Når jeg fortsatt kan telle 8-9 små gule sugekopper i akvariet, hver gang jeg titter inn, lover det bra for dette (for meg) førstegangsoppdrettet. De små ser ut til å trives. Jeg antar at det er ca. dobbelt så mange som jeg greier å telle, for de er små og det er mange gjemmesteder. Merkelig nok satte ikke L-144-paret i gang igjen med nytt kull etter dette. Hula er faktisk overtatt av ei anna malle, og det er slutt på leken. Men så lenge det er småttiser å fôre opp, skal jeg heller ikke forsøke å trigge til ny lek. Kaldtvannsbytter er nemlig ikke favoritten til små sugekopper. De har en tendens til å snu buken i været av sånt. Men jeg skal fortsette å fôre godt, det skal jeg, både med tabletter og grøntfôr.

Trillebarna skal i dag få flytte ut fra isboksen. De har egentlig vokst fra å leve i en isboks, så nå er det jammen på tide. Jeg måtte bare klargjøre 12-literen jeg har stående. Jada, jeg vet 12 liter ikke er all verdens til plass, det heller, men det er bedre enn en isboks, og det er filtrering der. Og da får de sand under magen for første gang også. Jeg gleder meg til å se reaksjonen. Det er vel også egentlig på tide at de får smake myggiser for første gang også. Oppskårne myggiser, riktignok (blæh! Jeg hater å fikle med myggiser), men dog riktig sort.

Men nå skal jeg ut og hente pakke på Posten. ;-D

Da var ny Eheim-pumpe i hus og satt opp. Det er igjen en Eheim pro 2224. Det gikk nesten for lett å sette opp denne, så jeg lurer på hva som går galt nå... Fiskene i 120-literen har i hvert fall ikke noe å klage over filtreringen lenger: en Eheim pro 2224 (riktignok ikke innkjørt ennå), og en Fluval 4+. Det er greit å ha sånt i orden før ferien. De to pumpene skal få gå parallelt til etter jeg har vært på ferie, så da slipper jeg å bekymre meg for dem. Det kom også masse snaddermat i hus. To forskjellige typer betta-fôr (har kjøpt en annen, foreløpig uidentifisert betta i tillegg til kampfisken min. Jeg kjøpte både Hikari- og Tetra-fôr, og Hikari-fôret falt definitivt i smak!), 1800 tabletter NovoTab (burde ha en stund nå ), TabiMin, Tetra Menü flakfôr (flakfôret mitt var mildt sagt gått ut på dato, så de få, stakkars fiskene som lever av sånt her i huset, har vært litt vel dårlig behandlet i det siste), TetraTips (som har vært en knallsuksess her tidligere - det er skikkelig snaddermat, men koster også deretter. Men det er bare sånn av-og-til-kosemat) og Tetra Delica Mix. Her skal det altså prøves ut en del. Og en del gammelt fôr skal i søpla (eller rettere sagt i en isboks - det er greit å ha hvis man skal kjøre inn et nytt filter, eller holde et filter gående i et fiskeløst kar). Ellers er det da typisk meg at jeg får lyst til å løpe rundt i alle akvariene og prøve ut de nye fôrtypene med en gang. Vel, jeg har jo egentlig allerede startet. Og det tok ikke lang tid før Eheim-filteret var satt opp, og den nye Eheim-pumpa var på plass i den ene vannlagringsstampen min.
Jeg har ikke åpnet pakke nr. 2 ennå, men den er ikke fullt så spennende: 25 kg Instant Ocean. Jeg har sett saltvannsmiks før... Men ikke så mye på en gang. *Løper ut og henter pakka*. Den stakkars emballasjen rundt spannet var nesten falt fra hverandre. Det er tydeligvis ikke bare-bare å sende tunge pakker. 25 kg Instant Ocean kommer i spann, og det er praktisk det. De jeg har hatt tidligere, har bare vært i sekker, og glemmer man å lukke sekken en liten stund, får man saltstein. Med den høye luftfuktigheten som er i rommet, tar det ikke lang tid før saltet har greid å suge opp litt av vannet, og altså blitt til stein. Ulempen med dette (bortsett fra den åpenbare at det er vanskeligere å måle opp saltstein enn løst salt), er at dette også påvirker "styrken" på saltet - hvor mye salt du må bruke når du skal blande i vann. Jeg opplevde det nettopp da jeg gikk fra en gammel (vel, ikke veldig gammel), halvsteinete pose, til en ny uåpnet pose. I det siste hadde jeg opplevd at saltinnholdet i vannet i karene hadde gått ned med den dosen jeg brukte. Heldigvis målte jeg vannet som ble blandet med den nye saltmiksen før jeg tømte det i karene. Forskjellen var STOR! Så test vannet før dere heller det i karet, folkens! Man kan få noen ubehagelige overraskelser innimellom. Jeg snakker her selvsagt om brakkvann (og trolig saltvann også). Hydrometer er kjekt å ha...

