Hans Rune Bø

Nå det gjelder ryggfinnen regner jeg med at det er ting som utvikles under oppveksten, vet du noe om alder på dine fisker? Har du evt noen bilder?

Jeg har lurt på akkurat det samme selv. NÅR får hannene denne ryggfinnen? Ingen anelse. Jeg har søkt og søkt, saumfart alle sider jeg finner med info om denne tetraen, og ingen nevner akkurat det med et ord.

Jeg har 6 store og 6 små.

Problemet er at mine 6 store er viltfanget. Ingen aner derfor alderen på dem. Og ingen av disse har den mørke, utdratte "vimpel" ryggfinnen. MEN... et par av dem har en liten knekk på den...!? Men ellers er fargen på ryggfinnen lik på alle de seks store såvidt jeg kan se. Sort, hvit og rød.

Jeg blir helt tullerusk av dette, jeg! Jo mer jeg glaner, jo mer flyter fargene over i hverandre og jeg ser nesten syner

Og det hjalp jo ikke stort at fiskebasen her kaller Socolofi for "BLÅrygget"... men mine 6 små har grønne rygger! Det er ikke blått, selv med godvilje...tror jeg!

I dag greide jeg det endelig! Jeg klarte å få tatt et par bilder der yngelen faktisk synes!

Jeg har forsøkt å telle hvor mange det er av dem i dag, men det er ikke så lett. De rører på seg hele tiden omtrent. Men, jeg vet at det iallefall er minst 8, for det var det antallet jeg greide å telle på èn gang før alle hadde forflyttet seg igjen (og det dermed er risk for å telle èn flere ganger )

Disse eggene ble lagt selveste 17. mai. Det har altså gått rundt tre uker, og hun har enda noen avkom i behold Det synes jeg er kjempebra i et kar med så mange tetraer
De er lydige også, småtassene. Hvis mamma stikker, så stikker ungene. De følger henne hele tiden som om de var bundet til henne med en usynlig snor. De holder tydeligvis øynene oppe og årvåkne, selv om de går og "beiter" på røtter o.l.

Kule småtasser, ikke sant?

<img src="http://nettakvariet.no/forum/attachment.php?attachmentid=25120&d=1149699613"/img>

<img src="http://nettakvariet.no/forum/attachment.php?attachmentid=25121&d=1149699613"/img>

ntååh, så søte de er da mona :p

mona o

[I]Nå[/I] er forvirringen total... jeg dro jo for å kjøpe H. Erythrostigma, de seks siste fiskene, og har trodd det var det hele tiden. Og de store også, kan de også være "feil identifisert"? Kan det være Socolofi alt sammen?

Og her ser vi forhåpentligvis hvordan det hele begynte………noen år før Mona O tok sin doktorgrad i ichthyologi på f.eks:
”Rosy tetras – a brief account of their ichthyological history, the species and subspecies, their morphological diversity and a proposed new taxonomic status of each of them.”

Jeg kjenner meg igjen. Lange kvelder oppslukt av litteratur om identifikasjon av fisk, hva som kjennetegner de enkelte arter og underarter, etter hvert hva som står i førstegangsbeskrivelsene, bilder, hvilke karakteristika som kan skille de enkelte varianter/arter fra hverandre osv., bare på grunn av at en fisk ikke stemte helt overens i utseende med det navnet den var solgt under.
Etter hvert lærer du deg mer om hvilke store og små forskjeller du skal se etter, og skaffer deg oversikt over kunnskapsrike personer og verdifull litteratur i inn- og utland. Underveis klarer du kanskje å identifisere den fisken som var starten på det hele, men det virkelig morsomme er jo alt du lærer underveis !
Og du vil oppleve at det finnes mye mer interessante ting vedrørende fisk enn å bytte vann.

Så jeg gleder meg virkelig til den disputasen, Mona.

