Jeg har alltid vært glad i kampfisker. Det var kampfisk jeg startet med den gangen jeg kjøpte min første fisk på midten av 90-tallet. Siden har jeg hatt kampfisk nesten sammenhengende fram til nå.

Jeg er vel hjemme igjen etter ferien. Kampfiskene mine greide teltturen helt fint. Jeg sjekket dem da jeg stod opp i morges (etter en natt i teltet), og de var like spreke som før. De viste ingen tegn på at det hadde vært litt kjølig i natt. De står nå til akklimatisering i sine nye kar. Fordelingen ble ikke helt som planlagt. Da jeg skulle gjøre klart for å sette Kong Valemon til akklimatisering i concolorkaret, oppdaget jeg plutselig en coryyngel! Litt senere fant jeg også en til, og nå nettopp en tredje. De snikete concolorene har lekt mens jeg har vært borte, og de har tydeligvis ikke greid å finne alle eggene igjen etterpå – normalt rensker de opp i alt som heter egg. Den ene gangen tidligere de har lekt (for 2-3 år siden), fant jeg kun 4 egg skviset inn bak filteret. Der hadde det tydeligvis vært for trangt til at de hadde fått tak i dem. Hvordan hunnen hadde greid å klistre eggene der i utgangspunktet, kan man jo lure på. Men disse digre dundrene greier det utroligste når de skal gjemme unna eggene sine. Uansett: kampfisk og yngel er en dårlig blanding, så Kong Valemon må flytte inn i et annet kar. Det eneste som er muligheten akkurat nå er karet sterbaiene går i. Jeg er ikke fornøyd med å slippe han uti der, da dette er et hardt belastet kar. Men det må bare bli sånn inntil videre.

Da jeg satte boksen med HM-damen nedi der hun skal flytte inn, var jeg litt spent. Hun har så digert slør at jeg fortsatt ikke føler meg 100% sikker på at det er en dame, selv om Sissimor mener hun så eggleggingsrøret. Derfor fulgte jeg nøye med på kampfiskenes oppførsel nå som de kan se hverandre. Men den som ble skikkelig sinna når hun fikk konkurranse, var kampfiskdamen som allerede bor hos Kong Sverre. Hun henger utenfor poseholderen, og bosser seg opp noe voldsomt. Men, for all del: Kong Sverre viser seg grundig, han også. Jeg må virkelig holde et øye med det som skjer der, fram til jeg tør å slippe henne ut. Jeg ser ingen tendenser hos HM-damen til at hun viser seg som en hannfisk ville ha gjort.

Jeg tok forresten en titt inn i karet til Kong Magnus. Noen har frisert finnene hans! Jeg gjetter på at det er palettdamen som flyttet inn der før ferien. Jeg blir visst nødt til å flytte henne, ja.

Nå skal jeg ta meg en velfortjent hvil, før jeg begynner med utpakking, og ikke minst å henge opp telt, sovepose og stort sett alt annet som var i teltet. Alt er nemlig veldig VÅTT! Det kom et skikkelig regnskyll i går kveld, og sanda jeg lå på greide ikke å drenere vekk alt med en gang. Vannet rant dermed under teltet, og derfra slo det opp igjennom bunnen på teltet. Alt ble vått; sovepose, liggeunderlag, bagen med klær, hundeputa, bikkja selv, og teppet jeg hadde satt isoporboksen med fiskene i. Paradoksalt nok er det fiskene som var best beskyttet mot vannet. De stod høyt pga. det sammenbrettede teppet kassa sto på, og kassa var jo i tillegg vanntett.

Kampfisker ER utrolig artige skapninger. Jeg har en, men vil gjerne ha fler! Personligheten deres er så utrolig morsom, måten de utforsker ALT på, måten de spiser, svømmer... ja, egentlig alt. Ikke minst er de fantastisk flotte, og pynter opp akvariet mye. Særlig hvis man ellers har Corydoras man ikke alltid ser så mye til...

Ja, kampfisker er herlige skapninger. De er de eneste som kan konkurrere med kulefisker når det gjelder personlighet, synes jeg. De tre har ikke sluppet ut ennå, men det skal skje om ikke lenge. Hvis jeg finner kameraet i bagasjen min, skal jeg forsøke å få tatt bilder av de før jeg slipper dem ut.

Nå nettopp så jeg ikke mindre enn 7 små concolorbarn samtidig, så de er visst en liten bøling. Hvis de vokser opp alle sammen, blir det en fin stim med concolor. Det er utrolig at de velger å gjøre det på sommeren, når de endelig bestemte seg for å leke. Skulle de leke igjen, tror jeg jeg vet noen som vil ha neste gang jeg kommer til Trøndelag... Uansett: de er så søte som corybarn bruker å være; små, aktive gærninger.

Åh, søte små concolorer.... *Sukker henført ved tanken*

Ehhhh ,kampfisk foran coryer ,ikke mulig......

Småtassene er helt gale i kveld. De har totalt mistet bakkekontakten, og farter opp og ned langs glasset, som om de var nyinnflyttede coryer. Jeg har nå sett 8 av dem.

