Den ukjente bettaen har forresten litt av en personlighet! Det er en utrolig våken fisk, som virkelig følger med på livet utenfor akvariet. Jeg har aldri opplevd lignende med annet enn kulefisker. Han er temmelig vill også, og aaaltid sulten. Ikke noen fredelig spising der i gården, men virkelig glefsing etter maten. Ikke en fisk jeg ville ha hatt sammen med yngel, det er helt sikkert. Der ville enhver småttis havnet i magen.

Dessverre går det dårlig med kampfisken min (hvorfor får jeg aldri til kampfisker?). Den siste uka jeg var på sykehus, så jeg at han hadde fått munnråte da jeg var hjemmom. Ettersom jeg ikke hadde mulighet til å følge opp med medisinering over flere dager, måtte jeg ty til sterke midler: JBL Furanol, og den tar livet av filterbakterier. Det ser ut som om han kom seg fra munnråten, men han hadde fått en skade som ikke har grodd. I tillegg har ikke vannkvaliteten vært den helt store, pga. dødt filter. De siste dagene har han stort sett ligget på bunnen, og ikke en gang kommet opp for å spise. Og denne fisken bruker normalt å være en brysk kar, som gafler i seg med dødsforakt. Jeg er stygt redd jeg mister han ganske snart. Trøsten får være at jeg aldri før har fått en kampfisk til å leve så lenge.

Ellers så merkes sommertiden helt tydelig her. De innvendige filtrene som står i L- og C-mallekar, går tett i rekordfart, samt at Fluval- og Juwel-pumper nesten alltid også må renses rundt rotoren når de har vært stanset. Ellers vil de ikke starte igjen. Å rense filtre er bokstavlig talt en drittjobb, og jeg hater den. Men det må jo dessverre gjøres. Jeg mistenker at jeg snart må ha opp enkelte utvendige filtre også, og det gruer jeg meg enda mer til... Men jeg gleder meg til å teste hvor ofte jeg må rense et modifisert Fluval-filter. Etter ferien går jeg i gang med å modifisere ett og ett filter. Det skal bli spennende å se hva det gjør med frekvensen på filterrensingen i C-mallekarene mine. Det er særlig ett kar som er helt håpløst for tiden (jada, det er det jeg har renset i kveld).

God morgen. Når du snakker om å modifisere Fluval filtre så mener du bare bytte ut innmaten til blåfiltermatter sant? Jeg har lurt litt på det samme hos meg, men er egentlig fornøyd med slik de fungerer (foreløpig). Og hvordan har du tenkt å bytte de ut, en bit i slenger eller?

Var innom og svarte deg i tråden hvor du spør om hvilken betta det kunne være. Jeg foreslo Betta pi

Argh! Her hadde jeg skrevet et ganske langt svar, og så greide jeg å miste hele greia. Jeg hater det når det skjer! Nytt forsøk:

Anen: Jeg bytter hele filtermassen på en gang. Når det nye utvendige filteret mitt er innkjørt (noe det vil være når jeg kommer tilbake fra ferien), vil jeg ha ett Fluval-filter til overs (noe som gjør at jeg får oppgradert til større filtre i noen av karene der jeg synes filteret er for lite). Da kan jeg bytte ut all filtermassen, og så kjøre det inn på nytt i et kar der det allerede står et innkjørt Fluval-filter. Når det "nye" filteret så er innkjørt, kan jeg ta det "gamle" filteret i det karet, og bytte ut filtermassen i den, for så å kjøre det inn i et annet kar med Fluval-filter, osv. Det kommer til å ta temmelig mange måneder, for jeg har maaange Fluval-filtre. Men forhåpentligvis blir det bra til slutt.

