Se det ja, da får vi bare krysse fingrene for at de legger noen egg!

Ja det var det da, så langt er det kun Ian Fuller som har fått dem i lek og det er ganske mange som har den rundt omkring i verden... men vi lever i håpet ))

Oi,har ikke fått med meg at dere har CW051 ,gjett om den står på min ønskeliste Rita.
Så det er bar å få lek på de ,etter hunnene å dømme er de ganske klare for å trykke ut noen egg

Joda, vi har CW051, har hatt denne arten i hus siden den kom til Norge i mai i fjor. Jeg tror ikke det har kommet noen sending med denne fisken etter det. Vi er ihvertfall tre stykker som har den her til lands men ingen har fått den i lek enda så vidt jeg vet. Skulle vi få det til kan du være sikker på at du får lese om det i tråden ))

Det er ikke all verdens info å finne om dem på nettet men Ian Fuller drettet dem (i mai 2010) i følgende vannverdier: Ph 6,8, gh 8, kh 0,5 og temperatur 25 grader. Jeg tror han hadde litt problemer med å få eggene til å klekke og yngel som døde underveis.

De ble oppdaget i fjor i Rio Vaupes, Colombia, en sideelv til Rio Negro (verdens største sortvannselv). Først trodde man at det var en ny pandavariant men nå mener ekspertene at den er beslektet med bl.a burgessi og adolfoi. Vannverdiene jeg finner på nettet er: Ph 6,8, gh 10-15 og temperatur 26 grader. Arten ser ut til å trives med kjølige vannbytter.

Nå har vi som jeg skrev tidligere flyttet dem tilbake til sitt opprinnelige kar og her er de mye mer aktive og ser ut til å trives bedre enn i det forrige de var. De ser forøvrig ut til å være en nattaktiv art, og trives godt i dempet belysning. Hvis de først trives skikkelig får jeg bare krysse fingrene og håpe at de finner det for godt å klemme ut noen egg ))

Spennende å se om det blir noe, det var noen veldig fine coryer

Det hadde jo vært utrolig morsomt om du/dere fikk dem til å legge noen egg! Det tror jeg vi alle unner dere

Jeg må bare legge inn et bilde av de snodige grenmallene (Farlowella vittata), om de skifter litt farge etter omgivelsene har jeg ikke fått med meg men her har de ihvertfall valgt seg hvert sitt matchende blad ))

De ble oppdaget i fjor i Rio Vaupes, Colombia, en sideelv til Rio Negro (verdens største sortvannselv). Først trodde man at det var en ny pandavariant men nå mener ekspertene at den er beslektet med bl.a burgessi og adolfoi. Vannverdiene jeg finner på nettet er: Ph 6,8, gh 10-15 og temperatur 26 grader. Arten ser ut til å trives med kjølige vannbytter.



De liker høy gh altså hmmm ,det er vel litt uvanlig?

Sølvi Gullaksen

De liker høy gh altså hmmm ,det er vel litt uvanlig?

Ja, er det ikke det da? Ian hadde jo også høy gh når han fikk dem i lek. Vi har hevet gh'en i karet de går i så får vi bare vente og se hva som skjer

Har jo hørt om at økning av gh kan trigge til lek,men trodde ikke den skulle så høyt opp. Selvfølgelig,det kan jo sikkert variere alt etter som hvilken cory det er snakk om, men likevel en tanke å tygge på

Farlowella-artene er utrolig søte! En gang jeg kjøpte 3 fullvoksne individer, sugde de seg fast på innsiden av posen, og nektet å slippe taket (alle tre), selv om de ble hengende fullstendig over vann. Til slutt måtte jeg dunke skikkelig på posen for å få dem til å ta til vettet og slippe taket. Jeg savner egentlig grenmallene mine.

Jeg skulle fjerne en sverdplante fra grenmallekaret her om dagen og de hang fast i planten over vann, måtte dytte i dem for å få dem til å slippe taket. Snodige skapninger

Et dårlig bilde av en 8-9 uker gammel tukanoyngel ved siden av en voksen. Nå er stripene på plass


I forgårs fanget vi inn endel bittesmå A. dolichopterusyngel som akkurat hadde forlatt hulen, de havnet i en breedingbox for oppfóring.

