Lene; Det er futt i de sommerfuglene dine.. ler. Godt du fórer dem ekstra i barneløse perioder.
Det ene sommerfuglparet her har hatt egg én gang, men ble ikke noe av det. Ikke sett noe mer etter den ene gangen.


Akvastad; Ja væråler gjemmer seg godt vanligvis. Denne på videoen vistes jo godt da, men med tanke på at den er ganske stor og lang og at bare hodet stakk opp, så var den jammen godt nedgravd. Hele den lange kroppen var jo vekke i sand. Artige vesener. Syns væråler er kule.

Ja, kule dyr. Hadde jeg bare hatt sandbunn i akvariet, så.. xD

Men den sanden er vel litt vanskelig å få gjort ren, eller hvordan gjør du det?

Det går greit å skifte fra grus til sand, og med litt hjelp går det enda lettere.

Sanda jeg har er biltemasand.. billigste som er. Og lys og fin er den.
Rengjøring går greit, slamsuger med å holde slangen litt over sanda, da får man all driten med seg. Holder man den for lavt så suger man sanda med også.. hmmprff. Men det er en vanesak, går fort å komme inn i hvor lavt man må holde slangen.
Er også en fordel med sandsnegler for å få luftet sanda.

Med tanke på gullfisker, tror jeg at jeg holder meg til grus... de elsker jo å grave!

Fytti fisken! Så den filmen du har lagt ut link til på profilen din! For en super film! Har aldri sett gullfisk gjøre sånt før :o

Gullfisker er artige, ja. De er ikke så kjedelige som mange vil ha det til.

Idag er det satt en ny ladning med artemia til klekking igjen, og også ei ladning med mikroorm.
Du verden som de spiser disse småttisene som er i yngelkaret, jammen har de matvett. Glupske er de!

Ja, de er jammen glade i mat! Det er jo koselig at de små er så glupske..

Og nei, gullfisker er ikke kjedelige! Jeg må ærlig innrømme at det er yndlingsfisken min.. mange av de mest aktive akvaristene syntes jo de er kjedelige, men jeg er helt uenig! De kommer fram til glasset når du er der når du først har blitt litt "kjent" med dem, de kan gjemme seg for andre folk som den ikke har sett, den kan håndmates, og mye mere.. min mening: gullfisk er IKKE en kjedelig fisk!

Kule videoer du har! Personlig synes jeg det er mye kulere med videoer enn bilder . Da får man liksom sett hvordan fiskene oppfører seg og ikke bare hvordan de ser ut
Jeg har tatt en video også. Den er fra første gangen Palettene mine fikk yngel.
Disse vokste desverre ikke opp , men har i skrivende stunn et nytt kull i akvarie nå.

Jeg vet ikke helt hvordan du legger ut videoer i tråden, så jeg legger ut en link til videoen

http://www.youtube.com/watch?v=YpbZMKQoRiI

Mvh: PK

Hei Per Kristian;
Når du skal legge ut video i tråden så går du inn på YouTube der videoen ligger.. og oppe til høyre står det bl.a 'URL' og 'embed'.. du kopierer den linken som heter 'embed', og limer den inn i tråden.


Jeg kikket på videoen din, kjempeflotte paletter du har. Håper yngelen vokser opp denne gangen, det hadde vært artig.

Flyteplantene, Pistia'en, vokser godt hvertfall. Begynner å bli rene villnisset på overflata.

Oj, hvis du sånn tilfeldigvis skal hive så er jeg søppelkasse altså. hehehehe

Hei Merete, så kaldt som det er så er det ikke mulig å sende noe som helst. Fytti grisen så kaldt som det har vært siste tida.. brrrrrrr!!!

En liten video fra 650-literen. Overflata er nesten dekket av flyteplanter.


<embed src="http://www.youtube.com/v/WL4AZpk_4ZI&hl=en_US&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="560" height="340"></embed>

Ja, det er så kaldt at det er ikke morsomt engang. Du har så fine gullfisker.

Hoppa en liten tur innom.. fin film du la ut, og et flott akvarium! Stå på!

posta innlegget to ganger.. derfor endret.

Det har vært lite oppdatering i det siste, er så mye som har skjedd her hjemme at jeg har ikke hatt krefter til noe som helst.

