Det foregår ett eller annet i saltvannskaret i kveld. Om det er løøøv, pubertet, eller hva det nå enn måtte være, aner jeg ikke. Mandarinene holder til i samme område hele tiden, det bruker de ikke å gjøre. Det ser ut som om det er Lille Mandarin som er litt småforelsket (mest avstandsforelsket, tror jeg), og Klementine ikke så begeistret. Det er i hvert fall ingen tvil om hvem som er sjefen av de to nå! Når lille Klementine ser Lille Mandarin, blåser hun seg opp og ruser av og til litt ut mot Lille Mandarin, og da stikker Lille Mandarin. Han stikker forøvrig ikke langt, men fortsetter å holde seg like i nærheten. Innimellom følger han litt etter henne. Dette er ikke normal oppførsel for disse to, det er i hvert fall sikkert. Men spennende for en kikker utenfor karet, er det jo. Lille Mandarin stilte seg forresten pent opp til bilder, og lot meg faktisk også ta dem denne gangen. Dessverre er det så seint på kvelden at det bare står på et hvitt og et blått lysrør over karet, og dermed blir fargene litt forvrengt. Jeg har ikke lastet opp bildene til PC-en ennå, så jeg har ikke fått sett skikkelig hvordan de ble. Klementine var ikke fullt så samarbeidsvillig. Jeg gjorde mange forsøk, også med henne, men jeg fikk henne ikke særlig nære, og hun stakk som regel når jeg skulle fokusere.

Det er ingen tvil om at skiver ikke er altfor begeistret i mye lys. Jeg har flere skiver som holder på med å flytte seg til under steinene de sitter på. Flere av rhodactisene har nå halvparten av kroppen sånn halvveis utfor kanten av steinen, og den røde med hvite striper sitter nesten helt i skyggen nå. De har riktignok brukt noen uker på å flytte seg 1-1,5 cm, så veldig fort går det ikke... Den nye skiven har forresten ikke kommet seg ennå. Jeg er ikke særlig optimistisk når det gjelder den lenger.

Så spennende, Romantikk i luf... eee vannet.

Coryene har lekt igjen! Og jeg vet fortsatt ikke hvem de skyldige er. Jeg har ikke plukket dem ennå, men har tenkt å gjøre det, selv om det ser ut som om de ikke har vært så heldige med befruktninga denne gangen. Denne gangen skal jeg også forsøke å huske på å teste vannet, så jeg har verdiene notert. En ting er i hvert fall sikkert: dette er coryer som liker å leke i skittent vann. Det er lenge siden forrige vannbytte.
Første runde med egg har ikke klekket ennå, og noen av eggene begynner å se litt hårete ut. Men vi får se hvordan det går likevel. Jeg sjekker dem sikkert 10 ganger om dagen - jeg må bare titte og titte...

Bildene av Lille Mandarin ble ikke så bra som jeg hadde håpet, men jeg skal dele dem med dere likevel.

En knappekoloni som trolig er "Fire and Ice".


Den nye sarcophytonen min.


De grønne knappene mine.

Litt mer rumpegnikking av Lillemann.




Jammen fikk jeg sneket meg til et bilde av Klementine også.

Jeg tror kanskje jeg tok en av de skjønne grønne på fersken nettopp nå. I hvert fall så jeg en av dem stresse opp og ned langs glasset. Så da er det trolig de som sprer egg rundt omkring for tiden. Mona, du skal kanskje bli oldemor igjen!

Jeg har også funnet ut at jeg trolig bedriver kulefiskplageri. Åttetallskula mi bor i karet ved siden av det til de skjønne grønne og loxoene. I karet hos coryene er det også massevis av reker, og jeg så nettopp kula mi stå ved glasset og stirre lengselsfullt på dem. Jeg har aldri tenkt over det før, at han jo må leve med massevis av snadder akkurat utenfor rekkevidde!

