Du virka som om du har ganske mykje peiling på fisk. Ej he oppretta en tråd inne på forum om sjukdom og lurte på om du kunne ha tenkt dej å lest kva som står der. Berre en person som he svart, og ho visste ikkje meir enn de ej visste frå før. Det gjeld ein sjuk kampfisk, noko som ej he sett at du he svart på frå før. Håper du orkar.

På førehand takk!
KristinOV

Herved erklærer jeg denne uka som en offisiell drittuke! Hva som skjedde i dag, kan leses her. Så det forteller vel stort sett hva jeg har brukt dagen til. Jeg er dødssliten, og kan omtrent vris opp som de fleste av mine håndklær, lakener og dynetrekk her i huset. Jeg vet jeg må gjøre diverse vannbytter i kveld også, og det frister svært lite akkurat nå.

Trilleeggene har forresten ikke klekket ennå (selv om ikke alle har mugnet), så jeg tviler på at det blir yngel med i baggasjen neste uke. Nå skal jeg brålufte min (i dag) stakkars forsømte bikkje, bytte vann og så rett til sengs...tror jeg...

En liten oppmuntring til meg i dag: det ser ut til at det blir yngel med på sykehuset likevel. Jeg sjekket nettopp, og nå var det to knøttsmå i isboksen Men trøste og bære så lang klekketid de har hatt: en hel uke! Jeg håper inderlig at de greier seg gjennom de første dagene. Jeg har lite lyst til å gi vannbytte allerede den første levedagen. Men jeg skal sette fram en isboks med vann, slik at det er klart for vannbytte i morgen. Og så blir det å sette i gang artemiaklekkeren i morgen, tenker jeg.

Da er jeg oppe i 4 småttiser. De er så rare når de kommer ut av eggeskallet. Det tar litt tid før de greier å rette seg helt ut, så de første minuttene snurrer de rundt i ring. Det er i grunnen ikke så rart, for de har tross alt ligget sammenkrøllet i et bittelite eggeskall. Det er egentlig litt ekkelt å se på, for det ser ut som om de er skadet, som om de har en knekk i ryggen. Men etter en stund greier de altså å rette seg ut, og blir til nydelige små streker, med bittesmå hoder. De er utrolig nydelige i den alderen... En stakkars småttis slet veldig med å komme ut av egget sitt. Han/hun hadde vært rompetroll (egg med hale) siden i går, og jeg begynte å bli redd for småttisen. Men i kampen for å suge den opp med pipette, så sprakk eggeskallet endelig, så da ser det ut til at det fikk en lykkelig slutt. Jeg dultet faktisk også borti et uklekket egg som også sprakk, og da kom det ut en liten en der også.

Gratulerer med småtrollene! Kjekt for deg å få selskap på sykehuset!

Gleder meg bare til du kommer hjem igjen og kan berette hvilke vannkatastrofer du har opplevd der.
Neida, håper det går bra, men er litt deilig å lese om andres vannlek så blir ikke ens egne idiotiske tabber så ille ;D

Tante Astrid

Gleder meg bare til du kommer hjem igjen og kan berette hvilke vannkatastrofer du har opplevd der.

Tusen takk... ;-P
Det er heldigvis ikke mange liter vann jeg tar med meg, da. To isbokser à 1,2 liter, pluss en halvlitersflaske til artemiaklekking.

Huff, det var ikke ondskapsfullt ment, men det kunne kanskje misforstås. Ønsker deg lykke til med småtassene på sykehuset og så krysser jeg fingre for at det ikke blir noen flere våte uhell på deg!

pass på at fiskene får vaksine da

Ta det med ro, jeg tar en spøk. Jeg spøker jo temmelig mye selv med min håpløse evne til å søle. Da jeg var liten, hadde faktisk jeg og søskenbarnet mitt (tror jeg det var) en interessant konkurranse: Å se hvem som kunne gå lengst ut i vannet før det rant over støvlene. Begge vant, til vår egen store fortvilelse. Vi var ikke så veldig store, og tenkte ikke akkurat på konsekvensene av en slik konkurranse: at vi ville bli våte. Så jeg hadde det nok i meg allerede da. ;-D

Phuuu, så bra (tørke svetten av pannen) . . .;D

Jeg er temmelig fæl til å slenge med leppa selv, jeg, så litt må jeg da tåle tilbake

