Selvfølgelig kom jeg på like etter at jeg hadde postet bildet, at det hadde vært noe for fotokonken. Men da hadde jeg altså allerede postet det... Hvorfor tenker jeg alltid på sånt etter at det er for seint?

Jeg spurte foreldrene mine om mikroskopet i dag, og hvis det fortsatt eksisterer (det husker de ikke), skal jeg få det. Dermed blir det oppdagelsesferd på loftet hos mamma og pappa i jula. Det ser i det hele tatt ut som om det blir en juleferie med mye fokus på fisk. Jeg har jo planer om noen akvaristbesøk mens jeg er der.

Jeg begynner å lure på om det ikke var Madammen, men en hann som strøk med (men bartene var borte da jeg fant den). Jeg har fulgt nøye med nå ved fôringstid, og den eneste fullvoksne hannen som har vist seg er Bart. Derimot har det vært en hunn framme som ikke kan være annet enn Madammen. Hvis dette stemmer, har jeg mistet både Bartesnoppen og Bartolomeus. Hyyyyl! Snufsesnufs! Det burde være enda en hann der, Bartolfsen, men han har jeg ikke sett på veldig lenge. Han er forøvrig ikke den mest sosiale av dem, så det betyr ikke at han ikke er der. Jo, forresten, jeg tror at jeg ser han titte fram nå. At Bartesnoppen er borte, må jeg bare innse. Han ville aldri ha latt et måltid gå fra seg. Ingen flere bartekamper, i hvert fall ikke før noen av de mindre fiskene har vokst seg store. Megasnufs! Men Bart er sikkert fornøyd med ordningen. Bartesnoppen var forøvrig min absolutte favorittancistrus. Jeg får forsøke å trøste meg med at jeg fortsatt har Bart, som kom like bak Bartesnoppen når det gjaldt å være favoritt. Men, kjære, kjære Bartesnoppen min! Jeg hadde han i mange år.

Huff da... Du kan ta med deg Jonathan herifra etter jul om du vil, for han vil gjerne ha noen å tøffe seg for...

Hvis han er fullvoksen, tar jeg gjerne imot. Da skal han jammen få brynt seg også! Men jeg har mer enn nok av små og halvstore ancistruser. Jeg trenger bare litt mer testosteron oppi der. For øyeblikket har jeg flere voksne damer enn herrer, og sånn kan jeg jo ikke ha det.

Nå i kveld ser det ut til at Bart har planer om familie i hovedhula. Han har ingen konkurranse der nå, og Madammen er full av egg, og ikke lenger tynn (hvis det var henne jeg så på glasset i går, er hun sprengfull av egg), så nå er det virkelig fritt fram. Jeg regner med at det at jeg fikk ordnet opp i det tette filterinnsuget, også bidrar til økt forplantningslyst, så nå er det bare å vente og se. Man vet liksom aldri helt med mine ancistruser. Det går litt opp og ned, det der.

Det var virkelig et savn under fôring der nå; Bart, Madammen, Maggie og Askimskogen (den digre kladden jeg har av en L-182) var der selvsagt, og en haug med små og mellomstore ancistruser. Men det manglet to svære ancistruser der, og det merktes! Det bruker alltid å være aggresjon ved fôring, men i dag var det bare et mylder, og ingen grinebitere.

Jeg har nå bestilt ett års abonnement av Coral Magazine. Det blir spennende lesning. Jeg får også en gratis utgivelse, og det er november-/desemberutgaven for i år, som i sin helhet omhandler mandariner. Det blir spennende lesning! Og det blir generelt spennende å kunne lese et blad om saltvann. Litt rart egentlig, da jeg har hatt mer eller mindre som prinsipp å ikke bruke penger på sånt. Men jeg kunne jo ikke motstå et helt nummer om mandariner! Og jeg gleder meg uhemmet til å få se bildene!

Jonathan har ihvertfall en ganske imponerende skog på nesa, og er sur på alt og alle, så han har nok potensiale. Har hatt ham i ca 14 mnd, og jeg syns han er stor ihvertfall. Han har en liten "sving" på halen, noe jeg tror er en skade fra da han ble fanget for å komme til meg. Skal prøve å få et bilde av ham i morra...

Har vurdert å selge ham ei stund, siden han ikke kan gå med super-rotene eller L144, og det hadde vært veldig koselig om du kunne adoptere ham (gratis selvfølgelig) ;D

Jada, jeg kan adoptere, jeg. Hvem kan vel motstå en herre med bart?

Man kan hate dem så mye man vil, men jammen er de vakre likevel:

Og man skjønner jo hvorfor de heter glassroser.

Webzoo trår til med vanlig Webzoo-fart, så pakken er allerede underveis. Masse deilige småting til bruk ved oppdrett etter jul. Nå blir det nok endel mekking for å gjøre klart til det som skal i bruk etter ferien. Jeg har fått noe informasjon om oppdrett av peppermyntereker også nå, så jeg kan nesten ikke vente til det blir januar. Gleeeder meg til å forsøke oppdrett på saltvannsdyr. Dette blir en spennende opplevelse. Det blir sikkert mye prøving og feiling før jeg får det til, men lærerikt blir det! Jeg er håpløs når det gjelder egg og yngel; jeg kan bare ikke la være å forsøke å avle dem.

