Flott at du ble fornøyd Marita! Det skulle ikke bli noe tull, de har jo gått sammen med "ville" Platy også, og de barna er ikke akkurat de aller største i verden. Har likevel økt bestanden. De er litt mer skvetne og vanskelig å fotografere, men det er jo morsomt med utfordringer!

Nå er pandabarna på plass. Tretten var det, her oppstilt i furteposisjon. Flytting nå, når de akkurat hadde slått seg til ro!


Og så var det hull i feil ende av boksen!


Men når en finner veien går det bra


Mat i buskaset, farget rett ut



Det var bare en stakkar som syntes at dette ble rent for mye og sto i et hjørne uten skjul. To av den opprinnelige banden kom og snuste, og så vimset de videre alle tre. Dette kommer til å gå helt bra!

Måtte jo få tømt akvariet, det ligger en fiskeliste her, tror det blir "tur til Rema på Kambo" med kjølebag...

Å herlige pandaer! Kjente jeg ble litt misunnelig nå ja Kunne veldig godt tenkt meg å få utvida banden her enda mer. Har 20 nå, men disse får man jo aldri nok av

I gleden over nye pandaer glemte jeg nesten å skrive om et helt merkelig mysterium. Plutselig lå fem Amanoreker str XL på ryggen, helt og fullstendig døde! Ikke noe spesielt i veien med noe som helst, så det eneste jeg kan komme på er at jeg snudde lystoppen, vasket godt med Aceton, og silikonerte på plass en ledlist. Snudde selvfølgelig ikke lystoppen før silikonen sluttet å lukte eddig, men Amanorekene er vel mer sensible enn noe annet i karet, så det kan ha skjedd noe i limingsprosessen. Det jeg vet skjedde, er at jeg mistet den kladeisen ledlistene settes inn i oppi akvariet, hvem vet hva den inneholdt. Vi har også pådratt oss en superparfymert håndsåpe (les: Ove har handlet på havaristen, en hel kasse), den er så sterk at jeg får utslett, og all verdens skylling fjerner ikke gammel-dame-lukten. Har veldig lyst til å skylde på den kjenner jeg. Men da skulle jo alt mulig annet også ha knelt...

Skiftet så godt som alt vann selvfølgelig, det er jo det eneste man kan gjøre når sånt skjer og ingenting virker forståelig. Bittesmå yngel, rekebabyer, alt er "alive and kicking", det samme er de fem kullsøsknene i et annet kar...

Nok en sånn hendelse jeg aldri blir klok på, og som driver en stakkar til vanvidd...

Når jeg først skriver om festlige ting, disse planariene er noen hardhauser. Nesten alle gikk med av medisineringen med ormekur, men rekesninken klarte seg ikke. Små skivesnegler gikk også med, men pestsneglene klarte seg. Tror ikke jeg har lyst til å bruke det til annet enn evt. totalutryddelse i fall jeg skulle snuble over Hydra igjen...

Er det ikke merkelig med sånt som tar bare en art? Amanoene denne gangen altså. Tenker på da coryene i Godteskåla hadde mystisk sykdom, og hverken lakriser, stjernedanioer eller noen av de andre viste tegn til noe som helst. Tror enkelte ting bare skal være uforståelige, slik som det med green laser-hunnen min i kveld...

Og den såpa syns jeg du skal få ut av huset fortere enn svindt

Såpa er historie Sissimor! Forstår godt at den havnet på et sted de lever av konkursbo og brannskader, den er merket "sensi med uten parabener, med aloe vera og pH 5,5 - for sunn hud". Ja det skal sannelig være sunn hud for å tåle det der!

Den damen din som takket for følget er også en sånn ting man aldri kommer til å bli klok på. Fælt. Men ikke noe å gjøre noe med, og vi har uansett gjort det beste vi kunne!

Helt off topic dette. I oktober dro Sotus inn en mus som har drevet oss til vanvidd. Først bodde den under Juwelen, deretter klatret den bortover gardinstenger og brystningslist inn på kjøkkenet. Der har den slikket stekepanner og kost seg i kjøkkenskap, noen centimeter unna kattenes matfat. Siden først i oktober altså!

