Hvor mange L 128 har du Inger Anne?
Selv om et bilde ikke yter de rettferdighet, hadde det vært moro å få se alikevel. Det samme med discusene

Det er få ting som er så flott å se på som discus som viser lekstendenser. De er så utrolig majestetiske der de sakte beveger seg rundt hverandre. Innimellom jager de riktignok de andre og mindre discusene vekk. "Dette er vårt hjørne av akvariet!" Så svømmer de mot hverandre og stiller seg opp tett inntil hverandre, side mot side, hver sin vei, og "bukker" - altså vender hodeenden mot bunnen. Hannen ser av og til ut som om han har fått på seg noen ekle parasitter som han forsøker å riste av seg. De har en merkelig risting, disse cichlidene - ikke på samme måte som hos paletter. De ser ut som om de forsøker å riste av seg noe som klør/er ekkelt. Men bortsett fra ristingen og jagingen, ser alt ut som om det skjer i langsom film. Utrolig flott å se på. Det er da man skjønner hvorfor disse fiskene blir regnet som kongen blant akvariefisk. De er virkelig majestetiske.

Men jeg lurer på hva som skjer den dagen de faktisk kommer langt nok til å legge egg. Jeg har sett små paletter terrorisere en hel 180-liter. Da lurer jeg på hva to digre discus greier i en 325-liter... Discus er temmelig grinete fisk i utgangspunktet.

Jeg har 3 L-128. Jeg kjøpte dem som 3-4 cm lange (halen inkludert), så de har vokst en del. Det eneste brukbare bildet jeg har av L-128 har du da sett i massevis Janne. Det er det som er i logoen til Indre Østfold Akvarieklubb. Du finner det samme bildet i full versjon her.
Discusene er det ikke lenge siden jeg la ut bilder av her i tråden min. Så hvis du blar deg litt tilbake, så finner du dem.

nawww. søt også fine farger, ikke bare brun/svart med prikker som mange l-maller har :p

Men heller ikke det bildet yter den rettferdighet. Det nærmeste jeg har sett når det gjelder å vise blåfargen på finnene, er dette bildet fra fiskebasen (nei, det er ikke min fisk).

Jeg må si at jeg deler de andres oppfatning av deg, og jeg tviler ikke et sekund på at du tar godt vare på fiskene dine og at de har det kjempebra hos deg. Hvor Ken får noe annet fra skjønner jeg ikke, men kanskje han bare har hatt ei dårlig helg. Det at du er så ærlig og forteller om alt som foregår i karene dine, både opp- og nedturer, gjør at denne tråden virkelig er verdt å lese, det er både spennende, til tider trist, og ikke minst morsomt og interessant å følge med her. Du har virkelig omsorg for fiskene dine, og det synes veldig godt i måten du skriver på.

Viste at det var samme mallen, men tenkte kanskje du hadde flere bilder. Diskusene hadde jeg sett før, men hadde nok glemt de bildene. Har kikket på de igjen nå - flotte fisker!

L-128 er noen tøffinger (i forhold til de andre mallene de bor sammen med), men de er merkelig kamerasky (eller egentlig menneskesky). Så det er ikke lett å få tatt skikkelige bilder av dem. Og når jeg i tillegg har et drittkamera...

Lyset ble nettopp slukket i discuskaret mitt, så nå var det slutt på showet for meg. Jeg kan se at de fortsatt holder tett sammen, så de bryr seg tydeligvis ikke om at det plutselig ble natt.

Takk for støtten, Judosola! Jeg trekker alltid til meg ros som en tørr svamp.
Men nå foreslår jeg at vi setter strek for denne greia, og tenker akvaristisk igjen.

Pestsnegler er noe sleipe vesener. Jeg har som kjent snegleoppdrett i sebrakaret mitt (de stortrives der i varmen). Der labber det også en diger eplesnegle (etter at epliskompisen døde mens jeg var på ferie - den kravlet opp på toppen av filteret og kom seg tydeligvis ikke ned igjen). Det sies at epliser spiser pestsnegleegg, men jeg har aldri sett noe slikt. Men nå begynner jeg å lure. Ikke det at det har vært fritt for pestsnegleegg, det har det definitivt ikke. Men i kveld, mens jeg byttet vann hos sebraene, oppdaget jeg at pestsneglene hadde etterlatt haugevis av geleklumper inne i et hjørne ved filteret, et sted den digre eplisen ikke har sjanse til å nå inn. Det var litt av et syn! Og da skjønner jeg hvorfor det var så innmari mange store pestsnegler inne i det hjørnet her forleden dag. Det irriterte meg, fordi jeg ikke fikk tak i dem for å gi dem til kulene mine (så det var tydeligvis ikke bare eplisen de forsøkte å unngå ). De hadde tydeligvis en orgie den dagen.

