Da jeg hadde skrevet den siste meldingen i går, gikk jeg ut og tittet på sterbaieggene, og jammen var de klekket nesten alle sammen. Den klekkingen gikk jammen fort, da den endelig startet. Nå har jeg ca. 20 nydelige småtasser. Det er deilig å ha noen små å pusle med igjen. Jeg har også gjort klart for flytting av concolorene i kveld. Det blir spennende å se hvordan de reagerer på flyttingen. Nå skal jeg ha concolorbarn. Og kanskje concolorene for en gangs skyld også vil la seg avfotografere. Det er vakre fisker! Men trøste meg så digre mine har blitt, etter å ha gått og gumlet trille- og duplicareusegg i noen år nå.

Flyttingen av concolorene ble utsatt til i morgen, da jeg greide å sove bort hele kvelden. I stedet brukte jeg det som var igjen av kvelden til vannbytter og laging av et nytt hjemmelaget filter. Jeg er så fornøyd med det forrige jeg laget, at jeg bestemte meg for å løse filtermangelen med å lage et nytt et. Det dukket opp litt ekstra filtermatte, og jeg brukte den og Juwel-pumpa mi (den er nemlig ikke i bruk). Det ble en diger filterkladd, men jeg håper den gjør jobben. Når det filteret er skikkelig innkjørt, er overfiltrering en mild beskrivelse i karet jeg har plassert det i...

Bulldoserne mine overrasket meg litt i kveld. De liker helt tydelig kaldt vann. Jeg varmer ikke vannet jeg mellomlagrer, med mindre det er yngel i karet jeg skal tappe i. Vannet får da en litt lavere temperatur, men bare toppen 4-5 grader, muligens et par grader til når det er kaldt ute. Bulldoserne er vanligvis sky, og styrter i skjul når jeg kommer valsende. Mens jeg tappet i vannet ved vannbyttet i dag, kom en av bulldoserne fram, og la seg rett under strålen av vannet jeg tappet i, og det selv om jeg stod helt inntil karet der. Det var flere andre som også kom fram, om enn ikke så nærme.

Nå har jeg nettopp fanget inn 6 stk. digre concolor. Tenke seg til at disse var små barn da jeg kjøpte dem. De er svære! Jeg tok noen bilder, men er ikke helt sikker på kvaliteten. Skjermen til reserve-PC-en min er nemlig veldig mørk (lysstyrken er skrudd opp til maks, men den er fortsatt for mørk), så jeg ser ikke helt hvordan bildene egentlig ble. Jeg lemper ut noen av dem likevel. De er selvsagt litt bleke etter innfangingen. Det siste bildet viser hvor store de er. De er i en oppsamlingsboks av normal størrelse, og bildet er tatt fra langsiden av den. Så da ser dere sånn ca. hvor store de er i forhold til bredden på den.

Deilige fisker! ) Jeg må få meg de der igjen en dag. Aner ikke hvorfor jeg solgte den gruppa jeg hadde en gang.

Jeg har et dobbelthulk å komme med. I går, da jeg flyttet concolorene, greide de å forgifte hverandre, de fjompene. En av dem døde. Snufs! Jeg tror det var en hann, og dem er det ikke mange av i den lille gruppen. De andre ser ut til å være i fin form, selv om de fikk en sjokkflytting da jeg plutselig bare måtte måke dem ut i karet. Jeg har ikke vært med på at coryer har skilt ut stressgift siden den gangen jeg kjøpte sterbaiene mine (som var de første coryene jeg kjøpte), så dette tok meg fullstendig på senga. Både at det skjedde, og at det skjedde så raskt. Buhuhuuu!

Nå nettopp fikk jeg et sjokk nr. to. Killihunnen min lå plutselig død i karet sitt. Det kom fullstendig uten forvarsel, og jeg aner rett og slett ikke hva som har hendt. Hannen er fortsatt i fin form, men det var hun også helt fram til nå. Hun har ikke vist noen som helst form for sykdomstegn, og de har jo lekt daglig siden jeg kjøpte dem - og helt til hun plutselig altså døde. Jeg er veldig lei meg, for jeg var så glad i å se dem sammen. De var så utrolig forelsket i hverandre. Et dårlig døgn, dette her...

