Jeg fikk meg nettopp en stor og gledelig overraskelse. De skjønne grønne og loxoene bor sammen i et kar i gangen. Begge er veldig sky, og jeg ser dem kun fordi jeg vet hvor de gjemmer seg. Det er bare unntaksvis at jeg ser en og annen ute av skjul, og da får fisken panikk! Jeg passerte nettopp karet igjen (det står på det trangeste stedet i gangen, i soveromsenden av reolen der. Noe i karet fikk meg til å stoppe og kikke litt nærmere: egg! Noen har lekt! At det har skjedd, er ikke så rart, for det er ikke lenge siden jeg renset filteret, og vannstrømmen ble betydelig økt. Men hvem som har lekt, vet jeg virkelig ikke. Jeg har ikke engang sett antydning til slikt, siden de aldri befinner seg ute i det åpne landskap. Uansett hvem som har lekt: jeg har ikke hatt egg på dem før. Det er første gang for loxoene og for de skjønne grønne, så eggene er meget velkomne. Jeg har ikke hatt corysmåtasser på veldig, veldig lenge, så dette var veldig gledelig.

Eggene ser ut til å være befruktet, og de er ikke lagt nå nettopp. De var nemlig herdet. Det gjorde at jeg mistet noen egg da jeg samlet dem. Likevel fikk jeg samlet 25-30 egg. Altså ikke den veldig store mengden, men nok til at det blir noen småttiser hvis de klekker. Eggene er nå plassert i en liten beholder på kjøkkenet, men en dråpe Esha 2000 i. Egentlig passet det ikke veldig godt med egg nå, da varmepumpa i huset har streika, så det er ikke veldig varmt her. Jeg har vært nødt til å sette på annen varme, men jeg vet ikke ennå hvor langt opp jeg vil greie å få temperaturen. Jeg har ikke noen varmekolbe jeg kan sette oppi eggene, og det hadde uansett kunne skapt problemer. Jeg har alltid slitt med egg som mugner, og i så måte bidrar ekstra varme til elendigheten. Men jeg frykter at det kan bli litt vel kaldt til eggene nå. Jeg får følge med på utviklingen.

Jeg greier ikke å la være å gruble på om det er de skjønne grønne eller loxoene som har lagt eggene. Dere som har hatt lek på en eller begge av artene: hvordan la de eggene hos dere? På glasset? Under løv? Ett og ett egg, eller flere sammen? Store eller små egg? Jeg vil så gjerne vite hvem som har skvist ut egg her!

Jeg er stolt av hvordan mandarinene mine utvikler seg. Jeg har jo allerede snakket om Lille Mandarin som helt klart har vokst, og som er virkelig flott å se på. Nå kan jeg helt klart si det samme om Klementine. Hun farget fort ut etter hun kom hit, og jeg synes faktisk at hun allerede har vokst litt også. De er så vakre, de små skattene mine!

Gratulerer så mye med coryegg! Skjønner godt at du er nysgjerrig på hvem de er sine ja ;D

Her har det dukket opp to yngel i karet med venezuelanus og tukano, og til det mosatte er bevist (noe det sannsyneligvis blir) så velger jeg å tro at de to små er tukanoer...

Og de mandarinene dine er virkelig flotte! Får jo veldig lyst på saltvann av de to der, men skal klare meg med bilder. Så keep 'em coming ;D

Kos med egg, uansett hvilken av de to det er

Mine grønne la egg litt hist og her. Omtrent 75% av dem under 3 blader på Cryptocorynene, jeg talte omtrent 50 egg på de tre bladene. Ut over det var det en 5-10 stykker på ei rot, noen på glasset og et og annet hist og her oppi plantene. Ingen på eikeløvet. På bladene var de noen lunde tett gruppert, mange par, ellers i karet var det noen enklinger, og 2'ere og 3'ere på glasset.

Jeg har ærlig talt ikke peiling på om eggene var store eller små, beste beskrivelsen jeg har er at de var omtrent like store som øynene på mine grønne, og det er vel ikke så presist? Noe over 1mm i diameter kanskje?

Zoo-hjørnet i Østfoldhallen har vært høyt roset på Saltvannsforum, så da jeg var på de trakter i dag, måtte jeg stikke innom og se. Det ble en hyggelig prat med Richard der, og selvsagt sikling over saltvannskarene. Selvfølgelig måtte jeg kjøpe litt også. Jeg var sterkt fristet av muslingene. Men de var (heldigvis) for dyre for min lommebok, samt at jeg så langt fra har stort nok kar til en slik en. De er bare griselekre, de greiene der! Jeg bestemte meg for å gjøre et siste forsøk på en sarcophyton. Siden siste mislykkede forsøk, har jeg begynt å filtrere over kull, og jeg håper det kan gjøre susen. Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke får til disse, for de går for å være hardføre. En skive (ja, faktisk bare et enkelt individ), en discosoma, ble også med hjem. Det var en lekker sak, og bilder blir det selvsagt senere. Nå står den til akklimatisering.

