Da har jeg endelig fått satt igang Eheim-filteret. Tro det eller ei: jeg som er svoren Fluval-tilhenger, begynner å bli omvendt. Eheim-filteret er utrolig brukervennlig, og alt gikk veldig glatt og lett. Riktignok trodde jeg en stund at filteret var veldig vanskelig å få igang, ettersom jeg ikke greide å suge det i gang gjennom ut-slangen. Men da jeg oppdaget at jeg hadde stengt vannstrømmen, i stedet for å åpne den, så skjønte jeg at problemet ikke lå i pumpa. Det høres ut til å være stillegående, men det finner jeg egentlig ikke ut ordentlig før jeg legger meg (det står på soverommet mitt). Så langt er jeg ihvertfall positivt overrasket (til tross for det gode ryktet Eheim har), og liker det skikkelig godt. Det hjelper vel også på det gode inntrykket at jeg først hadde herjet med det elendige Sera-filteret (det var derfra jeg stjal filtergørr). Sammenlignet med det filteret, blir det meste strålende bra!

Ellers må jeg også nevne at det er imponerende mengder luft man kan riste ut av et eksternt filter etter at man har hatt det åpent! Det imponerer meg hver eneste gang. Det blir liksom aldri slutt på lufta, og man lurer på om det har vært plass til vann inni der i det hele tatt...
Jeg må forresten til med et ekstra vannskifte i karet med Sera-filteret. Hver gang jeg starter filteret etter å ha hatt det åpent, blir det veldig, veldig tåkete og gørrete i akvariet. Vannet blir helt brunt og fullt av gørr! Stakkars fisker!

Inger Anne

Det høres ut til å være stillegående, men det finner jeg egentlig ikke ut ordentlig før jeg legger meg (det står på soverommet mitt).

Jeg har en Eheim 2222 og en 2224 på soverommet (i tillegg til en Fluval 2+), og jeg er ikke plaget av lyd. Mulig jeg er litt tolerant når det gjelder lyd når jeg skal sove ettersom jeg bor ved siden av en riksvei og innenfor flystøysonen til flyplassen, men når det kommer til andre lyder er jeg veldig kresen på hvor mye som tolereres. Det eneste jeg hører fra de eksterne filtrene (hvis jeg hører godt etter) er en veldig svak susing, lavfrekvent, litt sånn som fjern elvesusing. Noe jeg har merket er at susingen blir noe høyere hvis man regulerer ned utstrømminga. Ellers synes jeg dette er et kjempefilter (med mindre det blir en vane at jeg søler X antall liter vann hver gang jeg åpner det ;p), og jeg vil ikke ha innvendig filter igjen til kar på 60+ liter.

Ja, jeg skal ikke akkurat påstå at det er stille på soverommet mitt. At jeg har hovedveien mellom Askim og Trøgstad rett utenfor husveggen, gjør meg ikke så mye på vinterstid (verre når folk tar fram motorsyklene. Det er 50 km fartsgrense, men den er det ingen som holder på kveldstid! Ikke så altfor mange på dagtid heller, for den saks skyld). Men jeg har gående: 1 X filter av ukjent merke (trolig Aqua-El), 2 X Fluval 4, 1 X Fluval 3, 1 X Fluval 2, 1 X Eheim Aquaball (med diffusoren på, og den virker veldig bra, diffusoren altså, og bråker derfor ganske mye. Jeg er ellers Aquaballhater. Mulig det er derfor jeg er så overrasket over hvor bra det utvendige filteret er?), og nå 1 X Eheim Pro 2224. Fluvalfiltre er normalt stillegående filtre, men 2 Fluval 4 på full guffe i hver sin 120-liter er ikke fullt så stillegående. Ikke pga. filteret, men pga. at lengden på filteret gjør at det får akkurat plass i høyden av 120-literne. Derfor blir strålen liggende ganske høyt i vannet. I tillegg gir et slikt filter skikkelig "storm i vannglass", en vanvittig strøm i forhold til størrelsen på karet, og det lager faktisk også godt med lyd. Så selv om filteret er veldig stillegående, så lager vannstrømmen en del lyd, så sant jeg ikke fyller akvariene helt opp til kanten med vann. Men når det fordamper vann, så blir det bråkete igjen...

