Hei Jonathan.
Temperaturen i akvariet varierte i forhold til årstid for å simulere de naturlige årstidene, da fra 8-10 grader om vinteren til 16-17 om sommeren.
Jeg har isolertbakveggen og ene sideveggen i akvariet for å minske kuldetapet og så benytter jeg en kjøler for å kjøle selve vannet (trenger også en pumpe til å flytte vannet gjennom kjøleren).
Akvariet er et juwel vision 450 liter der jeg bruker juwel sine lysrør beregnet på tropisk saltvann (1 blått og 1 hvitt). Av filtrering bruker jeg Eheim utvendig filter der 1 korg inneholder vanlig filtermedie,1 korg inneholder aktivt kull og 1 korg innholder filtermedie i bunnen og fin filtervatt øverst for å ta partikler. Brukte en stund den innvendige pumpen til juwel med aktivt kull men det var bedre effekt av å ha dette i utvending filter og heller bruke den innvendige pumpen med de grove filtersvampene juwel selger for å ta unna store partikler i vannet.
Brukte også en hang on skimmer fra deltec som skummer vannet, dette fjerner veldig mye avfall fra vannet og er en god investering. Brukte også en powerhead for å få til den sirkulasjonen jeg var ute etter, men dette er en vurderingssak om man behøver å ha.
Når det gjelder fòr så er røde mygglarver noe jeg virkelig anbefaler. Det meste av det man finner i sjøen spiser dette velvillig. Man kan også fange inn dyreplankton i sommerhalvåret. Dette kan fryses ned med litt saltvann i isbitposer og det kan benyttes som levendefòr. Reker fungerer godt for større dyr og dersom de har rogn så kan denne også brukes til å fòre mindre dyr. Videre kan man benytte seg av muslinger som man finner i fjæra. OBS! rognkjeks bør etter min erfaring ikke gå over på en rekediett når de blir store men heller fortsette med plantkon og røde mygglarver. Resultatet jeg opplevde når de fikk rekediett var tegn på mangelsykdommer (merker de blir hvite på øyet og mot pupillen) og til slutt død, dersom jeg fortsatte med røde mygglarver og plankton så gikk det fint. Dette henger mest sannsynlig sammen med deres naturlige diett.
Enkelte vitaminer tåler ikke frysing og for å sikre meg mot vitaminmangel benytter jeg esha minaroll og esha optima. Om dette er nødvendig er noe usikkert da jeg ikke har prøvd i lengre perioder uten.
Da jeg har et lukket system så tilsetter jeg en del sporstoffer som er viktig for de forskjellige dyrene og algene i karet. Dette må man gjøre fordi de brukes opp over tid. Dersom man pumper vann rett fra sjøen så slipper man å gjøre dette da vannet allerede inneholder de naturlige mengdene med sporstoffer som dyrene er vant til.
En siste men viktig faktor som spiller inn er hvordan man innreder karet og plaserer utblås fra filter og powerhead. Det finnes mange forskjellige arter i Norge og de har mange forskjellige behov:
-Brisling,tobis,horngjel og andre pelagiske arter trenger åpne områder.
-Fløyfisk og flyndre trenger plass på bunnen til å bevege seg langs og helst fin sand. -Brun sjøpølse og dødmannshånd koraller trenger strømninger som fører fòrpartikler deres vei.
-Nålefisker og leppefisker trenger makroalger (tang og tare) og ålegress som de kan skjule seg blant (leppefisker uten skjulested vil fort kunne vise mistrivsel).
Dette er bare eksempler men man må rett og slett sette seg litt inn i hva de forskjellige artene behøver og forsøke å dekke disse behovene. Man kan lære mye av dette ved å studere dem ute i naturen.
Når det gjelder ditt siste spørsmål så leste jeg opp på dette i boken "Dyreliv i Havet" det jeg fikk ut av den var at de legger eggene blant ulike former for fastsittende organismer (sekkedyr,koraller etc.). Det er lett å ta feil av kystringbuk og vanlig ringbuk, de kan skilles ved at rygg og gattfinnen henger sammen med halefinnen hos vanlig ringbuk, men hos kystringbuk er disse adskilt fra halefinnen.
Vanlig ringbuk legger egg blant alger og bunnfauna. Begge artene legger små klaser av egg.
Håper dette var til hjelp.
Har utsatt å skrive en artikkel om hold av kaldt saltvann ganske lenge nå men tiden begynner å bli moden for å sette seg ned å mimre litt og få den skrevet. :p
