En kjapp oppdatering da jeg er hjemme på perm igjen:
Palettene har funnet ut at det er tid for å terrorisere pestkaret igjen, dvs. de har yngel. Hvor lenge de har hatt yngel aner jeg ikke, men det er ikke mange igjen. De er nok ikke veldig gamle, men det er altså mange som er borte allerede. Det er ikke lett å overleve i dette karet, uansett hvor flinke foreldre de er. Tidligere har de kun greid å få fram en eneste liten kjekkas. Men uansett, de gjør sannelig sitt beste, og terroriserer alle som kommer for nære (bortsett fra sugemallene - de har gitt opp å jage vekk dem).

Jeg glemte visst forresten å fortelle at eplisene endelig har funnet ut at det var på tide å lage litt babymais til meg igjen. Det henger en liten klase under lokket hos sebraene mine. En av eplisene har forresten også vært på tur igjen. Jeg fant den 2 meter fra akvariet, vel trukket inn i skallet sitt. Etter å ha luktet på den, og funnet den grei, dumpet jeg den tilbake igjen. Så langt ser det ut til at den har tenkt å vise sitt blide ansikt igjen. De har en vanvittig evne til å overleve utenfor akvariet disse raringene som av og til drar på selvmordstokt.

Da er jeg egentlig hjemme for lengst (har vært hjemme i over ei uke), men har rett og slett ikke hatt tid til oppdatering her. Når man har vært borte i 6 uker (kun med perm enkelte helger), har man en hage som roper etter stell - særlig nå om våren.

I dag tok jeg turen opp til Aquamanias igjen, for å hente noen varer, samt 3 coryer som skal fylle ut en liten stim på 4 jeg har fra før. Men det er vanskelig å gå inn i en fiskebutikk og bare komme ut med det man har planlagt. Helt siden jeg så bilder av Monas c. atropersonatus, har jeg vært fullstendig grønn av misunnelse. De var bare så utrolig søte. Og selvsagt var det en liten bøling der i butikken, og jeg greide bare ikke å la være lenger. Det var 8 stk. igjen i butikken, og nå er det ingen... Trøste og bære så utrolig nydelige de er! Foreløpig blir det å gå i karantene i lekskaret mitt. Der går det jo 4 septentrionaliser fra før (og det var de som skulle bli 3 flere), så de skal alle sammen slippe ut sammen med dem. Jeg gleder meg til å se reaksjonen på de 4 som får enda flere til stimen sin. Sist var de helt ville. Men da var det 2 coryer som hadde levd alene (i hvert fall som egen art) som ble forent med 2 andre som også hadde levd alene lenge.
Jeg får lyst til å dælje hodet mitt i veggen, akkurat nå, riktignok, for jeg hadde lovt meg selv at jeg ikke har plass til flere. Ingen flere coryarter, med unntak av hvis noen kunne hoste opp noen få narcissus. Så jeg har strengt tatt ikke plass til de nye skjønnhetene. Men det er utrolig hva man greier å presse inn når man må... De kommer til å havne sammen med super-arcuatusene eller multiradiatusene og CW-06-ene mine når de en gang kommer ut av karantenen. Men det er en stund fram til det skjer. Jeg kommer trolig til å sitte klistret til akvariet i morgen, tenker jeg, og nyte disse nye skjønnhetene. De er bare så utrolig søte!

Ellers mistenker jeg sterkt Bartesnoppen for å være i gang igjen! I går så jeg magen til Madammen, og hun var innhul, noe som tyder på at hun har levert en dose egg i hula til ektemannen. Og Bartesnoppen ligger stand by i hula, så jeg regner med at han har noe å passe på.

Gibbien min har forresten blitt stor nok til å begynne å terrorisere plecoen min. Tidligere har Flode (plecoen) vært kongen i karet, uansett hvilket kar han har vært i. Men nå har gibbien nesten nådd han igjen i størrelse, og plutselig har han blitt en hissigpropp. Gibbien har tidligere vært skikkelig sky, men nå forsøker han gang på gang å banke Flode. Og Flode lar det skje! Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem, for jeg har ikke noe annet kar som er stort nok til å huse noen av dem, hvis jeg trenger å splitte dem.