Jeg har forresten fått meg en liten overraskelse i kveld, her jeg sitter. Pestkaret er som kjent ancistruskaret mitt, og to av de mange ancistrusene er albino. Disse to er temmelig sky, så jeg ser dem ikke så altfor ofte (og det sier en hel del, ettersom dette er akvariet jeg sitter ved siden av x antall timer hver dag). Og når det gjelder fisker man ser sjelden, så ser man også at de har vokst når de først dukker opp. Og den ene albinoen var blitt diger! De har vokst mye begge to, men hannen har faktisk vokst til å bli den nest største ancistrushannen i karet (kun Bartesnoppen er større blant hannene, og Madammen blant hunnene)! Forresten, når man har både albino ancistrus og L-144 i voksen størrelse (nei, jeg har dem ikke i samme kar), så synes jeg at det er mer forskjell mellom dem enn fargen på øynene. De albino ancistrusene er mer orange/rødlige enn L-144, og man har mye mer følelsen av at disse mangler pigment, enn at L-144 gjør det. Jeg husker jeg var skuffa da jeg oppdaget at disse "gulingene" bare var vanlig oppdrettsancistrus, men de har sannelig sin sjarm, de også. Bare synd at de er så sky. Men det gjelder flere av mallene i dette karet.

Palettbarna (hvis det er mer enn én igjen, jeg er ikke helt sikker) er nå helt overlatt til seg selv. De(n) er tydeligvis også stor nok til å ikke bli spist, for denisoniene har ikke vist interesse for de(n), heldigvis. Det er nemlig ikke lett å være liten i dette karet.

Ellers planlegger jeg nå neste steg for saltvann: bunnlaget. Når jeg får en ny 128-liter i huset (noe jeg gjør etter den planlagte Bergensturen min), skal Bolla (den grønne kulefisken) endelig få flytte inn i sitt endelige hjem. Etter å 3 ganger ha kjøpt et større akvarium til henne, for så å gi det bort til andre fisker, skal hun altså nå få akvariet sitt. Det trengs nå, for jeg ser at hun ikke er helt fornøyd med omgivelsene sine. Bolla går allerede i brakkvann, og skal altså over i saltvann etterhvert. Derfor må jeg tenke på dette når hun flytter inn i sitt nye hjem (som for øyeblikket er bebodd av coryer, riktignok). Det ville være idiotisk å dytte vanlig sand nedi karet, for så å bytte det ut på et senere tidspunkt. Nei, jeg går rett til riktig bunnlag med en gang. Jeg har ikke helt bestemt meg for kornstørrelse ennå, men det blir enten denne eller denne. Jeg tenkte jeg skulle plukke med meg en sekk når jeg er i Bergen. Det blir litt deilig, for det føles som første skikkelige steg mot saltvann. Det blir mange korte steg for å komme dit jeg vil (det koster en del penger, og dermed tar jeg det svært gradvis, med én ting av gangen), men dette er altså det første skikkelige steget. Planen videre er å få tak i død levende stein. Dette er billigere enn den som er i live. Og når jeg går over til saltvann, kjøper jeg litt levende stein (som er i live), og putter dette oppi (selvsagt etter riktig behandling). Tanken er da at det som lever i steinen vil formere seg utover i den som ikke allerede er bebodd. Jeg planlegger også å bygge en DIY skummer og sump. Jeg hadde nok kommet billigere ut av å kjøpe en rimelig alt-i-ett-løsning (filter og skummer - jeg har funnet en rimelig en i en nettbutikk), men det er noe med at prosessen gjør at man lærer mye, og jeg liker å lære nye ting. Jeg liker å forstå og se sammenhengene.

Du er jammen tøff, aldri i verden om jeg hadde turt å bygge mitt eget saltvannsopplegg første gangen. Men med brakkvann er du alleredet halveis igang likevel.

Jeg vet ikke hvor tøff jeg er, for jeg gruer meg unektelig litt. Gjør man noe galt, kan det fort bli vått på gulvet. Og er det noe jeg er veldig flink til, så er det å få det til å bli vått på gulvet... Men det blir forhåpentligvis spennende og lærerikt, og forhåpentligvis ikke altfor dyrt (med tanke på vannskader). Men akkurat nå er jeg så heldig at jeg får et halvt års pause fra naboen min (hipp, hipp, hurra!!!), så da slipper jeg å bekymre meg for hennes kommentarer overfor meg. Hun har allerede greid å baktale meg overfor forsikringsselskapet.