Det kommer til å hjelpe på å få ut Aquaballen, da, og Fluval 2 (det eksterne filteret erstatter dem). Forresten vil jeg neppe høre forskjellen på om Fluvalen er der eller ikke. Den hører jeg ikke. Men de skal få lov til å stå i akvariet fram til jeg kommer tilbake fra ferie. Så da skal man ihvertfall ikke klage over underfiltrering i dette karet i uka som kommer: 2 interne og ett eksternt filter i en 125-liter! Men så utrolig deilig det er å ha fått på plass det eksterne filteret! Og den nye varmekolba. Jeg stoler nemlig ikke helt på den jeg hadde. Og en løpsk kolbe i dette akvariet ville ha vært den totale katastrofe!

Jeg tror fisker er langt smartere enn vi tror. F.eks. mine corydoras vet nøyaktig når det passer meg som dårligst at de leker. Jeg hadde jo C-121-lek tidligere i uka (skulle gjøre husarbeid + at jeg reiser på ferie i morgen), og nå viser trilineatusene tendenser. Jeg vet ikke om det er leksforberedelser, eller bare tørrtrening fra gutta sin side, men noe er det. Damene er ikke altfor overbegeistret, og står nå med snuten mot akvarieveggene, så gutta ikke skal komme til Hva som satte i gang denne oppførselen ser nok en gang ut til å være økt sirkulasjon. Jeg rensa opp i filteret i går (det var veldig dårlig sirkulasjon), og renset også ut en del andemat. Derimot fikk de ikke vannbytte. Jeg tror jeg må slutte å forsøke å trigge coryer til lek. Det fungerer nemlig ikke. C-121 var ikke planlagt, og holder til i et oppsamlingskar for coryer. Det samme med trilineatusene (men de er i et annet kar enn c-121).

Jeg kan forresten nevne at jeg ikke hørte snurten av Eheimen i natt. Den er stillegående, ja!

Trilineatusene mine leker før vannbytte, så hvis du vil ha stoppet leken så bør du kanskje skifte vann. Mine stopper ihvertfall da

Faktisk så lekte ikke disse da jeg drev å skiftet vann to ganger i uka. Nå skiftes det en gang i uka og de leker ihvertfall en gang i måneden like før vannbytte, dvs fredag-lørdag. Skifter vanligvis vann på søndager og da blir det brått slutt på moroa.

Jeg skal faktisk skifte vann på dem i kveld, pga. at jeg reiser i morgen. Men jeg ser egentlig ikke noen grunn til å stoppe leken. Vil de leke, så skal de da få lov til det . For har coryer først lekt, så skjer det lettere igjen. Og denne gjengen har ikke lekt før. Men jeg mistenker at det er litt pubertet ute og går også. De er ikke så altfor store disse coryene. Jeg har to velvoksne "sugger" som går sammen med dem (som har blitt berget fra Malawi-vann), og de er dobbelt så store! Så da vet jeg hvor store trilineatusene kan bli. Det var forresten ingen tvil om at det var egg i den ene dama som mannfolka plaga. Hun er en fyldig liten dame ;-D

Jeg har bare en hann og tre hunner. Den ene hunnen tror jeg er over to år gammel så hun er nesten dobbelt så stor som de andre. Hannen kjøpte jeg som ungfisk sist august så han er bare en liten pingle ved siden av henne. Han er nok litt tidlig ute, eller så var damen veldig nøden, for de begynte å tørrtrene allerede en måned etter han kom i hus selv om eggene lot vente på seg til nå på nyåret. Har planter om å øke flokken til 10 når jeg bare kommer over noen. Var faktisk innom et par steder i dag også uten å finne noen. Kunne jo selvsagt bestilt de, men da hadde jeg jo ikke hatt unnskylding for å reise og kikke i alle butikkene

Da var jeg tilbake fra ferie, og det er alltid spennende å se hva som venter en når en kommer tilbake. Men først av alt må jeg fortelle hva jeg sitter og ser på nå: Det er visst ikke bare coryer som lar seg trigge av tørketid (les: manglende fôring) og så god tilgang til mat. I kveld står de to største discusene mine i et hjørne og rister mer eller mindre konstant til hverandre. Ikke sånn kjemperisting, som jeg er vant med hos paletter, men småristing hele tiden. Av og til ser det ut som om de har fått spasmer De pusser også støtt og stadig på bladene på planten som vokser i det hjørnet av akvariet. Og alle andre discuser som måtte nærme seg, blir behørig jaget vekk. Det er utrolig artig å se på dem! Jeg skulle egentlig hoppe i badekaret nå, men må utsette det til senere. Dette må jeg bare se på.