I dag oppdaget jeg denne yngelen (dette er det beste bildet jeg klarte å få av den) i karet hvor C. concolor og C. spilurus lever. Jeg tipper at det er en C134 som har kommet seg ut av breedingboksen som hang der en kort stund, eller så stammer den fra et egg som har fulgt med en plante fra et eller annet kar... time will show


Denne C134yngelen knipset jeg i går og den er ganske lik den på bildet over, skjønt den ser ut til å ha kommet litt lengre i utviklingen.

De er ganske like hverandre, ja. Begge to har 4 ganske store flekker på ryggen. Jeg tror du har rett i identifikasjonen av den lille.

Tidligere i mai oppdaget vi at et kjøttmeispar hadde okkupert en gammel vannkanne som henger på en spiker under taket på verandaen vår...


åtte bittesmå egg lå trygt og godt i et rede laget av materialer de hadde funnet i nærområdet...


pels fra strihåret dachshund, røde lodotter fra hundetepper, rester fra ett gammelt julenek og det hvite er faktisk filtervatt. Skikkelig gjenbruk med andre ord ))


Kjøttmeiseggene er nå forvandlet til en gjeng hårløse gapatroster

Ler meg skakk av reirplassen!

Men så utrolig søte de er! Jeg misunner deg skikkelig at du har muligheten til en sånn nærkontakt med fuglene. Jeg har blåmeis i fuglekassa mi, men der må jeg greie meg med å høre skrikene fra de små, og se foreldrenes vanvittige mateaktivitet.

De er litt sånn styggsøte på en måte, blir nok bedre når de får litt mer dun på kroppen tenker jeg )) Foreldrene er så vant til oss som bor her så de ordner med sitt selv om vi sitter rett under kannen, når jeg tar den ned for å kikke sitter de bare på rekkverket og venter til jeg henger den opp igjen. Det skal bli artig å følge utviklingen fra egg til flyvetrening på såpass nært hold Vi har også hatt fuglekasser i trærne rundt her men det ender som regel med en flaggspett som hakker seg inn og tar ungene. Dette kullet er nok litt tryggere i sin metallbolig skjønt spetten satt på verandarekkverket og speidet opp mot dem i forgårs.

Ja akkurat nyfødte fugleunger kan vel bare en fuglemamma elske, men hvis man bare ser på nebbene på det fantastiske bildet ditt er det jo vakkert! Arty plassering av reiret, var vel bare rosemalt trau eller rokk som kunne bli mer gøy på landet...

I år måtte meisemor klare seg uten tovet ull i festlige farger, i fjor fløy hun ut og inn på soverommet og hentet i ullkurven - mens jeg lå og sov. Selv da jeg bråsnudde meg og så på henne fortsatte hun, for matmorer er ikke fa'li :o)

Årets blåmeispar hekker her for første gang, så de er temmelig nervøse. Før hadde jeg et par som var godt vante, selv om de ikke var så vante som kjøttmeisene dine høres ut til å være. Men så kom kråka og vippet av lokket på kassa, og tok en av foreldrene (den var trolig i kassa da kråka vippet av lokket). Jeg jaget bort kråka, og tok fram en gardintrapp for å nå opp for å spikre fast lokket igjen, i håp om at den gjenværende voksne blåmeisen skulle forsøke å fostre opp de små alene. Da jeg kikket nedi kassa, lå det mange bittesmå unger, med det digre nebbet igjen, og lukket øynene og så ut som om de sa: "vi eksisterer ikke, vi eksisterer ikke, vi eksisterer ikke..." De var så utrolig søte, så jeg hadde vondt i hjertet lenge etterpå. Dessverre greide kråka å vippe av taket en gang til, og da rømte den gjenværende voksne fuglen. Jeg sørget virkelig over dem, og følte det som om jeg hadde mistet et familiemedlem. Disse fuglene hadde hekket her siden jeg flyttet hit. I fjor ble det kjøttmeis i kassa, og i år er jeg veldig glad for å ha blåmeisen tilbake. Jeg synes det er en nydelig liten fugl.