Jeg har funnet ut at jeg ikke greier å omdøpe Trehjulssykkelen min til familiebil. Navnet Trehjulssykkelen kommer til å være klistret til denne fisken til evig tid, så herved ærklæres fisken for navngitt. Og jeg har i kveld nok en gang nytt synet av Trehjulssykkelen. Han/hun er bare blitt så pen! Størrelsesmessig begynner han faktisk å ta igjen hannene som ble kjøpt som XL. Han er mindre fortsatt, men gi den et halvt til ett år til, og de vil være like store Og fargene hans er ikke å klage over. Et nydelig grønnskimmer øverst, og et orangeskimmer ved buken. Han er så vakker som bare en brochis splendens kan være! Jeg er stolt av lillemann. At jeg fikk den til å overleve tross alle odds, og at jeg har fått den til å vokse opp til å bli en nydelig fisk!

Den store albino ancistrusen viser faktisk interesse for den ledige skiferhula i akvariet. Ikke det at jeg tror det skjer noe spennende, men den kan jo hende jeg er så heldig. Han har vært innom og snust. Han har viftet litt med finnene for å teste. Nå ligger han sugd fast på den innvendige Juwel-pumpa, like ved hula, og passer på, og lurer på hva han skal finne på. Jeg blir egentlig veldig overrasket om Bartesnoppen godtar at en hann til leker i karet. Bartesnoppen er en hissigpropp, og meget bevisst på at han er sjefen over alle sjefer!

Det er i hvert fall 2 overlevende palettbarn fra det siste kullet. De er helt klart jaget hjemmefra nå, for de blir jagd unna på lik linje med de andre fiskene. Jeg mistenker sterkt at det er nye småttiser på gang også, da jeg så paletthunnen rundjage denisoniene i kveld. Det er ikke lett å bo sammen med paletter som yngler hele tiden.

Ellers har jeg funnet ut at røtter er forbruksvare i mallekar. Røttene i Pestkaret krymper stadig, og til slutt blir jeg nødt til å kjøpe nye. Jeg ser det samme i Mallesuppa. Der blir røttene spist opp fra innsiden. Det var masse hull på innsiden av den rota, og jeg tenkte det ville være strålende gjemmesteder. Og det har det tydelig vært, for de har ligget inne i hulene og gumlet på det deilige treet.

For tiden labber jeg rundt og titter på akvariene og grøsser. Jeg har aldri lagt vekt på at det skal se pent ut i karene mine, bare at det skal være funksjonelt og et godt miljø for fisken. Men noen av karene er ikke særlig funksjonelle, og de har blitt satt sammen temmelig tilfeldig der og da, uten noen plan. Det er mulig jeg gjentar meg selv når jeg skriver dette, men jeg har gullfiskhukommelse. Uttrykket gullfiskhukommelse kommer av myten om at gullfisken har en halv rundes hukommelse (en halv runde i gullfiskbollen, slik at de ikke husket den andre delen av bollen når de var i den motsatte enden). Siden myten rundt hukommelsen til gullfisker er avlivet, blir jeg stående med en hukommelse som er kortere enn en gullfisk. For jeg har omtrent en halv rundes hukommelse. Så dere får bare unnskylde meg alle de gangene jeg gjentar meg selv. Jeg husker ikke alltid hva jeg har skrevet.
Men, tilbake til saken: jeg har lyst til å gjøre noe med karene mine (altså akvariene. Mannfolk er det altfor dårlig med i livet mitt). Det første jeg gløtter på er karet med Endlersene. Det er et kar som er litt vel dårlig behandlet, kan man si. I sin tid kjøpte jeg karet for å bruke det til karantenekar. Nå er det slik i dette huset, at ingenting blir det det opprinnelig ble innkjøpt som. Det skjer alltid noe i mellomtiden, og i dette tilfellet så skjedde det to ting: jeg anskaffet Endlers, og jeg anskaffet et bittelite killipar. Killiparet var på toppen av det hele torvlekere, og jeg fikk med en del torv til å ha i karet. Jeg begrep selvsagt ikke noe av det, og bare putta det i den lille tanken. Og dermed ble vannet fullstendig svart. Alt ble bare gjørmevann. Vel, dette er 1 1/2 - 2 + år siden, og mye vann har rent i havet siden den tid. Problemet er at jeg bare aldri har blitt kvitt gjørma som lå i bunnlaget. Det planger det altfor lille filteret også, som hele tiden må ta unna ekstra dritt hver gang jeg roter rundt i karet. Og på toppen av det hele så er karet fullstendig dekket av andemat. Dette karet har vært min dårlige samvittighet omtrent siden jeg fikk det. Det har nesten vært sånn at jeg ikke har turdet å titte i det til tider. Men nå vil jeg ikke ha det sånn lenger! Jeg har fått litt mer guts til å sette igang, samt at jeg nå etterhvert har en del flere filtre å kunne bruke. Det er deilig når man har litt ekstra man kan flytte rundt på.

