Jeg tror prisen på Green Laser har falt fort, det er jo ikke så mange årene siden den ble kjent for folk flest heller. Men den har jo vist seg å være grei å drette, og jo lettere det blir å få tak i, jo mindre blir prisen... nå er jo dette er relativt vanlig Corydoras for de som kjøper på privatmarkedet.

Hva ligger prisen på nå, egentlig...? Spørs kanskje hvor i landet man bor, men det er under 100 kr. 75 kr kanskje? Husker selv de ble solgt for 150... og det er ikke lenge siden heller!

Leste om en i Trondheim (nei, var det Tromsø?) som solgte avkommet av de grønne for 60 kr stk. Fikk ikke solgt dem ellers.

Årsaken til at prisen falt såpass fort er nok at de viste seg å legge rikelig med egg når de først leker, og at yngelen er så grei å få til og vokse opp også. Da blir det jo en del fisk på markedet Jeg solgte vel rundt 150 stykker, bare jeg alene, sist gang jeg solgte Green Lasers!

Vannalarm er kjekt å ha! En gang i tiden vant jeg en på lodd i akvarieklubben, og den har sannelig gjort tjeneste for seg. For tiden ligger den ved sumpa, der jeg finner det mest sannsynlig at det kan skje noe, og nå nettopp begynte den å hyle. Himmel og hav for en lyd det er på den der! Ikke sluttet den da jeg tok den ut av vannet heller. Den holdt på en god stund før den fant ut at det ikke var grunn til å hyle lenger. Det som hadde skjedd var at jeg hadde renset innsugsrista til overrenningsboksen. Det gir alltid økt vannstand i det første kammeret i sumpa, og det igjen betyr at vannstanden i skummeren øker (at jeg aldri lærer). Skummeren er selvsagt innstilt på en lavere vannstand, og begynner dermed å renne over - og av en eller annen merkelig grunn renner den over slik at noe av vannet havner på gulvet, og ikke alt nedi sumpa. Det er ikke første gang, og det blir garantert ikke siste heller. I det siste har jeg hatt et håndkle liggende der sånn i tilfelle, men akkurat nå hadde jeg fjernet det. Og dermed rant det utover, til alarmen begynte å hyle.

Det har vært litt sånne kjipe ting i dag. Sikringen har røket to ganger. Det skjer fordi kursen som går rett og slett er overbelastet. ALLE akvariene går på samme kurs, sammen med varmeovnene som jeg nå må ha på pga. feil med varmepumpa. ALLE stikkontaktene (med unntak av den som varmepumpa går på) går nemlig på samme kurs! *Sukk!* Det blir altså i meste laget. Jeg regner med at det har vært spesielt med mengde strøm i dag, da det har blitt så kaldt inne: da går jo både varmeovner og varmekolber på full guffe, for å få opp temperaturen igjen. Jeg har nå vært nødt til å slå av den ene varmeovnen, og er ikke veldig lykkelig for det. Det kan bli kaldt her...

Da strømmen kom på etter siste strømstans, stod selvsagt det ene utvendige filteret. Det er ikke nødvendig med å rense det, så det var nok bare dritt på rotoren. Jada, det er et Fluval-filter. Det er merkelig at Fluval-filtre og Juwel-filtre skal være så følsomme på dette. Jeg hater å ha ut dette spesielle Fluval-filteret fra skapet der det står, da det er tungvint og tungt. Det er en utrolig driftsikker Fluval 305, gammel som fy, men går og går. De siste årene (!!!) har rotorakslingen vært brukket, men det har gått som bare juling likevel. Så i dag benyttet jeg sjansen til å bytte, når jeg likevel måtte åpne det. Deilig å ha det gjort! Jeg har et Fluval-filter til jeg må bytte aksling på, men det og får vente til jeg må åpne det filteret. Jeg fikler ikke med utvendige filtre hvis jeg ikke må, og Fluval-filtrene trenger å renses ca. en gang i året - toppen to!

