Mandarinene er litt sånn halvveis fornøyd med hverandres selskap når de ikke leker. Nei, de holder ikke sammen. Men når de møtes, flasher hannen seg. Men når det nærmer seg lek, holder de plutselig sammen, eller følger i hvert fall etter hverandre. Ellers rusler de hver sin vei.

Prisen på mandariner varierer veldig, tror jeg. Hva de VF ligger på, er jeg ikke sikker på. Jeg tror de er litt dyrere enn oppdrettsmandariner, men det er faktisk ofte lettere å få tak i VF, da det ikke drettes så mange mandariner. Men skal du ha VF mandariner, krever det stort og veldig godt innkjørt kar, da de er vanskelige å få til å ta noe annet en levende mat. Oppdrettsmandariner, derimot, har gjerne vokst opp på frossenmat, og tar dermed ofte det villig. Begge mine mandariner er oppdrettsfisk - ellers kunne jeg ikke ha hatt dem. Karet mitt er altfor lite til mandariner som ikke tar frossenfôr. Jeg vet om bare én i Norge som driver med oppdrett av mandariner, og han bor på Orkanger i Trøndelag. Begge mine kommer opprinnelig derfra, selv om jeg faktisk kjøpte dem her på østlandet. Jeg vet at dersom du kjøper direkte fra Thomas, så får du en ganske lav pris. Han hadde igjen fire hunner da jeg besøkte han i jula. Han snakket om at han ikke hadde planer til å drette igjen, da han hadde slitt veldig med å bli kvitt de han hadde. Mandarinhannen min kjøpte jeg hos Jan Holt i Oslo. Der kostet den 450 - men JH er ganske dyre. Jeg tok den siste oppdrettsmandarinen de hadde (han var knøttliten - han er fortsatt ikke fylt året, faktisk). Hunnen min kjøpte jeg hos Korallen i Moss, og der betalte jeg bare 300, selv om hun er søsteren til Lille Mandarin. Det var altså en forskjell på 150 mellom de to, som begge kommer fra samme kull! Korallen hadde igjen flere hanner da jeg kjøpte Klementine. Jeg synes å ha hørt at han har igjen noen ennå, men er ikke 100 % sikker.

Det ser ut til at jeg har løst vannbytteproblemet. Den nye heverten lakk fortsatt luft, til tross for at jeg hadde forsøkt å silikonere den, så den måtte jeg bare gi opp. Men så tok jeg en titt på den forrige jeg hadde brukt. Hullet lå nesten helt i enden på slangen, og det viste seg at det var mulig å klippe av enden, og likevel feste den til hageslangen som går videre inn på badet. Ah! Det var deilig å få det i orden igjen!

Jeg begynner å tro at det likevel er liv i phytoplanktonkulturen min. Jeg forventet at den skulle bli grønn, men nå kommer jeg på at Thomas på Orkanger hadde både gul og orange også, og kulturene begynner faktisk å bli litt gule. Det kan jo være at det er urenheter som har kommet nedi, men det er lov å håpe. Jeg skal forsøke å dele kulturene igjen, og så se utviklingen. Hvis det er liv i kulturen, kan jeg endelig begynne å tenke på å se etter mandarinegg.

Det er merkelig, det der: Pestkaret kryr av små og halvstore ancistruser. Nå trengte jeg en algespiser i et tomt, men fullstendig algebegrodd kar, og da tenkte jeg at en av de mange fra det overbefolkede karet kunne passe. Men når man faktisk skal ha tak i noen, ja da er de søkk borte, hele gjengen. De eneste ancistrusene som tittet fram, var de jeg ikke skulle ha tak i: Bart, Maggie, Madammen og en hann som enten er Bartolfsen eller Gjedden Jonathan. Askimskogen var der selvsagt også, men han er jo en annen ancistrusart, og var dermed utenfor fare. Så da var det til med å lete. Å lete i Pestkaret er ikke lett. Det er kanskje ikke så mye dekorasjoner i form av røtter og steiner (noen er det selvsagt), men det er skrekkelig overgrodd av anubias. Av en eller annen grunn stortrives anubiasen i det karet, og lager en hel jungel av røtter overalt. Det er meget lett å gjemme seg bort. Og å lete seg fram med fingrene, fungerer bare halvgodt, da fiskene selvsagt stikker av, så snart de kjenner fingertuppene, og da er jeg like langt igjen. Det ble litt av en jakt! Jeg fikk mer og mer vondt i ryggen (sliter litt med helsa for tiden), og ble mer og mer irritert, og greide til slutt å velte et glass med Cola utover bordet bak meg. På det bordet står det en del elektronikk, så en hel kopp med Cola utover bordet var såvisst ikke ønskelig. Jeg håper det går bra med tingene. Jeg har tørket av dem, og de skal nå få ligge og tørke i noen dager til, før jeg sjekker at de fungerer normalt. De ble heldigvis ikke altfor dynket av elendigheten. Vel, jeg fikk tak i en liten ancistrus til slutt, en liten dame, tror jeg, og hun står nå til akklimatisering. Hun skal senere få slippe ut, for å gjøre en god jobb, håper jeg. Når det har blitt rensket opp nedi der, skal en eller annen av mine coryarter få flytte dit, enten trillene eller C-121 - jeg har ikke helt bestemt meg.

