Mener jeg leste noe om det der da jeg søkte på "dropsy betta" for ei stund siden, da de eldste kampfiskdamene mine ble fylt med vann. Veldig interessant ihvertfall...

Jeg er visst i kampfiskmodus for tiden. Det blir i hvert fall mye om dem akkurat nå. De to hannene har så forskjellig temperament. Den rødrosa (som ennå ikke har fått navn) er ei pingle. Han er av og til framme for å vise seg fram for damene, men ellers lever han stort sett i skjul. Kong Sverre, derimot, er en tøffing, særlig etter at han fikk seg dame. Akkurat nå patruljerer han ved frontglasset, og han ser veldig viktig og tøff ut.

Da må jo pingle-hannen hete noe med prins

Var forresten innom TAM Lade i dag, og klarte å gå uten å kjøpe den bleke CT'n denne gangen også! *Flink*

Mest fordi det var en annen en som fristet meg også kanskje...
Klarte ikke velge, og har bare plass til en nå...

Flinke Sissimor!
Ja, jeg tar gjerne imot forslag til navn, men jeg lover ikke å bruke dem. Kommer det et navn som jeg synes passer, tar jeg det. Det må liksom føles riktig.

Jeg hadde tenkt å legge meg tidlig i kveld, men det var noen fisker som hadde andre planer: mandarinene, selvsagt. Jeg oppdaget tidligere i kveld at Klementine var kjempefeit, så det var ingen tvil om hva som var på trappene. Og, ja, nå er de igang. Problemet med disse er at de fortsatt går på vintertid, og det betyr at leken ikke er over før 01:15-01:30. Jeg har vært utrolig slapp og sløv etter ferien, så å få noe fart på noe som helst oppdrett har ikke vært i tankene mine engang. Men når disse gale mandarinene så tydelig viser at det skal bli egg, må jeg jo sette igang igjen. Jeg skal få til oppdrett på disse! Jeg har nå i hvert fall stoppet avrenning til sumpa, så nå er det bare å vente. Jeg har igrunnen endel som burde gjøres her, så jeg kan jo bruke ventetida til noe nyttig.

Og der kom navnet til kampfisken dettende ned i hodet mitt: Kong Magnus. Magnus var nemlig en konge som Sverre slåss mot og vant over. Jeg skrev en gang særoppgave i historie om kong Sverre, så det er jo fristende å fortsette å navngi ut fra de som Sverre hadde å gjøre med. Nestemann blir vel hetende Erling Skakke, kan jeg tenke meg. Særlig hvis han har et lyte på noe vis.

Nå er det snart på tide å hoppe til sengs. Å legge seg tidlig ble til etter to på natta. Jeg har fått samlet noen få mandarinegg, men mange ble det ikke. Hvis jeg venter for lenge etter leken, ligger eggene enkeltvis, og da blir det mer jobb å fiske dem ut. I tillegg var det mye dritt som fløt i overflaten, og det gjorde jobben vanskeligere. Det krever erfaring å greie å skille eggene fra små rusk, men jeg merker heldigvis at jeg har tilstrekkelig erfaring til det nå. Man må se på formen. Er "rusket" kulerundt, er det trolig et egg. Og dette er jo snakk om "rusk" som er under en millimeter i diameter. Mandarinegg oppgis til å være 0,8 mm i diameter, og jeg synes faktisk det høres mye ut - for store er de ikke!

Jeg har brukt ventetiden til mandarinene skulle gjøre seg ferdig med å stulle med phytoplanktonkulturene mine. De var nære ved å kræsje, flere av dem, og en hadde allerede kræsjet. Det vil si at det har gått litt for lang tid siden forrige deling, at kulturen i flaska har vokst for mye. Det blir for tett mellom algene, og gjødningen blir brukt opp. Dermed starter en massedød. Det kan man se ved at det som tidligere var ei flaske med vann med artig farge, nå er blitt blankt vann, med bare en gyllen eller grønlig antydning.

