Gratulerer, godt de ikke myglet som de andre.

Nei, schutltzeiegg og -yngel er utrolig hardføre, det husker jeg fra forrige gang de lekte. Av de to digre porsjonene med egg jeg da fikk, mistet jeg kun to yngel, og det var alt. Alt annet både klekte og vokste opp. Jeg har en haug av dem fortsatt. Når jeg får hentet akvariet jeg skal kjøpe i Bergen, og får omrokkert litt mellom de karene jeg skal, skal denne bølingen med schultzeibarn få flytte til yngelkaret. Der er det litt bedre plass, samt at det forhåpentligvis blir lettere å fange dem inn når jeg skal selge dem. Da får jeg også oversikt over hvor mange jeg har igjen (jeg har solgt noen), samt om det er flere sorte, i tillegg til Black & Decker. Forresten oppdaget jeg at Black & Decker ikke er 100 % perfekt sort. Han har en antydning til stripa som foreldrene har. Man kan bare se det i godt lys. Men bortsett fra det, er den helt perfekt, og svært så ulik sine foreldre. Det er vanskelig å skjønne at det faktisk er foreldrene han nå lever sammen med.

Jeg våknet nettopp av et sjokk, en grusom lyd. Først trodde jeg det var røykvarslerern, og føk ut på gangen. Men der var lyden svakere enn på soverommet. Jeg føk inn igjen, og begrep ikke hva som kunne lage en så grusom lyd på soverommet...før jeg så vannalarmen på gulvet. Det var vannalarmen som lå og pep. Og for en gangs skyld ble jeg berget av alarmen. For en gangs skyld lå den i riktig rom! Scenarioet var det samme som på bursdagen min i fjor: Et akvarium uten dekkglass (jeg har bare tre av dem, og det inkluderer ett av småkarene mine), en 128-liter, og en ekstern pumpe. Ett eller flere av hullene i utstrømsrøret var gått tett, og da blir det større trykk i de andre. Tydeligvis var ett av hullene der sånn halvveis tett i tillegg, slik at strålen ble sendt i en litt annen retning enn resten, og dessverre var den retningen litt høyere enn de andre. Dermed stod den og sprutet mot kanten av akvariet, og da havner det vann på gulvet. Normalt står dette utstrømsrøret like under vannflaten, og da har det ingen mulighet til å sprute ut i lufta. Men pga. fordampning, var hullene nå havnet over vannflata. Men under over alle under: vannalarmen stod på akkurat riktig sted. Normalt står det en meter lenger bort (nedenfor den andre reolen). Og pga. helningen på gulvet, ville vannet ikke ha rent forbi hvis den hadde stått der. Grunnen til at den stod der, var at pappa hadde satt den oppå en stol da han var på besøk forrige uke (han skulle fikse noe for meg på soverommet). Da jeg så den etter han hadde reist, la jeg den bare ned der jeg stod, takk og pris!

Så neste oppgave nå blir: å skaffe dekkglass til dette akvariet...

Huff kan bare tenke meg følelsen, viiiiiuuuviiiiiiuuuuuuuvvviiiiiuuuuu så man bråvåkner. Har våknet av noen som har ringt på mobilen mens jeg sover, samme sjokket bare mye heftigere tenker jeg.
Veldig flaks da, hvis du stikker innom et sted de driver med glass kan det jo hende du får noe "feil" skjært eller noe sånt til en rimelig penge.

Ja, jeg kan love deg at man bråvåkner! Den stakkars bikkja fikk helt hetta også. Det er en grusom lyd for hundeører, det der.

Vi har to glassmestere i Askim, og en av dem sponser akvarieklubben jeg er medlem av (noe som betyr rabatt). Jeg har egentlig skullet skaffe dekkglass til dette akvariet en stund, men det blir liksom aldri noe av. Og siden jeg har coryer i dette karet, så har det ikke vært krise heller. Eller, jeg trodde det ikke var krise, helt til sjokkvåkningen i dag...

