Inger Anne

Nei, tvert imot tror jeg det er viktig å prøve, for jeg vil lære noe nytt hele tiden, og det trengs for å lykkes. Enkelte ting kan man ikke lese seg fram til, men må oppleve selv for å lære.

Men du har jo ikke noe saltvanns-yngelkar eller noe sted å la de vokse opp??? Skjønner ikke helt hvordan du kan fostre opp et kull med saltvannsfisk med bare et saltvannskar i hus?

Isbokser, Mona. Isbokser. Eller de små plastkarene jeg også bruker når jeg dretter coryer. Det virker som om fiskene faktisk drettes i små kar med kun lufttilførsel. I hvert fall ser det slik ut når jeg leser om andres oppdrett.

Nå har kull to av coryeggene begynt å klekkes, og så langt er det ca. 15 stk. Nydelige små tasser. Det er rart at sånne bittesmå greier skal være så søte.

Buhuhuu! Madammen har takket for seg. Madammen er den største ancistrushunnen, og den ubestridte leder der. Det har konsekvent vært hun som har fått lov til å donere egg til hannene, og hun er mye større enn de andre hunnene. Hun har vært nesten like stor som de fullvoksne hannene mine, og var vel den største ancistrushunnen jeg har sett. Hun har vært en ganske grinete sak, hun også. At hun la inn årene var egentlig ingen overraskelse, da hun har hanglet i i hvert fall et halvt år. Hun har vært veldig tynn, men det har ikke hjulpet med medisin mot innvollsorm. Så jeg så jo hvilken vei det bar. Jeg er direkte lei meg for det. Jeg har hatt henne siden hun var liten, og sett utviklingen til hun ble stor og voksen og flott. Det blir spennende å se hvem av hunnene som får leke nesten gang en av hannene bestemmer seg for å slippe til en hunn. Mest sannsynlig blir det Maggie, den eneste andre hunnen som har navn. Hun er albino, og derfor den eneste av de mindre hunnene som jeg kan vite hvem er. Hun er også størst av de gjenværende. Men stor er hun ikke, merkelig nok. Jeg kjøpte henne samtidig som Bart, men Bart har vokst grundig fra henne.

Mandarinene er i ferd med å fyre opp igjen for kvelden. Det er da voldsomt som de holder på for tiden! I kveld skal de få lov til å holde på for seg selv. Jeg har ikke hatt en eneste natt med fornuftig søvn siden natt til torsdag, så i kveld skal jeg forsøke å legge meg ikke altfor lenge etter midnatt. Jeg har lagt det litt på hylla å avle disse akkurat nå. Det er rett og slett for vanskelig å se eggene når fiskene er så små. Mengden de gyter er ikke stor, selv om Klementine ser ut som om hun skal sprekke. Hvis jeg venter en tid, er jeg også mer forberedt mht. fôr til de små. Får jeg tid til det, skal jeg stikke innom oppdretteren som Lille Mandarin og Klementine kommer fra når jeg er i Trøndelag. Da kan jeg få med meg litt "avleggere" til kulturene som jeg må sette igang. Hvis jeg venter til etter jul, slipper jeg jo også problemet med at jeg skal reise på ferie mens småtassene er knøttsmå. Men hvis jeg plutselig skulle finne egg, må jeg nesten fiske dem ut - rett og slett for å studere hva som skjer, og prøve ut litt forskjellig. Jeg ser forøvrig ikke at det skal være mulig å finne egg, med mindre jeg tar fiskene akkurat i gjerningsøyeblikket, samtidig med at jeg har begrenset strømmen i overflaten - og det krever jo litt planlegging. Jeg håper bare at mandarinene er lette å få igang igjen etter jul.

Så synd med Madammen

Jeg er fortsatt litt i mandarinland, jeg. Akkurat nå kom jeg på at jeg tror jeg har sett et skrekkelig gammelt mikroskop på loftet hos foreldrene mine. For man må ha mikroskop eller en meget sterk lupe for å se utviklingen på larvene - og det er viktig for å finne ut når man skal begynne å fôre. Lupa jeg kjøpte er ikke sterk nok. Jeg var litt skeptisk da jeg kjøpte den, men det var ikke annet å oppdrive. Den forsterker kun 4X på det sterkeste, og jeg trenger minst 10X. Om mikroskopet på loftet ekisterer ennå, vet jeg ikke. Det er mange år siden jeg så det, da loftet ikke akkurat er stedet man befinner seg så ofte. Det er mulig det har blitt kastet med tiden, eller overlatt til en av mine brødre. Jeg lurer på om mikroskopet kanskje en gang har tilhørt min bestefar, da han var lege. Uansett er det ikke akkurat nymotens. Jeg håper jeg får lov til å låne det hvis de fortsatt har det. Heldigvis husker jeg sånn ca. hvor på loftet det var - ellers kunne det bli vanskelig å finne. Det er masse skrot der oppe.

