for et kjempefint bilde du har tat Astrid

Hei for enn nydelig kampfisk virkelig ett prakt eksemplar

Takk skal dere ha

Ja, Leopold er en virkelig fin fyr. Veldig glad for at jeg bestemte meg for å holde kampfisk i et såpass stort kar. De kommer virkelig til sin rett på den måten. Mange klager over at kampfisk er så kjedelige, men det kommer nok av at de holder den i en så liten beholder at den ikke har mulighet til å være i aktivitet. Han har riktignok roligere øyeblikk hvor han steller med reiret eller vokter over det, men det går ikke mange minuttene før han tar seg en runde i karet igjen. Ikke mye kjedelig altså

Hæh? Kampfisk kjedelige? Det har jeg faktisk aldri hørt noen si, og jeg skjønner jo godt hvorfor også. Kampfisk var fisken jeg i sin tid startet med (i -93, tror jeg det var), i en 3-liters bolle (jada, skammer meg nå, men det er tross alt ikke så ille som da jeg kjøpte en pleco til 12-literen min. *rødmer* ), og selv om jeg har vært mester i å ta livet av kampfisker, så greier jeg sjelden å være foruten i særlig mange månender. De er blant de fiskene som nesten kan komme opp mot kulefisker når det gjelder personlighet. Og siden jeg har hatt 10- til 20-talls fisker opp igjennom årene, har jeg hatt det meste av personligheter, alt fra skikkelige pingler, til de som tror de har verdensherredømme. Det er forøvrig ikke uten grunn at enhvert kampfiskhann i mitt hus får navnet Kong Sverre. Jeg drømmer jo om å få til oppdrett en gang. Den siste fisken jeg hadde, trodde jeg skulle greie det, men det endte dessverre i tragedie: han tok til slutt livet av sin hustru. Hun var sørgelig klar for litt lek, og det var også han, men aggressjonen tok overhånd. Jeg fant henne død på bunnen en morgen. Jeg var oppriktig lei meg.

Siden jeg har hatt så mange kampfisk, har jeg også holdt dem under veldig mange forskjellige forhold: alt fra 3-liters bolle (skammer meg fortsatt) til et 128-liters selskapskar. Jeg har funnet ut at det ideelle her i huset er i et artskar størrelse 30-40 liter. Jeg så den vanvittige gleden hos fisken som ble sluppet ut i en 128-liter. "Tenk, kan verden være så stor! Og den er miiiiiin!" Men dette var et selskapskar, og det fungerte ikke så veldig bra i lengden. Kampfisk liker stor plass, men da vil de ha den for seg selv. Og det er urealistisk å tenke at jeg skal kunne avse en 128-liter til en eneste fisk (med mindre det er ei stor kule, da - men det kommer i en litt annen klasse ). Men hvis man lager karet i sånn passelig størrelse, og innreder det godt, så trives fisken bra den, så lenge den får være alene, og ingen gnafser i halen dens. Hunnene bør, etter min erfaring, kun settes sammen med hannen når de begge er klare for lek, og så plukkes ut igjen når de er ferdige. Forblir hunnen i karet når leken er over, er det en viss sjanse for at hannen kan ta livet av kona. Men hvordan fiskene faktisk reagerer, det kommer altså an på det enkelte individs personlighet og temperament. Den nye kampfisken min ser ut til å være en kul, og passelig hissig tass. Akkurat slik jeg liker dem. Jeg håper bare jeg får til å få denne til å trives. Jeg har dårlig erfaring med å få fiskene til å overleve. Det de har overlevd lengst hos meg, har vært å bo alene i en 30-40-liter, og ha hatt det som sitt eget lille kongedømme. Jeg tror også at de liker at vi samspiller med dem. Jeg mistenker at dette er intelligent fisk som trenger noe å få brukt hodet sitt på.

Men jeg må virkelig passe meg så jeg ikke overfôrer Kong Sverre. Det er så morsomt å se at han spiser, så jeg har liksom ikke lyst til å slutte å gi han disse god-kulene som han får.

Leste et sted (husker ikke hvor) at kulturvariantene har et revirområde på ca 80cm og at villtformen trengte over det dobbelte. Leopold har det nok optimalt i forhold til revirstørrelse. Hvis reviret blir for stort rekker den jo ikke å pleie redet og holde andre unna. Tror nok vi er mange syndere som holder dem i mye mindre kar og tror vi er snille og at fisken er fornøyd.

Det hjelper nok ikke med store kar om de ikke får være herre i eget hus. Da har de det bedre i et mindre kar alene mener jeg. Innen rimelighetens grenser selvfølgelig. Jeg mener at 30 liter bør være et absolutt minimum. De vil jo ha noe å bryne hjernen på, som Inger Anne så treffende skriver.