Så første prosjekt: Endlerskaret.
Hva er alt gjort? Jeg har flyttet akvariet fra vinduskarmen til kjøkkenbenken (jeg har en benk på motsatt side av kjøkkenet, og den brukes veldig lite. Et perfekt sted å sette opp småkarene mine).
Hva skal gjøres?
1. Kjøpe en belysning som jeg kan henge opp under det ene skapet som står der. Jeg har planer om å flytte flere småakvarier dit, og da kan det samme lysarmaturet brukes for dem alle.
2. Ta ut all fisk og så skifte bunnlaget! Å rett og slett bli kvitt den hersens gjørma som fortsatt lager krøll
3. Male baksiden av karet svart, for å lage en slags bakgrunn.
4. Bytte pumpe. Her er jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre. Ei innvendig pumpe tar for stor plass, så det er mulig at jeg faktisk går for luftdrevet filter. Det er tross alt en del yngel oppi der, og jeg vil ikke at de skal ende i pumpa. Jeg må se litt på det når jeg får tømt hele greia. Jeg skal i hvert fall sørge for at jeg har klart innkjørt både luftdrevet filter og svampefilter til jeg skal ta tak.
5. Å se på hva som kan være hyggelig av småting nedi karet (små røtter og planter), slik at de får et miljø som gir dem noe å utforske, og samtidig gir yngelen muligheten til å gjemme seg vekk fra de voksne.
6. Sist, men ikke minst: bli kvitt den hersens andematen! Jeg kommer til å innlede et korstog mot denne dritten i huset mitt fra nå av. Jeg er dritt lei av elendigheten, og orker snart ikke å se en liten flik andemat igjen!

Jeg får starte i det lille med dette lille karet. Det blir det første i rekken av mange endringer. Jeg setter ikke igang med flere før jeg er fornøyd med dette. For det er poenget: det skal ikke bare være "kastet sammen" lenger, men være fullført til omtrent slik jeg planla det.
Jeg vet hvilket som er det neste i rekken, men det skal vente helt til jeg er ferdig med det første. Det blir litt spennende å gjøre det slik. For da har jeg virkelig langtidsarbeide. Og langtidsarbeide som det egentlig kommer masse glede ut fra. For det å planlegge er halve moroa. Men forvent dere ikke noe voldsom aquascaping. Det tviler jeg på at jeg kommer til å få til. Men håpet er at det skal bli ok å hvile øynene på, at det blir lettere å vedlikeholde, samtidig som fiskene har det bra/får et miljø som er godt tilpasset deres behov. Så dette er mine tanker i stille nattetimer. Jeg har tenkt på det lenge, men tror jeg endelig er i siget for å gjøre noe. Første plan er allerede lagt: jeg skal til Biltema på tirsdag, og se om de har en slik lampe som jeg kunne tenke meg å ha over akvariet/akvariene.

Jeg visste det! Vannbytte i corysuppa i går. Lek i dag. Det var litt for mange sprekkeferdige coryer der, så vannbytte måtte bare føre til lek. Det er schultzeiene som har satt igang igjen. De er fullstendig hyper, mer hyper enn jeg har sett noen annen cory, og mannfolka nesten voldtar damen(e). De har utrolig små egg, forresten. De minste coryeggene jeg har sett, tror jeg. Og dessverre er eggene også utrolig skjøre. Jeg forsøkte nettopp å ta ut noen, og de sprakk nesten alle sammen. Disse eggene må trolig ikke plukkes før de er blitt litt mer herdet. Jeg husker at de hadde stått en stund sist, og jeg slet skikkelig med å få dem ut. De var nemlig nesten ikke klebrige, og jeg mista en del ned i sanden. Det er ikke lett å få "rullet" uklebrige egg av glasset - for schultzei foretrekker å legge eggene på glasset. Det så jeg helt tydelig sist. To digre doser plassert på frontruta i akvariet, så jeg slapp å lete etter eggene.

Jeg er egentlig litt overrasket over at C-121 ikke leker også. Det hadde jeg faktisk ventet. Det er flere dryge dundrer som ligger og gynger på magen sin i det karet. Men de får vel sjansen neste gang jeg bytter vann der.