Jeg har nå ca. 35 bittesmå skjønne grønne yngelknøtt tilsammen fra de to gangene de lekte. Det er bare så herlig å ha slike småtasser igjen.

Så spennende om du finner det mikroskopet Som du sier er det jo utrolig interessant å kunne følge utviklingen til larvene. Det er helt sykt at de skal være så utrolig små!

Er det noen fare for at det kan vokse opp et par stykker i saltvannskaret av seg selv, sånn som det kan gjøre av og til i ferskvannskar? Eller er ikke den næringen de trenger tilstede der?

Jeg er ikke sikker på om det er næring der eller ikke, men de kommer garantert til å bli spist opp av andre innbyggere, samtidig med at de også¨havner i kullfilter, sump, UV-filter e.l. Det er ingen mulighet til å beskytte utstyret mot noe så smått, og det er mye mer utstyr i saltvann enn i ferskvann. I tillegg tror jeg nok at korallene heller ikke sier nei takk til sånn knøttliten mat.

Jeg bruker alltid å ta meg av akvariestell på kveldene, og for tiden sliter jeg litt. Hvordan skal jeg få stelt saltvannsakvariet når mandarinene leker hver kveld? Jeg forstyrrer av prinsipp aldri lekende fisker. Jada, de er igang i kveld igjen. De er direkte rørende å se på, de to der. Jeg håper de er like villige etter jul, for da er jeg klar for oppdrettsforsøk. I morgen må jeg bare ta formiddagen i bruk, for skummeren har stoppet igjen. Grrr! Og jeg må også bytte kull i filtreringen min der. Og av en eller annen merkelig grunn har jeg plutselig fått fall i saltinnholdet i karet. Jeg aner virkelig ikke hvorfor. Det eneste jeg kan tenke meg, er at det har gått ut noe vann fra skummeren. Når jeg renser overrenningsboksen, blir det økt vanntilførsel, noe som betyr økt vannstand i det første kammeret i sumpa. Men skummeren er innstilt på en lavere vannstand, og dermed strømmer det vann opp i skummerkoppen, og renner til slutt over også innimellom (og noe av det har havnet på gulvet). Det er jo ikke store mengdene det handler om, men det er det eneste stedet det har gått ut saltvann. Fordampning etterfylles jo med ferskvann, da saltet jo ikke fordamper (noe kryper riktignok ut av karet på mystisk vis - det sitter massevis av salt både her og der, slik det også gjør i brakkvannskaret mitt). Men jeg kan da umulig ha mistet så mye salt via skummeren? Det var uansett greit at jeg plutselig følte behov for å teste igjen. Tidligere har jeg faktisk slitt med høyt saltinnhold, så dette kom virkelig som en overraskelse. Og selvfølgelig har jeg ikke ferdigblandet saltvann stående klart heller, så det må jo gå og putre et døgn før jeg kan tilsette. Varselet på at noe ikke var som det skulle var denne gangen sarcophytonen min. Den begynte å furte. Det virker som den er veldig følsom på saltinnhold, den der. Det er merkelig, for sarcophytoner skal være hardføre greier, men jeg har altså slitt med å holde dem i live. Vel, den jeg har nå, har jeg faktisk hatt i 1 1/2 uke, og den lever ennå (jeg regnet dette som siste forsøk, og tok sjansen fordi jeg hadde gjort et viktig grep siden sist). De to forrige levde og trivdes i ca. et døgn. Den aller første levde og stortrivdes faktisk en måned, men den ble kverket av de store saltsvingningene da det ble problemer med etterfylling av vann mens jeg var på sommerferie. Men det virker som om filtrering av kull har løst problemet med de som dør med en gang i hvert fall. Det er nok noen surmulende knapper som har forpestet livet for den stakkars sarcophytonen.

Peppermyntereka som hadde rogn, har fortsatt en diger klump mellom beinene. Det er skikkelig kult å se på, for klumpen er virkelig diger. Det er bare synd at det ikke går å avle sånt opp i karet, for det hadde vært gøy med litt flere reker. Ikke aner jeg egentlig om det går å avle slike reker i fangenskap heller. Det som kommer ut av eggene blir nok fiskemat, evt. havner i filtre og skummer.

Det går an Inger Anne ,Thomas har klart det ,han som har drettet Mandarinene dine og .utrolig hva den fyren klarer
Link til tråd om oppdrettet på rekene

Tusen takk, Sølvi! Jeg tror jeg bare MÅ besøke han når jeg er i Trøndelag. Så mye informasjon som jeg kan pumpe ut av den mannen... Jeg tror jeg står foran en periode med mye nyttig lærdom, og jeg elsker å lære nye ting. Og ikke minst elsker jeg å prøve ut nye ting. Jeg bare må forsøke oppdrett, både på det ene og det andre. Men ikke før etter jul. Da har jeg bedre tid og er bedre forberedt. Det eneste som mangler nå, er at klovnene skulle finne på å begynne å leke... Jeg lurer på hva det er i vannet mitt for tiden.