Da er innetemperaturen på vei oppover igjen. Jeg ble lei av å vente på varmepumpefolkene, og tenkte jeg skulle ringe og mase på dem. Men, for sikkerhets skyld, satte jeg i kontakten igjen, for å dobbeltsjekke at den fortsatt stod. Siden det var utedelen det var noe galt med, kunne den i teorien ha blitt fikset uten min medvirkning. Noen minutter etter at jeg hadde satt i kontakten, begynte pumpa å gå igjen! Deilig! De har tydeligvis vært og fikset den, uten å ha gitt meg beskjed. Jeg lurer på hvor lenge det egentlig er siden. Det kan godt være at den har stått ferdigreparert i 2 uker, uten at jeg har visst om det. Nå er jeg oppe på 21 grader inne, og jeg skal ha temperaturen opp en grad eller to til. Nå slipper jeg å bekymre meg for de små også. For ikke å snakke om at jeg slipper å bekymre meg for innetemperaturen når jeg er bortreist. Da løser problemet med overbelastet sikring seg også. Ovnen jeg ble nødt til å slå av pga. overbelastinga er på 1000 W, så det utgjør jo en hel del. Nå slipper jeg å slå den på igjen.

Så bra at det ordnet seg med varmepumpa, det er ikke noe særlig at varmen forsvinner på denne årstiden

Inger Anne

...løser problemet med overbelastet sikring seg også. Ovnen jeg ble nødt til å slå av pga. overbelastinga er på 1000 W, så det utgjør jo en hel del. Nå slipper jeg å slå den på igjen. :-D

Tenk hvor mye ekstra akvarieutstyr du kan kople på den kursen nå! 1000W rekker til MYE!

Blippblopp

Tenk hvor mye ekstra akvarieutstyr du kan kople på den kursen nå! 1000W rekker til MYE! :)

Nåja! Jeg tror det holder i massevis med det jeg allerede har. Slik det er nå, kan jeg ikke støvsuge på vinteren, uten å skru av noe akvarieutstyr. *rødme*

Noen få bilder her. En søt liten L-144. Ikke gamle kroppen.


En klassiker: Corydoras sterbai. De har en spesiell plass i hjertet mitt.


Hr. Bartnæs. Han er far til knøttet i det første bildet.

Noen tapre forsøk på å avbilde småtassene. De begynner å bli små fisker nå, og ikke bare rumpetroll.

Åh, både mini-sutter og mini-barter... *Sukker henført*

Å gjøre ting i full fart, lønner seg sjelden. Jeg skulle jakte litt glassroser, i mellom to programmer på TV-en. Før første glassrose, skrudde jeg på korka på eddikflaska. Før glassrose nr. 2, gjorde jeg det ikke. Jeg bomma på glassrosa, og trakk til meg arma fort, og veltet selvfølgelig eddikflaska utover. Å tørke opp og vaske vekk en halv flaske 35 % eddik, river grundig i nesa! Puh! Jeg føler at det dunster eddik i hele huset nå. Og jeg slipper i hvert fall tett nese i en uke nå...

Nå har Sjarmøren vært i aktivitet igjen. Antydning til to kyssemerker på Fruen. Og mens jeg stod og så på, laget han jammen ett til. Fjott! Jeg skjønner ikke hvorfor han bare er etter Fruen. Han har aldri forsøkt seg på noen av de andre fiskene. Han har faktisk holdt seg unna Fruen i det siste også, men nå tok han tydeligvis igjen det tapte. Ilter sak, den salariasen min. Men jeg liker jo iltre fisker også...

Mandarinene er helt tydelig ferdige med leken for denne gang (det er trolig en liten stund siden - jeg har ikke fulgt med på det i det siste). Klementine er ikke så ille feit som hun var. Men både hun og Lille Mandarin er fortsatt godt oppfôret. Etter jul skal jeg i hvert fall fôre dem godt, i håp om å få dem igang igjen. Jeg har også planer om å stikke innom oppdretteren deres i jula. Jeg må jo bare benytte sjansen når jeg likevel er i nærheten. Litt snålt, egentlig, at Lille Mandarin og Klementine er oppdrettet på Orkanger i Trøndelag, når jeg kjøpte Lille Mandarin på Jan Holt i Oslo, og Klementine hos Korallen i Moss. Så det er bereiste fisker. Når jeg kan legge til at Sjarmøren og alle de tre rekene mine ble kjøpt på Lade i Trondheim, kan man jo si at jeg har mange trøndere her. Unntakene er klovnene. Én er kjøpt hos Dahls i Moss, og én er kjøpt hos Aquamanias på Kløfta. Jada, jeg har greid å kjøpe alle mine 5 saltvannsfisker i forskjellige butikker. Godt jobbet, ikke sant? Jeg må nok innom på Tam på Lade og titte i jula igjen, forresten. Jeg greier ikke å holde meg unna en butikk med saltvannsavdeling.