Tante Astrid: jeg har sett svaret ditt, men har aldri kommet så langt som å svare. Det er litt for mye inni hodet mitt for tiden, tror jeg. Jeg synes ikke temperamentet på fisken min stemmer med det som står i fiskebasen: "fredelig betta". Kompisen min virker som en råtass. Det byr faktisk på litt problemer, ettersom den for øyeblikket lever på for liten plass. Jeg vet ikke hvilket akvarium jeg vil putte den i. For ikke kan jeg ha den sammen med kulefiskene (da er det bettaen som må bite i gresset), og ikke kan jeg ha den sammen med fisk som jeg vil ha oppdrett på, som L-maller og coryer. Det er en meget sulten herremann, og han kommer ikke til å si nei takk til noe som er mulig å stappe inn i kjeften. Og når jeg har sett hva en kampfisk kan glefse i seg (og kampfisk er under halvparten så stor, og tok litt små kardinaltetraer), får det meg til å frykte slakt av mindre fisker.
Dessuten står det at den er sjelden i handelen, og det gjør meg alltid skeptisk. Men at det er en munnrugende betta, er i hvert fall full klaff. Med den underleppa, er det ingen tvil!

Jeg foreslår den munnrugende Bettaen fra Sumatra: Betta pugnax
Den har svært varierende farge og tegninger på bildene man finner ved å Google.

For de av dere som har sett tråden min med spørsmål om bettaen, vet dere nå at jeg tror Mona har helt rett i sin identifisering. Det stemmer ganske bra med pugnax. Jeg blir bare mer og mer glad i dyret, for han har virkelig personlighet. En utrolig livlig fisk, i hvert fall ved fôringstid.

Det er tydeligvis på tide å rette på tettingen av ledningshullene i sebrakaret mitt. I går fant jeg den ene eplesnegla bak akvariet igjen! Det er den samme snegla hver gang (den andre er sannsynligvis for stor til å greie å komme seg ut). Det er et under at den fortsatt lever. Jeg aner ikke hvor lenge den hadde vært ute denne gangen, men jeg fryktet det hadde vært veldig lenge. Men en stund etter at jeg droppet den ned i akvariet igjen, så jeg et langt følehorn forsiktig sjekke verden rundt der han/hun hadde landet. Etterpå krøp den inn i skallet igjen, og har gått litt i dvale for en stund, slik den alltid gjør når den har hatt en utenfor-akvariet-opplevelse.

I pestkaret er det nå morsomme tilstander. Etterhvert som palettene tar med yngelen mer og mer ut for å finne mat, går det mer og mer utover de andre fiskene. Og det gir den utrolig snodige scenen: Palettene er de minste fiskene i karet. Likevel står alle andre fisker samlet i det andre hjørnet i 180-literen. Akkurat nå ser det ut som om palettene eier 9/10 av akvariet, og de andre kun får lov til å bruke 1/10. Alt dette med unntak av ancistrusene. Ancistrusene jages av en eller annen merkelig grunn ikke. Det er mulig hun ikke ser dem. Det er palettfruen som står for jagingen, mens far passer barna, og hun er en meget aggressiv frue. Det er den samme paletten som i sin tid jaget Flode, min 20 cm lange pleco. Men i går tok hun seg faktisk tid til å flørte litt med sin voksne sønn, før hun gikk tilbake til jobben sin. Under flørten la jeg merke til noe jeg ikke har sett før: hun har flere sirkler på ryggfinnen (ikke bare én, slik de ofte har). Så det er altså ikke bare hannen som er ekstrem der. Merkelig nok, har sønnen bare en eneste runding på halen. Med to slike foreldre, burde han ha sett utrolig mye flottere ut. Endelig fikk jeg også somlet meg til å ta bilde av paret.

Først hannen. Er han ikke flott? Se på det utrolige antallet rundinger på halen! At han er av eget oppdrett, gjør meg ikke mindre stolt.


Hunnen har jeg hatt i flere år, og jeg husker ikke hvor jeg kjøpte henne. Trolig i en av dyrebutikkene i Askim. Jeg må ha hatt henne i 4-5 år. Hun har i hvert fall hatt 4 ektemenn før denne. Dessverre kommer ikke den intense gulfargen hennes godt nok fram på bildet (den er nesten helt selvlysende gull), selv om det er det beste bildet jeg noensinne har greid å ta av henne (noe som egentlig ikke sier så mye). Jeg elsker virkelig dette palettparet!

Så flotte de de er, Inger Anne!! Usikker på om jeg har sett paletter med så mange "øyne" på finnene. Lekkert var det uansett!