Jeg får legge til et par positive ting til sist. I går måtte jeg ha opp og rense to utvendige filtre. I det ene fant jeg 3 levende og en død palettyngel (jeg antar at den døde ble skviset mens jeg holdt på - før jeg visste at den var der). Det føles alltid som en ekstrabonus når man finner fisk i filteret. At det skjer i akkurat dette filteret er ikke rart, for palettene bruker å ha hjemmet sitt like ved inntaket til filteret. Det var ikke fullt så muntert å ha oppe det andre filteret. Det lakk litt da jeg satte det i gang, så jeg må tydeligvis skifte pakning der snart. Jeg sendte avgårde en bestilling til Aquaristikshop tidligere i uka, så jeg sendte avgårde en e-post i går, med spørsmål om det gikk an å slenge med en pakning på den bestillingen. Det er veldig greit å ha i hus når jeg har et filter som nok kanskje trenger et bytte snart. Jeg gleder meg forøvrig som en unge til å få pakke. Hver gang føles som julekvelden. Men denne gangen er det hovedsaklig fôr, så så veldig spennende er det ikke.

I går rengjorde jeg også en sirkulasjonspumpe jeg har hatt stående hos bulldoserne. Jeg sier stående, for det er nettopp det den har gjort: stått. Etter en grundig rengjøring fikk jeg satt den i gang igjen, og det falt så inderlig i smak hos dem. Jeg ser støtt og stadig en eller flere multier ligge rett foran pumpa, rett i verste strømmen. Det er ingen tvil om at de liker godt med strøm i vannet nei! Det er så herlig å se dem ligge sånn å nyte livet, og det i den enden av akvariet der de normalt ikke holder til (de foretrekker den andre enden, der det er bedre gjemmesteder, og lengst mulig unna der jeg kommer trampende). Mine herlige, herlige fisker! Ikke forelsket, jeg nei...

Jeg satte meg ned og studerte sterbaiene i kveld, etter at jeg hadde fôret dem. Denne gangen stod discusgranulat på menyen. Trøste og bære som de slurpet i seg maten! For den som har sett b. splendens slurpe i seg myggiser, så var dette likedan. Kornene bare forsvant inn i et imponerende tempo! Jeg så også den lille L-002 som jeg kjøpte før Jul. Den har allerede vokst! Og selvfølgelig lagt på seg litt også - den var jo så tynn da jeg kjøpte den. Så det tyder på at den trives og har det bra. SAE-ene i karet gjør også endelig jobben sin. I det siste har jeg lagt merke til at det har blitt mindre penselalger der, og i dag så jeg den støre SAE-en knaske i vei på dem. Han tok tak i den ene enden av dem, og røsket dem løs, før de forsvant inn i munnen. Det var ganske morsomt å se på.

Det ble et skikkelig kaldtvannsbytte i corysuppa i går, og det satte virkelig fart på dem. Ikke det at de leker, men du verden for en forskjell på aktivitetsnivået!

Jeg har kommet fram til at Concolorene mine rett og slett furter over flyttingen. De sitter bak en stein, og flytter lite på seg. Jeg forsøkte å friste dem med litt tubifex nettopp, men de fortsatte med å sitte i ro og glo på meg. For det gjør de: glor på meg. Det er som om de sier "megafjott" til meg. "Vi likte oss godt der vi bodde!".

Det er tydeligvis ett eller annet i lufta i dag. Duplicareusene leker. Alle ancistrushannene ligger utenfor hula til Bart, og det gjør Madammen også. Jeg regner med at det blir lek der i natt. Brochis splendensene vrimler (men jeg tviler sterkt på lek der. De har vrimlet mange, mange ganger før). Schultzeiene vrimler litt. CW-06 og C-140 vrimler sammen. Superarcuatusene er i superhumør, og det har de vært de siste ukene. Trilleungdommene vrimler.

Multiene er også i godt humør, men de vrimler ikke. Makan til rolige fisker. Men de nyter bare å ha fått sirkulasjonen i gang igjen. Det er helt utrolig å se hvordan de nyter vannstrømmen. Det har helt klart blitt mer futt i dem.

Merkelig nok har concolorene blitt mindre sky etter at jeg flyttet dem. De har ikke fryktelig mange gjemmesteder i det nye karet, men det skal være godt nok. Nå som jeg har fått dem i "snutehøyde" (dvs. øverste karet i reolen), får jeg studert dem nøye. Og nå legger jeg merke til en ting jeg ikke har lagt merke til før: Jeg trodde coryene hovedsaklig lå på magen, og bare støttet seg på bryst- og bukfinnene. Men nå ser jeg at de bruker bukfinnene nesten som bein. Faktisk så ligner bukfinnene når de ligger sånn, litt på finnene du finner hos f.eks. slamkrypere. Det er riktig så søtt, og ganske tøft samtidig. Nok et sjarmerende trekk hos coryer altså.

Hvis superne mine er i superhumør, er da multiene mine i multihumør?

