tender

Men de [I]kan[/I] blåse seg opp på luft? Er det ikke derfor de aldri skal håves inn og flyttes over vann?

Nemlig.

Takk for info

Bare hyggelig, tender.

Da ser det ut til å ha roet seg i corysuppa. Hannene forsøker riktignok fortsatt å egle seg inn på damen(e) (er ikke sikker på om det er mer enn en hunn som har lekt i dag), men damen(e) ser ut til å ha mistet interessen. Forøvrig ser det ut til at en av damene definitivt ikke har vært med på leken. Hun kunne trenge å kvitte seg med litt ballast. De har akkurat fått belønning for dagens innsats, i form av mygglarver. Det er alltid premien etter de har forsynt meg med egg.

Siden PH-penna ikke har vært kalibrert på lenge (jeg er tom for kalibreringsvæske), dro jeg fram dråpetestene i stedet, for å få en sikker avlesning av PH-en i karet der C-121-ene holder til. Typisk nok var dråpetestene gått ut på dato, og det var lite igjen av dråpene også (noe som også gjør at jeg føler de er enda mindre til å stole på). Dermed testet jeg vannet med begge deler, og fikk mildt sagt sprikende resultater. PH-pennen ga en avlesning på 7,1, mens dråpetestene ga en avlesning mellom 6,0 og 6,5. Og jeg aner ikke hva jeg skal stole på. PH-pennen bruker normalt å vise for mye når det er lenge siden den har vært kalibrert. Men for sikkerhets skyld testet jeg vannet i vannlagringsstampen. Der bruker det å være PH 7 når vannet har stått, og jeg har tilsatt eikebarkekstrakt. Og PH-penna ga en avlesning på 7,1 også der. Så jeg aner altså ikke sikkert hva PH-en egentlig er i dette karet. *Sukk* Jeg gjetter på et sted mellom 6,5 og 7. Jeg ble forøvrig lei av å vente på at Aquamanias skal åpne igjen (det er derfor jeg ikke har fått tak i ny kalibreringsvæske), og sendte avgårde en bestilling til Webzoo i helga. Men i følge sidene deres var lagerbeholdningen på 0, så jeg aner ikke hvor lang tid det tar før jeg får kalibreringsvæsken min. Og det er nå jeg oppdager hvor avhengig jeg er av PH-penna mi. Jeg føler meg helt handicappet uten sikker PH-avlesning. Vel da blir opplysningene om forholdene under og før lek slik:
PH: Usikker. Kan være alt fra 6,0 til 7,1. Mest sannsynlig ligger den på mellom 6,5 og 7.
Temperatur: 23 grader celsius
GH: 3-4 (ikke testet, men jeg har aldri opplevd avvik i kar der det ikke er tilsatt noe som påvirker GH).
KH: 2 (heller ikke testet, men også denne bruker å være stabil.
Siste vannbytte: På morgenen samme dag som lek startet. 50 % vannbytte, vann med samme temperatur som vannet i karet.
Andre faktorer: Kaldere temperatur i huset, noe som også påvirker temp. i karet, da varmekolber ikke står på. Satt inn egen lufttilførsel i går. En ny porsjon eikeløv ble også puttet i karet dagen før lek (etter svært lang tid uten tilførsel av nytt løv), noe som kan ha gikk en liten nedgang i PH.

Har jeg fått med alt viktig nå, tro?

Forresten har luftpumpa hjulpet på luftsnappingen. De snapper fortsatt litt luft, men på langt nær så ille som før. Det er ingen tvil om at de ikke likte forskjellen i lufttilførsel da jeg gikk fra internt til eksternt filter.

Jeg fikk meg en liten latter her i morges. En meget rogntung C-121 labbet rundt i akvariet, men hun ble ikke forfulgt av hanner. Derimot ble hun fotfulgt at to leoparduser. Det er ingen tvil om at leopardusene fikk seg et herremåltid i går, nei. Og tydeligvis venter mer godis i dag. De er helt rå eggtyver, disse frekkasene. Jeg har ikke sett noen andre coryer som direkte jakter på andres coryegg på samme måten.