Men, så tilbake til ferietiden. Dagen jeg skulle reise medførte to dårlige nyheter: 1. jeg målte nitritt i karet til multiradiatusene. Ikke det man vil oppdage samme dag som man skal reise bort. Jeg kunne ikke utsette avreisen heller, så jeg måtte bare gjøre et solid vannbytte, og så håpe det beste. 2. Etter å ha lesset all bagasjen og bikkja i bilen, og bare skulle se over at alle stikkontakter stod i, oppdaget jeg at filteret til den ene kula mi ikke fungerte. Det ble hurtigreparasjon, uten at det hjalp særlig. Jeg fikk det til å fungere litt, men makan til dårlig gjennomstrømning skal man se lenge etter. Selv en Fluval 1 ville greid dette bedre. I prosessen renset jeg også filtermassen. Dette er et Sera innvendig filter, og der er filtersvampen helt i det fri (ingenting rundt den). Resultatet ble at da jeg startet filteret igjen etter forsøket på å fikse det, så ble hele akvariet fylt av gørr. Og med tanke på at filteret fungerte så utrolig dårlig, OG at kuler er ekstremt følsomme også for nitrat, så måtte jeg bare ta et nødvannbytte, til tross for at jeg egentlig "hadde reist". Jeg fikk ikke pumpa til å fungere noe særlig, men den fungerte ihvertfall litt, så jeg måtte bare reise fra hele greia.

Jeg var meget spent på hva jeg kom til å finne av døde fisk da jeg kom tilbake. Men utrolig nok: ikke ett eneste dødsfall. Alle multiradiatusene var på plass, og det samme var kula. Og filteret fungerer fortsatt like elendig. Men jeg skal flytte ett av de interne filtrene fra multiradiatuskaret over til kula, så den får litt bedre forhold, til jeg greier å finne ut av hva som feiler det stakkars filteret, om det i det hele tatt lar seg fikse (har liten tro på det, dessverre).

Hmmm...jeg er usikker på hva jeg skal gjøre med discusene akkurat nå. Jeg har ikke rukket å gi dem deres første vannbytte etter ferien, og det trengs virkelig et nå. Men jeg vil ikke forstyrre dem, der de holder på. Dessuten kan det jo være at det er forholdene i vannet slik det er nå, som trigger dem. Morsomt å se på dem ihvertfall: Stor fisk med nesten konstante spasmer!

Jeg glemte forresten å nevne at Bartesnoppen benyttet sjansen til litt usjenert hulekos mens jeg var på ferie. Nå ligger han der igjen! Og denne gangen mens det ikke var fôr tilgjengelig. Etter at han kom igang i høst, har han vært nesten ustoppelig!

Gårsdagens vannbytte satte en effektiv stopper for lekstendensene hos discusene. *grump!*. Jeg begynner å lure på om de har det sånn som jeg nå har hørt flere beskrive enkelte coryer: at de leker før vannskifter, og ikke etter. Discusene hadde tross alt ikke fått vannbytte på 1 1/2 uke pga. ferien.

Inger Anne, Kulefiskentusiast!
Sjekk ut tråden som heter "Bilder fra Sumatrabiotop?", følg linken i innlegg nr 5 der, og scroll ned til ca midt på siden...der finner du et knallkult bilde tatt under vann, i fiskens naturlige habitat, av en Tetraodon cutcutia kulefisk! HERLIGE bilder fra småelver i Asia, mange tatt under vann!
Dette burde gi deg inspirasjon til å innrede kulefisk-kar? F.eks. putte inn litt mer stein i innredningen? Jeg blir iallefall vanvittig inspirert når jeg ser slike 100% riktige biotopbilder.