Er det helt utenkelig at en liten mandarinyngel kan overleve og vokse opp på egenhånd i et saltvanns-akvarium? Har det skjedd noengang som du har hørt om? Tenker på alle de gangene mandarinene dine har lagt egg, og alle blir bare til ingenting...tenk om en mot alle odds greier seg? Eller har du kryp oppi der som elsker egg, sånn at smitt og smule blir spist av noen?

Sannsynligheten for at noe skal kunne vokse opp er mikroskopisk. Det er flere grunner til det. Både egg og larver kan selvsagt bli spist, både av fisk og koraller. Særlig tror jeg at larvene er utsatte i så måte, da mandarinlarver er veldig trege av seg. Men hovedsakelig er problemet at eggene går i overrenningsboksen (eggene flyter i begynnelsen), og deretter i skummeren (og UV-filteret og kullfilteret, for den saks skyld). Det er altså mye, mye vanskeligere å overleve i et saltvannskar enn i et ferskvannskar.

Jeg kan definitivt glede meg over å endelig lykkes med phytoplanktonet. Det blir bare gulere og gulere. Det var tydeligvis et sjakktrekk å dele kulturen, selv om det ikke så ut til å være liv. I den flaska jeg delte kulturen ut fra er det nemlig betydelig mindre farge, selv om det er liv der også. Så nå kan jeg for alvor jakte på mandarinegg. Det jeg må gjøre da er å stenge av sirkulasjonen som går i overflata, samt stoppe overrenningen en stund. Deretter er det å sitte klar så snart lyset slukkes, og følge med så snart det er noe som ligner på gyting. Kunsten er visstnok å lyse nedenfra og opp med en lommelykt for å kunne se eggene. Jeg tror Klementine er klar for litt lek i kveld, så kanskje da? Jeg må nok gjøre noen forsøk før jeg lykkes å finne eggene - jeg regner med at også det er en læringsprosess.

Følger spent med nå,håper det skjer noe i kveld

Så spennende ;D

Jeg kunne faktisk ikke se at mandarinene lekte i går kveld. Det er første gang jeg har bommet på det. Vel, det kommer mange flere muligheter. Det kommer nok også til å ta en del ganger før jeg faktisk får tak i eggene deres, så liten mengde som Klementine kan greie å skvise ut (hun er jo ikke store fisken).

Men jeg har noe annet å juble over: Biltema skal åpne butikk i Askim! Jippi! Det blir ikke store butikken, men det gjør i hvert fall livet litt enklere. Jeg glemte å sjekke når de åpner, men åpner gjør de i hvert fall en eller annen gang. Og skulle jeg flytte til Namsos, har de jo Biltema der også - det fant jeg ut i sommer. Jeg blir jo reint bortskjemt. Jeg må jo le litt av meg selv: jeg har etterhvert mer bruk for Biltema enn de lokale dyrebutikkene.

Snedig det der; jeg handler også mer utstyr til akvariene på Biltema enn dyrebutikkene. Og noe på claeser'n selvfølgelig. Finner jo alt av slanger, til en brøkdel av prisen, og til og med fargeløse. Og sand selvfølgelig, småbokser, nett, osv, osv...

I kveld, derimot, leker mandarinene. Nå er det like før lyset slukkes, og jeg har gjort alt klart for å sitte mandarinvakt: Mat, Cola, kopp (til å øse ut eggene med), lommelykt og stoppet overrenning og overflatesirkulasjon. Så får vi se om jeg er heldig, for hell må jeg ha for å få tak i eggene.

Lykke til ;D

Så spennende Så spennende Så spennende Så spennende.
GLEDER meg til å høre resultatet.
Kanskje det blir hos deg jeg handler mine Mandariner.
heheh.

