Ut fra det jeg har funnet ut på nettet er dette en Cynotilapia sp. "hara". Jeg trodde det var en Pseudotropheus.

Ja ja, systematikk skal ikke være lett. Uansett en tøffing dette. Kun en utfordrer til å være alfahann i akvariet, og den er dog større.

Søt liten sak

Men etter å ha ryddet litt og organisert bedre føler jeg for å spe på med noen bilder her.

Det øverste er Cynotilapia sp. "hara" hann.
Deretter min Rød Zebra OB hunn.

Til slutt slik man kan ha det i et akvarium uten herbivore Malawibeist som enten spiser opp alt av planter, eller dreper de bare for gøy...

Jeg har ikke sett denne fisken på over 5 måneder, så dukket den jamen fram igjen. Riktignok er karet tett befolket av mange slektninger ancistrus og delvis tettt beplantet. Men litt rart å se en fisk gjenoppstå. Lasarus får bli navnet fra nå av. Den hadde ikke noe navn fra før...

Dette er kinesisk værål, en art som er kjent for å grave seg ned...

Pseudotropheus sp. zebra "hara"

Cynotilapia sp. "Gallireya"
http://www.ciklider.se/malawi/cynotilapia_sp_gallireya.shtml

Eller noe annet?
Synes det er spennende, men noe forvirrende. Håper at systematikerene etterhvert får publisert ny systematikk for Malawiciklider....

Slik jeg forstår det er det omtrent slik:
Slektsnavn Cynotilapia ELLER Pseudotropheus basert på trekk som utforming av tenner, kroppsbygning, atfersmessige trekk som går på hvor de søker føde og hvor knyttet de er til klippekyst. Videre spiller fargemønstre inn, men det ser ut til å være en svært dårlig indikator for Malawiciklider ut fra hvor stor variasjonen er både innen art og mellom slektene. Her er det vel moderne DNA-teknologi kan kaste lys etterhvert dersom man velger å forske på dette på denne måten.

Tilbake til navn. Når slektstilhørigheten er fastsatt (for en stund) blir det å finne et egnet artsnavn. Dersom man ikke er sikker på om det er en egen art eller underart, så skriver man sp., som står for "species". Da signaliseres det at det er trolig er en art men at dette ikke er helt sikkert....

For de fiskene jeg har i akvariet vil da et latinsk navn som dette Cynotilapia sp. "gallireya" bety noe slikt som: En fisk av slekten Cynotilapia, ikke helt fastlagt som egen art (sp.), og fanget på Gallireya, som er en lokalitet. Samtidig likner den så meget på andre som også er funnet slik at "white top", eller "zebra hara" kan være den samme fisken.

Forvirrende? Ja....
Er det noen som har "Malawicichlids in their natural habitat, 4 utgave" av Ad Konings som vet om dette har blitt mer fastlagt?

I dag drepte jeg hunnen av grønn dvergacara (nannacara anomala) ved at jeg koblet til stikkontakten på pumpa. I mitt 250 liters fiskesuppeakvarie hadde jeg byttet vann, og nå som jeg har tatt sjansen på å bruke hageslange til både tømming og påfylling, så gikk prosessen raskere enn før. Jeg har brukt å tappe kaldt vann fra springen, samt å justere litt med vann fra vannkoker. Om temperaturen ikke senkes under 20 grader, har jeg vært fornøyd og det virker som om det har vært akseptabelt for fiskene også.

Denne gangen hadde jeg fylt på med vann bak filterveggen, slik at når pumpa begynte på jobben sin, så sendte den en dose kaldvann rett i kroppen på dvergcikliden. Det gikk dårlig. Slagside med en gang, mangel på oppdrift, og deretter forsvant den inn i det grønne. Nå har jeg ikke sett den etterpå, men den så døende ut. I dette akvariet er det så mye grønne planter at det er vanskelig å finne den igjen. Så den blir nok mat for snegler og maller....

Kjedelig... Neste gang tar jeg det litt mer med ro.

I Malawiakvariet mitt på 430 liter har jeg observert symptomer på bukvattersott og at fisker skrubber seg. Jeg skjønte ikke årsaken - da foring, plass, fiskesammensetning og vannbytteregimer skulle være ok. Det er riktignok en stund siden jeg tok vanntester, men da var det ok.

De filterløsningene jeg bruker i akvariene er innvendige filtre, der den ene kortveggen i 250 literen og 430 literen er dekket av en stor blåsvampmatte, med en pumpe bak. På dette viset skulle jeg få stor filterkapasitet. Dette forutsatte at akvarievannet ble sugd GJENNOM blåsvampmatten. I dag oppdaget jeg en "snarvei" for vannstrømmen som IKKE gikk gjennom filtermatta, men gjennom en liten kanal der blåfiltermatta ikke passet helt inntil veggen. Som resultat har vel dette ført til at filtreringen på langt nær har vært så effektiv som den burde. I tilknytning til selve pumpa var det koblet til en beskjeden dose blåsvamp. Trøsten får være at feilen ble funnet.