Jeg siklet litt på centropygene der, men har bestemt meg for at det trolig er å skape trøbbel hos meg. Jeg mistenker nemlig at det kan få den skjøre aggresjonsbalansen i karet mitt til å gå føyken. Slik det er nå, går det greit. Det eneste problemet er Sjarmørens aggresjon mot Fruen. Men siden klovnene mine er av en aggressiv art, og Sjarmøren er en slik hissigpropp, bør jeg ikke tilføre noe som kan få dem til å la hissigheten få mer utløp. Frenatusene mine er nemlig forbausende pysete til å være en aggressiv klovnefiskart. Fruen lar seg herse med av Sjarmøren, og tar aldri igjen, og Lillemann forsøker ikke å jage på noe. Til og med pussereka mi greier å jage han bort!

Richard hadde en utrolig flott og diger arowana der. Det er artig å få se en så stor en. Den er større enn den som befinner seg på Kløfta. Men, i følge Richard, var den dyr i maten. Det gikk visst en plate oksehjerte hver gang han fôret! Men for en flott fisk! Og det er en fisk med hengegeip, det!

Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for om det er loxoene eller de skjønne grønne som er skyldig i eggene som står og putrer på kjøkkenet. Akkurat nå heller jeg mot loxoene. Men, jeg vet ingenting om hvordan loxoene liker å legge eggene sine, så det er en høyst usikker antakelse.

Når jeg bytter vann på soverommet, har jeg et problem: Jeg er ekstremt dårlig til å huske å plugge i varmekolbene igjen. Jeg har ikke det problemet noe annet sted, da det enten er slik at jeg kobler fra både filter og varmekolbe når jeg bytter vann, og da greier jeg å huske det, eller at det står en Jäger-kolbe i karet, og da kobler jeg ikke fra i det hele tatt. Men på soverommet er det eksterne filtre, og dermed kobler jeg kun fra varmekolba. Og glemmer å koble til igjen etterpå. Nå sist var det karet med bl.a. C-121 som var offeret. Jeg tenker med gru på hvordan dette har vært for disse varmekjære coryene. For, temperaturen i rommet ligger for øyeblikket på 15-16 grader, og dette karet står nederst i reolen (noe som betyr at det godt kan være kaldere enn romtemperaturen der). Og slik stod de i 1-2 døgn før jeg oppdaget feilen. Stakkars små fisker! Jeg får bare håpe på at det kan trigge dem til et eller annet spennende...

Coryeggene ser foreløpig veldig fine ut. Det er kun ett med en hvit prikk inni. Jeg håper de tåler den lave temperaturen, men jeg har klekket coryegg i så lave temperaturer før, f.eks. i vinter, da det var under 20 minus ute - da var det noe kjølig inne også. Jeg må forøvrig forvente lang klekketid når det er så kjølig. Utålmodigheten min er ikke helt enig i ventetida, men den har ikke så mye den skal ha sagt i så måte... Jeg krysser fingrene for at det blir noen små bebartede rumpetroll snart.

Den nye skiva furter noe helt skrekkelig i dag. Den har krøllet seg sammen til en liten ert, og har tydeligvis ingen umiddelbare planer om å komme ut igjen. Jeg håper den kommer seg, for den var utrolig fin. Sarcophytonen står foreløpig med polyppene ute. Det betyr egentlig ingenting, for det gjorde den forrige også i et helt døgn, før den trakk dem inn igjen for godt. Jeg krysser likevel fingrene for at filtreringa over kull skal gjøre susen denne gangen. Det er forresten noen som dytter korallene mine over ende i karet. Den "noen" er nok Sjarmøren, for han er ikke akkurat forsiktig av seg. Han har veltet to av mine m. digitata, og har allerede dyttet ned sarcophytonen én gang.

Jeg elsker å se på pussereka mi når den plukker på fiskene. Jeg tror Linda ville ha fått mareritt av den, for den kommer marsjerende i store kliv når det stopper en fisk i nærheten. Og så begynner den å plukke noe så skrekkelig. Det ser nesten voldelig ut. Og som en ekte pussereke, forsøker den også å plukke inni munnen på Sjarmøren. Sjarmøren lar det faktisk sånn halvveis skje, selv om han ikke ser helt fornøyd ut. Jeg har alltid vært fascinert av slike pussedyr.