Da var det julekvelden igjen: pakke fra Webzoo. Nesten alt innholdet er oppdrettsrelatert, bl.a. kjøpte jeg to polymer varmekolber. Jeg kjøpte ikke de aller minste, da de ikke er mulig å stille inn temperatur på (de står ferdig instilt på 25 grader). Dermed måtte jeg til med litt større kolber, og det føles litt som overkill. Dette er varmekolber i vanlig størrelse, og skal ned i 20-literskar. :? Jeg hadde bestilt ikke mindre enn åtte (!!!) artemiaklekkere, av typen som man setter på toppen av ei flaske - så da er alt klart for å sette igang med produksjon av phytoplankton, copepods og rotifiers - dvs. når jeg får tak i de levende kulturene, og det blir ikke før i jula. Forresten, jeg må kjøpe meg et lysarmatur på Biltema, som jeg kan bruke til lyskilde til phytoplanktonet.

Jeg hadde også bestilt et termometer, og det var virkelig verdens nusseligste termometer. Det er knøttlite! Det er et glasstermometer, og det er maks 5 cm langt. Men jeg ser nå at det ikke lever opp til navnet precision termometer. Det er ikke særlig finmasket, da det kun er avmerket for hver annen grad. Jeg tror ikke jeg kommer til å bestille det flere ganger. Jeg bruker forøvrig alltid å slenge med et termometer i bestillinga når jeg bestiller fra en webbutikk. Jeg har alvorlig manko på termometer (jada, jeg skammer meg), og benytter dermed sjansen hver gang jeg skal ha andre varer. Men jeg har ikke lyst til å bestille en hel haug om gangen, uten at jeg helt vet hvorfor. Kanskje det er fordi det er få termometer jeg egentlig har vært fornøyd med, og ikke har lyst til å ende opp med en hel haug av slike jeg ikke liker.

Jeg har falt for dette termometeret her:

Det er veldig presist,fungerer utmerket og ikke er det dyrt heller.
Har prøvd bittesmå termometer selv,men de var ikke nøyaktige nok,så jeg droppet de til fordel for dette.

Fant noen bilder av små grønne laserbarn så kan du se om de ligner de du har yngel på nå .

De ligner, helt klart. Men mine er betydelig mindre foreløpig. Men jeg er 95 % sikker på at det er grønne juveler jeg har.

Det dukker opp mye rart når man leter seg tilbake til tidlig i sin egen tråd. Jeg hadde helt glemt coryklekkeriet på ergometersykkelsetet. For nye lesere, brukte jeg alltid å ha egg og yngel stående der, trolig pga. at det var der jeg hadde luftpumpe i den tiden.

Ja hva tar man ikke i bruk når nøden er der


Her er forresten et bilde av 2 ukers gamle yngel.

De plasttankene jeg bestilte fra Webzoo ble straks tatt i bruk til corybarna. Jeg hadde glemt at de gamle tankene ikke var så store, for 20 liter ble stort i forhold. Og betydelig mindre lettvint å håndtere. Trøste og bære som jeg har sølt med vann de siste dagene! Men at småtassene setter pris på den økte plassen, er det ingen tvil om. Det er mye lettere å holde vannet reint og friskt med større plass. Jeg har hatt litt frafall på småtassene, men det har vært min egen feil. Jeg slurvet litt med vannbytte i begynnelsen. Men det har altså hjulpet med større plass, samt strengere vannbytterutiner. Man legger seg til en del vaner når man bytter vann på sånne småtasser. Jeg bruker å sette fram en rein tank med reint vann ved siden av den andre i ca. en dag. Da får vannet nøyaktig den samme temperaturen i begge tankene. Når jeg skal skifte, heller jeg av så mye vann som mulig fra den gamle tanken, og tømmer så den siste skvetten med yngelene i, over i det nye karet. Når jeg heller av vann, heller jeg over i en tom tank, isboks, bolle e.l., for å forsikre meg om at ingen småtasser kommer fykende og blir med vannet ut. Da hadde det vært kjipt om jeg hadde tømt direkte i vasken. Men, jeg har en rar liten vane/rutine til. Når alle småtasser er over i det nye vannet (av og til tar det noen forsøk, for det er noen gærninger som ikke alltid vil bli med vannet ut, og blir liggende igjen og sprelle i det tomme karet), tømmer jeg vannet jeg tømte ut tilbake igjen i den tomme tanken. Grunnen er at det har hendt at det har ligget igjen en liten tass i karet som jeg ikke har sett. Når det kommer vann oppi igjen, vises det bedre om det er tomt eller ikke. I dag reddet det livet på en liten en. Jeg var helt sikker på at det var tomt, men tømte altså vannet tilbake igjen - og da var det jammen en liten der likevel! De er noen nusselige skapninger, og jeg storkoser meg med corybarn igjen. Jeg håper bare de kan vokse så fort som bare mulig, for de må slippes ut til foreldrene før jul.