Det har vært lite nevnt å forsøke å trigge til corylek her etter påske, og det har sin spesielle årsak: jeg forsvinner ut igjen for en stund. Tirsdag fyker jeg inn på sykehus igjen (blæh!), og blir fraværende i 5 1/2 uke (hvis alt går etter planen). Neida, fiskene skal få stell, de - jeg kommer til å oppholde meg kun 15 minutters kjøring unna huset mitt, så da blir det til at jeg stikker hjemmom og gir dem stellet sitt. Så det blir dårlig med oppdateringer her i tiden som kommer.

Forresten vil jeg gi litt oppdateringer på de forskjellige fôrtypene jeg har testet i det siste.
Først anskaffet jeg en liten boks Tetra Wafer Mix. Det virker som om det stort sett har falt i smak, og det ser heller ikke ut som om det løser seg opp og gir mye partikler i vannet, slik mange andre fôrtabletter gjør. Tetra Wafer Mix betår av to typer tabletter/wafers. Hvis jeg husker rett, så er den ene et mer proteinrikt fôr, mens den andre er mer tilpasset maller som skal ha grøntfôr. Men det kan være at jeg ikke husker dette helt riktig (hva har Tetra imot engelsk? Teksten på boksen står på tysk, fransk, nederlandsk og italiensk, men ikke engelsk. Og det er ikke første gang jeg opplever det med Tetraprodukter!). Det er kun i ett kar jeg har oppdaget at det ikke har vært bare snadder. I ett av corykarene bestemte de seg for å bare spise de brune bitene, og ikke de rødbrune. Det er merkelig at dette bare skjedde i ett av karene (hvor det i tillegg befinner seg 3 coryarter, en apisto og en enslig SAE (sistnevnte er bare på algespisebesøk)), og ikke f.eks. generelt hos alle coryene. Men fisk liker å ha sin egen vilje, de.

Neste fôr under uttesting er Tetra Tips fôrtabletter. Dette er bare ment som snacks, egentlig, og det er det helt tydelig. Samtlige coryer, samt en del andre fisker elsket det. Dette fôret består av frøsetørrede dafnier, krill, gammarusreker og røde mygglarver. Ikke rart de synes det er snadder. Jeg har ikke sett hvor mye det lager partikler i vannet, men det er egentlig ikke så stort problem. Dette er fôr jeg bruker lite, og gir lite av, rett og slett fordi det bare skal være litt corysnop når jeg vil være snill og grei.

Denne uka har jeg også testet frosne gammarusreker. Jeg fikk en pakke til utprøvning på kulefiskene. Det var en delt suksess. De fleste likte det, med unntak av Hufflepuff (men han var i gang med skikkelig furting ved fôringstid. Jeg vekket han, og det likte han selvsagt ikke. Dermed lå han med rompa til, og ville ikke se på det som jeg putta i vannet) og Koseklumpen (suvattien min). Når det gjelder Koseklumpen, tror jeg rett og slett fôret var så lite (hver enkelt reke) at han ikke greide å se på det som skikkelig mat. Bitene regnet ned rundt han, og han stod og ventet på at det skulle komme en skikkelig matbit. Da kulene var fôret, slapp jeg de resterende smulene nedi til multiradiatusene, og det var en udelt suksess. De ble helt ville! Det er ingen tvil om at frosne gammarusreker trolig er noe av det beste de kan få. Det eneste fôret som har gitt tilsvarende reaksjoner hos coryer hos meg, er tubifex. Ikke en gang røde mygglarver greier å få dem så ville.

Jeg har også kjøpt en pakke med fôrtabletter fra Dahls dyrerike (deres eget merke). Disse har jeg ikke fått prøvd ut skikkelig ennå, så jeg har ikke fått noe inntrykk av dem. Jeg har bare fôret med dem en eneste gang, og jeg har ikke sett at det har ligget igjen noen rester ihvertfall.

Ellers sitter jeg her og drømmer om å anskaffe eksterne pumper til alle 120-literne i reolen på soverommet. Det ville ha blitt så vanvittig mye stillere enn det er nå. Men det koster penger, så jeg får bare fortsette å drømme... Det ville ha løst flere problemer, riktignok. Jeg skulle så gjerne fordelt noen av fluvalpumpene der over til noen av de andre karene jeg har. Egentlig synes jeg mer og mer at det er en nødvendighet med eksterne pumper i akvarier med coryer eller L-maller. Interne filtre går tett hele tiden (uansett merke), og det er et mareritt. Når man fôrer med mallepiller, funker det rett og slett dårlig med svampfiltre.