*************************
Hvis det er Datz nr.6/2006 du har foran deg, der det jo omtales minst 4 varianter bare av H. socolofi, finner du jo der ut hvilke andre hefter du må skaffe deg for å se bilder og drøftinger av forskjeller for alle kjente varianter av H. erythrostigma og H. socolofi:

"In den Datz-Ausgaben 6 und 7/2004 und in Heft 4/2005 haben wir bereits zahlreiche Salmler aus der Gruppe der so genannten Rosy Tetras und etliche ihrer vermeintlichen Verwandten vorgestellt. Hier folgt nun der vorerst letzte Teil dieses fischkundlichen „Who is who?“ – bis weitere Arten importiert oder beschrieben werden."

Finner du det ikke ut der, kan det hjelpe noe å få tak i førstegangsbeskrivelsene av fiskene.

Ellers er vel
Weitzman, S. H. & L. Palmer. 1997. Bleeding-heart rosy tetras. Tropical Fish Hobbyist, 46(1):166-171.
Weitzman, S. H. & L. Palmer. 1997. Problems in systematic studies of rosy tetras and their significance for aquarists. Tropical Fish Hobbyist, 46(3):150-159. mulige kilder til mer kunnskap.

Det er lettere å sammenligne dine fisker med bilder du finner om du klarer å ta bilder av tetraene dine uten gulskjær i. Mulige alternativer for dette:
a) Ta en fisk ut og sett i et lite fotoakvarium/plastboks med klart vann, og ta bilde.
b) Still inn hvitbalansen på kameraet ditt etter hvordan lyset er i karet, et bilde vil da ikke vise noe gulskjær.
c) Ta bilde i RAW-format. Da kan du i ettertid endre hvitbalansen til slik du vil ha den og bildet blir klarere i fargene.

Finner du det fortsatt ikke ut, kan du eventuelt kontakte og presentere bilder for folk som samarbeider med FishBase om artene.

Her er det vel Eschmeyer, William N. og Lima, Flavio C. T. som spesielt jobber med taxonomi ( begge de aktuelle artene).

Jeg ville skilt de ”gamle” og nye tetraene nå mens størrelsen gjør dette lett. Jfr. posten der jeg nylig la ut artikkel om arts-status for geografisk isolerte fargevarianter (av apistogramma). Du kan jo ha to forskjellige arter i karet.

Lykke til !

P.S. Gratulerer med etterlengtede yngel-bilder ! (Men med slike små mager trenger de mat nå !)

Hei Tom

Det er det siste nummeret av Datz som kom i posten jeg snakker om, det stemmer Har et prøve-abonnement på det, for å se om jeg orker/klarer å lese så avansert tysk. Men min rustne tysk takler best litt enklere forklaringer som bruksanvisninger på vanntester og lignende Det blir for mye jeg ikke forstår i noe som nesten må betegnes som et "fagblad".

Jeg får dårlig samvittighet når du nevner det med magene på yngelen De ble nemlig nødt til å ta til takke med knust tørrfôr i dag, for til min store overraskelse hadde artemiaklekkeren feilet (den jeg satte til klekking i går). Det var ikke en eneste artemia å finne i den, så den måtte bare tømmes ut. Lettere panikk, men det var ikke annet å gjøre enn å gi dem annet jeg hadde. Og siden de kresne C Adolfoi'ene spiser pulverisert diskus-granulat, så ga jeg dem det. Sprøytet det med pipette bort dit mor & yngelflokken holdt til. Men de går og beiter og plukker overalt, så det er ikke godt å si om de virkelig spiste noe av det.

Skal sprøyte litt bosmider (frosne) til dem etterpå, håper de tar det.
Eller burde jeg heller prøve og bløte opp litt avskallet artemia og gi til dem?

Et lite PS! til Tom C da jeg glemte å svare på dette avsnittet (se sitat nedenfor) i det første innlegget mitt ovenfor.

