Som tidligere nevnt, bestemte jeg meg for et nytt forsøk med kampfiskene mine. Forrige gang var det damen som banket Kong Sverre. I dag tok han hevn, veldig hevn. For en time siden fant jeg henne død på bunnen av tanken. Han tok rett og slett livet av henne. Jeg er faktisk veldig lei meg. Hun var en sjeldent vakker kampfiskdame.

Ellers så går det fortsatt fint med småttisene. Jeg anslår mengden fra de to kullene til å være over 150, og fortsatt begriper jeg ikke hvordan jeg skal kunne huse dem etterhvert. Det eneste jeg vet, er at jeg nå faktisk har fått en 12-liter ledig, etter kampfiskens død. Men 12 liter er ikke akkurat så mye å skryte av til mange fisker, uansett størrelse. På den annen side, så er 12 liter tross alt bedre plass enn en isboks Hvis jeg får like høy overlevelsesprosent som jeg har hatt hittil, vil langt over 100 vokse opp. Og de skal jeg selge. Selv om dette ikke er en dyr fisk i det hele tatt, blir det faktisk noen kroner i kassa med så mange yngel! Når jeg kommer så langt som å begynne å selge fisk, så skal jeg forsøke å holde fiskene økonomisk i 0. Det blir spennende å se om det er mulig.

Forresten har bikkja fantasifostre for tiden, og jeg lurer på hvor mye jeg kan selge fantasivalper for?

Jeg våknet opp til veldig dårlige nyheter i dag. I vannstampen fant jeg en av de nye CW-006 død. Det er ulempen med å ha dem i vannstampen: jeg har ingen mulighet til å studere helsesituasjonen deres. Jeg aner ikke hva som hadde skjedd. Men den så veldig rød ut i mageregionen, så jeg mistenker en bakterieinfeksjon. Etter at jeg hadde fisket den ut, sjekket jeg om jeg kunne finne de andre. Til tross for størrelsen, er de utrolig gode til å gjemme seg (det hjelper vel på at jeg kun kan se dem ovenfra), så jeg måtte lete lenge. Jeg fant ihvertfall 4 forskjellige, så jeg antar at alle 5 er på plass. Jeg ga dem sin første dose Flubenol for noen dager siden, så nå kjørte jeg på med Esha Hexamita (som jeg har blitt veldig glad i). Ettersom den skal inneholde det samme som Esha 2000, pluss litt til, er denne strålende til bruk ved avlusning, i tillegg til Flubenol.

Jeg har også endelig fått nytt glass til bunnen av akvariet som skal fikses, men har ikke fått startet jobben med å sette det i ennå. Jeg kom ikke hjem før litt før midnatt, og nå frister det ikke å sette igang med å sette inn nytt glass i akvariet. Kanskje aller mest fordi jeg tror at silikon"pistolen" befinner seg i bagasjerommet på bilen min, og at jeg ikke greide å finne den nå i mørket. Så jeg fant ut at jeg heller ville prioritere å få den nye glassplaten hel inn i huset (mørke + gal hund i bånd + is = en utrygg situasjon for glassplater). Men i morgen bare må jeg. Å ha de nye coryene i stampen er ikke holdbart. Jeg får jo ikke holdt øye med dem på der, og det er ganske viktig nå som de er så ferske.

Jeg tror forresten jeg ikke har nevnt at jeg nå har fått to nye leoparduser i hus. De ble kjøpt av en medakvarist i Askim, rett og slett fordi hun ikke visste om hun ville få tak i flere. Og hos meg, ville de få menge seg med en stim på 6, som nå altså har økt til 8. Heldig for dem, det

Da var glasset på plass og silikonert, og jeg har vondt i hver tenkelige del av kroppen (det er umulig å finne en god arbeidsstilling, når man jobber med et akvarium som står på gulvet). Utrolig nok har jeg ikke skåret meg på glasset, men jeg kjenner jeg er sår på fingertuppene etter å ha jobbet med det. Og ikke minst: halvt bedøvet av lukta fra silikonet. Men om det er bra nok, det aner jeg ikke. Det finner jeg ikke ut før det har tørket, og jeg har testet det.