En av tingene jeg også tok med meg fra Aquamanias, var en liten mallehule. I 130-literen min er malletettheten stor, og det er bare én mallehule der. Det er riktignok en kokosnøtthule + en annen slags hule der i tillegg, men ingen av mallene godkjenner dem som mallehuler. De hulene får andre fisker bruke, så det så! Den ene skiferhula som er der, er det en L-147 som har lagt beslag på. Den eier hula, og ingen andre får bruke den. Nå er det to andre arter i det karet jeg håper å få oppdrett på: L-144 og L-002. Størrelsen på den nye hula ble beregnet til L-002. Og *svupp* L-002 hannen la beslag på hula allerede første kvelden. Jeg har ikke sett noen annen malle utforske hula. Hver gang det er ei malle i hula, er det L-002-hannen min Jeg håper bare at han får damebesøk etterhvert, for det er ingen selvfølge. Han har ei diger dame (tror jeg ihvertfall), men om de lager barn, er jo en helt annen historie. Dette er en godt overbefolket fiskesuppe, og ikke et artskar. Det er ikke greit å få til barn under slike forhold. En ting er ihvertfall sikkert: hvis mallefar får besøk i hula si, så må palettene flytte ut. For paletter er veldig glade i fiskebarn, men dessverre glade i dem på feil måte...

Trillene har forresten vist økt aktivitet i dag. På tirsdag kveld var jeg alvorlig bekymret, da jeg kun kunne se noen ytterst få av dem. Jeg hadde tørket av en del alger av glasset (var temmelig overgrodd), slik at jeg hadde god sikt igjen. Og det skal være 12 eller 14 triller der (husker ikke antallet lenger). Og jeg kunne bare telle 3-4. Ikke snakk om jeg kunne se flere. Pumpa har vært tett igjen (det er nesten ukentlig nå!), så det har vært tøffe forhold. I dag var de framme igjen Jeg telte minst ti, så de er nok fortsatt på plass alle sammen. Og de stresset opp og ned langs glasset også, og det bruker å være et godt tegn. Det er for øvrig ikke første gang de har vist slike tendenser, men så langt har de ikke lekt (såvidt jeg vet). Jeg tror jeg må gi dem litt Esha-vitaminer, for å sparke dem i gang skikkelig

Atropersonatusene er bare så vanvittig søte (nei, ingen bilder ennå)! Siden de foreløpig går sammen med septentrionalisene, får jeg virkelig sett forskjellen på oppførselen mellom coryarter, for disse to artene har veldig forskjellig personlighet. Septentrionaliser er mye mer stimcoryer. De stimer tett sammen, og er ganske rolige og liksom ganske målbevisste (til coryer å være). Som før beskrevet blir de overlykkelige (jeg har aldri før opplevd så glad fisk som forrige gang jeg utvidet "stimen") når stimen blir større. De er helt tydelig veldig avhengige av stimkamerater. Atropersonatusene svinser og svanser rundt. De virker på en måte mer ukonsentrerte, hvis jeg kan beskrive det på den måten. Litt rundt omkring hele tiden, og gjerne litt opp og ned langs glasset også.
Det er det samme hver gang jeg får en ny cory i huset: jeg har lyst til å gå bort og kysse glasset på akvariet de er i. Så vanvittig søte de er. Joda, små coryer går visst også an, når de er så utrolig nydelige! Jeg vet ikke om det finnes coryer som er vakrere enn disse! De eneste som kan konkurrere om tittelen må være green lazer (eller lazer green - husker ikke helt rekkefølgen der).

Ingen tvil om hvem som "eier" den nye mallehula, nei. Akkurat nå var det noen andre maller som ville bort og titte, men da lå mallefar med snuten ut og passet på sitt nye hjem!

Jeg har forresten fått fikset In&Out-en igjen, og det er utroooolig deilig å ha den i orden! Det gjør vannbytter i de små og de lavt plasserte akvariene så mye lettere!

Godt å ha deg tilbake på forum Inger Anne. Er alltid gøy å lese hos deg
Det er utrolig hvordan man alltid ender opp med litt mer enn man hadde tenkt når man skal i dyrebutikken..