Veldig bevisst på at de andre fiskene kampfisken skal dele hjem med både må være underlegne i størrelse og i temperament. Har også en reserveløsning klar om det skulle skjære seg skikkelig mellom kampfisk-paret. Er alltid et sjansespill med kampfisk har jeg forstått og da må man bare innrette seg etter det.

Forresten så er det nok de som synes kampfisk er kjedelige. Bare se hva MC Darup skriver her i innlegg nummer to

Her er forresten en fin måte å aktivisere krabaten og få den til å jobbe litt for maten. Noe for Kong Sverre kanskje?

Hvem var det som sa at fisk ikke kan bli kjæledyr på samme måte som andre dyr siden de ikke kan klappes og sånn. Se bare på denne kampfisken.

Mulig kampfisker er veldig forskjellige, men jeg har faktisk ennå ikke opplevd kampfisk som ikke kan has i selskapskar. (Bortsett fra av hensyn til kampfisken med tanke på finnenappere) Det ene paret er til og med greie med hverandre som par. Ennå til gode å se hannen jage hunnen, , nærmeste han kommer er å sette "breisida" til når hun prøver å nærme seg skumreiret uinvitert. Han jager henne ikke, bare nærmest sperrer veien så hun ikke kommer til. (Men ville nok aldri hatt et par sammen uten en backupløsning i tilfellet det skulle skjære seg mellom dem, men det gjelder jo også annen fisk.)

Har det ene paret i en 96 liter sammen med en haug dvergtannkarper (forbauset over at de ikke jager yngelen deres og), et par borelliier og noen gertrudae. Det hersker komplett fred og fordragelighet i karet på tross av at det har vært flere kull kampfiskyngel der. Borelliiene holder seg uansett lavere i karet. Kampfiskene regjerer øvre halvdel (men bryr seg overhode ikke om hverken dvergtannkarper eller gertrudae)

I 128 literen min er det Asia selskapskar. Dvergguramiene der har yngel nå uten at det er noe krig med kampfiskene. De holder seg bare litt unna.

Artig at det er så mange forskjellige erfaringer med denne fisken. Har inntrykk at arten har mye mer individuelle forskjeller i oppførsel og væremåte enn de fleste andre fisk. Man vet liksom ikke hva man ender opp med når man får de på plass i karet hjemme.

Har forresten fått godkjent ett bilde i plantebasen. Cryptocorynene mine trives veldig bra som man kan se

Legg merke til miniatyr-lotusen ved siden av ;b

Ja, føler også at de er noen skikkelige individualister Må si labyrintfisk stadig stiger høyere på favorittlista mi. Dvergguramien min er vannvittig underholdning om dagen her

Den cryptocorynen var fantastisk flott, lotusen kommer fint igjen også Er nok ikke lenge før du må fjerne blader igjen tenker jeg.

Får håpe det. Den har liksom ikke vokst noe særlig siden jeg tok flytebladene. Mange måneder siden. Regner med den har bestemt seg for å ta en hvileperiode. Hjalp ikke med ekstra gjødsel heller. Får se om jeg finner noe mer tålmodighet ett eller annet sted for det ser ut som jeg må finne meg i å vente på den.

Virker som de tar seg en skikkelig furtepause når en fjerner flytebladene ja. Samme skjedde her. Heldigvis var det igjen en del mellomhøye blader så den så ikke så stusselig, men da det begynte å komme nye blader så var det små lave som på din.

Ja, regnet med at det ikke er uvanlig, men behøver den å være så langsint da

Min fikk sitt eneste flyteblad fjernet, og det var nok til skikkelig furting. Men den har fått en nydelig rødfarge da, så jeg furter ikke tilbake. Den andre lotusen jeg har, nekter å vokse noe særlig i det hele tatt. Den blir ikke rød en gang. Og det er ikke fordi den ikke får gjødsel. Det er merkelig at de skal oppføre seg så forskjellig.

Ja, det er rare planter. Hadde en knoll som plutselig skjøt nye skudd veldig raskt. Var begynt å bli ca. 10 cm høy. Så stoppda den bare totalt å vokse. Fikk alger på bladene og ville rett og slett ikke. Helt uforklarlig når de andre lotusene gror vilt i karet.

Er visst ikke bare fisk som har sine helt egne personligheter. Ser nesten ut som enkelte planter har det også.

Har akkurat samme erfaring med lotusen selv (fikk den som en liten avlegger) ...den tok helt av med flyteplanter...jeg visste ikke at jeg skulle luke den, og til slutt var det bare stengler å se og masse flotte blader på toppen av akvariet (å se om man åpnet dekklokket) Hadde vært nydelig i en plantedam da!