Hmm glassmester som sponser akvarieklubben, gubban, det er noe vi kan tenke på her i vestfold. Kanskje man til om med kan få clas olhson eller biltema til å sponse oxo, med tanke på alt mulig vi kjøper til våre akvarier der
(timere, lys, strømbrytere etc)
Det beste ville nok oxo vært om alle dyrebutikkene gikk sammen om å sponse oxo, men det er det nok ikke alle som vil.

Av og til så bare nyter jeg å studere bartene til coryer. Og hver eneste gang er det like deilig å se at de er lange og herlige. Det betyr at det ikke er noe usunt i bunnlaget. Nå var det sterbaibarna jeg studerte. Jeg kan vel strengt tatt ikke kalle dem barn lenger, ettersom den eldste nå må være over ett år gammel. Men sammenlignet med sine foreldre (som er VF), blir de små. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Sterbai har en spesiell plass i hjertet mitt. Sannsynligvis fordi de var de første coryene jeg kjøpte, men også fordi det faktisk er veldig pene coryer. Og selvfølgelig fordi de er ganske store. Dere vet, jeg har forkjærlighet for de store coryene. De er ikke akkurat på størrelse med super-arcuatus og de andre digre corymonstrene jeg har, men de er ikke akkurat små puslecoryer heller. Og når de er rogntunge, da blir de store dundrer da!

L-144-barna vokser fortsatt, selv om de nå er inne i en periode der veksten ikke går veldig fort. Men de er fortsatt like søte... Jeg skal se om jeg får somlet meg til et bilde eller to litt senere.

Lampa jeg kjøpte til å ha på kjøkkenet er forresten satt opp nå. Og det hadde blitt fint i karet, hadde det ikke vært for all andematen som sperrer for lyset. Argh! Andemat er bare ikke moro...

Dette var snodig. Jeg nevnte sterbaiene mine i sted, og da jeg skrev det, tenkte jeg at de egentlig var lite rogntunge (selv om jeg skrev at når de er det, er de digre dundrer). Og jeg tenkte at de nok hadde litt for stor kamp om maten (med alle sugemallene) til å få bygd seg opp reserver. Dessuten har jeg ikke fôret dette karet med mygglarver siden L-144-hannen slapp yngelen ut av hulen sin (jeg liker ikke å fôre med mygglarver når mallebarna er så små), og det er mange måneder siden. Og da kan dere gjette hva mine uskyldsblå øyne nettopp oppdaget? Først så jeg en hann som var meeeeget ivrig. Og en slik iver kan bare bety en ting: lek. Det ser ut til at det bare er en av damene som leker, men hun har sannelig samtlige menn som et slips etter seg. Snakk om innpåslitne mannfolk! Men nå er det også et halvt år siden sist, så det var på tide. Det er ingen tvil om at høsten og "regntiden" har kommet! Dette er den tredje coryarten som leker i løpet av de siste ukene. Og ikke har jeg planer om husarbeid i dag heller, og det bruker de normalt å vite (og leker selvsagt når jeg ikke har tid til å plukke egg). Men jeg hadde tenkt meg en joggetur i skogen, for en gangs skyld. Forresten så er det ikke så altfor mange uker til jeg skal reise bort noen dager heller, så akkurat det stemmer jo med timingen deres.

Jeg har funnet grunnen til at coryene leker i hvert fall: jeg glemte å sette i varmekolben etter forrige vannbytte. Og i og med at det var temmelig kjølig ute i natt, er det litt kjøligere her inne enn normalt, noe som selvsagt også har betydning for temperaturen i vannet.

Dette er forresten den snåleste coryleken jeg har sett.
For det første: ettersom det er kjøligere i vannet (og sterbai er en cory som liker det litt varmere enn coryer flest liker), er også fiskene tregere. Det ser ut som om hele leken går i sakte film.

