Jeg var sterkt fristet til å døpe Sandslettas siste tilskudd om fra Synodontis til Usynligdontis. Men så bestemte han seg for å ta meg litt i nærmere øyensyn, og da fikk jeg se på bartene hans også. Tenk å gå rundt med et juletre på haka, du!

Det ble jo litt video av den falske ryggsvømmeren i går, selv om det ikke ble tid til å laste den opp før hodet måtte på puta. Men her er den altså.

Den viser en litt tryggere fisk som kommer frem i karet for å undersøke meg litt nærmere. Men til slutt kommer sannheten for en dag. Jeg er så kjedelig selskap at et gjesp lurer seg frem.

<embed src="http://www.youtube.com/v/a0feLZOp4r8&hl=en_US&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="560" height="340"></embed>

Sandsletta har fått seg vårrengjøring i dag, stakkars fisken og alle sammen, nesten. Men det trengtes. Og så fikk jeg byttet ut kokosnøtta med ei skiferhule og det virket i alle fall Hancistrus fornøy med. Babycistrus, som jeg ikke vet kjønnet på ennå, er fornøyd så lenge det er mat å få. Jeg hadde tenkt å forsøke fange de fire napoensisene i Sandsletta, for å sette dem i karet til de seks jeg kjøpte på auksjonen til JAK. Men det fikk jeg bare slå fra meg, helt til jeg tar ut den store rota, eller jeg får låne/kjøpe meg ei fiskefelle. Det har vel ingen stor hast.

Uansett bør karet til napoensisene, som jeg vel døper til Corykaret, få seg en oppgradering først kanskje. Jeg har bestilt lystopp, men jeg må vel også til med bedre bunnsubstrat og dekorasjon før jeg er fornøyd.



Napoensisene virker i alle fall tilfreds. De har roet seg ganske mye fra siden de kom i karet - da virket de som nervøse vrak hele hurven. (Det er seks i hurven.) I dag fikk jeg sågar ta bilde av en av dem. Og jo, jeg er ganske sikker på at de jeg har i Sandsletta er napoensiser også. Bare jeg nå får tak i disse sleipe fiskene!

Babycistrusen la seg lagelig til for hogg - eller i alle fall fotografering - i går. Den lille rakkeren er som sin større artsfrende da den var på samme sizen, helt og totalt uredd alt i hele verden og bare opptatt av mat, mat, mat. Det vil si alger, alger, alger.



Napoensisene i Corykaret var også litt fotogene, gitt. I går gikk de for et gruppebilde. Sikkert i forhåpning om at jeg da skulle bli fornøyd med kvantitet over kvalitet og bli ferdig med 'Dieser Traurige Blitzkrieg'.



Det var først da jeg fikk bilder tatt med blitz at jeg så de røde gjellene. Jeg vet ikke om det er stresset før de kom i karet mitt som gjør det. Foreløpig bytter jeg 1/3 vann annen hver dag og ser det litt an.

Ulykkeligvis var jeg tom for kattemat i dag og måtte stikke innom dyrebutikken på vei hjem fra jobb. Selvfølgelig klarte jeg ikke å gå der fra uten mye mer enn planen var. Lykkeligvis klarte jeg å styre unna fisken. Det ble med en plante av det levende. Og så ble med frossen artemia, to røtter til femtilappen, kattematen altså, og så to tyggebein til de to kjøterne som er i pensjon om dagen.

Jeg må vel forresten gå tur med puddelulvene snart ...

Planten er plantet trygt i Sandsletta, til erstatning for en sverdplante som bare ble for stor og massiv oppi der. Jeg skal nok ta bilde, men det får bli senere når nyplanten har fått satt seg litt og ser pen ut. Den heter forresten Alternanthera reineckii "pink". Artemiaen ligger i fryseren til foringstid i kveld og røttene får ligge i akvaskapet til jeg får bruk for dem.

Søren og... jeg håper det blir riktig snart!