Næmmen, tenk å friste ei kule slik! Rene torturen jo

Regner vel med at du steller kulene dine så godt at det ikke er synd på den unansett. Og bildene dine har så flotte motiver, at ihvertfall jeg syns de er fantastiske hver gang...

hemoroide krem til den gnikkende fisken snart?
Flotte fisker og bilder. Får lyst på saltvann, men tror det blir mange år til.

Espen

Black_Flys

hemoroide krem til den gnikkende fisken snart? ;)

Hehehe! Der har vi løsningen, ja! ;-D

Trallala...i kveld er det leksatferd mellom mandarinene. Om det er bare er ungdommelig tørrtrening, eller mer alvor, vet jeg ikke, men moro er det i hvert fall! *Glis!* Lille Klementine har forøvrig stor og tjukk mage, men det kan rett og slett være griskhet som er grunnen. Begge mandarinene mine spiser nemlig ivrig. I kveld så jeg faktisk Lille Mandarin snappe mat ut fra vannet (i motsetning fra i fra bunnen, som de vanligvis gjør). Men å komme nærme nok med kamera i kveld, tror jeg at jeg bare kan glemme. Det er vanskelig nok når de ikke leker.

Hah! Jeg fikk sneket til meg noen bilder. Kvaliteten er virkelig, virkelig elendig, da jeg måtte stille meg opp et godt stykke unna karet, og så zoome inn (og jeg har på toppen av det hele beskjært bildene ganske mye). Men dere får i hvertfall en titt på hvordan dette foregår. Igjen, beklager kvaliteten. Man kan ikke forlange alt når man skal ta hensyn til fiskene også.

Først et godt bilde (til å komme fra meg og saltvannskaret mitt) av Lille Mandarin som jeg tok tidligere i dag. Vakre fisken min!



Og så leken:

Flere bilder:

Så morro! Har sett mandariner leke på tv en gang, og det er helt fantastisk ;D

Spennende! Vi får håpe leken utvikler seg! Kanskje mandarin-paret kan bli foreldre?

Jeg kjenner jeg har litt lyst på saltvann når jeg leser i tråden din, men det blir nok med "litt lyst på".

Skriver svært sjelden her her, men følger med på det som skjer! Er imponert Og en ting har du gitt meg skikkelig lyst på; kulefisk!

Kulefisk er fisk med massevis av personlighet. Man blir veldig glad i dem, og mange sammenligner det med å ha en valp i akvariet - riktignok en pitbullvalp. Skal du ha kulefisk, må du forøvrig holde den i artsakvarium, så det krever jo litt plass. Men du verden som man får tilbake for å holde dem også!

Jeg har ikke funnet noen mandarinegg i dag, men jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal se etter. Mandarinene ser i hvert fall ut til å være ferdig med leken sin, og oppholder seg lengre fra hverandre enn på mange dager. Vel, nå vet jeg i hvert fall at de vil og kan. Egentlig er det litt greit å ikke ha egg på dem akkurat nå, da jeg ikke aner hva jeg skulle ha gjort med dem. Jeg har kun det ene saltvannsakvariet, og har ikke noe jeg kunne ha hatt eggene i. Saltvann er tross alt ikke ferskvann, og jeg kan kun å klekke egg og stelle yngel på ferskvannsfisker. Jeg vil jo gjerne lære det med saltvannfisker også, men jeg hadde tendens til litt panikk i går kveld. Hva i huleste skulle jeg gjøre med dem? Dessuten skal jeg inn til Oslo nå, og skal være der hele dagen, så jeg hadde ikke hatt mulighet til å stelle noe i dag heller.

Det ser faktisk ut til at den nye skiva har tenkt å komme seg. I hvert fall har den forsiktig begynt å vide seg litt ut igjen. Det er et godt tegn.

Pitbull valp? Pitbuller kalles "nannydog" i USA, og har et ufortjent dårlig rykte pga dårlige eiere... en liten digresjon bare, hehe.