Så litt bildespamming:

Først et bilde jeg tok før jeg reiste på ferie: den stakkars amputerte sandvendende sjøstjerna mi. Jeg vet ikke om den lever lenger, da jeg ikke har full oversikt over saltvannskaret ennå. Det er nemlig helt nedgrodd med alger, så det er vanskelig å se altfor mye.


En hydrocothyle som har glemt konseptet "vannplante".


Kaisa i teltet på turen opp til Trøndelag.

Palettdamen jeg kjøpte før ferien.


To dårlige bilder av HM-damen. Hun gikk rett i skjul etter at jeg slapp henne ut, og jeg har ikke sett henne siden.

Så CT-hannen min. Det slo meg i dette øyeblikk at han selvsagt må hete Eirik Raude.


Så min utrolig flotte Kong Valemon. Jeg er så stolt av han! Men så kostet han jammen mye til å være kampfisk også!

Ett bilde til av Kong Valemon - tatt etter han hadde sluppet ut i sitt nye hjem. Fiiine fisken!


Jeg tok noen bilder av Kong Sverre også, når jeg likevel var igang.

Fine, fine fiskene

Kong Valemon synes det er så deilig å ha fått 120 liter å boltre seg i. Tidligere bodde han i et bittelite kampfiskkar uten filter. Nå svømmer han rundt og patruljerer karet og brysker seg, og har det bare herlig! Han kler karet veldig godt, så det er kanskje greit at han havnet der? Jeg lurer på hvor jeg skal finne en hunn som passer han. Hvite kampfisker vokser ikke på trær. Ikke det at jeg absolutt må ha en hvit hunn, men jeg må ha en hunn som det er noe helt spesielt med. Jeg må definitivt sjekke hva de måtte ha hos Dahls.

De to andre kampfiskene har jeg knapt sett etter jeg slapp dem ut. Hunnen har gått totalt i skjul, og det er igrunnen ikke rart, ettersom både Kong Sverre og damen hans har vært så iltre etter at de oppdaget henne. Eirik Raude har et overgrodd kar å gjemme seg i, så han viser seg heller ikke.

Det er snedig å se forskjellen på temperamentet på de 3 nye kampfiskene. HM-damen er en ordentlig pyse. Hun er i skjul, og har tydeligvis ingen planer om å komme ut. Hun lever inni en diger klase med hydrocothyle, og jeg har bare sett henne 2 ganger etter at jeg slapp henne ut. Kong Valemon er konge. Han patruljerer karet sitt, og er en bestemt herremann. Så hissig som Kong Sverre er, er han ikke (såvidt jeg vet - han har ingen hunn å jage på, så det kan jo være at det endrer seg når det en gang dukker opp en dame). Eirik Raude ser ut til å være en fredelig sjel. Han svømmer sakte rundt, og gjør ingen fortred.

Jeg tror jeg må bite i det sure eplet og flytte HM-damen. Utseendemessig passer hun perfekt til Kong Sverre (som jeg begynner å få lyst til å omdøpe til Eirik Blodøks ), men temperamentsmessig er ikke dette samboerskapet sunt. Hun er ei skikkelig pingle, og tør aldri å vise seg fram. Hun er konstant i skjul, og jeg har aldri sett henne ute i de åpne vannmassene. Kong Sverre er noe av det hissigste jeg har hatt av kamfisker, og det passer dårlig sammen med en meget bekymret dame. Det hjelper ikke akkurat på at den andre damen som lever i karet, også er hissig i forhold til den nye damen. Nei, det kan ikke fortsette slik, og det er veldig trist, da de hadde vært meget vakre sammen. I første omgang tror jeg at jeg skal flytte henne over til Eirik Raude. Han virker som en ganske fredelig fisk, men jeg vet jo selvsagt ikke sikkert før han får leve sammen med ei dame. Karet han går i er godt bevokst, så det er massevis av plass til å gjemme seg for en skvetten dame. Jeg har jo mest lyst til å skaffe en CT-dame til Eirik, da han jo er CT selv, men jeg vil jo HM-damen godt. Og, det er jo ingenting i veien for at Eirik kan ha både en HM- og en CT-dame.

Er virkelig forskjell på temperament hos disse kampfiskene ja. HM og CT kan jo få veldig pene barn da

Jeg har vært sengeliggende store deler av dagen, og da blir det så man ligger og kikker på akvariene som står på soverommet. Det er særlig kampfiskene der jeg har ligget og tittet på. Jeg må bare gjenta meg selv litt; jeg er så fascinert av personligheten til de tre hannene der. Kong Sverre er Konge med stor K. Han brysker seg hele tiden, og viser seg for damene. Han jager også på damene, og det virker som om han tror at nettopp det er hans store oppgave her i livet. Særlig liker han å lure dem. Enten later han som om han veldig gjerne vil at de skal komme bort til han. Den ene damen lar seg lure - hun har av en eller annen grunn ikke lært ennå. Hun svømmer bort til han, og da kommer Kongen fykende for å nappe i halen hennes, og gi henne litt bank. Heldigvis hindrer det digre sløret hans han, så hun rekker å sprette unna. Når han ikke gjør det, forsøker han å snike seg innpå damene, for så å glefse etter dem. Kong Sverre er akkurat sånn jeg liker kampfisk. Kampfisker skal jo være aggressive, for å leve opp til artsnavnet sitt! Men jeg synes jo synd på damene da, og blir nødt til å flytte HM-damen. Det går bare ikke å ha en så bekymret fisk sammen med en sånn hissigpropp som Kong Sverre.