Nå kan jeg endelig si det med 100 % sikkerhet: det er de grønne som leker. Nå er de nemlig igang igjen, og jeg fikk se med mine egne øyne at en hunn klistret opp egg. De er faktisk så opphisset at de glemte å fyke i skjul da jeg kom gående. Men, de følger jo opp tradisjonen her i huset: at de leker rett før en ferie. Denne gangen må jeg nok la eggene være i karet. Jeg kan jo håpe på at det vokser opp en slenger eller to. Det er ikke mange dagene siden jeg tok en god dæsj med godt innkjørt javamose og flyttet over i karet deres, så det skal være muligheter for litt snadder for evt. yngel. Jeg gleder meg i hvert fall over at jeg nå faktisk har fått se green laser i lek! De er ganske så propell, der de holder på. Dette er tydeligvis en av coryartene som stresser ganske mye under lek.

Hvor kommer dine grønne fra, Inger Anne? Var det fra meg...alle? Beklager at jeg ikke husker hver enkelt kjøper. Men det er ikke så lett, hehe, for jeg har jo solgt litt Corydoras oppdrett etterhvert så det går i glemmeboka Bare de grønne var det jo over 150 stk av...

Jeg hadde håpet at jeg skulle få se T-stillingen, men hun som har lagt egg så langt, er så skrekkelig dydig. Hun har de siste 20 minuttene blånektet å slippe til hannene. Hannene forsøker nesten å voldta henne, mens hun gjør hva hun kan for å unngå at de legger seg på tvers foran snuten hennes. Hun dytter snuten inn i hjørnet, hun stiller seg opp med snuten mot glasset og hun dytter snuten ned i sanda. Likevel er hun så opphisset at hun ikke greier å være i ro. Merkelig lek! Men hun har jo lagt noen få egg, så hun må da vel slippe til en hann innimellom. Men jeg synes nesten synd på henne, for det er svært tydelig at hun absolutt ikke vil. Jeg tror ikke jeg har noen som helst sjanse til å få se dem i T-stilling denne gangen, nei. Jeg får håpe på bedre lykke neste gang de leker - for nå ser det ut til at de leker villig. Det er jo tredje gangen i høst/vinter.

Mens jeg stod der og kikket på leken, var det plutselig noe som fanget blikket mitt: det der så da ut som en bitteliten hale! Og da jeg tittet nærmere, var det faktisk en yngel der! Så da har det blitt i hvert fall én som vokser opp sammen med foreldrene. Jeg mista noen få egg da jeg samlet sammen ved de to forrige gangene de lekte, så det kan godt være fra et av de eggene den lille har kommet.

Loxoene, som jo bor sammen med de grønne, er faktisk litt opphisset, de og. Det er nok godt med lekshormoner i vannet. Men jeg tviler på at de har planer om å sette igang med noe. Jeg tror det bare er litt småstressing, og ikke noe mer.

Jeg har også fått bekreftet hvor mange grønne jeg har: det er 6 stk. involvert i leken: to hunner og fire hanner. I tillegg skulle det vært en 7. fisk der. Men, ooops, der har jeg bommet den gangen jeg flyttet de grønne til det karet. For, der går det en enslig schultzei sammen med de grønne (eller sammen og sammen, den surrer uinteressert for seg selv). Da jeg skulle fange inn fiskene for lenge siden, ble de selvsagt bleke av skrekk, og da er de grønne og schultzeiene skrekkelig like. Jeg har altså bommet på en av dem. Da kan det være at det bor en enslig grønn sammen med schultzeiene, men hvordan jeg skal finne ut av det, vet jeg ikke. Det karet er skrekkelig overgrodd. Siden de grønne har vært så innmari sky etter flyttinga, har jeg ikke sett forbyttingen før nå, da alle de grønne er framme pga. leken. Det har forresten også hjulpet på at de fikk inn den dæsjen med javamose. Det virker som om det får dem til å føle seg tryggere. Det er sikkert det også som har stimulert til lek nå - forandring av miljøet de bor i.

De kommer fra deg, Mona. Jeg kjøpte en liten gruppe på 7. Og nå har de altså satt igang med lek selv.

De grønne har strødd i underkant av 50 egg på glasset i dag. Det er omtrent så mange som de har lagt tidligere også.
Jeg stilte meg opp med kamera et lite stykke unna karet til de grønne i dag, og tok noen bilder. Det ble selvsagt noen virkelig dårlige bilder, da jeg ikke kunne gå helt inntil karet deres. Men jeg skal dele de minst elendige med dere. Det er litt merkelig farge på fiskene i bildene, med det er grønne juvleler, altså.