Jeg går og sikler og planlegger, ser du. Jeg planlegger noe stort, noe akvastort - nytt akvarium på 3-400 liter planlegger jeg. Finansieringen? Det blir landbrukssubsidier det; en par-tre uker i fjøset i sommer, så har jeg vel grunkene der.

Oppi karet har jeg tenkt lenge på hva jeg skal ha. Jeg har så langt styrt unna ciklider, men nå har jeg lyst til å prøve meg. Og så, når jeg begynner å lese om ciklidene, først i et par gamle, danske biblioteksbøker, så i et par nyere engeske amazon-kjøpte bøker, får jeg mer og mer lyst på scalarer. Er jeg helt på viddene og på tulltur nå? Dersom noen scalare-erfarne der ute leser dette: Jeg vil gjerne ha litt tilbakemelding på om det jeg planlegger å begi meg ut på er særlig lurt. Jeg vet jammen ikke helt sikkert.

Jeg vil forresten også gjerne ha noen gode råd når det gjelder innredning i et scalarekar - hvordan får jeg tilstrekkelig filtrering uten at vannbevegelsen blir for kraftig for fine fisken?

Når vi snakker om fine fisken...
.
Jeg går tur med vovvene, jeg

Sandsletta mistet en av corydoras napoensisene sine i dag. For stakkars fiskekroppen ble brått og plutselig (for fisken vel å merke) fanget av meg under vannbyttet og flyttet opp i Corykaret. Nå har jeg bare tre napoensiser igjen å flytte. Her har du stakkars fanga fisken etter han er løssluppen i Corykaret.



Trilineatusene og gomezien trakk et lettelsen sukk da de forsto det var ikke dem jeg jaget rundt etter med den grønne hoven.



Den innvandra napoensisen er mye roligere og avslappet i karet enn de seks jeg kjøpte. Jeg lurer på om de er VF? Gudene vet, noe gjør i alle fall stor forskjell i atferden. Det kan jo være alderen også, for det jeg vet. Er yngre coryer skyere/varere enn eldre? Uansett, jeg håper på den lykkelige bivirkning at hele hurven blir roligere når de tre siste fra Sandsletta også kommer i karet.

Jeg sitter her mutt og holder i hoven,
stirrer på fisken og føler meg doven
og luta lei er jeg - og det er fordi
jeg ikke får tak i noen av Sandslettas cory.

Nå, egentlig skulle jeg fanget tre stykker
for det er tre napoensis som ligger og trykker
under rota der, bakerst i mørkeste kroken.
Nei, det spørs hvor lenge jeg holder koken!

Jeg er nok ikke som Northug i spurten,
jeg er mere slik en som blir motløs og furten
Snart kjøper jeg felle, ingen bønn da
for fisker i hoven min, det skal jeg ha!

Rååååååbra surreal!!! hahahaha! nå ler jeg godt! Så god du er til å dikte!!

Beate

Rååååååbra surreal!!! :D hahahaha! nå ler jeg godt! :D Så god du er til å dikte!! :D

;o) Takk Beate!

Lediggang er roten til alt dumt.

Jeg har blitt sneglebestemor igjen, gitt. Både i Sandsletta og i Knøtteliten har det dukket opp små eplesneglekart i år også.

Jeg har feiret begivenheten ved å bytte profilnavn og bli plussmedlem.

I tillegg mimrer jeg tilbake til forrige store ladning små gule med et bilde fra mai 2008. Sånn så det ut i grunna da.

Avisene påstår det var jordskjelv her i nabolaget i dag. Men det var bare jeg som hoppet tau, jo. Nå får hysteriet legge seg, slapp litt av med han der Richter, sier jeg.

Vann er byttet i Knøtteliten i kveld. Og da, like etter jeg har tømt to bøtter vann i do, ser jeg en guppyyngel svømme for livet mellom sultne artsfrender og to dverggurami med mord i blikket. Jeg håper ikke jeg tømte noe yngel ut i van(!)vare.