Forresten har det også vært noe opphisset svømming av to brochiser i dag (en av hvert kjønn). De fyker opp og ned glasset. Men jeg er ikke så sikker på om det er lekstendenser, for jeg har sett denne oppførselen av dem før, og det har aldri blitt noe mer spennende ut av det.

Jeg har ligget og studert situasjonen i corysuppa, og det er fortsatt en temmelig opphetet stemning. C-121-hannene er helt tydelig ikke fornøyd med bare en dags lek. De fyker opp og ned og fram og tilbake, og fotfølger en stakkars sprekkeferdig hunn. De forsøker hele tiden å tilby sine tjenester. Jeg mistenker sterkt at leken kommer til å fortsette i dag, ja (selvfølgelig, for jeg er ikke ferdig med husarbeidet). Og bak hannene, følger det gjerne en leopardus som håper på godsaker. Men hormonene i vannet hisser opp også de andre coryene. Schultzeiene viser noe mer opphisset oppførsel, og en enslig brochis-hann er helt klar for litt moro. Det er det ingen tvil om. Dessverre ser ikke damene ut til å være like villige. Men det er jo lov å håpe... Så aktivitetsnivået i dette karet er mildt sagt høyt akkurat nå. Jeg blir nesten litt stresset av å se på, for fiskene stresser hele tiden. Men så lenge det kan bety egg, så sier jeg ikke nei takk.

Jeg vet at jeg ikke må ha noen forhåpninger, men i dag har jeg sett en utvikling jeg liker å se: økt aktivitetsnivå hos super-arcuatusene. De er gode og feite, så det burde være på tide. Men jeg tror ikke at det skjer noe, før jeg ser det. Jeg skal gi dem en solid dose fôr i dag (mmmm, tubifex), og så skal jeg forsøke å få gitt dem et kaldtvannsbytte i morgen.

Super-arcuatusene har fått tubifex i dag, og det faller alltid i smak. Det tar ikke lang tid før terningene løsner fra gaffelen og flyter opp. Og da begynner de store corybeistene å stå loddrett i vannet, med snuten i vannflaten, og suger opp tubifexen som flyter. De er skikkelig kule å se på. De roet seg forresten utover dagen, så jeg vet ikke hva som skjer videre.

Eggene jeg plukket i går, ser alle ut til å være befruktet, men det ser sannelig ut som om de første allerede er i ferd med å bli hårete (mugner) også. Det er så innmari altså!

Det ble forresten jubelstemning i mallekarene mine i kveld. Det er altfor lenge siden de fikk grøntfôr sist, og i kveld vanket det agurk. Og i 130-literen kokte det plutselig av småmaller. Jeg telte 17 små L-144-barn, og det er det meste jeg har talt noen gang. De var bare overalt. Og de er fortsatt supersøte. Mallebarn generelt er fryktelig søte, både C- og L-mallebarn!

Inger Anne

Jeg vet at jeg ikke må ha noen forhåpninger, men i dag har jeg sett en utvikling jeg liker å se: økt aktivitetsnivå hos super-arcuatusene. De er gode og feite, så det burde være på tide. Men jeg tror ikke at det skjer noe, før jeg ser det. Jeg skal gi dem en solid dose fôr i dag (mmmm, tubifex), og så skal jeg forsøke å få gitt dem et kaldtvannsbytte i morgen.

Næ, så rart at du skrev akkurat det nå! Jeg stod og så på akkurat det samme hos mine Super-Arcuatus i dag!
De var høyt og lavt, svømte frem og tilbake og opp og ned langs glasset, og var i det hele tatt mer aktive og "overalt" enn jeg har sett noen gang. Jeg husker jeg tenkte noe sånt som "Hadde jeg ikke visst bedre med de der, hadde jeg trodd de oppviste begynnende leksadferd...!"