Det var forresten Thomas som drettet mine sjøhester i sin tid

Er det noe han ikke har avlet? Han er virkelig imponerende, den mannen!

Oisann! Jeg sendte visst avgårde en bestilling til Webzoo med varer jeg trenger til kommende oppdrett (pluss litt til). Dette har jeg helt klart ikke råd til nå. Men jeg kommer til å ha enda mindre penger etter jul... Bestillingen ble:

1 stk: FISK-PÅSHÅLLARE M.HÄNGARE
1 stk: Aquatic Nature Mini Termometer
2 stk: Polymer varmekolbe 25 watt (dette er til oppdrettsakvariene eller til produksjon av fôr. Jeg kommer garantert til å få bruk for de til det ene eller det andre.
1 stk: Aquatic nature Flexi-nett 2
5 stk: Hobby Sugekopp for termometer.
8 stk: Hobby Brine shrimp hatcher (jeg må trolig modifisere dem litt, da jeg skal bruke dem på 1,5-litersflasker, og de kun passer til glassflasker)
1 stk: Metallic 3 way air-valve
1 stk: Esha 2000 20 ml
3 stk: Exo Terra Terrarie \ Akvarie large

Jeg må også kjøpe meg et lysarmatur til kulturene, men det duger med et fra Biltema eller Clas Ohlson.

Som dere hører, har jeg kommet over sjokket over hvor mye arbeid mandarinoppdrett vil utgjøre, og er nå på offensiven igjen. Dette skal jeg gjøre og skal jeg klare! Og rekene også... Faktisk blir det ikke så mye ekstraarbeid med rekene, da de stort sett trenger det samme fôret som ved mandarinoppdrett. Jeg mistenker at det nok kanskje går lettere når jeg har kommet inn i det. Da er det vedlikeholdsarbeid på det som står og putrer. Tror jeg, i hvert fall. Men, selvfølgelig, noen dans på roser blir det neppe uansett. Det morsomme er at jeg må avle artemia med tiden også. Ikke for å fôre med nyklekket artemia (det kommer jeg forøvrig også til å gjøre i en periode), men for å fôre opp artemiaen til større fôr. Akkurat nå føles alt spennende og nytt.

Spennende... Gleder meg virkelig til å følge fortsettelsen ;D

Endelig har jeg fått til et skikkelig bra bilde av ansiktet til Sjarmøren. Sjekk de "hoggtennene"!

Wow! Fantastisk bilde ;D

Jeg har gjort den triste ting at jeg har fisket ut nok en død ancistrus i dag, og dette er en av hannene. Snufs! Jeg som er så glad i disse guttene mine. Den hadde ligget lenge, skjult i bladene fra anubiasen min, så den var halvspist. Urk! Dette var helt klart en av gutta, men jeg vet ikke hvem. De brune gutta er så like hverandre nå at jeg ikke kan se forskjell. Mistanken faller selvsagt på Bartesnoppen, som jeg ikke vet alderen på. Han var fullvoksen da jeg kjøpte han, så han kan gjerne være 20 år, for det jeg vet. Han har forøvrig ikke sett syk ut. I tillegg dukket det opp en brun hunn på glasset i dag, og hun var da like stor som Madammen var??? Jeg er jammen ikke sikker på om det er Madammen (og i så fall er det en annen som er død), eller om det er en annen som har vokst så grundig til. Er det Madammen som fortsatt er i live, har det virkelig skjedd noe, for denne var smellfeit, og Madammen har vært mager i i hvert fall et halvt år. Jeg liker på ingen måte å fiske ut to så store ancistruser i løpet av kort tid. Jeg vet ikke hva som skjer der, for det har kun vært Madammen som har sett skranten ut. Det er kun en ting som kan være grunnen: jeg oppdaget i kveld at innsuget til filteret var helt tett. Virkelig helt tett. Hele den dingsen som innsuget er, var helt fylt av gørr. Hvordan i alle dager det har gått til, vet jeg sannelig ikke. Jeg har aldri opplevd akkurat det før. Jeg har syntes det har vært litt lite sirkulasjon der de siste dagene, men det er litt vanskelig å se, da vannet kommer ned midt i en diger kladas av en anubias. Dessuten er det ikke lenge siden jeg renset filteret, så det var ingen grunn til at det skulle være noe tett der. Vel, det surker betydelig bedre nå som jeg har fått fikset opp i innsuget, og jeg håper det kan løse litt av problemet som tydeligvis er på gang der. Fiskene er forøvrig smellfeite alle sammen, selv om jeg har spart på fôret i det siste. Jeg tror jammen jeg må være enda strengere når jeg fôrer. Men de har nok også forsynt seg av de to døde fiskene der en stund også. Urk!

Utrolig kult bilde. Men må ærlig innrømme at sjarmøren din ser ut som en grinebiter