For det andre: da jeg plukket ut de første eggene (har bare fått tak i 5 så langt), ble det kjapt slutt på leken for en stund. Da dama syntes at pausen hadde vart lenge nok, begynte hun å oppsøke hannene. Jeg fikk panoramautsikt til hendelsen, ettersom dette skjedde like ved frontglasset. Hunnen tøflet bort til en hann, og begynte å "snuse" på han ved analåpningen. Han lå bom stille. Hun begynte nesten å dytte i han på samme sted, og fortsatt null interesse. Til slutt greide hun å få han igang igjen, og da ble hun plutselig på nytt omringet av massevis av mannfolk. Og da hun da endelig fikk oppmerksomheten, gjorde hun seg kostbar igjen, og tingenes tilstand var tilbake til normalen. Hun fikk et slips av hanner etter seg, og til og med noen av småttisene ble litt opphisset og fulgte etter henne. Men det er altså første gang jeg har opplevd at hunnen er den som forsøker å få igang noe, og hannen ikke viser interesse! Det var et kostelig syn, der hun altså nesten dyttet på han, for å få han til å innta T-stillingen. "Kom igjen, da! Ikke vær så kjip! Jeg trenger desperat å bli kvitt disse eggene. Vær så snill!" *Fortvilet blikk fra hunnen* Hun så temmelig desperat ut!

hehe, morsomt mentalt bilde, sikkert enda mer morro i virkeligheten :p

Enten har de nesten ikke lagt egg, ellers så har de blitt flinkere til å gjemme dem (noe som er sant), eller så blir eggene tatt av sugemallene og polkadotbotiaene mine (de sistnevnte er definitivt mistenkte). Jeg har nemlig bare funnet 6 egg! Det er da mer enn 6 egg i en sterbaimage, det kan jeg love dere! Jeg har på det meste sett dem legge 6 egg samtidig (ikke i dag altså)! Det er et skikkelig magert resultat av eggletingen altså. Men 6 egg er bedre enn ingen. De står nå i en isboks med luftesten, og venter på å bli til yngel. Det er mulig jeg kommer til å slå sammen yngelen i schultzei-boksen med de i sterbai-boksen når begge er klekket. Med så få sterbaier, er det ikke noen vits å holde dem fra hverandre. De kommer også til å ende i samme akvarium til slutt likevel: yngelakvariet.

Da er akvariet på kjøkkenet tømt for fisk, og fiskene padler rundt i ei bøtte, sammen med pumpa si. Og jeg skal si at det var mye guffe på bunnen. Æsj! En del av det tror jeg faktisk kommer av andematen. Jeg så nemlig massevis av døde andematblader liggende på bunnen. Jeg gruer meg til neste steg, å ta ut resten av vannet, og sanda og skylle den (drittjobb). Det er jo ikke mye sand det er snakk om, men den er utrolig guffen! Og så er det puss av alger og fjerning av andemat. Så enda litt mer fjerning av andemat, og til slutt en siste runde med fjerning av andemat.

Jeg har også hatt en liten ominnredning i corysuppa. De stakkars coryene er nå i sjokktilstand, for dette hadde de ikke ventet. Det ligger to røtter i det karet, og begge har ligget i midten. Jeg skulle plante en ny plante, og da gjorde jeg det jeg egentlig har tenkt på tidligere: å flytte røttene til hvert sitt hjørne. I samme sekvens kom det fram at javamosen i det karet er helt utav kontroll. Makan til mosedott skal man lete lenge etter! Jeg tok en bit av klumpen og flyttet over i nabokaret. Men det er fortsatt massevis å spre ut i de andre karene, og javamose får jeg foreløpig ikke nok av. Dermed ser det fortsatt ikke særlig vakkert ut i karet, men det er en begynnelse på noe som kan bli bra.

Jeg har nettopp vært vitne til et spektakulært syn. De to sewellia lineolataene mine har nettopp barket i hop i et slagsmål av en annen verden. Ikke det at de skadet hverandre, men de ville bare aldri gi seg. Etterhvert begynte jeg å lure på om dette kunne være lek (jeg trodde nemlig jeg hadde en av hvert kjønn), men etter å ha lest litt, har jeg funnet ut at to hanner kan ha slike langvarie slåsskamper. De føk i ring rundt hverandre, og spant og spant og spant rundt. I perioder så det ut som om de hadde tenkt å innta T-stillingen, men disse er ikke coryer.
Jeg hadde stått lenge og sett på dem da lyset sluknet for kvelden. Og det var kanskje like greit, ellers hadde jeg vel blitt stående der så altfor lenge.