Vet du Inger Anne,dette har jeg sett hos mine Concolorer også,ganske så snodig

Inger Anne

Nå nettopp fikk jeg et sjokk nr. to. Killihunnen min lå plutselig død i karet sitt. Det kom fullstendig uten forvarsel, og jeg aner rett og slett ikke hva som har hendt. Hannen er fortsatt i fin form, men det var hun også helt fram til nå. Hun har ikke vist noen som helst form for sykdomstegn, og de har jo lekt daglig siden jeg kjøpte dem - og helt til hun plutselig altså døde.

Hvilken killi var det? Golden panchax eller E. dageti monroviae?

mona o

Hvilken killi var det? Golden panchax eller E. dageti monroviae?

Golden panchax. Min elskede golden panchax. Snufs!

Inger Anne

... Og nå legger jeg merke til en ting jeg ikke har lagt merke til før: Jeg trodde coryene hovedsaklig lå på magen, og bare støttet seg på bryst- og bukfinnene. Men nå ser jeg at de bruker bukfinnene nesten som bein. Faktisk så ligner bukfinnene når de ligger sånn, litt på finnene du finner hos f.eks. slamkrypere. Det er riktig så søtt, og ganske tøft samtidig. Nok et sjarmerende trekk hos coryer altså. :-D Hvis superne mine er i superhumør, er da multiene mine i multihumør? ;-)

mine trilineatus gjorde også det, men cw23 gjør det ikke. har faktisk ikke lagt merke til noen andre enn trillene som gjorde det

Endelig litt normal oppførsel av concolorene. En av hunnene begynte endelig litt nyinnflyttetstressing, og hun stresset virkelig skikkelig. Hun stresset opp og ned langs glasset, i et vanvittig tempo. Det får meg selvsagt til å håpe...

Nå har også flere av concolorene hengt seg på vrimlingen. Det blir spennende å se om det blir noe mer enn vindussurfing. Hvis det skulle bli egg, må de trolig plukkes med en gang. Dette er coryer som er rå til å spise egg. Det er det som har gjort dem så feite...

Apropos feite, trøste meg som sterbaiene ligger og gynger på magen sin. Ikke rart de har vært aktive på lekssiden i vinter. Under siste lek var det en av den yngre garde som var så eggtung at jeg ville ha trodd det var noe galt dersom jeg ikke hadde sett henne farte rundt med egg i pungen. Jeg regner med at hun var lettet over å få lettet litt på trykket.

Jeg blir trist av å se på killien min. Han er like aktiv som vanlig, men vet ikke helt hvor han skal rette aktiviteten sin. Han står (i den grad man kan kalle den rastløse fartingen og vibreringen for å "stå") mye foran glasset og glor på meg (som om jeg skulle kunne hjelpe til...). Han virker nesten enda mer rastløs enn han normalt har vært. Jeg bare må skaffe en ny dame til han. Jeg begynner å vurdere å ta turen innom Kløfta i helga (i følge websidene har Aquamanias igjen av denne arten), og anskaffe to damer til herren. Jeg skal til Oslo en av dagene, og da blir turen opp dit litt kortere. Men jeg vet ikke om jeg helt rekker det.

Coryer er som skapt for å få en til å le. Concolorene vrimler altså. Så kommer den store, stygge eieren trampende. FREEZE! Om man da lander oppå hodet til en av romkameratene, så er det nettopp der man blir liggende...bom stille...leeenge...helt til eieren har forsvunnet igjen.

Inger Anne

Coryer er som skapt for å få en til å le. Concolorene vrimler altså. Så kommer den store, stygge eieren trampende. FREEZE! Om man da lander oppå hodet til en av romkameratene, så er det nettopp der man blir liggende...bom stille...leeenge...helt til eieren har forsvunnet igjen.

haha, tok du bilde da??

fiskeren

haha, tok du bilde da??

Dessverre ikke. Etter å ha sett på dem en liten stund, listet jeg meg stille vekk, for å la dem få være i fred. De var så søte og forskrekkede der de lå.

hehe, ok. hørtes ut som et artig syn :P

lyst på cory selv, men først må jeg bli kvitt palettene.
litt usikker på ossen cory også.

Noen har hatt seg i natt! Dessverre hadde de også gjort sitt beste for å utslette alle spor etter seg. Men de hadde slurvet litt bak pumpa: der var det en bitteliten klump med 4-5 egg. Jeg har ingen forhåpninger om at de er befruktet, men kaster dem ikke før jeg er helt sikkert. Uansett: coryer som har lekt én gang, gjør det lettere igjen.

Er det Concolorene ?