosnegle og spydde ut hvitt stoff. Hadde det bare vært litt, ville jeg ha trodd at den gjorde fra seg, men dette pågikk over relativt langt tid, så da kan jeg ikke forestille meg annet enn at dette måtte være spermier eller egg. Jeg visste ikke at disse sneglene gjorde det på denne måten. Jeg fikk takk noen dårlige bilder, men det viser da litt av det som kom ut. Han holdt på lenge!

Flere bilder:

Iiiik! Saltvann kan innimellom være litt vel spennende. Jeg sitter her med hjerteklapp, sånn ganske fascinert, i grunnen. Jeg har lenge lurt på hva slag de fluffy skivene mine er, og i dag bestemte en av dem for å fortelle meg det selv. Jeg fant den nemlig sånn:

Slik ser nemlig en rhodactis ut når den har fanget noe, og sitter og gumler på det. Jeg fikk panikk! Lille Klementine er nemlig absolutt liten nok til å bli spist, og de beveger seg jo også ganske tregt rundt i akkurat den høyden også. I full panikk begynte jeg å rive opp steiner, i håp om å skremme opp mandarinene mine, slik at jeg kunne få se at de var i live begge to. Og takk og pris: begge kom tittende fram, og lurte på hva slags bråk jeg holdt på med. Så hva er det rhodactisen har spist? Jo trolig dagens frokost til fiskene. Klumpen med frossen mysis landet omtrent der da jeg fôret, så der har rhodactisen fått seg et herremåltid. Nå som jeg vet at ingen av mine fisker er skadde, er det ganske fascinerende å se på skiven, at de kan gjøre sånt! Men jeg kommer nok til å være mer nervøs for mandarinene mine framover.

Nå har rhodactisen begynt å åpne seg og vise innholdet. Det er ingen tvil om at det er mysisen som endte der, nei.





Her er den nesten helt åpen, men med maten godt plassert i munnen.

så fasinerende!

Wow! Aldri en kjedelig dag med saltvann altså ;D

Jeg ser at jeg må vinne i lotto i kveld.
Så jeg kan bygge digert hus å ha masse akvarium.
Hen hel stue med veggene av akvarium.

Jeg kom inn på soverommet mitt nettopp, og begynte å lure: så jeg småtasser i hula til Hr. Bartnæs (L-144), eller drømte jeg det i natt. En liten titt til med lommelykta og: det spreller! Og jeg tror ikke det er veldig lenge før de slipper ut av hula heller

Jeg begynner å lure på om Lille Mandarin begynner å komme i puberteten nå. Jeg så han nettopp flashe seg noe veldig overfor Klementine. Jeg ville ikke forstyrre dem, så jeg kunne ikke få tatt noe bilde. Men jeg har funnet et bilde på nettet som ser ut som han nettopp så ut. Vakre fisken min! Det har i det hele tatt blitt mer liv i mandarinene etter at de ble to. De farter en del rundt, på rolig mandarinvis, riktignok, så jeg får se mye til dem. De har så nydelig personlighet, begge to, så jeg er blitt veldig glad i dem. Men akkurat det har dere vel allerede skjønt...

Wow, når du sier at fisken er sånn som det er på bildet må det være utrolig gøy å se på! Hvilken sort er det?

Johanne Dani

Wow, når du sier at fisken er sånn som det er på bildet må det være utrolig gøy å se på! Hvilken sort er det?

Det er saltvann's fisk Mandarin heter sorten.

Det er en mandarinfisk, eller grønn mandarin. Vitenskapelig navn er Pterosynchiropus splendidus.Her kan du se mange fine bilder, og informasjon på tysk.
Her har du litt informasjon på engelsk.

Kjempefin art. Jeg elsker saltvannsakvariumer.

Litt flere saltvannsbilder. Rhodactisen har gjort det igjen! Det landet litt frossen mysis på en av skivene, og den krøllet seg sakte opp, og lukket seg. De ser så snåle ut når de gjør det, men jeg blir nervøs av det. De kan gjøre dette med fisker!


Ja, det er samme arten som de som står rundt.


Her er den i ferd med å åpne seg igjen.

Endelig har jeg fått tatt et brukbart bilde av de knappene som jeg ikke har vist fram før. Fargen er helt annerledes i virkeligheten (de er skikkelig skarpt grønne), men dere får inntrykk av hvordan de er.


En kjent, liten kar.


Er det rart man skvetter når man finner en sånn en i karet?

Jeg elsker rhodactisene mine.

I går begynte mallefar å slippe ut sine små, og siden da har det blitt flere og flere gule småtasser rundt omkring i karet. Nå nettopp telte jeg 7 stk. noe som betyr at det er langt flere der. Det er ganske godt beplantet i karet, nemlig. Sugemallebarn er bare så søte! Disse er faktisk ganske store, synes jeg, så de har trolig fått bo ekstra lenge hos far. Han er forøvrig en god far. Jeg er ikke sikker på om han overhodet forlater egg eller småttiser så lenge de er i hula, i motsetning til hva mine vanlige ancistruser gjør. De juksner nemlig temmelig mye. Hr. Bartnæs har faktisk alltid vært en god far. Han lager ikke så mange kull i året, bare to eller tre i løpet av vinteren. Så tar han seg en grundig pause til det blir høst/vinter igjen. Og det er kanskje bra, siden han er så trofast mot sine små. Det er litt snålt, det der med mine L-144. Jeg har to hanner og en hunn. Den ene hannen kjøpte jeg som sånn halvstor, mens de to andre ble kjøpt som bittesmå. Faktisk veldig, veldig små (jeg var heldig at det gikk bra med dem - de var med en halv dag på jobben, før de fikk komme hjem til meg). Men da den minste av hannene ble kjønnsmoden, var det faktisk han som begynte å leke. Han var da bare halvstor, mens størstemann begynte å bli velvoksen. Jeg hadde overhodet ikke regnet med at det ikke skulle være størstemann som satte igang med lek. Men sånn har det også vært siden. Det er kun Hr. Bartnæs som har lekt av de to hannene, og da han begynte, var han altså betydelig mindre enn sin rival. Det siste året har det riktignok blitt en hel del knuffing og slåssing mellom hannene, noe som på nytt overrasket meg. De slåss dag ikke før? I hvert fall ikke så jeg så det. Fruen hans er forøvrig en morsom fisk, hun også. Hun er ei sky dame, som ikke gjør noe særlig utav seg (annet enn å skvise ut egg av og til). Men, hun har en morsom kroppsform. Hun er meget kompakt. Hun er kort og solid. Hun er ikke feit, men bare kraftig bygd, som om hun har bremset litt fort, slik at kroppen har blitt litt trykket sammen. Men søt er hun selvsagt.