Så får jeg håpe at det ikke har vært for mye møkk inne i matta, og at dette ikke fører til pumping av masse dritt ut i akvariet. Heldigvis lukter det godt, og når jeg får skaffet meg testeutstyr igjen får jeg sjekket dette ut.

Heldigvis har jeg vært flink til å bytte vann.... Det er i det minste en trøst.

I et anfall av velment og ubetenksom omsorg puttet jeg oppi noen terracottapotter i akvariet, med tanke på større sjanse for overlevende yngel. Det endret det sosiale mønsteret i den grad, at jeg tok de ut nå og gjennomførte nok et vannbytte. Kan vel aldri bli nok av vannbytter - denne gang for å bokstavelig talt kjøle ned mbunas.

Jeg merket introduksjonen av flere grotter i form av potter ved at aggresjonsnivået eskalerte. Ikke bare innen arten, men også rangordningen mellom artene. Sjefen, min MC Rød Zebra måtte ta en runde og sette seg i respekt hos de andre hannene, og to til lekte. Nå går det trolig 4 hunner og tygger. Og hannene som har lekt er høye på testosteron og klare til å skape trøbbel.

(I mitt Malawiakvarium er rangordningen slik. 1. MC Rød Zebra 2. Cynotilapia sp Hara 3. En hvit rød zebrahann 4. En Ps. cyaneorhabdos 5. En Ps. polithann 6. Den "gjenværende rød Zebra hannen på delt sjetteplass med sin artsfrende med ett uskadd øye. Under disse kommer en liten Ps. saulosi hann, dernest en stor Golden hann. Dette har vært mitt inntrykk en stund. Problemet er selvfølgelig at det eksisterer hierarkier innad i artsgruppene, og en slags rangorden blant hunnene også. Ikke lett. Men inntil i dag har jeg tenkt at det så ut som om det var en slags balanse med ikke altfor mye aggresjon. Inntil i dag....)

Særlig en hann gikk det hardt ut over. Dette var en rød zebra hanne som jeg hadde fått med på kjøpet som (Ps. saulosi). Den var ikke det, noe som ble ekstra tydelig da en av de ekte saulosiene farget ut for fullt. I tillegg har denne hannen vært involvert i en kamp som har gått ut over dens venstre øye, og det var denne som ble mobbeofferet. Dens "kamerat", en litt større rød zebrahann, hadde i likhet med denne vært nederst på rangstigen blant zebraene. Med ominnredningen så det ut som om et signal hadde gått for at denne enøyde rød zebra-hannen skulle "taes"... Jeg har lest om slikt før, men ikke sett det så tydelig før.

I et anfall av godhet fikk jeg håvet opp denne hannen, og puttet han BAK filterveggen. Sannsynligvis får jeg han ikke opp uten å tømme akvariet, eller å vente på at han dør.

Med den ene offerhannen ute av syne skjedde noe som jeg ble litt overrasket over. Den gjenværende blå rød-zebrahannen meldte seg på kampen om hiarkiet. I utgangspunktet trodde jeg at denne ville ligge lavt i terrenget, etter å ha måttet kjempe med den utvandrede rød zebrahannen om en plass rimelig lavt i hakkeordenen. Men det så ut som om med en rival ute, så var denne hannen klar for å ta en turnering med alle andre hannene. Etter å ha levd et påtvunget tilbaketrukket liv....

Nå har jeg i alle fall fjernet noe av det som kunne stimulere til ytterligere aggresjon, nemlig krukkene. I tillegg har jeg kjølt ned vannet og foret. Håper at det ikke blir en sammenhengende turnering med masse døde mbunas. Jeg vet at det kan skje, selv om akvariet er på 430 liter....

Ser ut som om terrorbalansen er gjenopprettet og at jeg slipper en løpsk mbuna-aggresjon.... Ingen skader på fisker som resultat av den tidligere omrokeringen.

Derimot så jeg noe veldig rart i 250 literen. Like etter at lyset kom på for dagen ble jeg oppmerksom på en liten rødmunntetrahann som konsekvent prøvde å svømme klin under keisertetraene. Det så ut som om den prøvde å finne en plass med hodet mot buken på keisertetraen, og mellom bukfinnene. Det så ut som om dette ble vel intimt for keisertetraene og de prøvde å svømme unna. Med rødmunntetraen på slep. Så det ble en underlig synkronsvømming. Tror det var en rødmunntetra som var i ferd med å miste det lille vettet den hadde...