Jeg skjønner meg bare ikke på Bart. Tidligere så kranglet han og Bartesnoppen og Bartolomeus om "hovedhula" - hula som alle ville ha. Nå som Bartesnoppen og Bartolomeus er borte, har Bart lagt seg inni ei anna hule! Jeg mistenker forøvrig at han har hatt damebesøk. Jeg har ikke sett han på en del dager, så nå måtte jeg gå på oppdagelsesferd med lommelykta. Jeg fant han altså i en annen hule, og der ligger han langt inni. Trolig har han ligget der stand by de siste dagene, og det betyr normalt at han har noe å passe på. Jeg har fôret karet nå, i håp om at Madammen viser magen sin, slik at jeg får se om hun har kvittet seg med litt last. Bartolfsen, som er den eneste andre fullvoksne hannen der (om enn mindre enn de andre var), ser utrolig nok ut til å ha vært i basketak, så det er mulig at han har begynt å barske seg, nå som to av de større hannene er vekke. Han har sår på nesa si. Madammen ser faktisk også ut til å ha noen skrammer, så det ser jo virkelig ut som om det har blitt litt lek på henne (og Bart). Bart kommer heller ikke ut for å spise, så det blir nok småttiser nå ja. Men jeg fatter ikke hvorfor mine fisker alltid skal lage barn sånn like før ferier!

Jeg må bare nevne en av kulefiskene på TPF: Kulefisker er jo liksom rovfisker. Men, en av kulene på TPF, en grønn kulefisk, har som regel at hvis noe har øyne, er det ikke spiselig. *humre* Eieren hadde også tidligere en stein som tydeligvis hadde små rundinger på. Han måtte ta den ut, da fisken var vettskremt - trolig pga. at han trodde at rundingene var øyne! Kulefisker er bare herlige dyr!

Småtassene vokser og trives. Og når de trives, trives jeg også. Men, det ser ut som om jeg må innvie de nye varmekolbene nå. I dag er det 19 grader på stua, og kjøkkenet, der yngelkart står, er trolig en halv til én grad kaldere (jeg har fortsatt ikke fått reparert varmepumpa). De er noen nusselige skapninger, de små. Man må jo bare smelte når man ser at de knøttsmå skapningene har barter, og barter rundt etter artemia.

Mandarinene vokser også. Lille Mandarin må sannelig ha vokst over en cm siden jeg kjøpte han. Klementine har også vokst, både i lenge og i bredde.

Hvilken barte-art er det du har yngel på nå?
Åh, som jeg savner det å stelle for små Corydoras! *smelt* De er et syn for seg selv!

Jeg har yngel på de grønne juvelene jeg kjøpte av deg. Så du har blitt oldemor!

Inger Anne

Jeg har yngel på de grønne juvelene jeg kjøpte av deg. Så du har blitt oldemor! ;-)

*klapper* Noe så kult, da! Det kan godt hende at JEG vil kjøpe av deg, så ikke se bort fra at noen av de grønne der havner hos meg! Jeg skal ha grønne, og det hadde satt en ekstra fin spiss på det hele om det var slektninger/avkom etter de jeg hadde!

Så i en tråd at det ble nevnt noe om at de har falt noe veldig i pris forresten. Hva ligger de på nå? Dumt for selgere, men fint for kjøpere
Da jeg solgte mitt siste kull med grønne, var det vel noen av de siste som gikk for så høy pris. Husker at Elisabeth D. "advarte" meg og sa at de kom til å rase i pris ganske snart, det var bare et spørsmål om tid. Så det er ikke overraskende å se at det har skjedd nå i den tiden mens jeg hadde et halvt års fravær i hobbyen.

Uansett er det fremdeles en av de flotteste Coryene som er! Så de må jeg ha, og jeg kjøper som sagt gjerne av deg!

Du får øremerke en gjeng på 12-15 stk til meg?

Jeg tør ikke øremerke noe som helst ennå, da de bare er 2-3 uker gamle ennå, og jeg snart må slippe dem ut til foreldrene (pga. ferien). Det er ikke mange småtassene heller (20-30 stk.). Dessuten vil jeg beholde noen selv, for å få utvidet stimen. Jeg har jo ikke så mange individer selv, og de jeg har er sky - antakelig fordi de helst ville ha vært flere. Jeg kan jo øremerke resten, men det blir ikke mange individene, er jeg redd - med mindre de grønne leker igjen ganske snart. At det er en knallvakker coryart, det er det ingen tvil om. Den aller vakreste, i min mening. Det er i hvert fall utrolig artig å endelig få oppdrett på disse. Det kom som en stor overraskelse. Jeg ante fred og ingen fare, da jeg plutselig fant egg på glasset. Jeg har ikke sett noen spesiell opptakt til lek, men så ser jeg dem jammen ikke mye heller. De fyker i skjul så snart de ser snurten av meg. Jeg lurte en stund på hvem det var som hadde lekt, da de deler kar med loxoene mine. Men jeg er 99 % sikker på at det er de grønne som er skyldige nå.