Jeg blir nødt til å ta fram kameraet og filme fôringstid i saltvannskaret mitt en gang. Pussereka mi blir helt, fullstendig vill hver gang. I dag forsøkte den å stjele maten ut av munnen på Fruen! En ting er at den ypper mot Lillemann, men Fruen er over dobbelt så stor som Lillemann, og definitivt større enn reka. Den reka har ikke respekt for noe som helst!

Blir spennende hvilken coryer som har lagt egg da Inger Anne.
Holder en liten knapp på de grønne jeg da

Nå blir det litt bildespamming igjen, og dessverre for dere ferskiser, er det kun ett ferskvannsbilde. Resten er saltvann. Bildene kommer litt hulter til bulter her.

Jeg har forsøkt å få tatt bilder av klovnene mine, men det er ingen lett sak. Det er ikke det at det er sky på noen måte, for de er de såvisst ikke, men de står jo aldri i ro! Noen brukbare bilder har det blitt likevel, etter mange, mange forsøk...

Fruen ser alltid morsk ut!


Jeg tror dette også er Fruen.


Et nytt bilde av Fruen sett forfra, og stadig like grinete.

Hammerkorallen min.


Lillemann.


Litt mer gnikking i rhodactisene mine.

Fruen på bilde 1: "u talkin to me ..?"

Vil også være med på coryeggtipping, og vil også si de grønne ;o) Mine grønne foretrekker å sette egg på glasset, gjerne i klynger med 4-6 egg. motsatt fra der utblåset på filteret er, så eggene settes nok der det er mest strøm.

Jeg greier ikke å se i farten om det er Lille Mandarin eller Klementine, dette her. Mandarinene liker ikke å bli avfotografert, og det er tydelig at de ser det (som jeg tror er infrarødt lys) som brukes for å autofokusere kameraet. For når jeg bruker autofokus, stikker de av.


Coryeggene!


Sjarmøren sitter og "surfer". Han sitter med utløpet fra sirkulasjonspumpa like ved siden av seg, og han blir nesten blåst vekk. Men merkelig nok liker han å sitte slik. Jeg ser det ofte.

Våre grønninger klistrer også de fleste eggene på glasset, og gjerne i slike fine klynger som dette Eggene er litt under 2mm store.

Den nye sarcophytonen min. Den ser ut som en piggsopp, og jeg får lyst til å spise den.


Dette er ett av de andre yndlingsstedene til Sjarmøren. Her sitter han oppå pumpa og skuer utover sin lille verden.


Hammerkorallen min igjen.

Lillemann igjen!


Ikke forstyrr meg i rumpegnikkeplassen min!


Dette tror jeg er Lille Mandarin.

Sjarmøren er så fin! Klarer ikke se meg mett på den fisken, den er bare så merkelig i utseendet, litt sånn muppetshow-aktig egentlig
Tror den kunne sklidd rett inn der..
Det blir spennende da, å se hvem som viser seg å være egg-leggerne

Artige bilder igjen! Kjempefine fisker ;D

Har du blitt helt saltet ned, Inger Anne?
Mandarinen er knallfin da, og må jo si jeg skjønner fascinasjonen din litt.

Jeg har ikke blitt helt nedsaltet, nei, men det blir gjerne sånn når ting er nytt og spennende. Og saltvann er virkelig spennende! Det er ganske annerledes enn ferskvann.

Jeg skulle bare ta en titt på sarcophytonen før jeg hoppet til sengs jeg nå, og fikk meg to gledelige overraskelser. Jeg tittet inn med lommelykt, og der sprang den savnede eremitten avgårde (du verden så kjapp den var!). Det er første gang jeg ser den siden jeg slapp den ut, og det må da være over måneden siden jeg kjøpte den. Så liten den er! Nå vet jeg hvilken størrelse på sneglehus jeg må begynne å lete etter. Det var jo nesten i størrelse med litt store sandsnegler!
Den andre overraskelsen er at den ene peppermyntereka mi har egg! Jada, jeg så de to peppermynterekene på samme plass i nylig, så noe samkvem har de tydeligvis. Normalt bor de i hver sin ende av karet. Jeg vet absolutt ikke noe om hvordan disse formerer seg, og jeg tviler meget sterkt på at det kan overleve noe smått i det karet, med to mandariner som beiter og klovnene som sikkert ikke sier nei takk til noe smått snadder heller. Men morsomt er det likevel!

Eremitten min har tydeligvis funnet ut at verden ikke er så farlig lenger, for jammen tittet han fram nå på dagtid også, og jeg fikk endelig tatt noen bilder av den. Ikke veldig bra bilder, men dog bilder. Mandarinene mine, derimot, liker ikke autofokusen på kameraet. Jeg vet ikke hvor mange bilder jeg har av en liten bit av ryggen, og ikke noe mer. Når jeg trykker ned knappen for å fokusere, så stikker de. Jeg fikk også et elendig bilde av pussereka som plukker på Sjarmøren.