Av og til er ikke akvariehobbyen helt godt for hjertet. Jeg tuslet rundt og ga kulene mine fôr nettopp nå. Da jeg kom inn på soverommet, så jeg en diger ball flyte rundt i ett av akvariene. Palembangensisen min hadde blåst seg opp! Jeg fikk nesten hjertestans, ettersom jeg trodde noe var seriøst galt med henne. Men da hun så meg, krympet hun kjapt ned til normal størrelse, og oppførte seg helt normalt igjen. Jeg har faktisk aldri før sett en fullt oppblåst kule, og det var litt av et syn! Men så skremmende! Jeg hadde aldri trodd det skulle være et så skremmende syn! Nå, 10 minutter senere, så banker fortsatt ikke hjertet mitt helt normalt. Hun skal ihvertfall få et skikkelig vannskifte i kveld, sånn for sikkerhets skyld. At kuler blåser seg opp uten grunn, er forresten ikke et ukjent fenomen. En del kuler gjør det, av ikke helt kjente grunner. Det er mulig de rett og slett trener seg litt. Men for et syn det var! En diger ball med snodige farger! Det bildet kommer til å være brent inn på netthinna mi for alltid!

Nå fant jeg endelig grunnen til at pumpa i karet til Salivatoren ikke fungerte som den skulle: impelleren var gåen. Så da var det ut med den pumpa! Men det løste et problem i et annet kar, faktisk. En av de andre Sera-pumpene jeg har, er det ødelagt en annen del, noe som gjør at filtersvampen sitter meget, meget dårlig fast til resten av pumpa. Den faller av hele tiden. Nå kan jeg flytte den samme delen fra pumpa med ødelagt impeller over i den som fungerer, men har trøbbel med å holde svampen på plass. Så i stedet for to dårlige pumper, har jeg nå en bra en (i den grad man kan kalle en Sera-pumpe bra. Jeg liker dem dårligere og dårligere). Men det er forbausende at pumpa i det hele tatt greide å pumpe noe vann mens jeg var på ferie.

Jeg vet at pestkaret mitt er horribelt overbefolket av sugemaller, men av en eller annen merkelig grunn ser de ut til å stortrives der, alle sammen. Nå nettopp så jeg 10 stykker samtidig, og jeg fikk rett og slett lyst til å gå bort og kysse akvarieglasset. Jeg elsker dem skikkelig, alle sammen, og det gjør meg i godt humør å se på dem (selv etter en så usedvanlig drittdag som dette har vært). Det er noe helt spesielt med sugemaller, som bare gjør at jeg må elske dem. De er så utrolig vakre og spesielle fisker, selv såkalt "vanlige" ancistruser. Hmmmm...jeg lurer på hvordan det ville være å kysse en sugemalle på truten.

Jeg begynte forresten også å gruble over en annen merkelig ting når det gjelder noen av sugemallene mine. I 325-literen går det 2 L-177. GN-arter skal liksom være svært territorielle, men mine går faktisk godt sammen. Det betyr ikke at de ikke har temperament, disse to - de er noen skikkelig hissigpropper. Men etter noen skikkelige sammenstøt de første ukene, har de nå glemt at de liksom skal være fiender. De har alltid hatt favorittplass på den samme rota, bare noen cm fra hverandre (men ikke innen synsvidde - de sitter på hver sin side). Nå har jeg faktisk sett at de helt greit kan svømme ganske nære hverandre, uten at det blir konfrontosjoner av det. Ingen av dem virker kuet på noen måte, og de ser usedvanlig friske, spreke og vitale ut, begge to. Ingen oppflisede finner som kan tyde på slåssing. Jeg antar at de fortsatt sikkert har sine runder for å forsikre seg om hvem som er sjefen, men de går faktisk fint sammen! Selv om jeg vet at de fortsatt er noen skikkelige hissigpropper. De er utrolig søte! Når de svømmer, er det med vanvittig kvikke bevelgelser (som om du kan se temperamentet i svømmemåten), ikke den rolige seilingen som mange andre sugemaller har. De fyker rundt som noen olja lyn, når de flytter på seg. Jeg slutter forresten heller ikke å forundre meg over hvordan så tøffe og temperamentsfulle fisker, kan være så pinglete når det gjelder mennesker utenfor akvariet. For overfor meg er de veldig sky. Og det er ikke de eneste fiskene jeg har sett det hos. Det virker som om det ikke er noen sammenheng mellom temperament og skyhet hos fisk, av en eller annen merkelig grunn.

