Man få nok ha lyset på da vettu, så han ikke går og legger seg.
Evnt et annet lys som kan simulere en slags fullmåne eller no, kanskje han skjønner hintet da.

Lyset må nok av, da disse fiskene kun gyter i mørket. Leken starter ca. en time før lyset slukkes, og avsluttes like etter at det blir mørkt. Jeg mistenker at mine heller blir forstyrret av at jeg må stoppe overrenning og sirkulasjon i overflaten. Jeg vet nemlig at de har greid det før, da jeg har sett Klementine gå fra veldig tykk til normal form over natta. Men det ser ut som om de gir seg før tida nå, og da begynner jeg jo å tenke over hva forskjellen er nå i forhold til før - og forskjellen er at jeg skrur av det som har betydning for bevegelsen i overflaten, slik at eggene ikke skal bli vasket bort før jeg får slått kloa i dem. Vel, jeg får bare smøre meg med tålmodighet. Det er ikke annet å gjøre. For før eller senere må det jo bare klaffe.

Det er veldig synd at de "mister" gløden. Den kommer sikkert tilbake igjen, men man vet jo ikke når.
Er veldig spennende å få med seg hva som skjer hver kveld. Sitter bare og durer i spenning. ;P
Nå håper jeg at de bestemmer seg for å kjøre på, så det blir litt små mandariner. ;P

Stopper du overrenning og sirkulasjon i overflaten når lyset går av ?
I så fall kunne du kanskje prøvd å gjøre det en stund før sånn at ikke det forstyrrer akkurat da ?

Jeg stopper overrenning og sirkulasjon så snart jeg ser at mandarinene leker, og det vil si inntil en time før lyset slukkes.

Ok ,da var ikke det noen løsning heller , håper hannen tar til vett snart

Ja, jeg får bare være tålmodig. Men det blir mange sene kvelder på denne måten.

Oisann! De grønne tenkte visst at jeg trenger en trøstepremie midt i mandarinfrustrasjonen, for i dag fant jeg plutselig 8 søte små egg. Det var ikke mulig å spore opp flere, men de 8 er i hvert fall behørlig sanket inn, og står nå i en isboks. Da jeg skulle sette fra meg isboksen etterpå, måtte jeg le litt. Hvor skulle jeg sette den? For der jeg bruker å ha klekkeriet står det nemlig en reketrommel og flasker med phytoplankton, copepods og rotifiers. Det var ganske fullt der. Jeg greide heldigvis å spore opp en ledig lufttilgang, for det var også et problem, og fikk tilslutt funnet et sted å sette isboksen. Jeg vet ikke sikkert om eggene er befruktet ennå. De var ganske ferske.

I kveld var det min egen feil at det ikke ble noe. Jeg så ikke at mandarinene lekte før sekunder før lyset sluktes. Dermed stoppa jeg overrenning og sirkulasjon i nøyaktig det samme sekundet som lyset sluktes, og det ble nok for mye for dem. De ble begge sittende ved siden av hverandre med utspilte finner. Etter en liten stund gikk Lille Mandarin fra Klementine, og rett og slett lot henne være for seg selv. Siden så jeg ikke snurten av han. Klementine, derimot, gjorde som hun har gjort de tidligere kveldene: hun steg sakte mot overflaten, og ventet på sin kjære, som selvsagt aldri dukket opp igjen. Og nå har også hun forsvunnet. Grrr!

Det er ikke bare coryer som blunker.

Herlig ,både blunken og gjespingen

Sååå søøøt ;D

Jeg skal forsøke meg på litt bildespamming igjen, men er usikker på hvordan det går, da jeg har en høyst ustabil internettforbindelse i kveld. Det blir nok bare saltvannsbilder i denne omgang.

Lille Mandarin:


Dette tror jeg er Klementine:


Fruen i Huset:

Dette er i hvert fall Klementine:


Sjarmøren i velkjent stil:


Et skrekkelig dårlig bilde, da det er tatt i mørke med blits. Og når det tas i mørke på dette viset, så greier ikke kameraet å fokusere. Det jeg forsøker å vise, er Klementine som er i ferd med å ta på pyjamasen. Hun har fortsatt igjen litt farger (hun blir blekere enn dette), men dere får i hvert fall litt inntrykk av hvilken farge mandariner har når de sover.

Fantastiske bilder! Og definitivt ikke bare...

Og så til sist to bilder av eremitten min.

Coryeggene ser virkelig fine ut. De er befruktet, alle sammen, så da gjelder det bare at de ikke mugner (noe jeg alltid har slitt med). De er jo ikke mange, men ethvert egg fra de grønne tas imot med takk. De små som ble klekket før jul, vokser og trives, heldigvis, så jeg kan nå erklære at den bittelille stimen jeg har av grønne, nå er blitt større. Jeg kan vel egentlig registrere oppdrett på de grønne nå, da det jo må ha gått over 8 uker.

I kveld skal jeg prøve noe nytt på mandarinene. De er i full rulle igjen i kveld, og jeg håper jo på det beste. Nesten alt jeg har lest sier at de gyter i mørket. Men, jeg la ut spørsmål på Reef Central, og der var det en som sa at det ikke helt stemte, og at de gyter i skumringen, og at det derfor ikke må være helt mørkt. For å være ærlig, tror jeg ikke helt på det, da alt annet jeg har lest sier annet, men jeg skal i hvert fall forsøke det. Klementine og Lille Mandarin er i premiehumør i kveld, så det hadde vært kjekt om det hadde blitt noe. Men jeg tror det ikke før jeg ser det. Til det har jeg blitt skuffet så mange ganger nå.