Pussig at disse Super-Arc'ene begynte med samme uvanlige adferd til nøyaktig samme tid i to akvarier flere mil fra hverandre


PS!
Våre Super-Arc'er gikk vel i samme kar hos Aquamanias og kom fra samme sending, var det så....? Fra samme svære stim i naturen kanskje....?

Jeg har lest et sted at enkelte fiskearter leker på samme årstid som de ville gjort i naturen selv om de altså både kan ha vært klekket, og levd hele livet, i et akvarium et helt annet sted i verden. Det at begge gruppene deres setter i gang med denne oppførselen nå skulle vel støtte den teorien, eller?

Argh, Mona. Jeg som tenkte at jeg for en gangs skyld skulle få oppdrett på en cory før deg. Kan du ikke be super-arcuatusene dine til å knipe igjen, til mine har lagt en dose egg? Hvis det blir noe da?

Når det gjelder C-121-eggene, ser det svært stygt ut. Mugg, mugg og atter mugg. Det ser ut som om alle har mugnet, mulig at ett eller to har sluppet unna. Hva i huleste skal jeg gjøre for å unngå at dette skjer? Det er noe dritt! Det blir neppe siste gang de leker, for det er flere hunner der som er temmelige sprekkferdige.

Ellers blir det litt dårlig med akvariearbeid i disse dager, da jeg har foreldrene mine på besøk.

Det har skjedd et mirakel: pappa har måtte innrømme at det er bra at jeg har denne hobbyen. Jeg trodde aldri det skulle skje.

Forresten har det vært familieforøkelse her i dag. Ikke fisk, men den første undulatungen har kommet ut av egget. Det er utrolig hyggelig å oppleve å ha sånne små igjen. Bare så synd de vokser så fort.

Argh! Foreldre! Eller kanskje jeg burde si: Ikke-akvarister! Foreldrene mine har nappet ut kontakten til filteret til akvariet som står på kjøkkenet. Dette skjedde tidligere i dag, da de skulle lage seg kaffe, og kontakten har stått ute siden. Til deres forsvar trodde de det var kontakten til CD-spilleren min. Jeg får la det stå over natta, og så måle ammoniakk og nitritt, så får vi se om det kan ha overlevd noen filterbakterier likevel. Det er heldigvis ikke verdens største krise, da dette er karet med Endlers guppy. De har jo en tendens til å formere seg like ille som vanlig guppy, så det er ikke verdens største katastrofe for lommeboka om jeg skulle miste noen. Av dyrevernshensyn, er det riktignok verre. Det blir fort at man tenker mer på å miste de dyreste, sjeldneste og de vakreste fiskene som verst, og ikke "billige" fisker som "yngler som kaniner". Men når man tenker over det, er det vår egen egoistiske tankegang som gjør at vi tenker slik. Er det bedre for en guppy å lide, enn for en f.eks. sebrapleco? Vi burde egentlig bare skamme oss! "Det er bare en guppy". Og, nei, jeg er ikke bedre selv. Jeg merker at jeg har et annet forhold til dyrere, spesielle, vakrere, sjeldnere og fisker som man bare må elske, enn til de "standardfiskene": guppy, platy, sverddrager, gullfisk, molly, osv. Og diverse stimfisk som også er vanlige: neontetra, sort neon, kardinaltetra, kobbertetra osv. Også disse havner i en B-gruppe hos meg, når jeg tenker etter. Huff, jeg skammer meg over meg selv! Jeg vil ikke tenke slik! Dyr er dyr, uansett hvordan de ser ut, hvor vanlige de er og hvor mye de koster. De har alle rett på god behandling!
Så det var dagens midnattstale fra Inger Anne!