Jeg ville helt klart skilt disse fiskene hvis det var den minste sjanse for kryssning, slik du nevner i innlegget.

Men siden Dolkestikk-tetra (H. Erythrostigma) sjelden eller aldri formerer seg i fangenskap, så tror jeg det er "trygt" å la være. Det finnes ingen bekreftede rapporter om dette, såvidt jeg kan se (se fjerde avsnitt i den artikkelen jeg linker til der).

Men enkeltpersoner på nettet påstår at det lar seg gjøre (forvirringen blir enda mer total...)

Har saumfart nettet, og de fleste sier at de ikke har vært oppdrettet i fangenskap. Andre nevner at det "er vanskelig men ikke helt umulig", eller at det ikke finnes bekreftede rapporter om det har skjedd.

Så på bakgrunn av det så tror jeg ikke det er noen fare ved å la disse to mulig ulike artene gå sammen. Sjansen for at de skulle krysse seg er mildt sagt mikroskopisk.

Men det kan hende jeg skiller dem likevel da Av rent prinsipp

(PS! Jeg har funnet en artikkel om at H. Socolofi har latt seg drette, men altså ikke H. Erythrostigma)

Tom C

Jeg ville skilt de ”gamle” og nye tetraene nå mens størrelsen gjør dette lett. Jfr. posten der jeg nylig la ut artikkel om arts-status for geografisk isolerte fargevarianter (av apistogramma). Du kan jo ha to forskjellige arter i karet.

Ang. forskjeller på H. Erythrostigma og H. Socolofi, fra artikkelen som er linket til i innlegget ovenfor:

"At the size 'Bleeding Hearts' are usually sold, the two species are difficult to differentiate. Probably the best way (although not a guarantee), to separate them is by the anal fin pattern. In the normal Bleeding Heart, the white colour in the anal fin (particularly the male), continues to the bottom of the extended front rays.

In socolofi, this colour only runs along the top of the fin. The dorsal fin of adult male erythrostigma is also longer. But it's easy to make mistakes especially with the normal mid-size pet shop specimens! "


Skal jeg stole på det, er det to ulike arter i karet...

De store ser ut til å ha det hvite dratt ned i ytterste finnestråle i analfinnen som er beskrevet ovenfor, mens de små bare har en hvit "strek" som går langs buken (og ikke ned i en spiss i ytterste finnestråle"..)

Men så har vi det med størrelsen da... de seks siste jeg kjøpte er jo så små enda, og da er det visst nærmest umulig å se, selv for eksperter. Jeg har akkurat skaffet meg disse fiskene og er langt i fra noen ekspert. Mine observasjoner kan derfor være helt feil.

Jeg rigget meg til foran 98 literen i dag, og tenkte jeg skulle prøve og få tatt noen flere bilder av yngelen. Men mor Macmasteri har streng kontroll, og husjet alle inn i mørket under en trerot. Der var det jo helt umulig å få tatt bilde. Det er også minsket kraftig i antall, hvis jeg rakk å se riktig... kun noen veldig få igjen nå.
Om de skulle legge egg og få yngel igjen ved en senere anledning, kan det hende jeg suger opp yngelen og dretter dem i eget kar
Men det er jo litt spennende å se hvordan det går med "natur-metoden".... selv om det er ganske skjeve odds, med så mange tetraer i karet

Men det ble altså ingen bilder av yngelen der inne i mørket under rota, skuldrene verket av å holde kameraet parat. Så jeg rettet linsa mot Dolkestikk-tetraene istedet, og prøvde å ta noen bilder av dem istedet. Det ble flere som ikke var så verst, hadde det ikke vært for gjenskinn i glasset pga sol og dagslys ute.

Jeg har altså 6 store viltfangede (Peru) Dolkestikk-tetraer, og 6 små som jeg kjøpte på J.Holt i Oslo. Det er de små som "uroer" meg litt...
jeg lurer nemlig på om det er en annen art, eller hva det nå er. De har nemlig grønnskimrende rygg, noe de store ikke har.