Tusen takk, tangloppa. Dessverre blir jeg ikke her så lenge, før jeg forsvinner igjen. Om 1 1/2 uke forsvinner jeg for 4 nye uker. Det er godt nytt for meg heldigvis. For det betyr at helsevesenet nå endelig prioriterer meg. Det har vært en kamp for å bli trodd i mange, mange år, og nå har det altså endelig nådd fram. Resultatet er at jeg nå rett og slett sover bort alle dagene, som en reaksjon på at kampen endelig er over. En halvtimes arbeid, og jeg ligger langflat resten av dagen... Jeg må forresten jobbe mer enn en halv time om dagen. Jeg har en hage som jeg kom forsinket i gang med hagearbeidet, og nå haster det å få gjort ferdig det viktigste før jeg skal bort igjen.
Og etter dette, blir det ferietider, tenker jeg... Stakkars fisker, det blir slankekur etter slankekur. Men det ser faktisk ut til at denne siste slankekuren har hjulpet de småsyke sterbaiene mine. Jeg har hatt to småsyke sterbaier siden før Jul, og først nå ser det ut til at de har blitt helt friske. Så sykehusoppholdene mine ser ut til å hjelpe for flere enn meg.

130-literen er ett av de få akvariene jeg har luftpumpe gående konstant. Lufta kommer ut under ei rot som er full av hull - ei rot som mallene elsker! Massevis av fine gjemmesteder. En av L-144-hannene mine ligger nå akkurat der luftboblene kommer opp. Faktisk ligger han sugd fast oppned, slik at snuten (og bartene) ligger i veien for boblene. Jeg vet ikke om han liker det eller ikke, der han får boblebad på nesa si (han kan flytte seg hvis han vil, så helt ille kan det ikke være), men han er så morsom å se på der bartene flagrer med luftboblene. ;-D

Discus er forresten den eneste fisken jeg vet om som logrer. Når jeg kommer bort til discuskaret med matposen, står de alle 5 foran glasset og logrer med halen. De er utrolig sjarmerende å se på!

Jeg vet forresten ikke helt hva som skjer i discuskaret i dag. Vannet er utrolig tåkete. Jeg liker ikke helt det jeg ser. Det skal i hvert fall bli vannbytte der i løpet av kvelden, det er helt sikkert!

Nei, men Inger Anne da! Coryene logrer jo hele tiden

I går sa jeg at jeg skulle gi til Esha-vitaminer til trillene mine, da de viste lekstendenser. Så langt kom jeg aldri. For i dag er det slutt på tendensene. Nå er det nemlig full rulle i akvariet (jada, det er trillene jeg kjøpte av deg, Mona. De to trilledrogene jeg overtok fra Linka, derimot, gidder ikke å menge seg med resten. Man skulle tro de har kommet i overgangsalderen )! Endelig lek på trillene! Men å plukke trilleegg er en heller vanskelig sak. For det første legger de sjelden eggene på glasset. For det andre er eggene så knøttsmå og gjennomsiktige at de er vanskelig å finne, med mindre de blir lagt rett framfor nesa på deg. I tillegg er eggene temmelig skjøre, og det er lett å knuse dem (skjørere enn andre coryegg jeg har plukket). Trillene legger også bare ett og ett egg, så det er ikke akkurat storfangst de gangene du faktisk finner egg. Jeg har ikke sett mer enn ett egg i pungen en eneste gang. Jeg brukte mellom en halv og én time på å få tak i det første egget, og det fant jeg fordi det ble lagt på glasset, rett foran nesa på meg. Etter en og en halv time er fangsten hele 5 egg... Og med tanke på at det er mange fisker involvert i leken, betyr det at 95 % av eggene blir lagt uten at jeg har sjanse for å finne dem igjen. Trolig blir de støvsuget opp av duplicareusene og concolorene som går sammen med dem. Det ser litt ut som om de leter etter egg. Etter disse 5 eggene orker ikke ryggen min mer, så nå skal de få leke i fred. Om en stund skal jeg heller ta et raid og lete på eikeløvene som ligger i akvariet. Det ser ut som om de foretrekker eikeløv som steder å legge eggene på. Det er forresten i hvert fall 4 damer inkludert i leken, og en drøss med hanner. En stakkars trillehunn hadde et slips med 4 hanner etter seg en stund. Det minnet nesten om gruppevoldtekt. Jeg blir nesten irritert på hannene slik de stresser hunnene når de er på jakt etter en plass å legge eggene. Gang på gang forstyrrer de henne slik at hun ombestemmer seg, og jeg må vente enda lengre.