Igår tok jeg ut hele blåsvampmatta som utgjorde mitt filtermateriale i 430 literen. Årsaken var algevekst. Ikke bare cyanobakterier, og andre alger som jeg kjenner på lukt fra før, men en mørkebrun halvslimete masse som luktet nesten "parfymert". Mistenker at disse mikroorganismene skiller ut stoffer som er uheldige for fiskene, og valgte å ta ut hele stasen. Det som nå utgjør filtreringen i dette akvariet er nå en liten pumpe med svamp av merket "Bodyguard", den opprinnelige pumpa - en Aqua Bee som skulle pumpe 2000 liter pr minutt (påmontert en kloss med blåsvamp), samt en overført Eheim 2252. Så det skulle være slik at det holder - så lenge jeg er nøye på vannbytter og ikke har oppi mer fisk (ca 25 Malawiciklider).

I 250 literen som 2252-pumpa ble hentet fra, har jeg satt inn en ny Eheim Biopower 240. I tillegg er det et annet lite Eheim-filter i dette karet. Begge er innvendige filtre. Her har jeg også en filtervegg av blåsvamp som danner et lite kammer ved den ene kortveggen, men det fungerer foreløpig.

Erfaringene mine er at det må betydelig sirkulasjon gjennom en blåsvampmatte, og det er to hensyn som må balanseres om den skal fungere som en rominndeler. For det første må den forhindre at fisker hopper over veggen og havner bak sammen med pumpa. Vanskelig å få tak i fisker der, de kan gjemme seg lenge og eventuelt dø der. For det andre er det slik at den delen av blåsvampmatta som blir stående over vannlinja danner et levemiljø for - Gud vet hva... Jeg har både spretthaler og en haug med alger som lever av matrester og andre avfallsstoffer som havner inn i filterveggen. Satser på annen filtrering nå. Ikke rart at vannet ble uklart pga mye skitt.

Hvordan er erfaringene med Eheim Biopower 240? Mistenker at pumpekapasiteten kan være litt liten i et 250 liters kar. Jeg har jo en filtervegg med blåsvamp som vannet må sirkulere gjennom, men jeg føler meg ikke trygg på at vannsirkulasjonen forhindrer dannelse av små anaerobe lommer i grusen.... Vurderer å skaffe meg flere Eheim 2252.

Hm. Hva skal jeg finne på i morgen

Etter en liten sondering på forskjellige akvarieforretninger her i Trondheim ble frustrasjonen over livets alvorlige valg så irriterende at jeg bestemte meg for å kjøpe Eheim 2252. "Monsterpumpa". 1700,-på TAM Lade. Sammen med Eheim Biopower 240 burde den sørge for akseptabel filtrering i 430 literen. Med ukentlige vannbytter burde det gå greit.

På dette viset fikk jeg flyttet tilbake den gamle 2252-pumpa til 250-literen, og tror at jeg nå har ok filter i begge karene. Føler meg litt feig som ikke tør satse på utvendig filter, men pytt pytt..

Ja ja. Litt negativ omtale av denne sirkulasjonspumpa: Nå er den tatt ut, og erfaringene er ganske dårlige. Først så viste det seg at underste "lokket" til pumpehuset ikke satt fast slik det skulle, noe jeg har bøtet på med å knytte fast dette med en elastisk slange som holder spetakkelet på plass. Pumpa ble kjøpt ny i januar 2011.

Det er mulig at det har blitt sugd inn mye skit og lort inn i selve kammeret, men likevel er det rart at selve "impelleren" har sprukket. Jeg skjønner jo at utstyret kan bli slitt, men det er uansett å komme tilbake etter en ukes fravær og se at Eheim-pumpene gjør jobben utmerket... (dette høres ut som snobberi, men pytt...)

Fikk byttet vann og rensket opp med planter i 250 literen. Jeg er litt spent på om det er så enkelt med Anubias; jeg har bare klippet løs deler av rota og overført disse "avleggerne" til 430 literen. Der har jeg knyttet de fast til steiner og diverse.

Det øverste bildet viser "impelleren" (usikker på norsk navn) til Aqua Bee Up 2000. Det er et dårlig bilde, men du kan se en langsgående sprekk kanskje. Rar skade på plastikk, og jeg er litt misfornøyd ja....

Det mellomste bildet viser et par av Protomelas "steveni taiwan". Falt for fristelsen ved dyrebutikken ved Solsiden her i Trondheim. Jeg tenkte at uansett fikk de adskillig bedre plass hos meg, og ettersom disse var ganske store så kunne det hende det gikk ganske godt. Tror disse fiskene er mer enn 4 år. Egentlig burde jeg hatt flere hunner, så om noen har tips om hvor jeg kan få tak i noen som er så store er jeg takknemlig

Det nederste bildet viser bikkja som ligger og slapper av på gulvet. Slik er det når matfar mener hun har fått nok trim i dag, og kan slappe av. Det virker som om hun av og til er interessert i bevegelsene til fiskene, men jeg har aldri sett at hun har gjort "utfall" mot akvariene. Uansett bra hun ikke tar stand på fisk...