Bildene lyver ikke pga blitz-lyset, de minste har faktisk akkurat så grønnskimrende rygger som det ser ut på bildet. Man ser godt den forskjellen på disse bildene.
De store har ingen grønnfarge, men de små glitrer som et juletre

Flere som synes de ser for ulike ut til å kunne være samme...? Eller kan det rett og slett være alderen? Det grønne er noe som forekommer på de yngre, og forsvinner etterhvert..?

De to øverste bildene er de store viltfangede,
det nederst og siste bildet er en av de små med grønn rygg.

<img src="http://nettakvariet.no/forum/attachment.php?attachmentid=25171&d=1150137600"/img>

<img src="http://nettakvariet.no/forum/attachment.php?attachmentid=25170&d=1150137600"/img>

<img src="http://nettakvariet.no/forum/attachment.php?attachmentid=25169&d=1150137580"/img>

Hei Mona,

Jeg er litt etter deg i Macmasteriynglingen. Sist tirsdag oppdaget jeg at mamma Macmasteri hadde med seg rundt 40 yngel og jeg ble jo kjempeglad. Jeg var bortreist nå denne helgen, men før jeg dro på fredag så var der fremdeles like mange, tror jeg, det er jo vanskelig å telle så mange små yngel. Men i går søndag da jeg kom tilbake var der desverre bare 8 igjen og det er jo trist. Regner med kardinal- eller neontetraene eller guppyene har vært på ferde. Hun har vært litt slurvete i påpassingen.

Men det jeg lurer på, du snakker om å suge opp yngelen, hvordan gjør du eventuelt det, og hvordan ville du eventuelt satt opp ett yngelkar? Jeg har veldig lyst å beholde de får som er igjen nå.

Har du noen gode tips?

Litt avhengig hvor store ynglene er når de suges opp, så bruker man en slange som er tilpasset det. Best med en som ikke er for stor, så vanntrykket ikke blir så hardt at yngelen blir "slått ihjel" i farten. Luftslange?

Jeg ville bare satt opp en 19 liter eller noe, med litt mose og kanskje en liten trerot. Vann fra foreldrenes akvarie til å begynne med, men etterhvert ved vannbytter brukes rent vann fra bøtte (temperert over natten) med samme ph.

I yngelkar er et best med et lite luftdrevet filter (skumgummipatron) for disse er ikke så kraftige at de suger til seg små, spede yngel. Filteret må være innkjørt på forhånd, ellers gjør det ingen nytte og yngelen kan dø av forurensning og nitritt. Så det beste er å sette det i et annet kar mange uker i forveien, og la det stå og putre der til du får bruk for det.

Om yngeltanken skal ha sand eller ikke, er det delte meninger om. Det er uten tvil lettere å rengjøre og slamsuge opp matrester i et kar uten sand. Men samtidig ser jeg at den typen yngel instinktivt søker ned til sandbunnen og "kamuflerer" seg der, og går konstant og småplukker i den etter spiselige ting. Synd å frarøve dem dette...

Hei igjen Tom C

Trekker frem denne Apistogramma Trifasciata'en min igjen, jeg da
Har så veldig lyst å prøve meg på den, da jeg alltid har likt den.

Så jeg satt her og surfet etter mer info, og hva dumper jeg over?
Jo, en side som pleier å være relativt pålitelig, som hevder at Trifasciata kommer fra sortvannsbiotoper!??
Siden er den velkjente http://fish.mongobay,
og her er avsnittet om Trifasciata:

"HABITAT: Inhabits black water lagoons and ponds along that have leafy bottom. South America; Southwestern Brazil in the headwaters of the Paraguay and the Guapore Rivers. "

*sukk*
Er det rart en stakkar kan bli forvirret....
Av og til dukker det bare opp enda flere spørsmål enn svar underveis når man leser.