Ang. oppdrett i saltvann, det burde vel fungere med en sånn easy breeding box? Da brukser jo det samme vannet som i foreldrekaret? Eller bare lage et lite hjørne i sumpen?

Jeg har ikke fjerneste anelse, Cara. Det lille jeg har lest om mandarinoppdrett, ser langt mer komplisert ut enn det. Men så har jeg bare lest deler av oppdrettsloggen til én person (den loggen er så ekstremt lang at det kommer til å ta skrekkelig lang tid å komme igjennom den). Det er forresten noen kule bilder i den loggen. Se fra innlegg 80 og utover! Det er visst knøttsmå ting vi har å gjøre med her.

Discosomaen ser virkelig ut til å komme seg nå. Det er ingen tvil om at den greier seg. Den har riktignok et stykke igjen til den når størrelsen den hadde, men den er helt klart på vei. Sarcophytonen trives også. Akkurat nå går ting så på skinner at jeg lurer på hva i alle dager det er som kommer til å skjære seg. Det eneste jeg har å klage over er algene.

I går så jeg verdens søteste syn. Da jeg skulle legge meg, skulle jeg sjekke noe i saltvannskaret, og lyste dermed inn med lommelykta. I en dolp blant ganske lange alger satt klovnene mine tett inntil hverandre og sov. Eller, de sov ikke da jeg lyste på dem - da våknet de selvsagt.

Coryeggene mine har fortsatt ikke klekket, og jeg begynner å bli skrekkelig utålmodig. Kom igjen da! De ser fortsatt fine og friske ut. Den håretheten jeg trodde jeg så her tidligere, må ha vært et synsbedrag. Det er kun ett dårlig egg, og det var ikke befruktet. Jeg får dessverre ikke plukket det ut, da det sitter fast i en klump med fine, befruktede egg.

Jeg telte 21 små gule sugekopper (L-144) i går kveld, så jeg har en del småtasser der, ja. Søte, små tasser!

Jeg har forsøkt å ta bilder av discosomaen, men det er klin umulig å få vist fargene på bilder. Den har et turkisskjær, men på bilder ser det bare grått ut. Det er synd, for jeg skulle gjerne ha vist fram hvor fin den er.

Det hjelper visst å syte litt, for når jeg sjekket coryeggene nå, spant det rundt tre gærninger der. Eggene klekker! Jeg har corybarn igjen! Jeg er stolt av coryene mine som greide det i første forsøk.

Så kjekkt med yngel både på den ene og den andre arten

Artig med Mandarinene dine og ,ser faktisk ut som de leker.Hadde vært noe å bryne seg på oppdrett av disse

Jeg kan nå telle 12 små tasser. De er ikke lette å telle, da de er ganske gjennomsiktige og små. De er mer gjennomsiktige enn mange andre nyklekte coryer. Stemmer dette med yngel av skjønne grønne? Jeg gleder meg stort over "fødselen". Jeg krysser fingrene for at det skal gå bra med denne gjengen. Det er alltid stort når man får yngel på en art man ikke har hatt lek på før. Dere som har hatt yngel på skjønne grønne før: er det noe særskilt å tenke på i forhold til andre coryyngel? Jeg kan forøvrig allerede love dere at jeg ikke kommer til å selge noen av disse hvis de vokser opp. Stimen jeg har trenger helt klart en utvidelse, så disse går rett tilbake til foreldrene når de er store nok. Husker jeg rett, har jeg bare 6 (kanskje 7) av de skjønne grønne, og de burde jammen få lov til å bli flere. Jeg har jo også et kull til med egg, som burde begynne å klekke om to dager - de er to dager eldre enn de som nå klekker. Og, Mona, du har all grunn til å være stolt, de små er barnebarn av dine! Flinke fiskene! Sånn som det er nå, titter jeg ivrig inn i karet til foreldrene når jeg går forbi, i tilfelle de skulle finne på å strø noen egg rundt omkring igjen. Det kom som en overraskelse, begge gangene de lekte.