Men i kveld fikk Ove øye på den på benken. Han løftet Henry opp, men katta får jo ikke lov til å være på benken, så han forsto ikke et kvekk. Alt ble endevendt, til slutt fant vi musa i en blomsterpotte. Ut på terrassen, opp med arbeidslys, vekk med lokket, og så ble kattedrogene interessert!

Billedserien er kanskje litt grusom, men sånn er jo katter...

Trill rund ting


Henry gammelkatt forsøker seg, men han har jo nesten ikke tenner...


så Sotus tar over




Taking a Garfield moment


På'n igjen. Fælt men...




Henry skulle så gjerne...


Den forstyrrelsen benyttet musekreket seg av


og stakk


Friheten ble kortvarig, Sotus er ufattelig feit fordi han jakter absolutt hele dagen. Ute...

Jeg hadde helt andre bilder litt mer on topic som skulle redigeres. Nå ser kjøkkenet ut som en slagmark, den tilstanden får jeg nok venne meg til, for nytt kjøkken fra Ikea står i garasjen og dørene leveres i morgen. Blir litt å tusle med fremover. Og så må jeg jo helt sikkert en tur til Rema på Kambo, for nå er fisken pakket ut...

Kanskje litt makabert å se på, men dette er jo naturens måte å gjøre ting på. Men det jeg skulle si...utrolige bilder! Er ikke mange som knipser slike bilder Og tilslutt...1-0 til musa som nå forhåpentligvis er korporlig kastet ut og bannlyst...??

Flott bildeserie Linda, og naturens gang er grusom. Litt som når lakrisguramiene står klare så fort honning-eller perlegurami-yngel beveger seg bare litt for langt fra pappa. *Gulp*

Må jo være veldig godt å endelig ha fått den musa ut! Hos oss drar heldigvis ikke kattene inn annet levende enn mark...

Takk Lene, musa er godt og grundig fortært, Sotus dunderpus lar ingenting slippe fra seg - ute. Godt er det, for musekreket hadde nok satt kursen rett inn igjen, mye godis på gulvet etter at kattene har spist...

Takk til deg også Sissimor, følte meg egentlig helt grusom da jeg løp og hentet arbeidslys og kamera mens kattene sto og siklet rundt blomsterpotta. Men det er jo moro da, særlig å få til det siste bildet der du bare ser helene på sniken :o)

Mor natur er ganske hard i klypa, det er nok ikke akkurat fred og skjønnhet når det vi spiser av dyr slaktes heller, men akkurat den lekingen til kattene synes jeg er røff...

Jeg så en gang på tv en ulveflokk som tok en bison, og alt er penere enn det...

Tja vil heller se naturens gang en at våres pus tygger på strikker eller hyssing. Katten har faktisk blitt forstoppet engang på hyssing og det var ikke gøy.





Her omg dagen så ble pus fersket, til og med bilde bevis. Hun vet så godt at det ikke er lov til å gå på kjøkkenbenken.

Søteste lille mus

Søteste lille mus , selv om de er herk og få i hus er dem da ufattelig søte. Men så er jeg veldig glad i gnagere da. Men sjønner deg helt klart, her har vi blitt vekket av mus på soverommet om natten, pusene som hopper inn vinduet vårt og slipper dem i sengen, det er IKKE gøy! Da blir både mus og katt kastet ut og ender med en fornøyd pus etter et blodferskt måltid.

hahaha for en komisk bilde det siste, så herlig... katter er litt plagsomme dem også ja :P yngste min er slik som nekter og la seg overbevise om at benk/bordplater er bare for mennesker..

haha. Den katten ble busted ja. hehe.
Nok en gang flotte bilder.