Tom C

For biotop-orienterte akvarister, som for eksempel deg og meg, vil A. trifasciata ikke være førstevalget til en sortevannsbiotop. Denne arten er sjelden eller aldri funnet i slikt vann: arten bebor klar- og hvitevannsbiotoper.

mona o

....Så jeg satt her og surfet etter mer info, og hva dumper jeg over? Jo, en side som pleier å være relativt pålitelig, som hevder at Trifasciata kommer fra sortvannsbiotoper!??

Det du har funnet er nok et bevis på at på internett, der finner man litt av hvert. Om man leter, finnes det alltid noen steder der informasjonen avviker fra det alment aksepterte.
Har denne siden oppgitt noen kilder for den informasjonen de legger ut ?

Du skulle visst hvor mye rar informasjon jeg har lest om Apistogramma på internett. Uansett er det vel slik at man må samle mye informasjon…………………

Jeg har ikke noe behov for å bevise noe som helst bare fordi en internettside legger ut noe avvikende informasjon, men kan jo vise til noe av det som finnes av dokumenterte rapporter om biotopen til denne fisken:

Dwarf cichlids, A handbook for their identification, care and breeding, Horst Linke & Wolfgang Staeck, Tetra-Press 1994:“One of the authors had repeatedly the opportunety to examine the natural habitats of Apistogramma trifasciata in the Rio Guaporé and in different sections of the Rio Paraguay in Bolivia. These were partly rivers of the clearwater type, but others carried white-water and were very murky accordingly”
( Det samme står i den tyskspråklige samme bok, men syvende omarbeidede opplag, TetraVerlag GmbH, 2001: Kleine Buntbarsche, samme forfattere)

South American Dwarf Cichlids, Hans Mayland & Dieter Bork, Landbuch-Verlag GmbH, Hannover 1997):
“The habitats can show quite different water qualities because ( in the south) they partly pass through intense urbanized or agriculturally used areas. Similarly, the water types (clear and/or white water) can contribute to changes of the water readings”

Südamerikanische Zwergbuntbarsche, Wolfgang Staeck, Dähne Verlag 2003:
“Lebensraum: Besiedeltbevorzugt die Schwimmplanzenzone oder Ufervegetation im Flachwasserbereich von Gewässern mit Klar oder Weisswasser...”

Og de to virkelig store autoriteter på Apistogramma:
Cichlid atlas / Cichliden atlas, Dr. Uwe Römer, Mergus Verlag GmbH, Tysk utgave 1998 og engelsk utgave 2001/2002), refererer til Linke & Staecks undersøkelser av habitatene der A. trifasciata er funnet, og i tillegg til informasjon han har fått av Lacerda ( som fanget A. trifasciata i noen store laguner, i klarvann).
Die Buntbarsche Amerikas, Band 2: Apistogramma & Co, Ingo Koslowski, Verlag Eugen Ulmer GmbH & Co, 2002: Refererer også til Linke og Staecks habitatsundersøkelser, og i tillegg til opplysninger personlig overlevert fra Wallach som fanget A. trifasciata i bolivianske Pantanal ved Puerto Quijaroe, opplysninger fra Lacerda ( som Römer ), og habitatopplysninger fra Evers og fra Guggenbühl.

Ingen av disse kildene nevner i det hele tatt sortevann i sammenheng med A. trifasciata.

Noe av årsaken til at slikt dukker opp, kan jo være at en del hvitevann kan se ganske brunt ut; dette vannet er imidlertid ikke klart som sortevann men veldig grumsete av slam/søle.

Jeg sa at A. trifasciata ”sjelden eller aldri” er funnet i sortevann; dette betyr ikke at den ikke kan finnes i slikt vann. Men dokumenterte rapporter om slike funnsteder mangler i hvert fall foreløpig. Si fra hvis du finner noen, da !
Noen av klarvannsbiotopene har pH helt nede på 4,5, og mange av habitatene er jo store, myrlignende områder, så det er sikkert levelig for den i sortevann også.