Har en liten plass i hjertet forbeholdt paletter selv om jeg ikke har de her lengre, så det er alltid moro med bilder av store og små. De små er forresten vanvittig søte!

Tusen takk, Elin! Ja, jeg er veldig stolt av dem.

En annen fisk jeg er veldig stolt av, er kampfisken min. Men i kveld ble det klart hva som har plaget fisken: bukvannsott. I siste stadium akkurat nå. Så nå er det ingen vei tilbake. :´( Nydelige fisken min...

Det var noen kjempeflotte paletter du har
Det var sørgelig med kampfisken din. Det er alltid trist å miste fisk man har et spesielt forhold til.

Jeg takker på palettenes vegne.
Det er utrolig morsomt å bli stående helt stille ved fôringstid i 325-literen. I tillegg til discusene, går det diverse maller som er for store eller slemme til å ha andre steder, eller som faktisk trives best der (dette siste gjelder særlig GN-ene mine). Ved fôringstid blir det texas! I tillegg til 4 discus som jager hverandre rundt, kommer GN-ene mine fram. De er ellers svært sky, selv om de likevel er noen skikkelige tøffinger med temperament. En merkelig, men herlig blanding. Og de elsker selvsagt rekemiksen min, de, som de andre i karet. Det er den minste L-177-en min som er den minst sky av de to jeg har. Den kommer susende (jeg kan ikke si tuslende, selv om det er en forsiktig frammarsj. De har den evnen, disse fiskene, at de er utrolig intense, selv når de er forsiktige), og etter den har forsikret seg om at det ikke er noe som rører seg utenfor akvariet, finner den seg en bit fôr som den da legger seg ned og sutter fornøyd på. Og det er ingen tvil om at fisken virkelig koooser seg med maten.

Flode (plecoen) og gibbien min, lager så hurlumhei. For det første fant jeg ut hvem som har herpa javabregna mi i det siste. Jeg hadde en diger skog med javabregne, og i det siste har den falt fullstendig fra hverandre, og hver dag har det ligget masse avkuttede blader. Jepp, gibbien har skylda, det så jeg i dag! Grrrrr! Ikke nok med at den altså har begynt å banke Flode, men den har begynt å gå løs på andre ting også. Fjompenisse! Jeg begynner seriøst å vurdere å gi den vekk. Men jeg greier ikke å la være å like den heller. For det er en utrolig flott fisk. Gibbier er kjempeflotte når de får litt størrelse (og denne er nå ca. 20 cm). En sugemalle på sitt beste, med en fantastisk ryggfinne! Det er ikke så rart at de er populære. Men det er utrolig synd at så få har plass til dem (meg selv inkludert - før eller senere blir jeg nødt til å omplassere den. Gibbier vokser fort, og gibbier som lever på discusmat enda verre!). Men altså også med et temperament i samme størrelse. Jeg visste faktisk ikke at de kunne være så grinete.

I tillegg til disse, har jeg to sjokolademaller som også vokser og trives. Men de titter ikke fram når jeg mater på dagtid. De er merkelig sky, disse glupske bollefiskene (eller skulle jeg si fiskebollene?). Det er også en merkelig kombinasjon. Superglupsk, men sky. Til sist kommer en L-malle til, som jeg ofte glemmer at jeg har - min kjære L-001. Grunnen til at jeg glemmer den, er at den kun viser seg ved fôringstid, og da må jeg stå rett foran akvariet for å se den (noe jeg gjør sjelden - står rett foran akvariet, altså - sofaen står ved kortveggen av akvariet...). Men det gleder meg hver gang den titter fram. En utrolig rolig malle, som også har sin spesielle skjønnhet. Dette var den stakkars malla som jeg i sin tid testet sammen med kulefisk. Den fikk da et stygt kjøttsår på magen (kula var smart nok til å gå etter det eneste sårbare området på malla, nemlig magen), men det grodde helt fint, uten noen form for komplikasjoner. Og det er ganske utrolig, for såret var ikke pent. Slike historier gjør faktisk at man også får et spesielt forhold til fisken. Historier gir dem personlighet (jada, personligheten var der fra før, jeg mener ikke noe annet), noe spesielt som hefter ved dem, liksom. Men på den annen side: jeg tror ikke det finnes jeg L-malle jeg ikke ville like (jada, jeg sa L-malle - for vi vet alle at det finnes enkelte andre maller jeg ikke er fullt så glad i...). L-maller var tross alt min første kjærlighet, når det gjelder fisketyper jeg har spesialisert meg i.