Espen

Kjempekult bilde av musa "i flukt". Nesten litt synd at det hørte med til historien at den ble fortært, men det er nå naturens gang. Har 2 katter her som stadig kommer med "gaver". De jo litt søtt med en pus som vekker meg om natta ved å mjaue utfor soveromsdøra, for å stolt vise frem hva den har fanget :o) Kan jo bare ikke kjefte på de da, så det blir mer "flinke pusen, nå kan du ta den med deg ut igjen" :o)

Kattene (og bikkja) liker forresten å drikke akvarievann her. Kanskje det smaker fisk?

Ikke glem å tømme halvfulle bøtter cara79, hvis de ikke er tunge nok blir katten overrasket og gulvet nokså vått. Særlig sånne ekle med filtergrums blir de fornærmet over...

Har fått unnaredigert noen få knips av skjønnhetene fra Marita, her sammen med familien som ventet. Alle størrelser i karet nå, en som ikke ville være med på bilde må være født helt utenom tur og overlevd i foreldrekaret :o)


Linselusa og en av mine små stoltheter


Linselusa og en av de barteløse. Kommer seg!

Søte panda-barna, godt å se at de har det bra

Ikke mye stress med dem Marita!De har farget så fint ut atte, barter omkring sammen med resten av banden som om de alltid hadde vært her. Herlig!

I dag rakk vi ikke Rema på Kambo fordi det var så mye å se på hos Dahls. Fikk ikke rotet etter røtter engang! Skulle jo bare se på grenmalle, og hadde egentlig bestemt meg for Rineloricardia da øyet falt på Sturisoma aureum. Den blir diger i grenmallemålestokk, men hvem kunne motstå noe så yndig da? De er ikke gamle knøttene, omtrent som på dette bildet...

Veldig aktive små krabater, men denne hang stille lenge nok til å la seg fange av linsen. Resten har et voldsomt algespisingstempo, de fikk en stor neve Javabregne og en rotbit å sutte på. Både bregne og rot har ligget i en boks uten sirkulasjon en stund, og trenger storvask...


Ove ville ha sorte sverddragere, også aktiv fisk så bildet er såder, men jeg kunne ikke motstå han lille som henger i karet ved siden av...


Også skralt bilde, men det viser det flotte sverdet på hannen. Han fikk med seg to sånne digre dundredamer. Betingelsen er at gutta renser Juwelen for Platy! Før de er borte setter vi ikke inn disse her!


Og i alle fall ikke denne med madam! Likte dem veldig godt...




Ove fikk ikke verdens søteste kulefisk, og jeg bare forlot stedet før vi kom hjem med en pose kuhliål *grøss*. Litt om gangen, og noe ut først! Dessuten, hvem hadde sett noe til dem i 450-literen? Jeg! Hver gang jeg luker! Og jeg liker ikke orm!!!! Gøy da, å være den som går først fra akvariebutikken ;o)

De hadde Danio margaritatus også men de var litt bleke og tynne enda, venter og handler når de har farget ut. Det var så vidt vi reddet livhanken på en av dem sist, og jeg er ikke så glad i sånt stress.

Heldigvis ser alle de nyinnkjøpte friske og raske ut, men ettersom det er så mye rart som kan følge med fisk får de en lang og god karantene, og Xiphophorusene fikk en klype salt i karet. De ble tross alt ikke pakket ut før omtrent ved midnatt, så alt kan skje enda!

Jarle F

Her omg dagen så ble pus fersket, til og med bilde bevis. Hun vet så godt at det ikke er lov til å gå på kjøkkenbenken.

Mer røpers blir det vel ikke Jarle ;o)

Hva slags kulefisk var det Ove ikke fikk? Jeg er alltid nysgjerrig på hvilke kuler som måtte være å få tak i.

Synes synd på musa, jeg da. Jeg har vokst opp med mus i huset, og er veldig klar over at de må tas. Jeg husker en gang som vi fant ei i klesskapet. Hun var så søt, og satt stille mens vi alle tittet på den. Mamma og vi barna ba for livet til den, og pappa måtte bare gi seg. Sånt lønner seg ikke. Vi hadde uvanlig mye mus i huset den vinteren...