Her ser du en skikkelig sortevannsfisk: Vi fanget denne Apistogramma atahualpa mellom Nauta og Iquitos i Peru i sortevann med pH 3,46 ! ( Svømmer en del yngel her nå).

<img src="http://www.sites.no/ourimages/A_atahualpa_600txtb.jpg"/img>

En annen som er tilgjengelig, er denne:
<img src="http://www.sites.no/ourimages/A_baenschi_male_txt.jpg"/img>

Hei, og takk igjen for glimrende svar, Tom

Jeg stolte 100% på det du skrev om Trifasciata, men det jeg mente var at man bare blir forvirret av all søkingen på internett etter informasjon. Hvem som helst kan jo lage noen sider og legge ut, så det er vanskelig å vite akkurat hvilke sider man kan stole på og hva som er "humbug". Vanskelig for en relativ amatør som meg iallefall. Den siden jeg linket til ovenfor, har tidligere virket så veldig konsis og pålitelig, men det stemmer jo ikke ser jeg nå.

Men jeg har mange bøker også, å jeg får pløye dem. Flere er om dvergciklider og sør-amerikanske ciklider spesielt.

Men jeg lurer rett og slett på om jeg skal ha Sør-Amerikansk klartvannsbiotop istedet, det kan bli vel så fint det. Det er vel løv og kvist i slike bitotoper også? (må ha det!)

Så jakten på A. Trifasciata fortsetter Har faktisk aldri sett den i butikk, stemmer det at den er relativt sjelden i handelen og hvorfor det tro?

PS! Jeg så ikke noe bilde på den første Apistoen du nevner og ville vise bilde av, bare et rødt kryss. Noe feil med linken?

Satte meg ned foran karet etter å ha gitt litt nyklekt artemia i ettermiddag, og forsøkte å få tatt et overblikk over antall yngel og kanskje også noen bilder. Det ser ikke ut til å være mange igjen, en håndfull kanskje. Vanskelig å si, for de smyger seg tett langsmed bunnen og forsvinner under eikeløvet. De er utrolig godt kamuflerte!
Det er knapt så man kan skjelne dem, man må vente til de faktisk rører på seg før man ser noe yngel.

Macmasteri-paret holder tettere sammen nå, det ser ut til at hunnen lar hannen få være med på både barnepass og få "komme inn i varmen" under trerota som er deres "barnerom". Han har litt lett for å glemme sine plikter ved ferten av mat, men... hva gjør vel det med en så pliktoppfyllende mor?

Om 3 dager er det en måned siden jeg så eggene (selveste 17 mai). De kan ha blitt lagt en dag eller to før, men sånn ca fire uker siden ihvertfall. Hadde vært gøy om bare et par stykker av dem hadde greid seg til å bli store...

<img src="http://nettakvariet.no/forum/attachment.php?attachmentid=25189&d=1150305047"/img>


Dette bildet ble dessverre veldig uskarpt (som tjue andre) men det går an med litt godvilje å skimte yngelen som står der.
<img src="http://nettakvariet.no/forum/attachment.php?attachmentid=25190&d=1150305047"/img>

mona o

Men jeg lurer rett og slett på om jeg skal ha Sør-Amerikansk klartvannsbiotop istedet, det kan bli vel så fint det. Det er vel løv og kvist i slike bitotoper også? (må ha det!)...

Klarvannsbiotop kan være fantastisk flott, det også.
Rio Guaporé, for eksempel, er betegnet som "..the most plant-rich river in the world", så da kan du ha sortevannsinnredningen din uten sortevann samtidig som du har mer planter (som A. trifasciata liker godt).
Ja, det er både sand på bunnen, røtter og døde kvister og løv på bunnen i deler av den elven også.

mona o

.....Så jakten på A. Trifasciata fortsetter:-) Har faktisk aldri sett den i butikk, stemmer det at den er relativt sjelden i handelen og hvorfor det tro?.....