Jeg sitter og drømmer litt om biotopsakvarium i 325-literen. Gibbien må ut, selvsagt - men det skal han likevel uansett. Jeg vil beholde en fisk som ikke hører hjemme i biotopen, og det er sjokolademalla. Jeg er for glad i den til å kvitte meg med den, og jeg kan ikke ha den i noe mindre kar. Det blir litt risikabelt, da den kan spise mindre fisker, men vi får se. Til min glede har jeg oppdaget at Brochis splendens går i Rio Iriri. Det passer meg utmerket. Da blir det Brochiser som bunnfisk. Det er flere maller som går der. Fra før har jeg jo L-177, som er grunnen til at jeg vil ha biotop fra nettopp den elva. Men jeg vil gjerne ha en annen malle til. Det som er litt usikkert, er om mine L-177 vil godta det, da de er territorielle mot andre sugemaller. Gibbien får nå juling hver kveld, stakkar. Men jeg er usikker på hvordan de vil oppføre seg mot mindre maller. Det er mulig at de ikke vil bry seg så mye med dem. Det kan jo også være at det blir litt bedre med planter der, som vil bryte opp synslinjen der. I dag er det ingen planter der, da de store mallene ramponerer og spiser opp alt som er der. Av litt stor hovedfisk, blir det scalarer. Jeg drømte litt om Altum, men det er vanlig scalare som går i den biotopen, og det er jo betydelig lettere og billigere å få tak i. Det er ganske mange tetraer som går i den biotopen også. Kobbertetra er en fin fisk som er lett å få tak i, men den er faktisk litt hissig. Det er også en nannostomus som går der. Det går faktisk også neontetra der, men jeg er usikker på om jeg vil ha det. Svart neontetra er en mulighet, og det samme er rødøyetetra. På toppen av det hele går det vanlig otto der. Det er også mulig å få tak i planter fra den biotopen, så nå blir jeg mer og mer fristet. Problemet er den digre sjokolademalla, som godt kan finne på å spise litt av hvert. Brochisene greier den neppe, så jeg kan begynne der, tror jeg. Jeg tror nesten jeg bare må starte med dette. Jeg greier ikke å la være. Jeg kan i hvert fall begynne med brochisene og scalarene, og så får andre ting komme etterhvert. Og så får jeg holde øynene åpne for om det skulle dukke opp noen av plantene som jeg da kan ha. Juhu! Jeg gleder meg til å sette igang!

Jeg var innom de to dyrebutikkene i Askim i dag, for å se på scalarer. Men, de kostet mer enn jeg er villig å gi for dem (jeg gir ikke mye for vanlige scalarer...). Jeg får heller sjekke hos Dahls på onsdag - da skal jeg en tur til Moss, nemlig. Nå sitter jeg og leser om Rio Iriri, og hvilke arter som har blitt fanget der, og har funnet ut at det også finnes apistoer der. Denne er jo bare rålekker. Det har også blitt fanget redtail der, men akkurat det er jo ikke en fisk man vil ha i akvarium. Her er nok et eksempel som beviser at redtail ikke hører hjemme i akvarium. Det er bare så altfor mange fiskearter som selges i dyrebutikker, som ikke hører hjemme innendørs i det hele tatt. Sukk!

Scalarer vokser farlig fort, så du kan jo evntuelt kjøpe noen små og fore opp.

Jeg har vært litt bekymret for Kong Magnus. Helt siden jeg kjøpte han, har han vært en slappfisk. Han liker å ligge og slappe av oppå et blad. Når jeg skriver ligge, mener jeg virkelig det. Han ligger veldig ofte på siden og kuler'n. Og jeg har altså vært bekymret. Men i kveld har det ikke vært noe galt med fisken! Plutselig har han funnet ut at han jo egentlig er en kampfisk, og da burde man jo ha litt temperament! Så i kveld har han plutselig begynt å jage rundt på damene. Den ene har fått nappet av en bit av halen, mens den andre så langt har greid å komme unna. Det er igrunnen ikke så stor fare for damene. Kongen har såpass stort slør at det bremser farten en del. Men, jeg er i det minste fornøyd med å endelig se at det er futt i gutten. Måtte han da endelig også begynne å tenke på skumrede! Nesten alle kampfiskene jeg har hatt tidligere har vært dårlig på det feltet.

Det ble ingen tur til Dahls på onTsdag. Lommeboka var rett og slett tom, så innkjøp må vente til etter neste utbetaling. Egentlig burde jeg handle inn planter først, men jeg greier ikke helt å vente med fiskene.

I kveld har jeg gjort to ting som jeg har grudd meg til: rensket opp i saltvannsakvariet. Det var ille overgrodd av alle verdens typer av alger. I tillegg så det ut som om algene i refugiet var døde. Men da jeg satte igang, viste det seg at algene i refugiet var i god form, de. Det var bare litt dritt som lå i overflaten. Jeg tok likevel litt ut, slik at det ble plass til å gro nye. For det er jo når algene gror, at de tar opp nitrat fra vannet.

