Tusen, tusen hjertelig takk, alle sammen Jeg trenger å få høre sånt, og det varmer veldig Dagen i dag har vært god, men slitsom. En to timers samtale med sjefen min (jeg har en utrolig fin sjef), var veldig anstrengende, men veldig nyttig. Jeg er virkelig stolt over å ha en sånn sjef som han er Og konklusjonen er at vi sammen skal jobbe for å få meg tilbake for fullt, men i det tempoet som er mest fornuftig: heller være for lenge sykemeldt, enn å komme tilbake for fullt for tidlig og så bli syk igjen. Han vil mitt beste (fordi det som er til det beste for meg, vil hjelpe meg tilbake fortere, og det er til det beste for bedriften). ENDELIG en ålreit sjef! Puh! Måtte bare få sagt det. Jeg har fullstendig sjefsskrekk etter tidligere monstersjefer. Jeg er altså veldig sliten etter en tøff dag, men tøff på en god måte. En over 2 timers samtale, med snørr, tårer og latter er temmelig anstrengende. Og så reise ut til en kunde å bli sittende til over 6 på ettermiddagen...
Men, da jeg kom hjem, ventet en hyggelig overraskelse i 130-literen (for å pense meg tilbake til akvarieprat). Coryene har lekt igjen i dag, og 4 egg satt forsatt på glassruta. De var halvveis bak en stein, men jeg begriper fortsatt ikke hvordan kampfiskene mine har greid å overse dem. Og de var blitt mørkere i fargen også Så nå ligger 4 befruktede egg i en plastbolle. Egget jeg berget i går, var ikke mørkt, så det er nå fjernet. Men, det er ikke lett å fjerne flere timer gamle coryegg fra glasset! Når de er nylagte, er de fortsatt klebrige, så jeg plukker dem av ruta ved å forsiktig rulle dem. Da sitter de fast på fingeren. Men, etter flere timer, er de ikke klebrige lenger, og da er det håpløst å ta dem med fingerene! De bare ramler ned i sanden når jeg får løsnet dem. Og det hjelper ikke spesielt at sanden har mange korn i nøyaktig samme farge som litt mørknede egg! Hellet i dette var at eggene var festet like over bunnen. Så jeg løsnet dem forsiktig med fingeren, og lot dem ligge i sanden, for så å suge dem forsiktig opp med en sprøyte. Og jammen fikk jeg fatt på dem alle Jeg krysser fingre og tær for at de ikke går i oppløsning denne gangen (det gjorde de sist). Kanskje, kanskje, kanskje det blir corybarn om noen dager...
Det er forøvrig en merkverdighet i 180-literen min. Etter sykdommen i vinter, var det igjen bare en stakkars kardinaltetra, og noen få sorte neon. Så jeg kjøpte nylig inn 10 av hver igjen, for å gi dem litt stim (og farge til akvariet mitt, selvsagt). Jeg må slutte å kjøpe kardinaler fra Buster Zoo. Kjøper jeg kardinaler der, blir de spist! Det skjedde sist i det som jeg stadig vekk henviser til som det store kardinalgildet. Og det skjedde denne gangen. Dagen etter "sjøsetting" var alle de sorte neoene på plass, men kun en igjen av den nye stimen av kardinaler! En gang tidligere har jeg kjøpt kardinaler i en annen butikk, og de fikk være i fred! Det har selvsagt med størrelse å gjøre, siden kardinalene fra Buster Zoo har vært små. Men de sorte neonene er bare bittelittegrann større, og de er ikke blitt spist. Ikke en gang den minste neonen, som er mindre enn de største forsvundne kardinalene. Jeg tror buster zoo selger kardinaler som må smake veldig godt (neonene ble kjøpt i samme butikk, faktisk)...
Palettbarna mine vokser fortsatt, og foreldrene har funnet ut at det er massevis av snadder i filtersvampen jeg har satt på pumpeinntaket. Så der lar de yngelen gå og beite. Jeg blir litt svett av det, for det er en bitteliten glipe jeg ikke har greid å dekke, men det ser ut til å gå veldig bra. Og det er jo massevis av godis som samles i en sånn svamp Det forundrer meg forøvrig at coryene greier å leke i dette miljøet akkurat nå. De får jo grisebank av sinte palettforeldre nesten hele tiden! Det er alltid en cory som greier å forville seg bort til palettene (jeg mistenker egentlig coryene for å ha lyst på litt palettsnacks, og at de dermed "tilfeldigvis" havner der palettyngelen holder til), og paletter legger ikke fingrene (eh...finnene) imellom når det gjelder barnepass!