Forøvrig ser det ut til at jeg ikke kan holde det jeg lovet om bilder. Det ser ut til at kameraet har trukket sitt siste sukk. Og da blir det i hvert fall ikke flere bilder før Jul. Så får vi håpe at jeg er så heldig at jeg får et nytt et da.

Det har blitt et aktivt døgn på akvariefronten, dette her. Jeg har akkurat gjort unna noen vannbytter før sengetid, og da også gjort unna litt vannsøling og nye (gamle) erfaringer:

1. Fordelen med å være så flink til å søle vann, er at man utvikler en knallgod reaksjonsevne. Jeg visste at fylleslangen kunne finne på å hoppe ut av akvariet (den nye slangen er mye verre på dette punktet. Der jeg før kunne la dekkglass holde slangen på plass, er det nå en temmelig risikofylt øvelse i de øveste akvariene i reolen i gangen), så jeg hadde heldigvis forberedt i hodet mitt på muligheten. Så da jeg hørte lyden, var jeg lynsnart inne på badet og skrudde av vannet, før jeg løp ut og fikk plukket opp slangeenden fra gulvet (det er mye vann inni en slange også). Men hvor raskt jeg hadde reagert, oppdaget jeg etterpå. For det første så var det forbausende lite vann på gulvet, omtrent et glass eller to. For det andre, så måtte jeg på leting etter vannekanna jeg hadde holdt i hånda da jeg hørte lyden av slangen. Den lå slengt på badegulvet, fant jeg ut etter å lett en liten stund. Heldigvis hadde det ikke vært vann i den - jeg skulle akkurat til å fylle den da uhellet skjedde. Den hadde jeg altså bare slengt fra meg i min lynraske handling, uten helt å vite hva jeg gjorde.

2. Å ha vannlagringsstamper stående nedenfor et akvarium, har også sine ulemper - i hvert fall hvis man er litt klossete. Jeg har jo allerede en gang greid å miste en hel del Flubenol pga. at jeg mista posen i ei bøtte der det stod vann og saltvannsmiks og blandet seg. I dag var det ikke så ille som Flubenolen, bare en boks med flakfôr (jeg har forøvrig sølt flakfôr i denne vannlagringsstampen før, men da greide jeg å ta igjen boksen i lufta, så det bare drysset en del fôr nedi). Igjen kom min raske reaksjon til nytte (det hjelper å ha en fortid som håndballkeeper ;-D). Såvidt jeg kan se, så var det bare flakene som var ved hullet i boksen (dette er en slags dispenser) som var blitt våte. Jeg fisket ut det som så vått ut, og satte resten av boksen til tørk. Jeg er ikke veldig glad for å la boksen stå åpen, men det er bare til i morgen. Men vannet i stampen er nå fullt av flakfôr. Jeg orker bare ikke å tappe vannet ut av den i kveld, så jeg får ta tak i det i morgen tidlig. Vannet er jo ubrukelig med masse fôrrester som lager masse herlig ammoniakk... Eller, strengt tatt hovedsaklig ammonium, ettersom PH-en er senket til under 7. Men ubrukelig til vannbytter er det uansett.

Jeg har forøvrig kommet så langt som å tømme det lille akvariet på kjøkkenet for resten av vannet og sanda, og vasket det skikkelig. Det var en mindre hyggelig affære å pusse alger av glasset. Alger sitter langt mer fast i plast enn i glass. Jeg orker ikke å vaske sanda i kveld, så fiskene får bo i bøtta til i morgen. Tenk at jeg skulle komme til å si at jeg har hatt en storrengjøring i et akvarium. Det er "barnelærdom" at man ikke skal gjøre. Men når man ønsker å sette hele akvariet opp på nytt igjen, er det ingen bønn. Særlig ikke når det er så mye dritt i bunnen på et akvarium som det var i dette.