Det er fortsatt bare fire småttiser, men det er tross alt bedre enn ingen. Jeg hadde jo egentlig gitt opp eggene, og lot dem bare stå, "sånn for sikkerhets skyld". Jeg tror jeg skal titte litt på hva andre har notert om trilleoppdrett. Jeg antar at det er temmelig likt med andre coryer, men det skader ikke å sjekke om de f.eks. foretrekker veldig surt vann (som jeg har forstått at f.eks. c-121 vil ha - noe som sikkert er grunnen til at de eggene mugnet). Det er kjekt å kunne lese om andres erfaringer. Jeg sjekket f.eks. opp L-002 da det så ut som om hannen annekterte den nye hula (den er ikke i hans eie lenger, men brukes av de som tilfeldigvis er i nærheten - L-002, L-144, palett eller apisto. Selv om det heldigvis er L-002-herremannen som fortsatt er der oftest), og da fikk jeg noen få, men gode tips til å få dem i gang.

Siterer litt fra hva som står i "BTN Guide om Malar" når det gjelder trilineatus:
Även om Corydoras trilineatus finns i mängder i naturen och är extremt tålig i akvarium, har det visat seg vara svårt att odla den i akvarium. Peruanska arter är kända för at föredra klart vatten med ett neutralt ph vilket är vägen till framgångsrik odling.
Beklager språket, men mitt eksemplar er altså på svensk

Takker! Ikke rart trillene lekte ved PH 7,2, da. Jeg sliter konstant med å holde PH nede her i huset, ettersom vannet her har PH 8,6 når det kommer ut av krana. Ikke akkurat perfekt for en som driver hovedsaklig med Sør-Amerikansk fisk. Så småttisene kommer til å leve i temmelig høy PH, de (heldigvis synker PH-en noe når den står et døgn, noe jeg alltid gjør med vannet yngelen skal over i). Jeg bruker ikke å justere når de er så små som de er nå. Av en eller annen merkelig grunn, fungerer det alldeles strålende. Det er lite frafall av yngel - eller har i hvert fall vært det tidligere. Jeg aner forresten ikke hvordan vannet er på sykehuset, ettersom det ligger i en annen kommune. Er jeg heldig, er det det samme vannverket. Det ligger bare 10 minutters kjøring unna her jeg bor.

Det endelige tallet småttiser er 6 eller 7, jeg er ikke helt sikker. Jeg får nok full oversikt når jeg skal bytte vann på dem senere i kveld. Da må det være mulig å få sett dem alle. Men med så få småttiser, tror jeg at jeg dropper artemiaklekkeren. Å klekke artemia for så få småttiser, virker litt bortkastet. Ellers ville jeg ha strødd overskuddet rundt til de andre karene her i huset, men det blir liksom bare veldig mye mat for veldig få og små munner. Jeg får tenke litt på saken. De skal i hvert fall få artemia fram til jeg skal inn - etter at de har brukt om plommesekken, selvsagt.

Etter to dagers intens lufting, virker det nå som om alt er tørt her i min etasje, i hvert fall. De to første dagene luktet det fuktig her, men i dag er lukta borte. Jeg er vanvittig glad for det. Takk og pris for det gode været vi har nå! Hvordan det ser ut nede hos naboen, vet jeg ikke ennå. Hun sier det er tørt i hvert fall. Men jeg har ikke sett henne ha vinduene oppe ett eneste sekund, og det irriterer meg overmåte! Hvis det blir skader nede hos henne, er det jeg som er den skyldige, og som må ta støyten. Men hun har ikke gjort noe som helst for å begrense skaden heller. Ikke satte hun fram bøtter, ikke tørket hun opp, og ikke har hun luftet i det hele tatt. Det virker nesten som om hun vil det skal bli fuktskader nede hos henne. Greit nok at det var min skyld, men hun kan da gjøre litt for å unngå at huset tar skade. Grrrr!

Og jeg kan herved erklære at jeg nettopp har sett en sebrapleco spise for første gang i mitt liv (etter å ha hatt arten i 1 1/2 år), og det midt på lyse dagen! Noen jubler over lek og yngel, andre jubler over å se dem spise! Og selvsagt var det min hjemmelagde rekemiks som fikk en av dem fram, selv om det er midt på dagen. Ingen fisker greier å motstå min hjemmelagde rekemiks! Rekemiksen er egentlig laget for discusene mine, men det hender jeg slipper oppi en bit i andre kar også. Coryene liker det godt (litt forskjell mellom artene, riktignok), noen av kulefiskene synes det er storveis (men i det tilfellet griser det noe voldsomt til - siden maten er tint før jeg putter den i vannet. Kulefisker skal ikke ha frossent fôr). Discusene elsker det, og mange av mallene mine også. Snakk om flott all round fôr, da gitt Coryene får det stort sett sånn innimellom når jeg forsøker å fôre dem opp før lek. Sebraene får det svært sjelden, egentlig, og da bare som en ekstra god middag den dagen - bare fordi jeg vil være snill...