Det andre jeg gjorde var å renske opp i karet der atroene går. Det karet har vært helt, fullstendig fylt med javamose, og jeg har grudd meg til å ta tak i det. Jeg visste at idet jeg begynte å trekke ut mose, ville alt bare bli brunt. Og det ble det! De stakkars forskremte coryene må både forholde seg til et vann med absolutt null sikt, samt at deres verden er totalt forandret. Det blir nok mer fikling i det karet, når grumset legger seg. Først da kan jeg dandere tingene som jeg vil ha det der i karet.

Kong Magnus har virkelig forandret personlighet! Han som bare gjemte seg, og lå oppå bladene, er nå framme hele tiden, og leter etter mat og jager damer. Og når jeg kommer bort til karet, kommer han bort og viser seg fram - sannsynligvis fordi han har funnet ut at det er jeg som fordeler mat. Jeg fikk takk noen bilder av kampfiskene mine i dag. Her er noen av dem:

Kong Magnus


Dette er hans hovedfrue. Hun er en tøff jente, som ikke lar seg pille på nesen.


Dette er hans andre kone, og hun er derimot ikke så tøff. Og derfor blir det hun som blir sentrum for de andre fiskenes aggresjon. Foreløpig er det ikke alarmerende ille, men hun har fått et stort hakk i halen. Jeg følger selvsagt med på situasjonen, og kommer til å ta henne ut dersom det blir for slitsomt for henne å bo der.

Flere bilder:

Kong Magnus


Jenta hans igjen. Hun har ikke fått navn ennå.

Til sist Kong Sverre. Bildene lyver når det gjelder fargen på selve kroppen. Halen, derimot, er ganske riktig.

I går flyttet to scalarer inn i 325-literen. Det skal bli flere scalarer der, men det må vente til neste gang jeg skal til Moss (hvis de har scalarer der). De to oppfører seg på normalt scalarevis: de stimer sammen, og kjekler seg imellom. Jeg tror de ble fornøyde da de så hvor god plass de plutselig hadde.

En av kampfiskdamene mine hadde megaflaks her en dag. Jeg skulle bytte vann på et av karene på soverommet, og da oppdaget jeg at det svømte en fisk rundt i vannlagringsstampen. Jeg så fort at det altså var kampfiskdamen. Kong Sverre er ikke snill med henne, og nå hadde han tydeligvis jaget henne rett ut av akvariet. Og heldigvis hadde hun landet i vannlagringsstampen som stod nedenfor. Hun fikk vel ganske sjokk, da vannet der er betydelig kaldere enn det er i akvariet. Baljen står på gulvet på soverommet, og der er det ganske kaldt. Kampfiskdamen ble hatt tilbake igjen i karet, men jeg angret meg etterpå. Har Kong Sverre jaget henne ut av karet en gang, kan det skje igjen. Jeg har ikke tatt henne ut igjen ennå, men jeg går og grubler på hvor jeg skal plassere henne. Jeg må i hvert fall flytte henne for en stund. Kong Sverre greier ikke å gjøre noen skade på henne, da det flotte sløret hans bremser han så mye at han svømmer betydelig saktere enn damen, men problemet er altså at han kan skremme henne nok til at hun hopper. Han er forresten ganske lur, og lurer damen til å tro at han ikke skal gjøre henne noe. Når han da slipper innpå henne, glefser han etter henne. Han er en meget hissig kampfiskhann - en av de hissigste jeg har hatt.

Det er så utrolig hyggelig å ha scalarer igjen! Jeg har ikke hatt det på 10-15 år, og jeg hadde glemt hvor flotte fisker det egentlig er. De har en morsom personlighet. Men, så liker jeg jo også fisker med temperament. Jeg bare MÅ ha flere! Ja, jeg skal jo også det. De er stimfisk så lenge de er små, så det blir litt stusselig for de to alene. De bruker virkelig hele 325-literen, og farter rundt omkring, og passer på sitt nye rike.