Sebraene mine er ganske så sky, men minstemann kan av og til suge seg fast på glasset, selv på dagtid. Det er like stor stas hver gang han/hun gjør det, for det er ikke ofte de er så "sosiale". Jeg fikk også et bilde av en av de større "gutta", foran en av mallehulene. Dessverre er kvaliteten på bildene ikke den beste, som vanlig...

Og det er selvfølgelig hyggelig å se at den lille magen er velfødd og rund.




Og til sist: årets antennesveis:


Grunnen til lakenet i sofaen, er at hun er en aldri så liten løpsk tipse for tiden.

Inger Anne

Grunnen til lakenet i sofaen, er at hun er[B] en aldri så liten løpsk tipse for tiden.[/B] ;-)

Løper du løpsk med tipsingen din Inger Anne, strør om deg med penger i sofaen til og med?
*knegg*

Argh! Der tok du meg! Ja, hadde det vært så vel. Jeg har brukt avskyelige mengder penger i det siste - men bare en brøkdel av dette på akvariehobbyen, til en avveksling.

Forøvrig hater jeg når noen tar meg i feilskrivning (neida, ikke noe galt i at du gjør det, altså). Jeg er så prippen på norsk rettskrivning, og liker ikke å se feil hos meg selv. Men det har vært ett eller annet med fingrene mine denne uka. Jeg har vært nødt til å gå inn og rette i nesten hvert eneste innlegg jeg har skrevet. Det hjelper heller ikke på at mellomromstasten min ikke samarbeider helt. Jeg forsøkte å rense litt i tastaturet i går, men det har ikke hjulpet. Men denne gangen var det fingrene som ikke samarbeidet. Jeg vet ikke helt hva som feiler dem for tiden...

Den siste uka har trillebarna blitt mer og mer hyper. De fyker opp og ned og fram og tilbake - hele tiden! Makan til urokråker har jeg aldri sett før. Jeg har heller ikke sett noe til lillemann med knekk på ryggen på lenge. Men sånn som de fyker fram og tilbake, er det umulig å finne ut hvor mange de er, og om noen mangler. Alle har nå fått voksendrakten sin, og de er noen usedvanlig nydelige små coryer. Corybarn er utrolig søte, men trillebarn er de søteste av dem - ingen over og ingen ved siden!

L-144-barna vokser som bare det. Det er utrolig å se sugemaller vokse sånn. Det gjør meg litt tryggere mht. ferien (de har litt mer kjøtt på beina til tiden uten mat, og bare alger å leve av). Men sånn er det med L-maller: de vokser i rykk og napp. Og de vokser tydeligvis mye den første tiden. Det er faktisk første gang jeg får fulgt med på hvordan L-mallebarn vokser. Ettersom alle ancistrussmåttiser har forsvunnet etter få dager, har jeg aldri fått se dem vokse opp. Den eneste som har overlevd, forsvant da den ble sluppet ut av hula, for så å dukke opp igjen da den var stor nok til ikke å bli spist. Akkurat den karen begynner å bli ganske stor, forresten. Jeg er en stolt ancistrusfostermor! Jeg vet jeg ikke har plass til å beholde den, men jeg har et så kjært forhold til den (ettersom det er den eneste som har greid seg av 7-8 kull med barn), at det kan bli vanskelig å ta farvel til den.

Siden jeg er et utpreget B-menneske, er det ikke alltid jeg får med meg når lyset blir slått i akvariene mine (tidsbryter, ved dere). Akkurat nå fikk jeg meg en god latter da det skjedde. Jeg sitter (som vanlig når jeg sitter ved PC-en) like ved pestkaret, og der er det massevis av L-maller. L-maller er som kjent nattaktive. Da lyset plutselig kom på, føk det massevis av maller i alle retninger, for å stupe i skjul. Jeg skal si det var livlig...i et tidels sekund. Nå skjønner jeg i hvert fall vitsen med å bruke dimmer på akvarielys!