I Grunna har jeg foret heftig med agurk i det siste, fordi jeg har tenkt særlig på ottoene, som har spist ganske godt av 'gurken i år. Det har resultert i at fire otocinclus svømmer rundt foran i karet og gnikker og gnur på hverandre slik at en stakkars prippen frøken blir blyg og må snu seg litt vekk, nesten.

Så jeg sniker meg heller inn i en nesten mørk stue, hvor jeg får se snurten av synodontisen under flyteplanten. Han koser seg der, henger opp ned under "hodet" til den største rota og sniktitter på andre fisken. Kanskje han har skumle planer. Men heldigvis er han fortsatt altfor liten til å være noen trussel for større fisk. Kanskje han spiser noen eplesneglebabyer - hvis han har tyggekraft til det, da.

Jo du, det våres i akvariene. Ute ligger trist nok, og som skarp kontrast, snøen fortsatt. Kanskje hvis jeg hopper mer tau, at den drysser vekk?

Eplesneglene har travle dager. De har så mye å gjøre at de har måttet se seg nødt til å leie inn hushjelp - sneglehushjelp. Lønnen betales i grønne, nytrykkede, flagrende algesedler. (En noe tvilsom valuta andre steder, men i Grunna er det kurant kronasje.)



- HA! sier Otocinclusen til paleatusene.
- Dere er kanskje pansermaller, men jeg - Jeg er panserpynt!



Paleatusene lar seg ikke affektere. For selv om de går tretten på dusinet i akvariehandelen er de da utrolig pene - synes de selv.

Da har jeg begynt planleggingen av å omlegge Corykaret til å passe de ti små napoensisene bedre.

Rot er kjøpt - ei stor, flott mopanirot som det nesten ikke er plass til i lengden av karet. Men jeg skal nok få jukset det til.

Biltemasand får jeg kjøpe i morgen. De hadde ikke skikkelig blåsesand på avdeling Bondelandet, så jeg må inn til byen. Men det er nå bare ti minutter andre veien, så vannari.

Lystopp er bestilt og betalt. Nå venter jeg bare på at nettbutikken skal få rota seg til å levere (hint-hint).

Utvendig pumpe er bestilt og betalt. Nå venter jeg bare ... (hint -hint!)

Nei du, jeg er ikke mye tålmodig med selgere - ikke når jeg handler med dem engang.

Mens jeg venter, setter jeg meg likegreit musestille foran akvariet med kameraet på stativ, og så - mens jeg inni meg synger nidviser over akvariebutikker på nett - knipser jeg Usynligdrålten (Synodontis nigrita) idet han sniker seg frem i karet. Det er veldig synd å skremme ham slik med blitz, men det er jo eneste muligheten jeg har for å ta en nærmere titt på skrømtet.

Sand har jeg kjøpt i dag, men det ble Rådasand og ikke Biltema. Jeg måtte kjøpe kattesand også, så da dro jeg på Bondelandet igjen (feil vei vil de urbane si) og byttet da sekken med 0,17mm sand jeg kjøpte i går, men som jeg av et eminent og kjært nettforum jeg ikke skal nevne navn på, ble fortalt var for fin for akvarier.

Siden jeg ikke har noen Chinchilla, hadde jeg altså ikke bruk for så fin sand, men nå er iaffal 0,4-0,8-sanda i hus.


Broremann lurer på hvor kattesanden er. Det ser nesten ut som det haster litt. Oooops!

For å få bukt med raslende mynt i bukselomma, byttet jeg småpengene i tre platy.


Når du ser fem platy på bildet, er altså to av dem utenfor påsan. Hvis du tror du ser seks platy er nok den ene en cherrybarbe.

Det har ikke skjedd mer enn et par vannbytter her i dag - og så satt jeg og så litt på synodontisen. Han veksler mellom å skremme og la seg skremme av babycistrus. De to måler visst krefter med hverandre. Babycistrus er en riktig rampunge som ikke har lyst til å spise coryenes algetabletter, men som likevel ligger og vokter over snopet som en sjalu elsker. Det er bare godt da, om afrikaneren klarer lære mallefanten litt manerer.