Pøh! De ga seg det øyeblikket lyset slukket, og startet ikke opp igjen. Nå finner jeg dem ikke i det hele tatt, så de er trolig i ferd med å gå til sengs. Men, jeg har i hvert fall funnet den beste stillingen for meg å sitte for å kunne se hva som skjer i mørket, og det er vel verdt å ta med seg. Som sagt, dette kan fort ta endel forsøk før jeg lykkes. Men siden det ikke ble noen egg i kveld (etter det jeg kunne se), er det jo håp om at de starter opp igjen i morgen kveld. Vi får se.

Klementine er fin og feit i kveld, så jeg regner med det blir lek. Men jeg er så stuptrøtt selv, at jeg ikke orker å sitte oppe og vente på dem. Alt jeg ønsker er å stupe i seng. Men, jeg har gjort litt mer for å forberede meg på egg. Siden jeg ikke finner den andre peppermyntereka, blir nok oppdrettet der utsatt til jeg får kjøpt meg en ny en (eller flere - såvidt jeg vet kan det nemlig være flere forskjellige arter peppermyntereke, og man er ikke sikker på hva man får). Dermed kan jeg egentlig bruke reketrommelen til mandarinegg og -larver. Jeg skrur da av sirkulasjonspumpa som gir bevegelsen i vannet. Jeg tror ikke det er like heldig for mandarinlarver som for peppermynterekelarver og sveve rundt i vannet på den måten. Hvorfor bruke reketrommelen? Jo, livet er enklere hvis jeg kan holde de mikroskopiske eggene og larvene i et rom adskilt fra resten av karet med finmasket netting. Jeg kan da ha utstyret utenfor rommet larvene er i, og kan også gjøre vannbyttene i rommet de ikke kommer til i. For hvordan bytter man egentlig vann i et kar der larvene er så små at man må se på dem i mikroskop? Jo man sørger for at man bytter vannet i en del av akvariet som larvene ikke kan nå. En tredje fordel er at maten man serverer larvene holder seg der larvene er, i stedet for å bli spredd i hele karet. Mandarinlarver er trege, så det er en fordel at maten står tett. Planen var egentlig å bruke en dings jeg har bestilt fra USA, men den lar vente på seg. Hele bestillingen derfra lar vente på seg. Men jeg sporet egentlig litt av her. Den ekstra forberedelsen på mandarinegg er at jeg har plugget til varmekolben i reketrommelen. Det er jo ikke akkurat varmt her i huset akkurat nå (varmepumpa er fortsatt ikke reparert - nå begynner jeg å bli grinete!), så jeg kan ikke kjøre med romtemperatur, som jeg ellers gjør når jeg dretter f.eks. coryer.

Jeg er så utrolig lykkelig for å ha fått til phytoplanktonet. I dag fikk jeg splittet den ene flaska med kultur, så nå har jeg faktisk tre flasker stående og putre med phytoplankton. Jeg kunne også endelig ta phytoplankton og fôre flasken med copepods og rotifiers også. Jeg håper endelig det har overlevd noe i den flaska. Den har ikke fått mat siden jeg henta kulturen hos Thomas for en drøy måned siden. Nå skal i hvert fall rotifiers være plent umulig å ta livet av, så jeg håper jo at alt er OK. Det finner jeg ut om noen dager.

Da jeg tittet i saltvannskaret i morges, så jeg at rhodactisene sturet - veldig. Mandarinene var i skjul også. Jeg kjente med hånden i vannet, og kjente at det var kaldere enn det skal være. Tempen lå på 20 grader, og det er definitivt for lite. Jeg har tidligere slitt med å holde temperaturen nede, så dette var en ny erfaring. Jeg sliter med innetemperaturen, og det påvirker helt klart fiskene mine også. Det er ikke overalt jeg har varmekolber (saltvannskaret har, heldigvis), og de jeg har er ofte spinkle. Jeg sliter normalt ikke med for kalde akvarier, annet enn på soverommet, der få varmekolber hadde greid å holde temperaturen oppe, når jeg ofte har en innetemperatur der på 8-9 grader om vinteren Jeg har sluppet oppi en av mine polymer-varmekolber i saltvannskaret, i tillegg til den som er der fra før. Det er ikke mange ekstra wattene, men alt hjelper. Jeg regner også med at temperaturen stiger endel, når lysene får litt tid på seg til å avgi varme. De varmer mye, det vet jeg. Det er nok de som er grunnen til at jeg normalt sliter med å holde temperaturen nede.

I Pestkaret har jeg faktisk ikke hatt varmekolbe på sikkert 5 år. Der sliter jeg sjelden med å holde temperaturen oppe - annet enn akkurat nå, som jeg sliter sånn med innetemperaturen (når skal de få fikset den varmepumpa?). I fjor ble det forresten mye egg og yngel på soverommet, pga. at jeg ikke greide å holde oppe temperaturen. "Yess! Regntid!"