Når man går til eller fra sommertid, lurer det meg alltid til å tro at noe er galt. At jeg aldri lærer! Nå nettopp så jeg at lysene fortsatt stod på i reolen min, og jeg tenkte at det måtte ha vært strømstans i dag, siden timeren var så forsinket med å slukke lysene. "Håper det ikke har vært så langvarig at det har skadet filterbakteriene" osv... Før jeg kom på at det nok står på en time lengre utover kvelden i dag.

Den ryggsovende ancistrusen min fortsetter å skremme meg. Nå lå hun nettopp og sov i 15-20 minutter under den vanlige ryggsoverota hennes. Det er alltid den samme fisken, og alltid på det samme stedet.

Forresten har Koseklumpen igjen hatt en av sine "jeg er ikke her" dager igjen. Når han ligger slik, er han bare utrolig søt.

Blomsten var forresten noe av det som møtte meg da jeg kom hjem fra ferie. Pen, liten sak.

Sorry, ser nå at blomsten ikke kom ut riktig vei. Men pen er den likevel:

Da er jeg innom på en helgeperm fra sykehuset, og det ventet en småubehagelig overraskelse på meg: gulvet på gangen var vått! Det ante meg med en gang hvem som var synderen: den ene tanken i reolen der. Vannet i tanken har nemlig en tendens til å kondensere noe veldig på dekkglasset, og hvis dekkglasset ikke ligger 100 % riktig (dvs. det må ikke ligge helt på plass), renner det vann langs rammen på akvariet, under skinna som holder dekkplatene, og nedover rørene i porsareolen. Denne gangen var det faktisk trolig ikke helt samme problemet, men fortsatt samme problemtank. Og jeg har ikke vært hjemme siden tidlig tirsdag morgen... Utrolig nok lå det en hel avis under reolen akkurat der, og den var helt gjennomvåt. Den har nok greid å ta unna en del av vannet. Jeg håper inderlig ikke gulvet har blitt skadet av denne minilekkasjen, eller hva jeg skal kalle den. Det er ikke snakk om store vannmengder, egentlig, men hvis det har vært vann der siden tirsdag, kan det ha trukket inn både her og der.

Forresten ble jeg også møtt av en haug av akvarier helt overgrodd av andemat. Som jeg hater den drittplanten!

Hvordan i huleste skal jeg noensinne greie å selge den lille overlevende ancistrusen min? Han/hun er jo så helt vanvittig søt der den suser rundt og pusser på alt som er mulig å pusse på (den snur steiner og står på!). Men med 7 ancistruser i karet, kan jeg bare ikke beholde den. Men så søt, så søt... Sukk!

Jeg begynner virkelig å lure på hvor lenge filteret hos salivatoren min egentlig har vært gåent. Da jeg fant ut hva problemet var, flyttet jeg over Eheimen jeg fikk overta av Mona (tusen takk Mona - den har reddet meg to ganger nå! Og den er forbausende bra). Etter det jeg har lest meg fram til, skal denne greie akvarier opp til 45 liter. Nå står den alene i et kulefiskakvarium på 85 liter. Og fisken viser meget tydelig at han har det helt strålende. Faktisk har han aldri vært så sosial og så vital siden han kom til meg! Og da er altså akvariet grundig underfiltrert, og kulefisker skal alltid ha overfiltrerte kar! Det får meg til å grøsse over hvor lenge den fisken kan ha levd i et akvarium med et kun halvfungerende filter. Og det gjør meg ikke mer vennlig innstilt til Sera-filtre heller. Det er ingen tvil om at jeg ikke kommer til å kjøpe Sera-filtre noensinne igjen. Nå er riktignok alle Sera-filtrene mine kjøpt brukt, men med mine erfaringer med disse filtrene, kommer det ikke til å bli noen flere av dem, nye eller brukte. Det eksterne filteret er utrolig lite brukervennlig når det gjelder å få lukket det etter at det har vært åpnet, samt at det også er lite brukervennlig når det gjelder å koble fra og til slangene til pumpen. Og det er vanskelig å få renset opp i det når det samler seg dritt i områdene det strømmer vann igjennom topplokket. Sist var det bruk av blåsing, skylling og en lang skrue for å komme til og få ut det som hindret vannet.