Otocinclusene og paleatusene i Grunna er noen raringer. De finnes ikke redde når jeg kommer med slamsugeren for å ta rengjøringa, men suser rundt fingrene mine og tigger agurk og frysetørrede røde mygglarver. Det får de selvfølgelig, fordi de er slike søte små.





Og så har jeg gjort handelsavtale med en staut jærbu, slik at axelrodiene i Knøtteliten skal få selskap etterhvert. Det blir de nok glade for, de to små.

Da har jeg slett ikke tatt meg en joggetur - som bebudet i en annen tråd her inne. På grunn av denne forbaska snøen som fortsatt leker issvuller rundt om på Jæren, var planen å tråkke avgårde på ei tredemølle. Men vel inne i hamsterhuset, tror du ikke at alle tredemøllene var opptatt av andre i løpetida? Så jeg prøvde meg som en svært slett kopi av Lance Armstrong i stedet. Og sykling, det er så kjedelig at da går tankene til de tåpeligste ting.

Ved neste "nå kan du bytte profilnavn igjen"-korsvei vurderer jeg nå sterkt å kalle meg "Det glade vannvidd" (SIC). Men så er vel sannheten den at jeg ikke er så glad alltid, så ved nærmere ettertanke dropper jeg den ideen. (Vanviddet kjenner jeg meg mer igjen i. ;o)

Jeg har purret ene nettbutikken jeg har betalt varer hos. De hadde "glemt meg" i over ei uke. Fint, liksom.

Jeg er på vei til å purre nettbutikk nummer to, hvor bestillingen har ligget inne med ordrenummer i fire virkedager uten at noe skjer. Enten har de altfor mye å gjøre, eller så har de vel glemt meg de også.

Den tredje nettbutikken, de jeg bestilte hos sist (det vil si i går), sendte pakken i dag. Takk til Webzoo!

Kanskje det er noe i det der med at de siste skal bli de første (bare de har vett til å snike i køen).

Men det betyr i alle fall at fiskefella er rett rundt hjørnet, så da kan jeg snart fange napoensiser av hjertets lyst. Det kan jo også bli en morsom erfaring.

Jeg røpet tidligere i tråden her planer om et nytt storkar, et på 3-400 liter, skrev jeg vel da. Men nå har tvilen meldt seg og besluttsomheten har fått kraftig slagside, for nå vet jeg ikke helt, for:
Hva med heller å gå for en 2-3-4-5 kar på rundt 100-120 liter? Da kan jeg jo ha flere forskjellige coryer feks. eller flere forskjellige L-maller, eller flere forskjellige ciklider...

Men ikke scalarer, da. Hvis jeg ikke gjør om på Sandsletta med tid og stunder og kjører bare et par scalarer oppi der sammen med egnet fisk og utforming. Det kan vel gå?

Hm. Jeg gir meg selv mye å tenke på. Jeg må visst slutte med denne jogginga.

Noen som byr på boller heller? ;o)

Det var akkurat som det løsna i ei eller anna leveringspropp, gitt. For så skal plutselig alle sende varer til meg på en gang. Det blir ei travel helg. Jeg kommer jo for det første til å fly ned døra på postkontoret – eller, det vil si, det finnes jo ikke lenger. Jeg må fly ned skranken i post-i-butikk, sånn var det.
Men jeg vet uansett ikke om jeg skal satse på å få alt gjort i helga, det kan kanskje være lurt å planlegge godt først, uansett.