Så jeg knep av alle stenglene, var absolutt ingenting igjen, men etter en god stund kom det faktisk et og et blad...det er nå en liten busk, men veldig liten. Og den furter fortsatt!! Akkurat som den sier: -ja du ville jo ha korte stengler og små blader..

Ble fascinert av Leopold jeg også! Har en kampfisk selv, og jeg må si jeg har fått så sansen for disse! Synes min er så flott, og ja-de har så mye personlighet... Min går i en 54 liter sammen med hengeliraspbora og en gjeng coryer. "Bettan" som jeg kaller ham, får ikke helt bestemt seg for om han er cory eller kampfisk...noen ganger ligger han på bunnen og slapper av med coryene, andre ganger brysker han seg for og mot dem

Kunne tenke meg en dame til ham...men har ikke gjort noe med det fordi jeg tror kanskje en 54 liter er for lite til et par kampfisk..?

Men hvem vet...jeg trodde nemlig 54 liter var for stort...jeg kjøpte ham jo fra ca 2 desiliter i butikken... Og var spent på hvordan han tok det...men jeg må si at jeg nesten hørte ham rope: -Jeg er fri!! Jippi!!(etter at han kom seg over sjokket av å komme i 54 liter...)

Legger ved et bilde av "Bettan" der han ligger på bunnen og tror han er cory (han vet nok egentlig han er kampfisk da, så han liker å slappe av og ta livet med ro av og til)

Det kan i blant vekke en knollplante fra dvalen dersom man tar den helt opp, og planter den ned igjen. Kanskje bare en cm unna, og med en ny plantenæringstablett under seg om man vil gi en ekstra dytt.

mona o

Det kan i blant vekke en knollplante fra dvalen dersom man tar den helt opp, og planter den ned igjen. Kanskje bare en cm unna, og med en ny plantenæringstablett under seg om man vil gi en ekstra dytt.

Ahaa. Takk for tipset. Da skal det prøves ved neste vannskift. Den er veldig frisk og fin så jeg vil tro den tåler å flyttes på litt.

Ser ut som din, Bettan er en liten skjønnhet også, Lene. Har lest om flere som forteller at kampfiskene deres ligger på bunnen av og til, men mine har aldri gjort det. Sikkert individuelle forskjeller ute og går, eller kanskje de har blitt holdt i så små kar i butikkene at de har fått vanen med å ligge nær bunnen.

Jeg synes kanskje akvariet ditt blir i minste laget til et par. Er en del skrekkhistorier ute og går ved hold av par i mindre akvarier. Om du skulle bestemme deg for å prøve det ut må du ihvertfall følge godt med og ha en løsning i bakhånd om du blir nødt til å fiske ut en av de.

Glad du gir Bettan bra med plass. Alfor mange som holdes i kummerlige forhold rundt omkring. Blir jo mye morsommere å følge med de også når de har litt flere liter å boltre seg på.

Ja, siden jeg nå ikke har særlig til reserveløsning (fullt i andre kar), lar jeg Bettan gå "alene" inntil videre. Tydelig at han trives...selv om han helt sikkert savner en dame...,men er redd, som du sier, at det kan bli bråk.

Men jeg setter pris på å se at disse fiskene har mange "fans" tross alt... Jeg må si det igjen: jeg ble virkelig overrasket over hvilken personlighet Bettan utviste da han kom hit til sitt nye hjem! Hadde aldri trodd det, jeg kjøpte ham ene og alene fordi han var "pen", og hadde plass i et "karantenekar". Og når det står rekke på rekke med fisk som tilsynelatende overlever "godt" i to desiliter, er det lett å miste "respekt", hvis du skjønner hva jeg mener... Jeg fikk meg en "på trynet" da jeg oppdaget hvordan denne fisken "vokste" (også fysisk), men spesielt mentalt, da han kom i "fritt farvann" i 54 liter...

Det er derfor godt å se at mange andre også setter pris på den personlighet disse fiskene viser, for det er lett å glemme når de (dessverre) står på rekke og rad og er så lett tilgjengelige... (mange og rimelige)

Jeg har også en slik "aldri glemme"-sak... Jeg så en nyyyydelig kampfisk på Jan Holt for noen måneder siden... Det var etter Bettan kom i hus, og jeg var "full". Men jeg kommenterte denne kampfisken...og selgeren så han også først da..han var bare såååå vakker, noe av det vakreste eksemplaret jeg har sett!! Jeg tenkte så det knakte...men klarte ikke å finne plass til ham likevel... Så jeg lot ham gå...men har aldri glemt ham! Han var dyp (veldig mørk) blå og hvit...og han hadde noen finner som var helt fantastiske...! Håper han endte opp i et godt og stort hjem) (for jeg hadde dessverre ikke det å tilby ham...) Skulle så gjerne hatt den fisken...men Bettan er glad for å være alene om kampfiskoppmerksomheten)