Takk og pris for at jeg ikke falt for latskapen, men tok vannskifte i kveld. Mens jeg holdt på, så jeg at den ene super-arcuatusen så ut til å sitte fast i den ene rota i karet. Jeg lot den være en halv time, for å se om den bare stod slik fordi den var redd for meg. Men det tok egentlig ikke så lang tid før jeg skjønte at den fisken hadde greid å kile seg fast, og ikke kom seg løs igjen. I rota var det nemlig et lite hull tvers igjennom, akkurat så lite at en super-arcuatus ikke greier å presse seg igjennom. Den hadde fått hodet igjennom, og hadde stoppet akkurat der ryggfinnen starter. Og coryer er skapt som de fleste andre dyr: det er lettere å komme seg framover i et trangt hull, enn å rygge ut igjen. Stakkars liten (eller stor )! Jeg måtte ta rota ut av karet, og forsøke å lirke den ut igjen. Jeg kan fortelle dere at det var like vanskelig å lirke ut en cory, som man kan forestille seg. Og jeg håper inderlig at jeg ikke skadet fisken underveis. Men til slutt fikk jeg den fri, og en lettet cory kunne dale ned i skjul. Så får jeg følge med på fiskene i karet, og se om noen virker svekket i tiden framover. Takk og pris for at coryer har såpass solid panser!

Jeg hadde glemt hvor nervepirrende det er med nye discus. Det er tross alt over ett år siden sist. Det er to ting som er nervepirrende når man får nye fisker i hus:
1. Hvordan blir de godtatt av de "innfødte". Discus er og blir surpompfisk, og kampen om rangordningen har pågått siden de ble sluppet ut. De to nye er en del mindre enn de to største jeg hadde fra før, men større en det lille mobbeofferet. Jeg blir stresset av å se på all jagingen som foregår. Selv mobbeofferet forsøker å kjekke seg overfor de nye fiskene, og de nye er selvsagt nervøse fordi de er på et nytt sted. Og de jager også hverandre, de to nye. Jeg vet det er helt normalt, men jeg liker det ikke for det.
2. Å få fiskene til å spise det jeg vil! Jeg har blitt så vant med at discusene mine elsker det hjemmelagde fôret mitt (og ikke vil ha noe annet), at jeg hadde glemt at det ikke er noe selvfølge. De nye synes ihvertfall ikke at det er noen selvfølge at dette fôret er godis. Så nå må jeg altså på nytt igjennom den nervepirrende perioden med fisk som ikke spiser. Til min store glede, så for første gang i dag, at den ene av fiskene nippet til maten, så da er ihvertfall den på gang.

Nå som jeg har 5 discuser igjen, så kan jeg ikke skjønne hvordan man kan ha discus i mindre kar enn 300 liter. Jeg synes det ser lite ut med 325-liter, jeg! Når jeg da titter bort på 180-literen min, og forestiller meg discus i den, så grøsser jeg.

I forbindelse med vannbytte i går, puttet jeg også nedi noen flere planter til super-arcuatusene. Og det er ingen tvil om at coryene synes det er en forbedring. De virker mer avslappet faktisk. Det gir dem flere muligheter til å gjemme seg hvis de vil, og det gjør dem tryggere. Jeg kan forresten se hvilken fisk som satte seg fast i går. Han er litt oppskrapet. Jeg får følge nøye med, så det ikke oppstår noen infeksjoner i skadene.

Nå er jeg søkkvåt igjen, men for en gangs skyld kommer det ikke av vannsøl (annet enn noen dråper). Jeg har gjort en innfangingsjobb av de større. I tillegg til coryene jeg skulle flytte, har jeg også endelig samlet meg til å ta en flyttejobb på en del av mallene mine. Dette er noe jeg har tenkt på lenge. Når jeg likevel skulle rote i ett av karene, kunne jeg ta alt med en gang. Så nå har jeg traumatiserte fisk i 4 akvarier.

1. Aeneusene/schultzeiene (hva skal jeg egentlig kalle dem? Jeg kan ikke fortsette å skrive begge navnene hele tiden) ut av lekskaret. Det var ingen enkel jobb. Selv om karet er lite, og det bare var å plukke ut rota i karet, så er disse små rakkarene hypercoryer. De fyker rundt som gale, med en gang du rører noe i vannet. De er lynraske, smarte og veldig nervøse. Det tok lang tid å få fanget inn de to første. Etterhvert fikk jeg teken på det, og det gikk greiere med de siste.