Den har aldri vært vanskelig å få tak i den. Selv har jeg hatt denne i flere omganger.
Du er sikkert klar over at den finnes i flere fargevarianter (egne arter ?). Siste gangen hadde jeg en Pantanal-variant; den var ikke av de fineste jeg har sett. Mens noen Guaporé varianter jo er ekstremt flotte.
Og: jakten kan avsluttes. Jeg tok en tlf. til Morten på Aquariuszoo i kveld, og han skaffer den greit og vil ha den inne i slutten av neste uke. Du har jo også greid å friste meg til å ta en liten gjeng av disse igjen. Sist startet jeg med to hanner og 3 hunner i en 160 liter med ganske mye planter. Det ble flere etter hvert. Håper dette er en fin variant.

mona o

PS! Jeg så ikke noe bilde på den første Apistoen du nevner og ville vise bilde av, bare et rødt kryss. Noe feil med linken?

Det er merkelig. Er det flere som ikke ser bildet av Apistogramma atahualpa i mitt forrige innlegg ? Jeg ser den fint, har også prøvd å gå inn uten å logge inn på en helt annen maskin; jeg ser bildet likevel.
(Har rapportert innlegget ditt med spørsmål om hvorfor du ikke ser bildet mens jeg ser det).
Prøver her å legge det inn på nytt, for sikkerhets skyld med bredde 500 i stedet for 600:

<img src="http://www.sites.no/ourimages/A_atahualpa_500txtb.jpg"/img>

Fint om du sier fra om du ser bildet nå.

Bildet dukket opp litt senere i går. Først var det bare et rødt kryss, men så kom det på plass

Når du bestiller fisk hos Morten, henter du dem selv antar jeg?
Det er en liten kjøretur for meg å komme meg til Sandefjord.

Takk for pakken, Mona.
Kjempeslitsomt å bære den fra posthuset *knis*

La endel blader i karet i går, og flere har sunket allerede. Fiskene er veldig nysgjerrige på hva dette er for noe rart

Leser her at det er "stor stor" etterspørsel etter eikeblad

Ser noen til og med foreslår at man skal merke trærne med sitt navn Gøyal ide.. Men kanskje jeg skal begynne med eksport av eikeblad da. Her i byen er det sinnsykt mye eik, her er til og med to store eikeparker, med, ja bare eiketrær. Pluss at her er veldig mange om jeg bare går hundre meter fra huset. Har alltid tilgang til eikeblad her ligger mye på bakken i skogen også.

Men kanskje Eik er ett vanligere tre her i Sverige enn i Norge?

Slett ingen dum ide, eialusa!
Spesielt for våre venner i nord, der finnes ikke eiketrær.

eialusa

Men kanskje Eik er ett vanligere tre her i Sverige enn i Norge?

Eik trives best der vinterne er mildere og ikke så harde som mange plasser i Norge. Den er vanlig på sør-landet, f.eks. rundt Kristiansand.

Norrköping klarer jeg ikke helt å plassere på kartet i hukommelsen, men kan det være at klimaet er litt mildere der?

Hele de britiske øyer var dekket av eik for mange, mange hundre år siden. Perfekt klima, milde vintere og mye fuktighet. Men etterhvert som menneskene fellte dem for trevirket, er det ikke særlig mange ville eikeskoger igjen der...

Jeg tror du ville fått solgt eikeløv som varmt hvetebrød om du gadd å samle det inn til høsten Løvet skal ikke være grønt, så det må tas om høsten når treet har fellt bladene. Det er vel ikke "BIG BUSINESS" kanskje, men du vil garantert få solgt det og er det gratis for deg så vil du jo få en viss fortjeneste om det blir snakk om større mengder.