Da har også jeg fått bestilt meg et refraktometer. I følge en på the puffer forum, vil man, når man blir vant til å bruke det, lure på hvorfor man kastet bort tiden med å bruke hydrometer. Ettersom jeg synes det er ganske enkelt å bruke hydrometer, lurer jeg på hvor mye enklere refratometeret blir Men det skal bli deilig å få noe jeg vet jeg kan stole 100 % på.

Det er forresten morsomt å se hvordan saliniteten påvirker brakkvannskulene mine. Jeg hadde en periode en nedgang i saliniteten (gammelt salt som tydeligvis hadde mistet noe av "kraften" sin). Jeg fikk sjokk da jeg (heldigvis) målte tilstanden, da jeg åpnet en ny pose. Etter en forsiktig økning av salt i vannet igjen (forsiktig, så ikke filterbakterene skulle ta kvelden), ser jeg forskjell på fiskene. Både 8-tallskulene og den grønne kulefisken (Bolla) min har fått klarere farger. Og Bolla, som er en svært sky kule, har også blitt litt mindre sky. Akkurat dette siste har jeg sett hos henne før. Det er ingen tvil om at 8-tallskuler og grønn kulefisk er brakkvannskuler, og ikke ferskvannskuler, slik de ofte blir solgt som. De har det helt klart bedre i brakkvann!

Jeg har nå den triste beskjeden om at Jesus har avgått med døden igjen. Men denne gangen greide han ikke å stå opp fra de døde (og for de som ikke kjenner denne historien, så handler det om L-200-malla mi, som på merkelig vis stod opp fra de døde i fjor). Ekstrem varme + coryer og/eller L-maller + intens fôring før ferien + innvendig filter = katastrofe! Det har vært flere dødsfall i dag pga. dette. Innendørs er det nå den nette temperatur av 31 grader, selv om airconditionen går og går, og både mennesker og dyr sliter alvorlig. Det er nok aller verst for fiskene, selvsagt, selv om det også er knalltøft for både meg og bikkja. Jeg er så varm at jeg rett og slett fryser!!! Og har fryst 2-3 dager nå. Varmen tar jo også såpass knekken på meg, at jeg ikke orker så mye, og det er en dårlig blanding med at akvariene trenger ekstra stell pga. varmen. Og da skjer slike katastrofer som i dag. Filtrene i to av cory-karene var potte tett. I det ene så jeg plutselig at vannet var hvitlig og det begynte å lukte (blæh! Da er det virkelig, virkelig ille). Merkelig nok tåler coryene dette ganske godt, sannsynligvis pga. deres evne til å hente luft fra overflaten. I neste corykar (hvor det også går noen L-maller), fant jeg altså Jesus på ryggen. Der står det også et Eheim-filter til innkjøring, så jeg ville ha trodd at det skulle greie å ta unna litt, selv om det er ganske ferskt. Men tydeligvis ikke. Og det innvendige filteret var ganske tett, ja. Jeg har to kar til jeg skal sjekke, og nesten garantert rense filtrene i, hvorav det ene faktisk er et eksternt filter. I denne varmen går selv det tett. Det er ikke så fryktelig lenge siden jeg var nødt til å rense dette filteret sist. Det som forbauser meg er at dette Eheim-filteret går tett så fort, mens de andre, både Fluval-og Sera-pumpene/pumpa ser ut til å greie seg fint i varmen. Og dette skjer i et av karene det er relativt lite belastning, i hvert fall i forhold til de andre. Jeg skjønner ikke helt logikken her.

Uansett, dette er en drittuke for fiskene mine. Jeg har mistet en kampfisk, en L-200 og en SAE. Jeg har til og med sett at planter ikke takler varmen og dør. I forrige uke (og muligens uka før det) mistet jeg 2 eller 3 apistoer i varmen - i ett av karene kom varmen opp i 34-35 grader. Også to paletter er savnet. Sommervarmen er ikke fiskevennlig. Og så kommer ferien også om to dager, og da kan jeg ikke ha oppe mange vinduer for å holde varmen nede heller. Akkurat nå ser jeg svart på ferien min, og frykter hva det vil bringe for vennene mine her hjemme. Ok, litt deppa i kveld... Å miste Jesus var et hardt slag.