Jeg har skaffa en Eheim Classic 2213 som skal gå i Corykaret. Til å begynne med får den gå sammen med det innvendige Tetratec-filteret, som etter hvert altså skal ut (til vill jubel og stor glede, kan du tro). Så skal det skikkelige varmekolber i de to 60-literne. Det sviver to Jägerkolber i de andre to kara, og det er så primadonna at mye vil ha mer og Faen vil ha fler. Fiskefella skal fange de napoensisene som fortsatt hermer husokkupanter i Sandsletta. Ny og bedre vannpumpe skal gjøre vannbyttene litt kjappere. Jeg bruker pumpe oppi vanndunkene, som da splæsjer vannet oppi akvariet via slange. Denne løsninga slår klar knock out på å søle masse vann, få vondt i ryggen (når jeg har de dagene) og bli lei det hele.
Pumpa jeg har brukt ved vannbytter så langt har alltid vært litt underdimensjonert for sitt bruk - det går litt treigt, kan man si. Nå har den tre år blitt og begynner gå litt seigt, så nå håper jeg på mer futt. En ting jeg kommer på som jeg helt har glemt å sjekke, er hvilken slangestørrelse som passer til den nye pumpa. Blemme. Men nå venter jeg og ser, og kanskje hvis jeg er heldig slipper jeg kjøpe slanger, men har noe liggende.

Jeg skal jo bytte sand i Corykaret, og så har jeg ny rot. Coryene kan jeg flytte over i en liten 20-liter jeg har stående, mens operasjon sandbytte pågår. Der kan det innvendige filteret kjøre også. Jeg er fristet til å kjøpe nye planter til corykaret når jeg likevel "pusser opp". Plantene i karet nå er blanding av gammelt og nytt, og har allerede begynt å vise tegn på trådalger. "Meg ikke like." Kanskje jeg heller skal kjøpe noen nye, hurtigvoksende planter der – en sverdplante og en flyteplante, og så spe på med noe anubias og/eller javabregne/javamose.

Jeg har ikke planlagt noen innvendig bakgrunn i Corykaret, siden det er et kar som er igang. Jeg satser heller på noe folie. Jeg glemmer støtt å ta med målene av karet til dyrebutikken. Er det en ting jeg overhodet ikke tør satse på i slikt som har med mål og mengder å gjøre, er det husken. Når det gjelder tall, være seg bursdagsdatoer, kontonumre, lenge eller egenvekt eller hvadada, så klarer jeg alltid – alltid – å få et av sifferne feil eller bytte om på dem. Skriver jeg målene ned på en lapp jeg har i lomma, da trenger jeg ikke se på lappen, for da vet jeg det. Men uten lappen i lomma, blir husken til en tåkeheim jeg roter ubehjelpelig rundt i på leit etter noen tall å klynge meg til, og så kaster jeg armene rundt det første og i mine naivblå øyne beste, som ofte leder meg på ville veier. Sånn er det med den saken, og derfor må eg ha med en jukselapp til dyrebutikken før jeg tør handle folie. - Men det kan jeg jo gjøre samtidig med planter, for all del.
Med folie på bakgrunnen og sidene, med god sand, ei stor, fin mopanirot som tilbyr gode gjemmeplass under, med ny lystopp – for det er derfor jeg har blåst i plantene til nå, det har ikke vært noen skikkelig lystopp i karet – og kanskje med noe trollhassel hengende ned i bakgrunnen med mose eller noe tynnstilka festet til … det kan bli morsomt, det.

Ja det glemte jeg å si, jeg fikk kloa i noe trollhassel i går. Den ligger fortsatt i bilen, og jeg har ikke fått undersøkt om den er tørr nok for akvariet. Men dit kommer jeg nok før helgen, at jeg vet det. Trollhasselen kom forresten til gartneriet via auksjon i Nederland, så hvor den er plukket fra må gudene vite. Kanskje Tsjernobyl? Det vil jeg tro dersom fiskene begynner å lyse sånn sjukelig grønt i mørket. Uuuups.

Du er morsom! *knegg*

Å ja? Vet du, det synes ikke perleguramihannen. Han lo ikke en eneste gang under fengslingsmøtet. ;o)

Dette er en tråd å følge med på.
Gøy lesing og flotte bilder.


Espen