Men nå skal jeg fyke rundt og fôre litt fisk. Og så skal jeg finne senga en liten stund, for en deilig ettermiddagshvil (før middagen er fortært, riktignok).

Jeg venter forresten også varer fra Aquamanias en gang i tiden, men vet ikke når de dukker opp (hadde ikke på lager). Og nå mistenker jeg at han har tatt sommerferie. Vel, da har jeg litt å glede meg til i framtiden også, selv om det er lite spennende i den pakka som kommer derfra - annet enn noen flere mallehuler. Etter å ha fått i gang L-144 i 130-karet mitt, ser jeg behovet for flere, mange flere huler der. Det er mange maller, og flere som kanskje kan tenke seg å få barn...

Nå har trillebarna endelig fått sand under magen, og de sitter som forskremte kaniner på bunnen og glor rundt seg. De er utrolig nydelige der de sitter, med finnene spilt ut og bartene strittende ut til siden. Jeg skal se om jeg greier å lure kameraet mitt til å ta noen bilder i morgen (sliter litt når det er så smått, ettersom det ikke er macroinstilling på det). De er bare vanvittig søte. Den sorte flekken på ryggfinna (som de har arvet etter sine foreldre ) er så sjarmerende. Nå som jeg får sett dem fra siden, ser jeg også hvor store de faktisk har blitt. Men de er faktisk 6 uker gamle, hvis jeg regner kjapt i hodet mitt.

Det er utrolig hvilke helbredende krefter det er i å få en pakke med nytt utstyr i posten. Jeg har vært i et utrolig elendig humør i dag, men det rettet på seg da jeg fikk litt hyggelig å pusle med (pluss litt søvn på ettermiddagen). Men det resulterte selvsagt i at jeg ikke fikk gjort en dritt i hagen min i dag...

Enda en positiv bieffekt av å ha akvarie, man har "julaften" hele året ;D

Så morsomt at det går så bra med trillebarna! Det er alltid en opplevelse å se coryer for første gang på sandbunn.

Forsterket schultzei-flokken min med to nykomlinger i dag og det var en fryd å se på de da de oppdaget at det gikk an å kjøre snuten laaangt nedi bunnen. Nesten så man kunne føle fryden og gleden gjennom glassveggen. Disse to hadde i tillegg gått alene i butikken i noen uker så begeistringen var stor da de traff på artsfrender. Stor ståhei i leiren

Ja, gleden hos coryer som har manglet artsfrender, når de da får en ny flokk å stime sammen med, er helt ubetalelig. Noe slikt som jeg så da 2 septentrionaliser (som hadde levd som bare to lenge) fikk to nye å stime sammen med (som også hadde levd som bare to lenge) har jeg sjelden vært vitne til. Det er helt tydelig at septentrionalis er en cory som er avhengig av å stime tett sammen. Der ser jeg forskjeller mellom coryartene. Noen stimer tettere og holder mer sammen enn andre.

Trillebarna fikk også myggiser for første gang i dag. Jeg fikk ikke sett hvordan de likte det, fordi de ikke helt har vent seg til at det er noe som beveger seg utenfor akvarieveggen ennå. Det var ikke gjennomsiktige vegger i isboksen, og nå står det stadig vekk et digert monster og titter på dem fra siden!

Det er merkelig hvordan nytt utstyr gir mer lyst til å holde på med akvariene. Normalt kommer jeg ikke i gang med vannbytter før ved leggetid, og i dag startet jeg sånn ved lunchtider. Dessuten har jeg av en eller annen merkelig grunn lyst til å fyke rundt og fôre fiskene hele tiden. Deilig å kunne gi dem litt nytt og sprekere fôr (gjelder ikke mallene og coryene - de får det samme, gamle, kjedelige. Dessuten rekker det fôret aldri å bli gammelt. De spiser meg ut av huset, de gærningene... ;-D ).