Nå ser det endelig ut til at bestillingen jeg gjorde til Florida Aquafarms er underveis. Jeg sendte bestillingen ved nyttår, og det har tatt tid! Det som nok har tatt mest tid er at de har ventet på at den boksen med netting i bunnen skulle lages først. Men nå tror jeg i hvert fall at den er på vei. Helt sikker er jeg ikke... En annen ting som har latt vente på seg er november/desember-nummeret av Coral Magazine. Jeg har fått årets første nummer, men ikke det nummeret jeg virkelig ville ha: det som var om mandariner. Så det endte med at jeg sendte dem en e-post, og de svarte kjapt at de skulle sørge for at det ordnet seg. Så det er forhåpentligvis på vei også. Av og til er jeg litt vel tålmodig når jeg venter på ting (ikke nevn varmepumpa mi en gang...).

Nå har jeg fått bekreftet at pakka fra Florida Aquafarms er på vei (ikke at det er så mye spennende i den, men jeg har ventet så lenge). Kanskje det er det Lille Mandarin venter på... Det ble nemlig ikke noe spennende i går heller. Nok en gang avbrøt Lille Mandarin. Og stakkars Klementine blir mer og mer desperat etter å få gytt. Hun svømte lenge rundt og lette etter ektemannen etter at han forsvant. Jeg har aldri sett en så gyteklar fisk før! Jeg har nå sendt en melding til Thomas, han som mandarinene mine kommer fra, og spurt om han har noe råd.

Litt tidligere delte jeg historien med Lille Mandarin som stjal mat ut av munnen på Fruen, og jeg delte den også på TPF. Jeg fikk dette morsomme svaret fra en som heter Robert, som er en mer eller mindre verdenskjent akvarist, og meget, meget erfaren (har holdt på med akvarier i 40 år, tror jeg): "Competing with a tomato clown for food is I believe most abnormal mandarin behavior. IME they are about the most demanding fish around on food. In pairs they can and will be fairly brave, but with a tomato? LOL at the thought!" Jeg har det visst med å ha sære fisker. Men jeg er stolt av min modige mandarin. De klovnene mine er forøvrig noen pyser i forhold til hva de skulle ha vært. Pussereka har jo slåss med dem noen ganger, og Sjarmøren har jo heller ikke sluttet med å plassere sine kyssemerker på Fruen.

Jeg har vært en tur til Moss igjen i kveld, og da ble det selvsagt en tur innom Dahls. Jeg stakk innom for å se om de hadde fått inn noe saltvann, nærmere bestemt peppermyntereker. Det hadde de ikke, hverken det ene eller det andre. Jeg fikk dessverre også avkreftet at de hadde bestilt peppermyntereker. Fillern! De eneste som jeg vet har (eller har hatt - jeg har ikke sjekket den siste uka) rekene er Jan Holt, og det blir faktisk litt vel dyrt å reise ens ærend til dem for å handle - bensin, bompenger, parkering, osv., for ikke å snakke om min totalt manglende energi for tiden.

Jeg hadde bestemt meg for én ting før jeg dro i dag: fikk jeg ikke tak i reker, skulle jeg kjøpe suller, og det ble det på meg - 3 stk. av dem. Jeg har ønsket meg suller veldig lenge, så nå var det jammen på tide. De er jo nesten morsommere i virkeligheten enn på bilder jo, og da er de morsomme da! De er noen skikkelige tøffinger også. I butikken så de sikkelig slappe ut, og jeg var jammen ikke sikker på om de var i live (men han som ekspederte meg ble instruert om å lukte på dem først ). Men etter en 10 minutters kjøretur i pose, livnet de faktisk til. Det øyeblikket jeg dro posen opp for å titte på dem (da jeg nådde avtalen jeg egentlig skulle ha i Moss), kom de øyeblikkelig ut av skallene, og begynte å utforske posen. De tok ikke betenkningstid engang. Det har jeg aldri før opplevd med snegler.

Men det virkelig store hos Dahls i dag, er at de har fått inn brochis multiradiatus igjen. Jeg hadde nesten lyst til å hyle der jeg stod. Jeg kan bare ikke anskaffe noen nå. Ikke har jeg råd, og ikke har jeg energien til det strenge vannbytteregimet de trenger. For jeg har erfart at disse er enda mer pripne på vannet enn discuser. Men for meg er dette virkelig kongen blant coryer (ja, jeg vet de er brochiser, men for meg er det coryer). De er digre, vanvittig kompakte, og har verdens herligste corynese. Det er kun én cory som kan konkurrere med den nesen, og det er c. narcissus. Det er ingen cory som er så fantastiske som disse: de er de største du får, og de er langnesede - den store drømmen for en coryot som elsker de store, langnesede coryene!

Da han på Dahls fant ut at jeg var coryot, fortalte han meg uoppfordret at de siste equesene var solgt. De kjenner sine coryoter der! Finnes det coryoter som ikke ønsker seg eques? Jeg var overrasket over at prisen kun var den halve av de som kalles "new panda" - for DE er dyre de! Nesten 600,- pr. stk., selv om de faktisk har satt ned prisen litt! De er flotte, men aldri i livet om jeg betaler så mye for en cory! Eques lå på ca. 300, hvis jeg husker riktig. Det gjorde forresten multiene også. Ååååh! Multiradiatus! Jeg savner dere! Jeg måtte snu ryggen til det karet ganske kjapt, for å unngå å likevel komme hjem med multier - selv om jeg ikke engang har nok penger på kontoen til å kjøpe en stim! Faktisk frister multier mer enn eques, selv om jeg hadde siklet over dem også, hvis de ikke hadde solgt dem ut.

Tillater meg å legge ut et bilde av nevnte multi...:



"Grei" størrelse...

De forrige jeg hadde var større! *Glis!* Men de var virkelig digre også!