Men hadde ikke du kjøpt air conditioner da? Hvorfor holder stua eller leiligheten din oppi 30°C da?
Det må jo være noe galt med den? Eller må den kjøle ned større areal enn den er beregnet å ha kapasitet for? Da kan det lønne seg å lukke dører til rom du ikke bruker så mye (kjøkken, bad osv). Sånn at den bare kjøler stua og et soverom f.eks.

Egentlig bør jeg ikke driste meg til å spørre, men jeg må likevel :
Du har vel aldri satt opp/åpnet vinduer for å få gjennomtrekk eller lufte.... mens air conditioneren er på?

PS!
Uff, så trist med fiskene dine... Neimen ikke lett når det blir så varmt som nå, og det skal etter varslene også fortsette i ca 10 dager...! Jeg gruer meg selv, og kommer til å kutte drastisk ned på antall timer med lys. Kanskje bare ha det på tre timer på kvelden eller noe.

mona o

Du har vel aldri satt opp/åpnet vinduer for å få gjennomtrekk eller lufte.... mens air conditioneren er på?

Jeg må innrømme at jeg har gjort det nå, ja. Men det er varmere innendørs enn det er ute. Jeg vet at "man ikke skal gjøre det", men jeg trodde det var for å unngå å slippe inn varm luft? Men her er det altså varmere inne enn ute. Og airconditionen greide ikke å holde unna varmen alene. Det er bare en "liten", billig sak, så man kan ikke forvente at den skal greie all verden. Problemet er at jeg bor i 2. etasje, og får varme fra alle sider: Jeg har masse vinduer på de to veggene der det er mest sol (formiddags- og ettermiddagssola). Alle persiennene er nede, men det greier ikke å holde sola ute. I tillegg får jeg varmen fra naboen som bor under meg, og ikke minst varmen fra loftet. Der oppe er det så varmt at jeg har vært nødt til å ta ned røykvarsleren. Den går uten grunn. Jeg har nettopp vært oppe og satt opp et vindu der oppe (det bruker å hjelpe litt), men når jeg reiser bort, blir jeg nødt til å lukke det igjen, og da blir det gørrvarmt der igjen, noe som påvirker varmen her nede også. Og når det gjelder å lukke dører, så har jeg ikke så mange dører å lukke. En dør er alltid lukket, og to står alltid oppe. De andre rommene er det ikke dører imellom. Av de to som alltid står oppe, er den ene døra til badet, et bittelite rom som ikke utgjør noen særlig forskjell (og, nei, det står ikke på noen varme der inne). Den andre er til soverommet, som faktisk er det kjøligste rommet i huset.

Jeg gruer meg selv, og kommer til å kutte drastisk ned på antall timer med lys. Kanskje bare ha det på tre timer på kvelden eller noe.

Det var faktisk ingen dum idé. Jeg har satt diverse lokk på gløtt, men jeg kan sette timerne ned mens jeg er i ferie. Alt som kan hjelpe er av det gode.

En air conditioner har bare en forhåndsgitt, bestemt kapasitet mht antall kubikk den klarer å kjøle ned f.eks. pr døgn eller time.

Dersom man åpner vinduet, så klarer den jo selvsagt aldri å ta unna - hele verdensrommet utenfor av luft! Og når du lukker vinduet igjen, må den starte forfra nesten og bearbeid og kjøle ned den lufta man slapp inn.
Det er altså et visst antall kubikk de kan kjøle ned, og det bruker den så og så lang tid på. Det er helt avhengig av modell og type air conditioner man har kjøpt, så alle monner drar om du kan lukke igjen flest mulig dører.

Du kan også sette den på soverommet ditt om du trenger det, sånn en times tid før leggetid. Lukker du døren der da, så er det nesten garantert kjølig ved leggetid.
Kort sagt; jo færre kubikk luft den må bearbeide og kjøle ned, jo mer effektiv blir den.