2. Septentrionalisene ut av 120-literen. I dette mylderet av coryer, skulle jeg kun fange inn to. Utrolig nok gikk det greit med hannen. Hunnen, derimot, var langt smartere, og jeg måtte jobbe litt for å få tak i henne. Men det gikk greiere enn ventet.

3. Grenmaller, 2 stk. Farlowella vittata. Noe enklere enn å fange inn grenmaller av genus Farlowella, finnes ikke (kanskje med unntak av banjomaller). Grenmaller plukker man ut med fingrene. De later som de ikke er der, der de ligger. De stoler nok på sin kamuflasje. Dessuten er de ikke blant de smarteste mallene (det er ikke plass til mye hjerne i de smale hodene ), det har jeg erfart før.

4. 2 stk. L-128. Jeg har 3 L-128 i huset, men de har vært fordelt i to forskjellige akvarier. Den første jeg kjøpte ble sluppet i pestkaret. Da jeg kjøpte de to neste, turde jeg ikke å slippe dem uti der, pga. sykdomsproblemene. Dermed ble de sluppet i 130-literen min (de var bare noen cm lange da). Siden har de bodd hver for seg, de 3. Nå har jeg endelig friskmeldt pestkaret, så nå fikk jeg endelig tatt meg sammen og fanget inn de to i 130-literen. Det var ikke noen lett jobb. 130-literen er en av de 3 karene jeg har, der det er skikkelig vanskelig å fange inn fisk. Grunnen til dette er at det er to røtter i karet, hvorav den ene er ekstremt full av hull som maller kan gjemme seg i. Malle nr. 2 måtte jeg virkelig jobbe for å få tak i!

5. 1 stk. L-002. Denne skulle fanges inn i pestkaret, og flyttes over i 130-literen. Og det er også et av de 3 vanskelige karene å fange fisk i. Og denne malla lot meg jobbe lenge! Den er skikkelig sky, og jeg har alltid sett på den som ei pingle. Men da jeg endelig fikk tak i den, så viste det seg at dette var en fisk med temperament. Den var illsint, og gjorde alt for å gjøre det mest mulig vanskelig for meg. Dette er ikke blant de mallene som bare spiler ut finnene, og stivner når man tar dem over vann. Denne slåss! Men jeg tror den kommer til å bli fornøyd når den finner ut at det venter en partner i det andre karet. Jeg er nemlig ganske sikker på at denne er en dame, og jeg er helt sikker på at den jeg har i 130-literen er en herremann. Så får vi håpe at det blir kjærlighet ved første blikk

Phu... Man blir jo nesten svett av å bare lese dette Sist jeg hadde en kjempeflytting skulle jeg sortere 4 grupper med coryer og fange noen svarte neontetra (men ingen av det andre stimfiskene) og endte opp med å tømme karet for ALT. På slutten var noen av fiskene så bleike at jeg ikke lenger var sikker på hva de var Veldig glad det er lenge til neste gang.

Håper du er fornøyd med flyttingen og at du ikke ombestemmer deg

Septentrionalisene har vært helt propell i dag, men om det er opptakt til lek, det vet jeg ikke. Jeg har sett coryer like propell tidligere, uten at det har blitt egg av det. Jeg krysser likevel fingrene, og håper det beste. Det hadde vært moro å fått en langneset cory i lek, ettersom det skal være vanskeligere enn med de "kortnesede". Men jeg har blitt skuffet så mange ganger av nesten-lek, at jeg ikke tror det før jeg ser det

Jeg håper forresten at sterbaiene mine også snart leker litt igjen (bare de ikke gjør det i morgen, for da er jeg borte halve dagen, og kan ikke plukke egg). Eggleggingsmaskinen der er sprekkeferdig igjen.

Det er utrolig moro å se de 3 L-128-ene mine sammen. Jeg er ikke 100 % sikker på om det er gjensynsglede eller maktkamp, men jeg velger å tro at de koser seg med å ha funnet artsfrender.

Når jeg nå også fikk flyttet to av grenmallene mine over i pestkaret, ser jeg til min frustrasjon at det er to mannebein jeg har, og ikke en av hvert kjønn. Grrrr! Jeg var sikker på at jeg hadde en dame da jeg kjøpte hannen, men nå har hun fått antydning til barter, og det får ikke farlowella-hunnene.