Apropos rekemiks: nå er det igjen tid for å lage en ny porsjon (i kveld eller i morgen kveld - det kommer an på hvor langt jeg kommer med hagearbeidet i kveld). Jeg avskyr som kjent jobben, men tror det vil gå svært mye lettere, nå som jeg har funnet ut at kjøttkverna gjør jobben til en lek. Det er bare å stappe alt oppi den, så ordner den biffen (eller egentlig rekene). Så jeg gruer meg ikke like mye som jeg gjorde sist. Det jeg gruer meg mest til er egentlig å få hvitløkssmak i Colaen min igjen. Urrrk! Det kommer aldri til å bli en hit: Coca Cola med hvitløkssmak!

Jeg har aldri før sett sebraene så mye på en dag som i dag. Husk igjen: dette er på dagtid! Så jeg skal notere meg bak øret at jeg skal slenge en bit rekemiks nedi i ny og ne. Dette satte de stoooor pris på! Jeg har på en måte gjenoppdaget sebraene i dag. Det har blitt så stor vane at de bare "er der ett eller annet sted", at de har liksom blitt glemt. Ikke sånn at jeg har glemt å stelle dem, eller noe sånt, men glemt på den måten at det ikke er akvariet jeg kan stå og stirre inn i lenge. Det har liksom blitt at jeg bare titter innom med lommelykt av og til, for å se at alle er på plass og har det bra. Det er tross alt litt kjedelig å glo inn i et akvarium, og bare se røtter, sand, planter og stein + en million pestsnegler og 2 epliser (mistet nylig den 3. buhuuu!). Og akvariet står også i gangen, så det er jo ikke noe sted jeg kan sette meg ned og kose meg med å titte på livet.

Småtrillene har akkurat fått sitt første vannbytte, og da fikk jeg endelig telt dem. Det riktige tallet er 7. Eller det var 7. For da jeg var ferdig, så jeg et uklekt egg som lå igjen i den gamle isboksen (jeg skifter også isboks når jeg skifter vann). Jeg bestemte meg for å teste det, og ut kom en sammenkrøllet bitteliten en. Først trodde jeg den var død, ettersom den overhodet ikke rørte på seg. Men etter å ha ristet litt på boksen, fikk jeg se at det var litt liv i den alikevel. Dermed er tallet 8! Det vil faktisk si alle eggene som ikke mugnet (det var 16 egg, og 8 av dem mugnet). Om minstemann vil greie seg, får tiden vise. Han så litt svak ut. Men hvem som helst kan vel se litt svak ut når de nettopp har kommet ut etter 8 dager i et bittelite egg! Men jeg blir ikke veldig overrasket om jeg mister den. I den nye isboksen har de fått en liten dott javamose å gjemme seg under. Forhåpentligvis er det også microorganismer i javamosen, i tilfelle noen har behov for mat før artemiaen er i gang. Jeg er usikker på hvor mye plommesekk de har når de kommer så seint ut av eggene. Artemiaklekkeren skal i hvert fall settes i gang i dag. Og med 8 små, må jeg faktisk vurdere å ta den med på sykehuset likevel. Jeg hadde ikke giddet for 4 små, men med dobbelt så mange, er det dobbelt så mange mager å mette, selv om magene er knøttsmå ennå. Jeg skal tross alt være der i 4 uker også, så de vil jo (forhåpentligvis) vokse mens jeg er der.

hva kalles avdelingen du skal ligge på da, oppdretsavdelingen eller fødeavdelinga

Hehehe! Ja, man kan jo lure

Hvorfor kjøpe c. aeneus sp black, når man kan lage dem selv? Jeg synes jeg har sett antydningen til en mørk en, blant c. schultzei-barna mine. Men de er såpass sky, at jeg aldri får studert dem skikkelig. Men nå ved fôringstid, kom de veltende fram, og glemte at jeg stod der. Og, ganske riktig, midt i flokken var det en liten en, som så akkurat som en c. aeneus black. Helt klin lik. Så da vet man hvordan man har fått avlet fram denne varianten. Det er schultzeiene som er de skyldige - i hvert fall her i huset! Jeg vet i alle fall om et corybarn som ikke kommer til å bli solgt fra dette huset...

Og her er mitt hightech corydorasklekkeri. Isboksen til høyre inneholder småttisene, og isboksen til venstre er en med rent vann som er til morgendagens vannbytte.