Men så innmari... Det kan lønne seg å få puttet utløpet fra skummeren på innsiden av sumpa, og ikke hengende på utsiden... Av og til er jeg utilgivelig bortreist.

Rhodactisene har nå såvidt begynt å titte fram igjen. De liker ikke å ha det kjølig - det er helt tydelig. Jeg liker heller ikke å ha det kjølig, men jeg kan i det minste kle på meg.

Nå begynner innetemperaturen å krype opp på normalen igjen, og det kan jeg se på fiskene. I saltvannskaret er alt normalt nå. Jeg begynner å tro at temperaturproblemene var skyld i at mandarinene ikke lekte, for jeg har aldri før bommet når jeg har regnet med lek om kvelden. I kveld kan jeg nesten garantere lek, da de konstant er å se sammen. Typisk nok passer det meg dårlig å vente på egg i kveld, da jeg må tidlig opp i morgen. Jeg får se hvor våken jeg er når tiden nærmer seg. Jeg har en tendens til å ikke komme meg til sengs til en fornuftig tid når jeg skal tidlig opp.

Jeg trodde til min store glede at den forsvundne peppermyntereka hadde kommet til rette igjen, men akk, det stemte ikke. Jeg så nemlig plutselig ei reke på plassen der peppermyntereka brukte å oppholde seg. Jeg styrtet over til den andre siden av akvariet, for å sjekke om den andre reka var på plassen der den normalt oppholder seg, men der var det tomt. Så det er altså den samme reka som har vært der hele tiden. Jeg ser de har peppermyntereker inne hos Jan Holt, men så var det å komme seg inn til byen, da. Jeg har bare ikke ork til en tur akkurat nå. Dyrt blir det også, med bensin, bompenger og parkering. Jeg tror jeg skal slenge inn en mail til Korallen, og høre der. Jeg tror ikke han har noe inne, men det skader ikke å sjekke. Jeg skal uansett til Moss på onsdag. Er det noen som vet om Dahls Dyrerike har fått igang saltvannskarene sine?

Sjarmøren er virkelig sjarmerende (bortsett fra når han lager kyssemerker på Fruen - og det har han gjort igjen nå). Han er like matglad som alltid, og har faktisk også beitet på makroalgene i karet. Det ser ut som når elgen har beitet på trærne om vinteren. Han minner meg forøvrig litt om en steinbit, og jeg lurer fortsatt på hva funksjonen til "hoggtennene" hans er.

Joda, de leker i kveld, på en eller annen merkelig måte. De er ganske så nølende i leken. Håpet om egg blir ikke så stort da, men jeg har i hvert fall forberedt meg ved å skru av sirkulasjon og overrenning. Nå venter jeg bare på at lyset skal slukkes. Jeg skal i hvert fall se etter om de produserer noe.

Og nå er lyset slukket, og de stoppet den snåle leken tvert. Jeg hadde mine mistanker. De gjorde det samme sist de lekte og. Det som har vært spesielt for begge gangene, er at Klementine har begynt å ta på seg pyjamasen (nattfargene) allerede mens de leker, så hun har tydeligvis ikke hatt planer om å gyte. Hun har bare tenkt på senga, hun.

Jeg er litt småsyk i dag, og er dødsliten da jeg ikke har fått min daglige dose med søvn midt på dagen (noe jeg er helt avhengig av for å kunne fungere), så jeg hadde tenkt å gjøre noe originalt: å legge meg før midnatt. Jeg skulle bare henge opp noen nyvaskede klær først. Det blir da så jeg gløtter litt i saltvannskaret mens jeg jobber, da det er like ved. Hva annet ser jeg enn mandarinene som er igang igjen, og i dag er det IKKE noe halvhjertet over leken. I tillegg er Klementine kjempediger! Spyr hun ikke ut noen egg i dag, kommer hun til å sprekke! Så da blir det ingen tidlig legging på meg i dag likevel, for dette må jeg da forsøke å ta fordelen av. Blir det ikke gyting i dag, skjønner jeg ingenting. Men, om jeg får slått kloa i eggene, er et helt annen spørsmål. Det flyter litt dritt i på overflaten, og det kan forkludre at jeg kan se eggene. Det er jo fortsatt snakk om en bitteliten fisk som skal avgi en liten mengde mikroskopiske egg, og jeg har ennå ikke greid å finne egg en eneste gang! Jeg har faktisk aldri greid å knipe dem i det magiske øyeblikket, og det må jeg gjøre for å få tak i eggene, for det er to sultne klovnemunner der i karet. Klovnene er faktisk skikkelig hissige i kveld, noe som de ikke bruker å være. De er litt smågufne mot mandarinene, faktisk, og er stadig borti og dytter i dem. Kanskje de skjønner at det kan bli litt snacks i kveld, og vil få dem til å sette opp farten litt? Det er nesten så jeg begynner å lure på om klovnene har noe å passe på, for sånn har jeg aldri sett dem før. De skal jo liksom være en aggressiv klovneart, men det har jeg sett lite til...fram til i kveld. Jeg fatter ikke helt hva som går av dem, med det ser ut som om de passer på plassen under steinen der de liker å holde til. Himmel! Det er bare det som hadde manglet nå: klovneegg også. *Stønn!* Jeg kan ikke se noe, så jeg vet jo ikke. De bare oppfører seg merkelig. Jeg tror jeg må lese meg opp på det temaet også, så jeg vet hva jeg skal se etter.