Jeg har i kveld testet det nyfiksede akvariet mitt, og det var ikke fulltreff i første forsøk. Det ble ikke tett. Vel, man kan ikke forvente at jeg skal få det til 100 % første gang jeg setter glass i et akvarium. Men det er ikke så veldig mye lekk - ikke sånn at spruten står. Jeg bare ser at det har kommet litt vann mellom det nye og det gamle glasset. Så nå har jeg øst vannet ut igjen, og må la herligheten stå og tørke til i morgen, før jeg forsøker å tette det på nytt.

Nå ser det endelig ut til at Bartesnoppen har noe på gang igjen. Både i går og i dag har han stelt endel i hula si. Og Madammen ligger og trykker utenfor, så hun har nok egg hun vil bli kvitt. To andre hanner ligger også klistret utenpå og like ved hula, og det gjør de gjerne når de vil oppnå noe der - enten å snike seg til å få paret seg (noe de så langt ikke har klart noen gang - Bartesnoppen er diger og hissig), eller å snike til seg godbiter når jobben er gjort. Det er ihvertfall hyggelig at det skjer noe der igjen.

Så har jeg gjort et nytt forsøk på å tette det reparerte karet. Jeg har vært ekstra nøye i hjørnene. Så får vi se i morgen om det hjalp denne gangen. Men, puh, man blir rimelig ødelagt av den silikonlukta. Den er heller stram! Hvis det fortsatt ikke er tett, begynner jeg å mistenke de gamle fugene ikke er helt ok. Jeg har aldri testet dem, ettersom karet ble knust før jeg hadde vann i det.

I dag ligger Bartesnoppen og vifter med finnene igjen, så han har nok hatt kvinnebesøk i natt, ja.

Den ene grenmalla ser ikke ut til å takle flyttingen særlig godt. Den største av dem har virket svært slapp i det nye karet, og jeg er bekymret. Jeg håper jeg ikke mister den, siden det er en fullvoksen farlowella, og den er svært flott.

I går oppdaget jeg forresten at jeg har ei malle jeg ikke visste om. Jeg har mistenkt at jeg en gang har kjøpt en maccus og puttet den i 130-literen. Men jeg har ikke sett den siden. I går fikk jeg endelig øye på den. Så da blir det en malleflytting til. Maccusen skal også over til pestkaret, der den har en artsfrende. Men jeg venter litt med innfangingen. Det har vært litt for mye styr med innfanging i dette karet, så de må få en pause og roe seg litt før neste runde.

Dyrehagen

I dag ligger Bartesnoppen og vifter med finnene igjen, så han har nok hatt kvinnebesøk i natt, ja. :-D

Det er ikke mye tvil om at han har noe å passe på nå, nei: Ivrig vifting, og han flytter seg ikke ut av hula. Og aggresjonsnivået er høyt når andre hanner nærmer seg (noe de gjør ofte - de forsøker hele tiden å snike seg inn for å stjele eggene). Det er fjerde gang i vinter! Jeg håper bare at han ikke slipper yngelen i skul denne gangen, men at jeg rekker å kidnappe dem og flytte dem over i yngelkaret. Vel, foreløpig er de bare helt ferske egg, så det er minst to uker til jeg trenger å bekymre meg for hvordan jeg skal få stjålet dem. Den eneste gangen jeg har gjort det, var Bartesnoppen litt deprimert etterpå, så jeg liker egentlig ikke å gjøre det. Men skal de overleve, er det eneste mulighet.

Så utrolig deilig det er å ha fått samlet mine L-128 i pestkaret. Tidligere så jeg kun denne ene komme listende fram like før mørket falle på. Nå ser jeg konstant minst en, ofte to av dem. Og det er ei lekker malle å hvile øynene på. Akkurat nå ser jeg faktisk alle tre samtidig! L-128 anbefales for dem som er L-malleelskere. Det er ikke rart de bl.a. har populærnavnet Blue Ghost. Det er noe spøkelsesaktig over dem

Jeg har en gruppe på 7 stykker av disse selv gående i et geophagus akvarie. Har lagt ned diverse huler i håp om at de skulle finne på og yngle. Men har lest litt om dem uten at jeg finner noen som har fått yngel på dem enda. Men på en side var det jo litt spekulasjoner om det kunne være forskjellige farger på arten. Da med tanke på l-200 og andre virket det som.

Se link:



Men vet du noe mer om dem kanskje?