Det er forresten morsomt å studere lek hos forskjellige coryarter. Jeg har sikkert nevnt det før, men de leker ikke 100 % likt. De har ulike preferanser på hvor eggene legges og hvor lang tid de bruker på å faktisk legge dem fra seg (det kommer nok også litt av hvor mange hanner som plager damene også, tror jeg. Trillestimen er den største corystimen jeg har). Her hos trillene så jeg mye mer tydelig hvordan enkelte hanner forsøker å sperre de andre hannene fra tilgangen til damen sin. Jeg har sett det hos andre arter også, men her var det så utrolig tydelig hvordan han brukte kroppen for å hindre de andre å komme bort til sin utkårede.

Det første jeg gjorde da jeg så de lekte, var å ta sjansen på å fange inn den hyperaggressive apistoen som går i karet sammen med dem. Skulle jeg ha håp om at noen egg skulle unngå å havne i andre fiskemager, måtte apistoen ut. Cichlider er notoriske når det gjelder å spise egg. Fisken ble plassert i en isboks og satt på lysarmaturet på et akvarium uten dekkglass. Den ble plassert der i tilfelle den skulle finne på å hoppe ut. Og nå nettopp så skjedde nettopp det. Jeg hørte det smalt, så en fisk sprette, og vips, så hadde apistoen fått seg et nytt hjem. Om den skal få lov til å forbli der, er en annen sak. Men, den skal ihvertfall få lov til å bli der i noen få dager, i hvert fall. Så får jeg se hvordan det går. Jeg mistenker at det ikke går i det hele tatt, da det allerede er 2 paletthanner der, og apistoen altså er hyperaggressiv. Det ligger an til skikkelig slåsskamp.

Et lite notat til meg selv: husk å teste vannet i kveld, for å dokumentere situasjonen nå som de leker.

Tante Astrid

Nei, men Inger Anne da! Coryene logrer jo hele tiden ;)

Hehehe! Coryer vrikker mer. Discus, derimot, logrer.

Trillene mine la mesteparten av eggene på undersiden av de plantebladene som var nærmest bunnen. Spesielt hydrocotyle-blad var populært. Sånn sett forholdsvis lettvint å få tak i de siden det bare var å plukke hele bladet. Bare et lite tips i tilfelle du ikke har sett etter der

Takker for tipset, Astrid. Dessverre er det lite planter i akvariet der, så det blir under eikeløv i stedet. Jeg har nå vært ute en times tid med bikkja, og trillene holdt fortsatt på da jeg kom hjem igjen. Nå hadde de servert 3 nye egg på glasset, og det er deilig. Så da er jeg oppe i den nette sum av 9 egg (de serverte ett egg til på glasset før jeg dro ut). Det er fascinerende at de alltid legger eggene på det samme stedet på glasset. Det har jeg sett hos alle de andre coryene jeg har hatt lek hos også. Det tyder på at de bl.a. har helt bestemte preferanser i forhold til strøm i vannet der de legger eggene. Det er i hvert fall min teori.
En ting er i hvert fall sikkert: de skal få en solid dose mygglarver i kveld, som takk for innsatsen! Det er forresten morsomt å se på forskjellen på kroppsformen mellom kjønnene når de er i leksform. Hunnene ser nesten sykelig brede ut i den framre delen av kroppen. De ser rett og slett gravide ut, noe de faktisk nesten er.

En kjapp opptelling forteller meg nå at jeg har hatt lek hos 4 arter corydoras. Ikke så mye å skryte av, når man vet hvor mange arter jeg har. Men jeg er tross alt ikke så øvet coryoppdretter, og jeg har vært lite hjemme pga. sykehusoppholdene mine. Og de coryene som har lekt, har hatt en tendens til å leke rett før ferier eller sykehusopphold (jada, de gjør det denne gangen også). Jeg har forøvrig bare greid å få fram barn fra to av artene (c-121 har jeg ikke lyktes med - eggene har mugnet begge gangene - og den fjerde coryarten leker jo først i dag). Dessuten går ytterst få av coryene mine i artskar, og de leker definitivt lettere når de får være alene. Trillene er ikke alene, og det har heller ikke c-121 vært. Sterbaiene lever i et selskapsakvarium, men er i hvert fall eneste coryart der. De eneste som har lekt i artskar (eller rettere sagt lekskar) er schultzeiene. Og de knep igjen hardnakket til de ble alene - de levde nemlig sammen med leoparduser til jeg gjorde om akvariet deres til lekskar. Det øyeblikket de ble alene, da leverte de to solide doser egg.