Bikkja fant seg forresten nettopp en levende ball ute. Men, fy fillern, den var piggete og stakk, gitt! Den var ikke lett å leke med!

Skal si du er glad i å skrive, begynte å lese tråden din for noen dager siden og endelig er jeg up to date. Mye morsomt som skjer hos deg skjønner jeg. Må si jeg har blitt noe påvirket av å lese tråden din, men bare på den gode måten, lykke til videre da

Tusen takk! Jo, jeg er glad i både å skrive og skravle. Hvis du har lest igjennom hele tråden på noen dager, har du hatt litt av en jobb! ;-D

Endelig skal dere få se trillebarna mine. Jeg tok nettopp noen bilder. De ble elendige alle sammen, men dette er det minst dårlige (nei, jeg har ikke noe program til å redigere på pc-en akkurat nå, så jeg får ikke beskjært det). Jeg bare må påpeke den nydelige svarte flekken på ryggfinna (igjen). Jeg vet jeg gjentar meg selv, men den flekken gjør dem så uhyre sjarmerende!

Morsomt Det er ingen tvil om at Corydoras-yngel er noe av det søteste man ser av fiskeyngel Skikkelige sjarmtroll.
Hvordan går det med dem på sand nå da? Har de begynt å rote i den med bartene?
Hvor mange trilineatus-yngel har du, forresten?

mona o

Hvordan går det med dem på sand nå da? Har de begynt å rote i den med bartene? Hvor mange trilineatus-yngel har du, forresten?

Jeg har ikke fått se dem rote rundt så mye ennå, men det er fordi de ikke helt har vent seg til at det finnes en verden utenfor akvariet. De liker ikke at jeg kommer og ser på dem. Da ligger de bom stille! Men jeg har sett den svinse og svanse rundt bittelitt i hvert fall, og de ser ut til at de liker forandringen. Det er litt mer spennende å bo slik de gjør nå. Det er litt mer å utforske. De venner seg nok til at jeg titter på dem etterhvert. Jeg forsøker å ikke forstyrre dem så altfor mye ennå.

Det er 11 små trillebarn, fra 2 forskjellige egglegginger (med en ukes intervall, tror jeg det var). De viste seg å være svært følsomme i forhold til renslighet, mer enn sterbai- og schultzei-yngel. Hvis jeg droppet vannbytte en eneste dag, så risikerte jeg å miste yngel. Merkelig nok overlevde den yngelen jeg var bombesikker på å miste helt fra begynnelsen. Det var en liten en som aldri greide å rette ut kroppen etter å ha kommet ut av egget. Den bare spant rundt og rundt, og greide ikke å svømme rett fram. Men på et eller annet merkelig vis greide den å ta til seg litt mat likevel, og lærte seg å leve med skaden sin. Den har fortsatt en knekk på ryggen, og greier nå å svømme rett fram, til tross for skaden. Jeg eg meget imponert over lillemann. Den har selvsagt vokst litt saktere enn de andre (den har hatt litt dårligere tilgang på mat pga. at den ikke er så rask som de andre), men har altså kjempet seg fram til et levelig liv. Måten den gjorde det på, var faktisk ved å være modigere enn de andre. Når jeg kom med maten, satte han i gang med å spise med en gang, mens de andre ventet til de var sikre på at jeg var vekke igjen.

Pumpa du ser på bildet, er underdelen av en Fluval 1, så da kan man jo se hvor store/små de er. De utrolig strittende bartene er også uhyre sjarmerende. De er imponerende lange, med tanke på hvor små fiskene er. Det har alltid imponert meg med coryyngel: de perfekte bartene de har fra første stund.

Jeg bare måtte sjekke trillebarna etter at Mona spurte. Jeg stod bom stille en lang stund, og da fikk jeg endelig se dem rote rundt i sanda, ja. De svinser og svanser rundt, og dytter rundt på sandkorn (yngelen er litt for små i forhold til sandkorna til å sile dem gjennom gjellene ennå). De sjekker og søker etter mat, og koser seg ordentlig, tror jeg.