Der har jeg en fordel, Inger Anne Guppyene går i datterens (11 år) kar, og kampfisken går i sønnens (5 år) kar. Jeg skal love deg at jeg (nesten) følger mer med på disse enn mine egne Botia-kar . De blir like knust hver gang noen dør. Sønnen min mistet en nydelig blå eplesnegle her om dagen, og han gråt masse om kvelden. Prøvde jo å forklare om naturens gang etc.. (selv om det var flubenol/esha som kverka sneglen...he-he). Primært handler det jo om å respektere alt liv, og jo tidligere de lærer dette, jo bedre... etter min mening

Helt enig med deg, tender. Det å lære respekten for alle dyr, fra man er gankse små, er viktig! Jeg husker vi som små samlet inn masse vannlevende smådyr og hadde i en bøtte. Vi lærte kjempemasse om dyrene og naturen rundt oss. Og smådyra ble satt ut igjen i vannet da vi var små. Forsvant det en, ble vi lei oss. Og på den måten fulgte vi også med prosessene i naturen, når vi så at det var færre igjen av en bestemt art, enn det hadde vært året før. Som f.eks. salamander. Vi fikk vite hvorfor de forsvant, og da lærte vi jo på en måte om hvordan man skal ta vare på dyr som er truet i norsk natur. Jeg har vært heldig som har hatt en naturfaglærer som far!

Super-arcuatusene viser fortsatt ikke direkte lekstegn, bare økt aktivitetsnivå. Derimot blir det nok snart lek på schultzeiene igjen. Jeg så nettopp to hanner som samtidig forsøkte seg å tilby sine tjenester til en hunn. Foreløpig avviste hun dem. Men de skal få et vannbytte i morgen, så da spørs det om det setter igang noe. Hunnene er temmelig sprekkeferdige, så det er jammen på tide at de kvitter seg med litt (levende) dødvekt. Jeg er sikker på at lavtrykket vi nå opplever også er med på å gjøre fiskene mer leksvillige. Jeg har sett det før at det ofte skaper større aktivitet.

Heisann Inger Anne. Vi prata for en stund siden om kulefisker på min tråd(Tines merkelige verden).
Nå har det seg sånn at jeg plutseli har fått en kulefisk, en grønn kule for å være eksakt. (Klarte ikke å se på de to stakkarene som gikk i samme kar på dyrebutikken, hvor betjeningen knapt vet hva en kulefisk er for noe!For å si det slik så er dette min "hat-butikk").
Jeg tok den fisken som så ut til å ha størst sjans til å overleve(den andre var skikkelig "bulkete", med stor mage og tynntynn bakre delen av kroppen.. Første jeg tenkte var jo at disse ikke har fått noe avlusning siden de kom i butikken)
Jeg har et kar som er innkjørt, holder på å få opp tempen litt nå(kan jeg begyne å tilvenne fisken når gradestokken har passert ca 24 grader?)

Hva kan du fortelle om Grønn Kulefisk? Vet de skal over i brakkvann/saltvann som voksen, men regner med det går bra for den nå å være i rent ferskvann.
Den er ca 4 cm lang, når tror du det er lurt å begynne med brakkvann?

Jeg håper denne overlever etter den turbulente starten på livet sitt som "tamfisk", jeg skal ihvertfall gjøre mitt ytterste! Og håper derfor å få noen ekstra tips fra deg

Grønn kulefisk ja, det er kulefisken som lager mange sorger, rett og slett fordi dyrebutikkene ikke har snøring på hva de selger. Men for en gangs skyld skal jeg ikke skylde på dyrebutikkene. Jeg har sett med egne øyne at den står oppført som ferskvannsfisk i listene fra leverandøren. *Sukk*