Det blir veldig spennende å se hvordan det går med trilleeggene - om det blir yngel av dem. Og om yngelen vokser opp til å bli nydelige, voksne trillineatuser. Hvis det blir yngel av eggene, blir jeg nødt til å ta med isboksen og artemiaklekkeren til sykehuset. Jeg kan ikke la dem være alene her. Jeg håper de tåler en 10 minutters kjøretur når de er en uke gamle. De kommer til å se fryktelig rart på meg på sykehuset, men det hadde vært moro å ha yngel på rommet Kanskje ikke fullt så festlig å ha artemia da. Jeg har takk og pris enerom og god plass der

Synes det er en god idè å ta dem med seg. Sykehusopphold består jo ellers av mye kjedelig venting. Godt å ha noe å trøye tiden med.

Du får ta med deg en slik artemiaklekker så slipper du ihvertfall pumpe. Noe varme trenger den likevel for å holdes i gang, men en bordlampe skulle vel sørge for det.

Jeg har akkurat kjøpt meg en gjeng med schultzeier og var litt redd for at disse skulle være altfor leksvillige. Nå når karet begynner å fylles opp med planter så er det ikke umulig at yngel kan leve opp inni der heller. Ble derfor litt beroliget når jeg leste hva du skrev nå

Forresten, er schultzeiene så hypre til vanlig eller vil de roe seg ned etterhvert? Kjøpte de for godt og vel en uke siden og de er fremdeles temmelig aktive i forhold til trillene. Nesten så jeg blir litt stresset. Mye større enn trillene også så de gjør litt ut av seg selv om de bare er fem.

Schultzeier er ganske aktive (i hvert fall er mine det). Og ganske leksvillige. Men det verste er ikke leksvilligheten. Det aller verste er at overlevelsesprosenten er skyhøy. De er utrolig hardføre i forhold til andre corysmåttiser. Av rundt 80 småttiser (tror jeg det var - husker ikke helt lenger), mistet jeg 2 yngel!

Jeg må uansett ha med luftpumpe pga. yngelen, så da tar jeg med en luftpumpe jeg har som har to utganger. Da kan jeg ha en til yngelen og en til artemiaklekkeren. Men jeg tror de kommer til å gruble på hva jeg brygger i halvlitersflaska. Thihi!

Jeg tok et lite eggletingsraid, og er nå oppe i 16 egg. Det er langt mer enn jeg forventet, etter å ha brukt så vanvittig lang tid på å få tak i det første egget. Det snåle er at egg som legges på glasset legges høyt, mens det som legges under blader - eller som i mitt tilfelle: eikeløv - legges lavt (kan man legge egg noe annet enn lavt når man legger dem under eikeløv?).

Da får jeg håpe at tetraene mine er sultne nok slik at karet ikke blir overbefisket fullstendig om schultzeiene finner på å leke. Nydelige fisk, men karet er i grunnen ganske fullt.

Morsomt å høre erfaringene med dine triller. Stemmer ganske overens med mine. Enkelte egg oppetter veggen der det var mest sirkulasjon og ellers under bladene langt nede i karet. Mulig hydrocotylene mine var en erstatning for nedfallsløv som dekker bunnen der de lever naturlig. Dine er jo heldige som kan bruke eikebladene.

Trilleeggene har begynt å bli gyldne i fargen Så da kan man håpe på at det blir noen få småttiser på meg. Hvis ikke de mugner, da. Sist greide alle eggene (fra c-121) å mugne, til tross for at jeg hadde orekongler i vannet. Ooops! *spretter opp og henter orekongler og putter i isboksen*