Det er merkelig hvor stor forskjell det kan være mellom å ha temperament og å være grinete. Jeg liker temperamentsfulle fisker, men jeg liker ikke sure fisker. Kulefisk, discus, scalarer, kampfisk og endel sugemaller er alle fisker med temperament. De er småhissige, og det liker jeg. Den berømmelige mystusen jeg hadde for noen år siden, derimot, var bare sur. Han banket opp andre fisker bare fordi han var i dårlig humør. Jeg greier ikke helt å beskrive forskjellen, men den er der helt klart. Jeg trenger vel ikke å nevne at jeg ikke likte mystusen? Det er utrolig at jeg ble kvitt den, og fikk penger for det i tillegg! Ekle fisken! ;-D Så dere som ikke vil gjenta samme fadesen: styr unna søte, små, oppnedsvømmende, sorte maller. De er søte som små, og blir både ekle, slemme og svært glupske som store. Og store blir de veldig fort!

Fiskene er visst litt våryre for tiden. At duplicareusene leker, er ikke noe uvanlig, men denne gangen er det noen ungdommer som tydeligvis har blitt voksne. De bor hos atroene, og holder lurveleven der nå. De stresser rundt noe ille, med egg mellom finnene hos damene, og med en hale med mannfolk bak seg.

Klovnene har tydeligvis også ett eller annet på gang, for Fruen forsøkte nettopp å jage vekk en av turbosneglene. Akkurat det fungerte jo heller dårlig, for selv om hun dyttet og bet, forflytter snegler seg i sneglefart...

Jeg dro til en av de lokale dyrebutikkene i dag, for å se etter planter til 325-literen. Ikke en eneste plante hadde lapp med navn på. Grrrr! Og da er det vanskelig å finne det man leter etter. Jeg tror nok det blir vanskelig nok å finne det jeg leter etter ellers også, så jeg har inngått et kompromiss med meg selv: Jeg har lov til å kjøpe planter som ikke nødvendigvis lever i Rio Iriri, men som er slektninger av planter der. Mens vi (jeg og hun som jobbet i butikken) forsøkte å finne ut hvilke planter det var de faktisk hadde, tittet vi i en bok de hadde - og ikke en eneste av plantene på lista mi stod i boka! Slektninger, ja, men ikke akkurat de artene jeg kikket etter. Jeg endte med å kjøpe tre planter. Jeg skal forsøke å fotografere dem litt senere i dag, for å få en litt nærmere identifisering.

Å, så deilig det var å få planter i 325-literen igjen (som jeg fra nå av døper om til Rio Iriri)! Det har ikke vært planter der på veldig, veldig lenge. Men det spørs hvor lenge disse plantene får stå i fred. Jeg mistenker veldig sterkt at de store sugemallene kommer til å ramponere dem ganske kjapt. Jeg har allerede vært nødt til å stappe to av plantene ned i sanda igjen, etter at jeg fant dem flytende rundt. Skal vi ha en gjettekonkurranse på hvor mange av plantene jeg finner flytende igjen i morgen tidlig? Med litt planter i karet ser jeg hvordan det kan bli, når jeg får ting litt mer skikkelig på plass. Men, det kan ta litt tid. Skrøpelig økonomi gjør at det blir kjøpt bare litt etter litt. Veldig litt etter litt.

Forstår at du har helt spesielle krav til plantelokasjon, men kan det hende at noen av oss luker ut noe du trenger? Her for eksempel er det nokså gjengrodd fordi reolen ligger i biter i garasjen. En liste?

En liste skal du få:

Bacopa australis
Echinodorus augustifolius
Echinodorus macrophyllus
Echinodorus martii
Echinodorus osiris
Echinodorus palaefolius
Echinodorus uruguayensis

Som du ser er det nesten bare echinodoruser. Jeg mistenker forøvrig at du har en av dem, Linda. Jeg synes å huske at du fortalte om den. Jeg tar selvsagt imot alt som heter planter som skal lukes vekk. Her er det alltid plantemangel. Men særlig blir jeg glad hvis det går an å spore opp noen fra lista over.

Det er for ille: mandarinene leker støtt og stadig, men det blir for seint på kvelden/natta til at jeg kan vente på egg. I kveld holder de på igjen, og jeg blir veldig overrasket om de ikke gyter i dag. De er meget ivrige i leken, og Klementine er feit. Men, jeg har en ganske tidlig avtale i morgen, og må gå og legge meg nå. Typisk!

Det ser ut til at scalarene var fornøyde med å få litt planter inn i Rio Iriri. Det er bare noen få planter ennå, men det hjelper jo på miljøet. Scalarene er i hvert fall mye mer aktive i kveld. De er riktig så søte, så jeg er glad jeg landet på scalarer. Det er helt klart en undervurdert fisk, også undervurdert av meg - fram til nå, i hvert fall.