En fisk på ca. 4 cm skal ha svakt brakkvann. SG på ca. 1.005, så du kan allerede nå begynne å øke saltinnholdet i vannet (husk å bruke saltvannsmiks og ikke akvariesalt eller vanlig salt). Men husk at du ikke må øke saltinnholdet mer enn 0.002 pr. 14. dag, ellers tar filterbakteriene kvelden. Jeg ser stor forskjell på fisken min ut fra hvor salt vannet er. Den får mye bedre farger, ser friskere ut og er mindre sjenert (den grønne kulefisken min, Bolla, er ei skikkelig pingle) når den har høyere saltinnhold. Det er en fordel om den får gå over i rent saltvann som voksen, eller i det minste sterkt brakkvann. Vær forberedt på at du får en algeinvasjon når du begynner å øke saltinnholdet. Algene kommer alltid marsjerende i stort tempo når man går over til brakkvann. Minste akvariestørrelse er 100 liter. Min startet riktignok i 63-liter og er nå i 85, men den skal få 128 etterhvert (stakkars liten. 3 ganger har jeg kjøpt nytt akvarium til henne, og alle gangene har andre fisker endt med å få akvariet hennes). Utfør minst ett 50 % vannbytte i uka, helst flere ganger.

Bortsett fra det med brakkvann, er den som kulefisker flest. Den bør gå igjennom en avlusningsprosess, ja, da den er viltfanget (den er ikke avlet i fangenskap). De fleste har en porsjon med innvollsorm med seg, etter min erfaring. Som mindre kan de (avhengig av personlighet) gå sammen med andre av samme art, men aggresjonsnivået øker med alderen. Merkelig nok er dette den kula jeg har hatt mest problemer med å få til å ta død mat (noe som ikke rimer med at den faktisk er en aktiv jeger, og ikke en som venter på at maten skal spasere forbi. I teorien skal snikerne være vanskeligere enn de aktive jegerne), men det kan være fordi dette var den første kula jeg kjøpte, så jeg kunne ikke teknikken. Får du problemer, så bare spør. Fôr kula med reker (server med skallet på, så er det med på å slipe tennene ned) og annen sjømat, røde mygglarver, snegler (minst to ganger i uka), rekemiks og annen proteinrik mat (ikke kjøttprodukter, men vannlevende skapninger). Frossen mat må tines før den gis til kula, da kuler er følsomme for kulde, og det kan gi fordøyelsesproblemer. Frysetørret mat må legges i vann en stund, for å få ut lufta som er i den. Ellers kan kula få problemer. Kuler og luft er generelt en dårlig blanding. Som nevnt over, må kula ikke løftes over vannet, da de kan blåse seg opp. Blåser de seg opp på luft, og ikke på vann, får de problemer med å kvitte seg med elendigheten, og de kan faktisk dø av det.

Hvis du leser engelsk greit, vil jeg anbefale å lese disse artiklene:
Om grønn kulefisk.
Om fôring av kulefisk.
Og denne for å forstå kulefisk bedre - denne er knallgod!

PS: jeg vil anbefale å kjøpe en sjømat wokmiks de selger på Rema. Den ligger i frysedisken. Der er det bl.a. blåskjell og annet snadder. Det eneste de ikke liker i den blandingen, er akkararmene. Det blir for seigt for dem. Grønn kulefisk er også den eneste kula jeg har fått til å ta frysetørret krill (de andre hatet det, og ble rasende på meg fordi jeg ga dem det), men jeg ville nok ikke investert i en boks, da det er usikkert om det vil bli en suksess eller ikke.

Takker så mye for informasjon! Noe var jeg klar over, som f.eks det med å løfte kula over vann(*grøss* tenker ennå på jenta i butikken som jaga den stakkars fisken rundt i det bittelille akvarie for så å bare hive den over i posen, selvfølgelig "gjennom" lufta.)

Holder på med tilvenning til karet nå, regner med jeg tar det over et par timer.

Skal se på linkene du skrev inn litt senere, best å sette seg ned med sånt når det er fred rundt en


Kommer sikkert flere spørsmål etterhvert, men skal nå få kula innlosjert først