Jeg var en tur til Moss i ettermiddag/kveld, og for en gangs skyld fikk jeg muligheten til å stikke innom Dahls. Jeg hadde håp om at de skulle ha fått igang saltvannskarene sine, men der ble jeg skuffet. Jeg er jo på jakt etter peppermyntereker, så jeg får erstattet den som er borte (jeg har tenkt å kjøpe to nye - for jeg vil veldig gjerne lykkes med rekeoppdrett også). Jeg forhørte meg litt, og han som var der mente at de hadde bestilt peppermyntereker, men han kunne ikke si det helt sikkert, da det ikke var han som hadde med bestillinger å gjøre. Vel, jeg skal til Moss igjen om to uker, og så to uker igjen etter det, så jeg håper at det ordner seg til slutt.

Nå begynner jeg å bli irritert på mandarinene. I går satt jeg vet akvariet akkurat idet lyset gikk av. Og idet lyset gikk av, stoppet mandarinene. Jeg fatter ikke hva de driver med! Grrr! En eller annen dag må det da ordne seg, for jeg vet de har gytt tidligere (det ser jeg på magen til Klementine). Jeg får bare være tålmodig. Jeg har ikke fått sett på magen til Klementine i dag, så jeg vet ikke om hun fortsatt er like feit.

Jeg fikk sett grundig på klovnene i går kveld, og det er definitivt ikke egg noe sted. Men, kanskje de tenker på saken? De var så morsomme etter at lyset var slukket. De gjorde seg klare til å gå til sengs (de har en fast plass de sover sammen på), men innimellom måtte de bare bortom rhodactisene for å stryke seg over dem. De gnukket ikke bare baken nedi, men la seg over på siden, og strøk seg over hele siden sin. De virkelig nyter det. Så var det bort til soveplassen igjen, før de tok atter en ny tur bort til rhodactisene. De holdt på endel fram og tilbake før de greide å gå skikkelig til ro.

I går, da jeg var hos Dahls, måtte jeg selvfølgelig titte på coryene også. Og der hadde de de "nye pandaene", de som har en svart flekk på ryggen. Jeg husker ikke C-nummeret. Men for en pris! 600-700 pr. fisk. Puh! Man skal ha god råd for å kjøpe en stim med dem! De var forresten overraskende store. Og de hos Dahls var nok ekstra velfødde også. De var noen digre dundrer. Men det er ingen tvil om at det er veldig flotte coryer. De hadde fortsatt igjen en av de store rokkene også, og jeg måtte le da jeg så at den fortsatt hadde biter av fiskehåven under piggen på halen. Det har den hatt siden butikken flyttet til nye lokaler. Rokker er forresten utrolig artige fisker. Det er synd de krever så stor plass, ellers hadde jeg bare måttet ha noen. De er skikkelig sosiale. Når du kommer bort til akvariet, kommer de bort til deg, og begynner å "prate". De legger seg litt opp mot glasset (bretter litt av disken opp mot frontglasset), og så ligger de der og virvler opp litt sand. Artige dyr! Jeg er skikkelig fascinert og forelsket.

Morsom annonse på Saltvannsforum.

Jeg glemte å nevne at Lille Mandarin flottet seg skikkelig da lyset gikk av. Han ble stående med finnene utspilt lenge! Vanligvis gjør de det jo veldig kort, men i går stod han slik og var bare sååå flott å se på. "Piggen" på ryggfinnen stod rett til værs, og han var en meget lekker herremann. Ikke rart Klementine finner han tiltrekkende!