Ettersom jeg har hatt denne hannen siden januar 2007 så er det vel naturlig med avgang pga alder Får se om han finner ut at hvileposisjonen er sidelengs og ikke oppned. Litt trist, men det er vel sjelden tetraer blir mer enn 6 år..

Også andre fisker kan henge litt oppned i perioder, og når jeg har oppi mat blir det som vanlig igjen. Men nå mistenker jeg at ikke alt er som helt vanlig. Kanskje heller problemer med svømmeblæra.

Jeg åpnet vaskemaskinluka etter at "filterveggen", dvs. blåsvampen som dekket den ene kortveggen i 430-literen, hadde fått seg en runde i vaskemaskina. Det luktet - ikke godt. Nå hadde riktignok denne blåsvamapmatta ligget ute i ei balje i 14 dager, og det må innrømmes å være pga bekvemmelighetshensyn: jeg skulle reise vekk og hadde annet å gjøre enn å vaske svamp.

Årsaken til lukten var tydeligvis masse råtne og kokte snegler som hadde bodd inne i blåsvampen. Så erfaringen er at det er begrensede muligheter for gjenbruk av denne typen filter.

Æsj.

Denne filtertypen har noen store fordeler. Alt-i-ett. Ingen risiko for lekkasjer. Ulempene er jo at den tar opp plass, og hvor pent det er er jo diskutabelt.

En annen ulempe er at det slammet som samler seg opp med stor sannsynlighet virvles opp i akvariet når man skal ta ut denne veggen. Som det vises på øverste bilde, så er det slik at noe av dette kan suges opp med en slamsuger. Men mye er da inne i veggen.

Det midterste bildet viser vanen flere av mine keisertetra har fått i det siste med å stå på hodet. Jeg trodde egentlig at dette var noe som feilte en fisk spesielt, men har nå begynt å slå meg til ro med at dette må skyldes noen strømforhold og at fiskene LIKER å stå på hodet. Det er mulig det er en positur som har å gjøre med at de på den måten finner ut hvem som er sjefen..

Det jeg trodde var en gammel keisertetra klar for de evige frysedisker, var nok bare en sliten keisertetra etter krangling mellom hannene om hunnene. Det er nok slik at det går fint an å bli sliten som 5 cm fisk i et akvarie på 250 liter. De sterkeste hannene har blitt adskillig tøffere etter at SAEne flyttet ut til storauksjonen til Trondheim akvarieklubb. Så da blir det viktigere å hevde territorie for disse hannene.

Ellers fjernet jeg i dag den blåsvampmatta som utfgjorde filterveggen i 250 literen. Så nå ble det 2 innvendige Eheim Biopower 240 og et Bodyguard filter, som får gjøre jobben. Må nok bytte vann hyppig framover.

Lurer forresten på statusen til Eheim Biopower 240. Er det flere enn meg som tror at dette er et forholdsvis ok filter? Og at det kan fungere godt om man bruker 2 slike i et 250 liters akvarie uten alt for mye fisk?

Som den stolte eier av juwel korall 60, solgt til meg av en hyggelig kar på Akvasia, sitter jeg her og lurer på plassering… Pr i dag har jeg to akvarier i kjellerstua - om man kan kalle det lille rommet for det. Lett foraktelig kaller min eldste datter rommet for fiskestua…

Uansett var årsaken til denne "investeringen" at jeg fravek mitt gamle prinsipp om oppdrett via naturmetoden i går. Jeg falt for fristelsen til å strippe to av Rød Zebra-hunnene mine for yngel. Og vips så trenger man oppvekstakvarie. Synes det er noe veldig fascinerende med mbunayngel. Så små, likevel så fulle av temperament og nysgjerrighet. Kunne ikke la de gå i en plastbalje heller, selv om det for fiskene sin del ikke spiller noen stor rolle. Så da ble det enda et akvarie gitt!

Så nå er spørsmålet stuekroken (med mulige problemer for vannsøl og uønsket belysning), fiskestua, soverommet, kjøkkenet osv...

Da ble det et rom med lite lys som ble valget. Pga jeg har korallsand (kjøpt inn for lenge siden med tanke på Malawi) og forsøksvis rikelig foring, så forutså jeg mulighetene for masse uønskede alger. Derfor havnet yngelakvariet på roterommet. Da ble det plutselig inspirasjon for å være der også…

hvordan går det med keisertetra oppdrettet?
Eller har du gått over til afrikansk?

Espen