Og på fôringsrunde rundt i huset, oppdaget jeg plutselig at foreldrene koser seg også. Trillene leker igjen! Denne gangen må jeg bare la eggene være. Det er ikke lenge igjen til jeg reiser på ferie (hvordan vet de det? Dette skjer alltid like før jeg skal bort), og jeg kan ikke ta med nyklekt yngel på en 9-timers kjøretur. De greide 10 minutter til sykehuset, men 9 timer... Eggene blir nesten garantert spist, men det blir neppe siste gang trillene leker. Da de først kom i gang, viste det seg at de er svært så leksvillige! Og, ja, jeg hadde tenkt å bytte vann på dem i dag. Triller leker helt tydelig i "skittent" vann. Det skjer alltid like før vannbytte.

Ut fra aggresjonsnivået å dømme, så har palettene småttiser igjen. Palettdama hadde nettopp en full jagerunde i akvariet. Merkelig sånn som det yngler i dag.

Jeg begynner jammen å lure på om også Bartesnoppen har noe på gang snart også. Han styrer rundt og pusser veldig i hula si, og det betyr enten at han har egg å pusse på, eller at han klargjør hula for egg, hvis jeg kjenner han rett. Han har hatt en liten pause nå, så det er på tide med litt småttiser igjen. Både han og madammen er skikkelig feitet opp igjen, så jeg tror det er godt med rogn å ta av hos Madammen i hvert fall. Og Bartesnoppen har fått "kjøtt nok på beina" til å gå inn i en ny sulteperiode. Joda, det må være noe nå: Bartesnoppen vifter med finnene, og hver gang jeg forsøker å lyse inn i hula, sperrer han veien inn. Dessuten ligger minst to andre hanner og vifter utenfor hula hans også, og det bruker å være et sikkert tegn også. Det eneste jeg mangler å se for å være sikker (med unntak av å se eggene selv), er å få se magen til Madammen. Er den innsunket, er det ingen tvil. Hun var gørrfeit sist jeg så henne, så hun har nok en last hun kunne tenke seg å bli kvitt. Hmmm...jeg tror jeg skal servere litt squasj, jeg. Det bruker å gi svar i slike spørsmål. Da får jeg se hunnen, samtidig som jeg får se om hannen forlater hula si.

Jeg innser forøvrig at jeg har stor mangel på mallehuler. Jeg må anskaffe flere sånn litt etter litt. Jeg skulle hatt flere, både i pestkaret og i 130-literen. Faktisk noen få større i discuskaret også. Det eneste karet det er nok huler i pr. i dag, er sebraplecokaret.

Jeg fikk nettopp se magen til Madammen, og den er fortsatt fin og feit. Så da blir det vel litt kos til kvelden, kan jeg tenke meg.

Jeg mistenker meget sterkt at Bartesnoppen tok imot Madammen på morgenkvisten, for nå ligger han og vifter i hula si, og en haug andre hanner ligger like utenfor og vifter, de også. De forsøker hele tiden å snike seg inn i hula, og Bartesnoppen er som vanlig ikke blid. Jeg har sett Madammen også, men ikke fått et nærmere blikk på magen hennes. Men hun ser langt tynnere ut. Det lille glimtet jeg har fått av magen, synes jeg viste en innhul mage, men jeg er ikke sikker på det. Til det så jeg altfor lite. Hun ser litt sliten ut også.

Jeg kan fortsatt se 4 trilleegg på glasset etter gårsdagens lek, så det kan jo være at noen unngår å bli spist. Det er tydeligvis stor barneglede for tiden, ja.

Nå ser jeg spøkelser (lek) ved høylys dag. Nå viser selv atropersonatusene mine lekstendenser. Jeg trodde de var for små for sånt! Men det var helt tydelig at noen forsøkte å tilby sine tjenester ved å legge seg foran de andre. Men jeg så ingen egg involvert, så jeg er ganske sikker på at det bare er trening, evt. begynnelsen på en lek (men de er da for små til det?).

som hos mennesker, øvelseskjøring

Og da viste endelig Madammen fram magen sin, og det endelige beviset på at Bartesnoppen nå har grunn til å ligge og vifte i hula si. Men jeg var ikke særlig i tvil lenger, med den viftemanien som er i akvariet akkurat nå. Merkelig at alle hannene skal bli så tullete hver gang Bartesnoppen har egg i hula! Men så feit som Madammen var på forhånd, og så slunken hun var nå, tyder på et betydelig antall egg denne gangen.