Så de harde statusfakta fra karet trillene går i:
PH: 7,2 (målt med nykalibrert PH-penn).
Temperatur: 23 grader (nappet ut kontakten til varmekolben for en uke eller to siden).
GH og KH er ikke målt, men standard her i huset er henholdsvis 3-4 og 2. Jeg har aldri målt noe annet enn dette i kar som jeg ikke har tilsatt produkter som endrer verdiene.
Siste vannbytte: husker ikke helt, men tror det var i helga, evt. like før, dvs. en knapp uke siden. Det ser ut som trilineatusene mine foretrekker lek før vannbytte. De gangene jeg har sett tilløp til lek tidligere, så har det også vært en stund etter forrige vannbytte. Og det stemmer også med det jeg har hørt fra andre om disse coryene.
Andre ting: Jeg tilsatte nylig en neve nye eikeløv. Jeg kan tenke meg at det faktisk har hatt litt innvirkning. I tillegg renset jeg pumpa for 2 dager siden (tror jeg det var), så sirkulasjonen økte etter det. Forresten er det under to uker siden jeg kom hjem fra forrige sykehusopphold, og mens jeg var der, ble det fôret sparsomt. Det betyr at de har hatt en "tørketid" fram til jeg kom hjem, og så ble det normal-god fôring igjen, noe som kan oppfattes som regntid og lekstid. Så forholdene har virkelig ligget til rette for å lure coryer til å gjøre spennende ting.

Jeg fant forresten en palett med splittet halefinne nettopp. Jeg antar at apistoen har satt seg i respekt allerede. Jeg må virkelig følge med på utviklingen i det karet, slik at jeg kan gripe inn ved problemer.

Det er definitivt ikke min dag i dag. Jeg skulle nå gi mine nye coryer sin første runde med Flubenol, som en del av avlusningskuren jeg gir alle VF fisker. Flubenolen jeg har i huset er "hellig" - den brukes kun i denne sammenhengen og i krisetilstander, ettersom det ikke lenger er mulig å få tak i vidundermiddelet. Og da jeg var ferdig med å forsyne meg av herligheten, greide jeg å miste pakken ned i ei bøtte som stod under meg, og i bøtta var det noen cm. vann i bunnen. En del av pulveret ramlet ut av pakka, og ned i vannet (som uheldigvis var saltvann, på toppen av det hele, så jeg kunne ikke bruke det på coryene mine), samt at det kom noe vann ned i pakningen. Jeg fikk berget posen opp så fort som overhodet mulig, men det var ikke til å unngå: en del av pulveret gikk tapt. Hvor mye, vet jeg ikke, men ganske mange teskjeer (og når det gjelder Flubenol, er en teskje mye!). !#¤!"#@£@£!!! Jeg vet det ikke nytter å gråte over spilt melk (eller Flubenol), men det er skikkelig, skikkelig trasig, ettersom det ikke er mulig å få tak i mer. Tro meg, nå kommer det jeg har igjen til å kun brukes i krisetilfeller!

Forresten ser det ikke særlig bra ut med coryeggene heller. De ser ut til å mugne, denne gangen også, orekongler eller ei! Halvparten er mugne nå, og jeg tror ikke resten greier det heller, hvis de ikke klekker i løpet av morgendagen. Hvorfor i alle dager sliter jeg sånn med å unngå at egg mugner? Det ser ikke ut til at orekonglene mine gjør susen i hvert fall!

Hei!
I og med at du bor i Askim er det jo ikke langt til svenskegrensa
Flubenol.vet selges reseptfritt over disk i Sverige. Riktignok i Pasta-form. Prøver selv ut dette mot "skinny disease" hos Praktbotia i disse dager. Etter "konsultasjon" med Frank A. har jeg kommet frem til anbefalt dosering. Hvis dette funker vil du ha ubegrenset tilgang i og med at du bor så nærme Sverige Kan holde deg oppdatert om det fungerer, hvis du vil?

Jeg tviler sterkt på at det blir det samme. Flubenol15 er laget kun med tanke på fisk, annen flubenol er laget med tanke på alt annet enn fisk. I følge leverandøren min, er den store forskjellen at Flubenol15 er vannløselig, noe den andre ikke er. Og Flubenol15 tas opp via gjellene. Jeg tviler på at en ikke vannløselig sak vil kunne tas skikkelig opp i gjellene. Men takk for tanken. Jeg følger gjerne med på utviklingen hos de som forsøker.

Det var mistanken min, (og Franks også). Testet det ikveld. Tok en dose og slapp oppi et glass med vann. Det ble fullstendig oppløst etter 20 min pastaen er 0,44 mg Flubendazole pr 1 ml. Antar at dette ikke bare "forsvinner" i vannet? Blir spennende å prøve ihvertfall