De innvendige filtrene er av typen der svampene ikke har noe "hus" rundt seg, og jeg blir mer og mer skeptisk til den løsningen. På ett av filtrene vokser det alger på svampen, som hindrer gjennomstrømningen. På de andre virker det som om de går fortere tett enn andre innvendige filtre (de er de eneste filtrene jeg har i kulefiskkar, der jeg må rense opp jevnlig). Og hvis jeg renser opp i elendigheten, så spyr filteret ut avskyelige mengder dritt når jeg setter det igang. Forresten blir mye av dritten igjen i akvariet når jeg tar ut filteret, ettersom det sitter fryktelig mye partikler og rester på utsiden av svampen. Når svampen da flyttes på, løsner det og blir igjen i akvariet. Det skjer forsåvidt også til en viss grad i andre innvendige filtre, men der forblir også mye av den dritten i filteret, fordi svampen er dekket av et "hus". Så, nei, jeg er ingen fan av filtre der svampen ikke er tildekket på noe vis.

Ny helgeperm fra sykehuset, og på tide med en kjapp oppdatering.
Det er ingen tvil om at Salivatoren skiftet personlighet da han fikk et annet filter i karet. Han er langt mindre pinglete enn han var før. Han er fortsatt glad i å gjemme seg, men kan godt vise seg framme med meg tilstede nå.

Dessverre har jeg mistet en multiradiatus til (buhuuu!!!). Denne gangen fant jeg den som kun beinrester bak ei rot, så jeg aner ikke hva som har skjedd. Dermed er det bare 5 igjen. Men jeg tror de har det tålelig bra, de som er igjen. Mister jeg flere, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Utover dette, vet jeg faktisk ikke om noen flere tap eller familieforøkelser. Alt jeg vet er at fiskene er uhorvelig sultne hver gang jeg er hjemmom. Det blir ikke mat hver dag, nå som jeg ikke er hjemme. Verst er det selvsagt for discusene, da to av dem egentlig burde ha mat flere ganger om dagen. Men er man bortreist, så er man bortreist.

En annen ulempe med å være mye borte er at man da ikke kan ta vannskiftene litt nå og da. Det blir full jobbing hver gang jeg er hjemme. Denne helga har jeg tatt 25 akvarier fordelt på to dager, og jeg er utslitt! Jeg har en hage som også roper på litt vårstell, men det bare må stille i annen rekke.

Jeg har også benyttet sjansen til å få bestilt en ny pakke fra Aquamanias. Uansett hvor mye man sparer, så renner pengene ut i en fei. Det er alltid noe man må ha: fôr, eikebarkekstrakt, lysrør, enda litt mer fôr, litt røde mygglarver også, og saltvannsmiks. Ok, jeg skal ha 3 fisker også, men de har jeg visst om veeeeldig lenge. Det er bare en utvidelse av en corystim jeg allerede har. Uansett greier jeg altså å få bestillingen til å bli på over 1500,-. Det koster å holde 25 akvarier... Men den er en dyd av nødvendighet, denne bestillingen. Det begynner å bli lite fôr, jeg er tom for eikebarkekstrakt og enda verre: jeg er tom for saltvannsmiks. Det betyr at jeg ikke får skiftet vann på de to brakkvannskarene mine (med kulefisk) før jeg får tak i mer. Jeg brukte siste rest av saltet i går. Og fôr går det mye av hele tiden. Jeg synes ikke jeg gjør annet enn å kjøpe mallefôr. Hver enda gang jeg skal ha inn en bestilling et sted, blir det bestilling av mallemat i samme slengen. Det er vel straffen for å ha dilla på både C- og L-maller ;-D