Jeg føler forresten også nå at jeg har fått det endelige beviset for at det er de andre fiskene i karet som er grunnen til at jeg kun har greid å ale opp en eneste liten ancistrus av alle kullene Bartesnoppen har hatt. For når det gjelder L-144-yngelen, går det helt strålende (de går i et annet kar). I dag telte jeg 10 samtidig igjen, og det tyder på at det er ikke noe/lite frafall. De vokser og trives. Jeg er litt nervøs for hvordan det skal gå når jeg reiser på ferie, men de er tross alt algespisere, så jeg håper de greier perioden. De små når jo også inn der de større mallene ikke kommer, så de har tilgang til alger de andre ikke har. Og de har rukket å bli noen uker gamle innen jeg reiser, og dermed forhåpentligvis litt mindre skjøre. Det er morsomt at jeg lykkes bedre med L-144 enn ancistrus, da ancistrus regnes som en lett fisk å avle på. Men L-144 er egentlig like lett, bare man får dem i gang. Og minst like søte som yngel!

Håpet om at trilleeggene ikke blir spist svinner, da det nå er igjen kun 1 av de 4 som hang på glasset. Jeg regner med at det siste nok er borte i morgen.

I går gjorde jeg endelig det jeg skulle ha gjort for mange måneder siden: å kjøpe metallbor, slik at jeg kan bore hull i ødelagte Aquastabil-armatur, for å feste den nye lysrørløsningen min i den. Etter litt fram og tilbake, har jeg nå greid å fikse to av armaturene. Etterhvert (når jeg får varer jeg har bestilt - som har vært på vent lenge) kommer det et nytt sett med 2 X 18 W, og da blir det samme greia igjen, tenker jeg. Jeg vurderer også et nytt sett til 325-literen min. Der er det kun ett lysrør pr. i dag. Det burde definitivt vært to.
Det skal bli deilig å få lysrørene inn under armaturene igjen, og ikke bare liggende oppå dekkglasset. Det frigjør også noen dekkglass, og det er gode nyheter, ettersom jeg mangler dekkglass flere steder. Jeg har vært nødt til å bruke ødelagte armaturer som dekkglass, og det er ikke særlig vakkert... For man lar ikke kulefisk bo i et akvarium uten dekkglass. De kan nemlig hoppe ut. Jeg mistet en av de store kulene mine på den måten i fjor.

Inger Anne

Trillene lekte jo også en gang til rett før jeg ble lagt inn, og disse eggene lot jeg bli stående igjen her hjemme for å klekkes. Og en dag jeg kom hjem, så var det flere småttiser også der, og de var helt nyklekte. Og denne gangen var det visst bare ett eneste egg som hadde mugnet, så heretter tror jeg jeg skal droppe orekonglene i vannet. Det ser faktisk ut til å fungere bedre uten, her hjemme hos meg.

Jeg lurer litt på om det kan ha sammenheng med at trilineatusene helst skal gå i nøytralt vann, og ihvertfall når det ønskes lek på de. Det virker da også logisk at eggene helst skal ha nøytral ph. Orekonglene surner vel vannet litt så det kan være grunnen til at eggene greier seg bedre uten. Dette er ikke noe jeg har lest noe sted altså. Syntes bare det virket som en logisk konsekvens

Jeg har ikke opplevd det bare med trilleegg, så jeg vet ikke helt jeg. Det virker som om det bare ikke fungerer. Men det kan være at det er forskjell mellom oreartene. Konglene man skal bruke, skal egentlig være fra svartor, og de jeg har er plukket fra gråor. Men jeg tviler på at det skal være så stor forskjell mellom de to oreartene.
Trillebarna har forresten begynt å få voksendrakt nå, så jeg må nesten begynne å kalle dem ungdommer.

Palettene viste fram barna sine nettopp, så nå vet jeg sikkert at det er småttiser, ja. Men med et sånt aggresjonsnivå, tar man ikke feil. Det ser ut til at de greier å få fram ett barn pr. kull. I hvert fall har jeg kun ett barn igjen fra hvert av de to forrige kullene. Det er mange sultne mager i pestkaret, så det er mye å passe seg for.