Det er forresten minst to palettbarn som har greid seg denne gangen. De stod nettopp og flottet seg for hverandre borti hjørnet her. De så litt komiske ut: to bittesmå paletter (den største maks 2 cm lang, halen inkludert), men med et ego som om de var fullvoksne. De er trolig hanner begge to (av en eller annen merkelig grunn får jeg bare hanner, uansett PH. Det er nemlig PH som liksom skal bestemme hvilket kjønn de får). Den ene er jeg 90 % sikker på er en hann, den andre har jeg ikke fått sett skikkelig på ennå. Jeg tror forresten den er litt for liten til å kjønnsbestemme. Men det er utrolig hvor tidlig man kan se kjønnet på en palett, hvis man vet hva man skal se etter.

Å kjære vakre vene. Den ene hannancistrusen min har en bartevekst som er helt hinsides (det må være en trønder). Den ser ut som en liten djevel, der den sitter. Jeg må forsøke å få tatt bilde av den en gang, men den er dessverre litt kamerasky. Bartene er så vanvittig lange! Lengre enn Bartesnoppens, selv om fisken bare er halve størrelsen av Bartesnoppen. Men uansett bartevekst, Bartesnoppen er størst og definitivt hissigst, og kommer aldri til å overlate lederskapet i karet før han blir syk og/eller dør av alder.

Hei
Skal bli spennende å følge med "oppussingen " i karene dine, og håper på å få se masse før og etterbilder
Beklager men jeg ble litt nysgjerrig på denne lampa du har planer om å få tak i på Biltema; er det snakk om armatur/skrivebordslampe eller annet. Jeg har også et lite akvarium med altfor dårlig belysning og er ute etter tips da sjø
Lykke til med "oppussingen"

Det blir spennende å følge med her nå! Ikke at det har vært kjedelig tidligere, det er alltid moro å lese det du skriver, Inger Anne!

Siden du nå skal følge planen din, skal du da vente med saltvann til kulefisken? Har veldig lyst på saltvannsakvarie selv, men tør ikke starte slik du gjør. Men det er nok veldig lærerikt.

Jeg tror vi dropper førbildene. Etterbildene kanskje... Jeg gremmes såpass over min manglende evne til å gjøre det skikkelig. Lyset jeg tenkte på var enten en list med halogenpærer, eller en vanlig lysrørgreie. Jeg skal også ta en titt på Clas Ohlson hva jeg finner, ettersom jeg skal en tur til Ski i morgen.

Neida, saltvannsprosjektet er ikke lagt på hylla. Men det er et langtidsprosjekt, og det er ingen hast. Jeg må ta det litt pø om pø, ettersom jeg har råd. Og det kommer jeg til å ha lite av framover...

En tur på Clas Ohlson i dag endte i innkjøp av lys. Det ble en slik en, med to lamper, og denne skal skrus fast til skapet som står over akvariet/akvariene. Akvariene det er snakk om (jeg skal flytte et akvarium til dit), er begge små plastakvarier med plastlokk. Pga. det blir det begrenset hvor mye lys som kommer til. Men da jeg slo på lyset for å teste, ga det et utrolig hyggelig lys i akvariet. Ikke slik lys man egentlig vil ha i et akvarium, pga. plantene, men det ble så koselig, liksom. Det kommer til å bli en skikkelig kosekrok på kjøkkenet. Neste del av planen blir selvsagt å faktisk skru opp herligheten. Og jeg er litt vel treg med å få gjort sånt arbeid, så vi får se hvor mange dager det kan ta...

Ja blir nesten sånn lys som man sikkert får i en dam inne i skogen, en lysning hvor litt sollys slipper ned. Blir deilig med mer lys på kjøkkenet tenker jeg, iallefall nå som mørket kommer snikende.

Ja, slikt halogenlys gir også et veldig behagelig, koselig lys, synes jeg. Jeg kjøpte også en lengre variant av denne, til å ha under kjøkkenskapene over oppvaskbenken. Der har det vært et stort savn når det gjelder lys.

Ikke vet jeg hva Bartesnoppen holder på med for tiden. Han sitter på rota si og vrenger piggene ved gjellene utover. Jeg så han lå slik i går også. Jeg hadde skjønt det hvis noen av de andre mallene var i nærheten, men det er de ikke. Maller ser forøvrig skikkelig tøffe ut når de vrenger ut disse piggene/krokene.

Schultzeieggene ser ut til å være friske og fine. De er knøttsmå, de minste coryeggene jeg har sett, og de skikkelig brune nå. Det er ingen tvil om at de er befruktet.