Jeg vet ikke så mye mer enn det som står å lese på Planet Catfish eller her på AF. Men jeg lurer på om de kanskje faktisk har vært avlet på - uten at jeg har noen som helst grunn til å tro det enn min egen følelse av det. Da jeg kjøpte mine, var de bittesmå (maks 3 cm, inkludert halen), og jeg kan ikke huske at de var merket VF. Alle fiskene i den forsendelsen (jeg antar at det var en eneste forsendelse til dyrebutikken) var like store (eller egentlig like små), og 3 av dem havnet altså hos meg. Så jeg har alltid gått ut fra at dette var oppdrettsfisk, inntil jeg for noen måneder siden leste at det ikke var rapportert om oppdrett på disse.

Mine var viltfanget sto det. Men så var det også mye større når jeg kjøpte dem. Men fikk de også ganske så rimelig da dyregod hadde malle kampanje.

Alle maller halv pris er jo alltid en god deal.

Men jeg ser de er i huler og vifter med finnene. Men det gjør jo også andre maller jeg har. Er jo stor fan av flere L-maller. Men nar en gruppe på 7 L-240 også. Veldig fine disse også må jeg si. Og 6 l-091 som av alle ting spiser veldig mye ciklide stiks.

Men håper jo med tid og stunder det skal bli noen yngel på alle sammen. Da jeg ser det ikke er så mange som har noen av dem. Men de vokser jo ikke så veldig fort, og de trenger mulig mange år på og bli kjønnsmodene også ser jeg. Så er vel bare og være tålmodig og håpe da.

Mine L-128 vokser veldig i rykk og napp. Det første året syntes jeg ikke de vokste i det hele tatt - de forble 3 cm. Plutselig sa det *poff* og de hadde blitt noen cm lengre. Jeg tror de er inne i en vokseperiode akkurat nå. Det ser sånn ut. Men jeg må nok vente lenge til jeg kan vente barn på dem, tenker jeg. Ellers opplever jeg dem som tøffe maller. Selv om en av dem jeg har levde alene (inntil nylig), og var minst blant alle mallene i karet, lot den seg ikke pelle på nesen av de mange ganger større ancistrusene. Men overfor meg, var den veldig sky. De er gode og ivrige algeetere også. Jeg er veldig glad i dem, og har aldri angret på at jeg kjøpte dem. De er både søte, pene og tøffe. Jeg mistenker dem for å være ganske viljesterke.

Det kan jeg skrive under på. Men de dukker jo opp her og der i akvariet. Men de forsvinner fort om det skjer noe utenfor karret. Men i akvariet jager de etter hverandre til tider. Og ser ut til og klare seg riktig så bra der må jeg si. Og som du sier. De er veldig fine. Sitter og lurer på om jeg skulle kjøpt noen flere. Men ser aquamanias også har satt dem opp fra rundt 300 til 400 nå. Så får vel ta en vurdering av saken nå. Går jo mye penger i regninger i månedene etter jul.

Men sitter også og lurer på om jeg skulle kjøpt noen l200 bare i tilfelle teorien om at fargen mulig også gjelder kjønn er grunnen til at ingen har hatt oppdrett på dem i akvarie tidligere.

Jeg har en L-200, men ikke i samme kar som mine L-128. Men det er ikke bare så enkelt å tro at de faktisk er samme art, fordi det er to L-200-arter, og det er bare en av dem som er av samme genus som L-128. Jeg vet at min L-200 er av arten som man lurer på om kan være samme art som L-128, men jeg ville aldri ha blandet dem. Er de samme art, eller er de nært beslektet vil man da kunne få en hybrid som ingen ønsker. Det er greiere å holde dem fra hverandre og avle på dem hver for seg, hvis det går L-200 er forresten også ei lekker malle!

I dag har jeg endelig fått sett flere av sterbaibarna mine. 4 stk. sterbai tok turen ut av javamosen på en gang. Så da har ihvertfall 1/5 av yngelen jeg slapp ut der før Jul overlevd. De begynner å bli store, og er fortsatt veldig søte

De er som du sier veldig pene begge to. og får men beholdt dem rene er det jo topp. Men er det kjønnsforskjeller eller to arter finner man sikkert ut om noen får avl på dem. Men leste et sted at noen hadde fått avl på l-200. Så da må man jo regne med at det er 2 forskjellige arter dette.