Kong Valemon er faktisk forbausende rolig. Jeg vet at han har godt med hissighet innabords, han også, men han har ingen damer å bryske seg for, og ingen hanner i nabokaret som han kan flekke gjeller mot (akkurat det fikk jeg studert grunding mens han var i butikken). Og, han bryr seg ikke om fisker av andre arter. Derfor cruiser han rolig rundt, og patruljerer den bakre delen av akvariet. Hvorfor han aldri kommer fram til frontglasset i akvariet, vet jeg ikke. Det er mulig det kommer av at det er tettere vegetasjon bak i karet.

Eirik Raude er en rolig kar. Hva som skjer når han får dame, vites ikke. Han kan godt forandre temperament da. Slik som det er nå, har heller ikke han noen dame å bryske seg for, eller nabohanner å flekke gjeller mot. Han seiler veldig rolig rundt blant plantene. Karet han går i er overvokst av javabregne, og det synes han er veldig stas. Det er rett og slett perfekt for en kampfisk å ha det sånn. Han er en meget pen kar, og jeg liker å ha fått en CT i huset.

Det som slår meg når jeg titter på dem alle, er hvor deilig det må være for dem å ha så god plass å boltre seg på. Kong Sverre har 120 liter, og Kong Valemon og Eirik Raude har hver sin 128-liter. Når jeg tenker på hvor liten plass de hadde å leve på i butikken... Kong Sverre bodde i et syltetøyglass. Kong Valemon bodde i en sånn liten kampfiskgreie - en sånn liten firkant. Eirik Raude bodde i rekkehus - en sånn avdelt kampfiskgreie, som flyter rundt i et kar. De hadde altså ikke mange liter plass, noen av dem. Og nå har de hvert sitt (for dem) store kar. Det må være herlig! Og det er tydelig at de trives godt også. Man ser det på stilen når de cruiser rundt i hvert sitt kar. De lever slik kampfisker skal leve - med PLASS og mye planter. Jeg elsker å se på fisk som trives!

Helt enig Inger Anne! Kampfisker skal cruise rundt i spennende kongeriker

Tenker ofte på det når jeg ser på Bruno Banani. Har var den tristeste, tynneste kampfisk jeg noengang hadde sett da jeg kjøpte ham, men nå; ja nå er han kongen av Trollskogen...

Den fryktelig stusselige damen vi så på Tam, så faktisk bedre ut da jeg var innom for å ta med meg kampfiskene jeg hadde fått satt av. Jeg har angret i ettertid på at jeg ikke tok henne med meg. Hun var ingen vakker kampfiskdame, men hun fortjener en bedre sjebne enn den hun lever i nå. Jeg syntes så inderlig synd i henne.

Skjønner hva du mener...

Jeg elsker å fôre kulefisker når de er veldig sultne. De blir helt ville, og enkelte av dem danser fram og tilbake langs glasset. Når maten treffer vannflata, blir den straks sugd inn i gapet, og så revet i fillebiter, så bitene fyker. Jo sultnere kulefisker, jo mer griser de! Jeg elsker aggressive fisker! Og kulefisk er definitivt rovfisker, det er det ingen tvil om. De som ikke har hatt kulefisk i huset, vet ikke hva de går glipp av. De har så utrolig mye personlighet.

HM-damen tittet nettopp fram, og det er første gang jeg ser henne som noe annet enn omrisset av en fisk langt inne i bushen. Nå lot hun meg faktisk få se ordentlig på henne. Dessverre hadde jeg ikke fotoapparatet innen rekkevidde, og jeg visste at hun ikke ville være der fortsatt hvis jeg gikk for å hente det. Det er veldig synd at jeg ikke får vist henne fram ordentlig, for hun er skikkelig vakker! En helt nydelig farge på selve kroppen - nesten selvlysende. Det får meg ikke til å tvile mindre på kjønnet... Men hadde det vært en hann, ville det vel vært betydelig mer krig med Kongen, vil jeg tro. Etter at jeg hadde fått tittet litt på henne, snek hun seg forsiktig inn i javamosen igjen. Hun gjør ikke akkurat mye utav seg, den fisken.

Hver eneste gang jeg passerer karet med c. concolor, må jeg stoppe og se etter småtasser. Deg gleder meg så utrolig at det har blitt småttiser der. Og de er jammen søte! En yngel hadde nettopp en oppvisning som jeg ikke har sett hos andre coryer enn superne. Den lille syntes det var så mye snacks på undersiden av andematen, at den la seg over på ryggen, og lå oppned og spiste av røttene på andematen. Det har jeg altså sett superne gjøre tidligere også, og det er et ganske komisk syn; coryer som svømmer oppned og koser seg med maten. Hæh? Sa noen bunnfisk???