Av og til skjønner man ikke helt logikken når man tester vann. Jeg har vært sløv med det meste i saltvannskaret i det siste. Jeg har ikke kommet igang med balling. Jeg har ikke tilsatt noe Mg eller Ca heller i det siste (jeg har rett og slett glemt det). Og, jeg har ikke testet vannet på skrekkelig lenge. I kveld fikk jeg endelig sparket meg selv i baken. Jeg hadde ventet fryktelig lave verdier, både på Mg og Ca, da jeg tidligere slet med å holde det oppe, selv om jeg da tilsatte - og at jeg nå altså ikke har tilsatt noe på lenge. Unntaket er at jeg tok meg sammen og ga dem litt Mg og Ca i går. Men da jeg tok testene fikk jeg meg en skikkelig overraskelse: Mg på 1350 og Ca på 480! Puuh! Nå kan jeg ta juleferie med god samvittighet. Jeg skjønner i grunnen ikke hvordan verdiene kan være så gode. Det er ingen logikk i det, men jeg klager jo ikke...

Den lille coryyngelen stilte seg opp ved glasset i kveld, og jeg fikk tittet skikkelig på den. Jeg forsøkte også å ta bilde, men han stod selvsagt med snuten mot meg, så det ble ikke noe å skryte av. Den er forbausende lite sky, egentlig. Eggene som ble lagt i går, er den samme blandingen av befruktede og ubefruktede egg som de to forrige gangene. Det er flere befruktede enn ubefruktede, men de treffer tydeligvis ikke særlig bra når de holder på. Det kan jo også være at de trenger litt mer trening for å få det til ordentlig. Eller så er det kanskje ikke så rart, når damene er så uvillige som den jeg så i går. Jeg har faktisk ikke sett noe lignende fra coryer før. Den damen ville bare så absolutt ikke! Men hun har jo klistret opp en del befruktede også, så hannene har tydeligvis greid å komme til en del ganger.

Jeg oppdaget i kveld at sarcophytonen min har delt seg. Om det er med vilje, eller ved et uhell, vet jeg ikke, men begge delene ser ut til å være i fin form. Den er litt spesiell denne sarcophotonen, da den ikke har skikkelig stilk - i hvert fall ikke så langt. Polyppene er også noe annerledes enn på de jeg har hatt før. Jeg har forsøkt å ta bilde av dem i kveld, men det ble ikke spesielt bra. Kameraet mitt får ikke til fargene i saltvannskaret mitt, med mindre det jeg skal ta bilde av er like ved glasset. Jeg skal se om jeg kanskje legger ut bilder i morgen. I kveld orker jeg rett og slett ikke. Jeg gleder meg fortsatt over at jeg denne gangen har fått til en sarcophyton. Det var helt tydelig filtrering over kull som skulle til. Men den er litt lunefull sarcophytonen jeg har. Plutselig kan den trekke ut polyppene, og ser ut til å sture, for senere på dagen å stå i full blomst igjen. Jeg skvetter like ille hver gang den har trukket inn polyppene, og jeg blir bekymret. Men det er kanskje ikke så rart, da jeg har greid å ta livet av 3 stk. tidligere.

Discosomaen min har faktisk stukket av. Den har krøpet ned bak og under en stein, der jeg rett og slett ikke kan se den, uansett hvilken vinkel jeg titter inn fra. Fjott! Jeg kjøper liksom koraller for å kunne se dem.

Jeg forsøkte også å få til noen bilder av mandarinene, men de er kamerasky. De liker ikke at jeg fokuserer. Trykker jeg på autofokusen, stikker de av. De ser tydeligvis noe vi ikke ser når en bruker autofokus. Jeg vet noen maller har det likedan.

Jeg er sikker på at coryene kan lukte at det snart er ferie. I dag har C-140 spredd egg på glasset. Det er denne vinterens første runde på dem.

Nå har jeg fått tatt noen bilder av den lille, enslige grønne yngelen. I tillegg har jeg fått tatt noen bilder av de som jeg har hatt for seg selv i yngeltank inntil nå. De skal nå flytte hjem til sine foreldre, og står derfor til tilpassing. Jeg håper de tåler flyttingen, men jeg har jo ikke noe valg når jeg skal på ferie.

Den single, lille tassen:




Her er kompisene som er i ferd med å flytte hjem.