Bl.a har jeg mista den lille nydelige hunden min, Suzy.

Ho har hatt flere små hjerneslag siste tida, og det siste ho fikk var så stort at det ikke var mere å gjøre.
Det tøffeste var at slaget rammet ikke den delen av hjernen som har med sansene å gjøre, så ho var hele tiden 'med' og bevisst, det gjorde at ho var veldig redd og engstelig.
Slaget rammet den delen av hjernen som har med kordinering, balanse, etc, å gjøre. Ho hadde ikke god nok balanse til selv å løfte hodet engang uten å falle. Selv liggende lå ho og 'rullet' som om ho var i båt. Konstante store skjelvinger hele tiden. Ingen kontroll på noe som helst.

Det er forferdelig når man står der hjelpesløs og ikke kan hjelpe når et lite dyr er dødssyk, men samtidig bevisst på hva som skjer rundt, og ligger og ser deg rett inn i øynene. Det eneste å gjøre var å holde og bære ho tett inntil kroppen så ho fikk mest mulig kroppskontakt, da ble ho litt roligere. Og holde ho fast slik hjalp også mot at ho ikke falt noen vei.
Men det siste slaget gikk altså ikke over, ho var for gammel til at kroppen klarte å takle det lenger, så det bare vedvarte uten stopp.

Dette har faktisk gått hardere innpå meg enn jeg hadde trodd at det skulle gjøre. Men så var også dette en hund som har vært et familiemedlem i åresvis, ho ble nesten 16 år, og har vært i familien siden ho var bare noen uker gammel.

I tillegg hadde jeg et spesielt forhold til henne, fordi ho var den som lå i senga mi dag ut og dag inn i alle årene jeg var sengeliggende p.g.a sykdom. Da jeg begynte å bli litt bedre og kunne være litt oppe så fotfølgte ho meg overalt, satt utenfor badet og ventet, og tuslet i hælene hele tiden.
Jeg er fortsatt en del sengeliggende og det er utrolig sårt å se at plassen hennes i senga nu er tom. Klumpen i halsen og knuten i magen er ikke til å unngå.
Det er rart hvor knyttet man kan bli til enkelte dyr.
Og ingen må komme å si at det var 'bare' en hund, da blir jeg sintere enn godt er.

Dette innlegget ble langt og litt 'off topic' igjen, men jeg kan ikke skrive blogg, akvaforum el ikke, uten å ha dette med.




Takk for at dere leste dette.

Så trist og høre at du har mistet din 4 beinte venn
Det finnes ikke ord for slikt.. Og det er mer enn bare en hund så apsolutt! Det er jo tross alt en nær venn man har delt hver dag med og ofte er man jo nesten mer sammen enn med noen andre mennesker. så det er helt klart det etterlater seg et stort savn da! Jeg har selv måtte avlive en liten venn for snart 1 1/2 årsiden.. og jeg få klump i halsen og tårer i øynene fortsatt når jeg ser bilder av henne eller ser en hund som minner meg om henne.. Og det tross hun bodde hos min mor de siste 4 årene! Så forstår deg så godt! *sende over en stor trøste klem*

Takk for klemmen, Lene, snill du.
Ja, sånt er ganske tøfft, og du har jo opplevd det selv så du skjønner hva jeg prater om.
Jeg har hatt mange mange dyr, men ingen har satt sånne spor som denne lille. Sikkert også fordi ho var den 'klengete' typen liksom, fulgte meg i ett og alt.
Sykdom er ikke lett å ha, men ho lå sammens med meg hele tiden, trofast lå ho der sammens med meg, nesten som ho ville hjelpe meg, og det var alltid en trøst for meg.
Og å ha henne omkring i nesten 16 år, det er lang tid det.

Oj, kondolerer så mye. Det der var en veldig trist nyhet. Kjenner klumpen i halsen selv jeg når jeg leste dette. Det er så urettferdig når slikt skjer. Stakkars krok, hvis det er til noe som helst trøst så har kjæledyret ditt det godt nå. Ikke missforstå, ho hadde det godt når ho var hos deg også, men ho har det godt nå i den forstand at ho slipper å få flere slag. Kan godt tenke meg at din hund var full av redsel og spørsmål når hjerneslagene kom. Her er en stor trøsteklem fra meg til deg.