Det ene kulefiskkaret mitt har forresten blitt invadert av BGA igjen! Dette akvariet har vært helt håpløst når det gjelder BGA, helt fra starten for 1 1/2 år siden. Jeg trodde jeg nå hadde situasjonen under kontroll, etter at det har vært veldig lite av det i sommer. Men nå er BGA-en på frammarsj igjen. Urrk! Kula fikk et vannbytte i kveld, og får trolig et nytt i morgen. For samtidig tar jeg da en solid opprenskning av det jeg får tak i (jeg begynte vannbyttet etter at lyset var slukket for kvelden i kveld, og da er det håpløst å få rensket opp i alger og lignende), etter å ha kverket det med salt. Mørklegging fungerer ikke. Da kommer det bare tilbake igjen i full fart når lyset kommer på igjen. Dette karet skal forresten snart bytte filter, så mulig at det kan skje noe i den sammenhengen også (ikke det at jeg egentlig tror det). For nå har jeg endelig fått beskjed om at min etterlengtede pakke fra Webzoo er pakket og klar for sending (det er første gang jeg opplever lang leveringstid hos Webzoo, og det er trolig pga. at jeg bestilte ting som ikke var på lager). Og i den pakka er det ei blåfiltermatte som skal brukes til modifisering av Fluval-filtrene mine. Den matta jeg hadde fra før var nemlig for tynn. Så når den er på plass, blir det gående to filtre i dette akvariet en stund. Jeg er spent på om pakka inneholder alt jeg har bestilt. For når jeg sjekker lagerbeholdningen på varene på Webzoo, ser jeg at de er tomme for mange av tingene jeg hadde bestilt. Men mest av alt gleder jeg meg til å få kalibreringsvæske til PH-pennen min i huset igjen. Jeg blir helt handicappet uten en kalibrert PH-penn.

Da er schultzei-eggene i ferd med å klekkes. Det er massevis av bitte-bittesmå yngel. De er bare hel utrolig knøttsmå. Og utrolig søte, selvfølgelig. Hvor mange det er, har jeg ikke oversikt over ennå.

Brochisene er helt fullstendig hypre i dag. De svømmer helt manisk opp og ned glasset, og jeg blir stressa bare av å se på dem. De er helt ville! Jeg har sett slik oppførsel på dem før, og så langt har det aldri ført til lek. Men jeg håper selvsagt likevel. *drømme* Jeg så nemlig en hann som forsøkte seg på en av damene, riktignok uten å få napp.

Men jeg det har mistanke om, er at det blir annen lek i det karet i morgen. C-121-ene ble nemlig litt opphisset selv de, av runddansen til brochisene, og jeg så også der en hann som forsøkte seg på en av damene. Og damene der ligger og leker gyngestol med magen sin. De skal få et vannbytte senere i dag, og da får vi se hva morgendagen bringer. Jeg mistenker sterkt at det blir eggplukking. Men tenk om det kunne bli brochiser i tillegg! *drømme igjen* Neida, jeg vet jeg ikke må ha forhåpninger, for jeg er 90 % sikker på at jeg blir skuffet. Men brochisene er bare rålekre nå. Det skimrer i smaragdgrønt i sidene og orange ved buken. Man kan fort tenke seg at brochiser er grå og kjedelige, men det er de sannelig ikke! Og hvilke barter der har! Lange, vakre, herlige corybarter! (Noe sier meg at jeg kommer til å ende opp med en mann med bart ) Og jeg skal love dere at man virkelig får sett bartene når de svømmer helt hyper opp og ned glasset. For bartene jobber like hardt som resten av kroppen. Ooooh! Så vakre! Sussebasser er de! Jeg får lyst til å gi dem et kyss midt i bartepryden, men tviler på at akkurat den lysten er gjensidig.

20-literen på kjøkkenet er nå gjort ferdig, og det var hyggelig å kunne se fiskene sine igjen. Sidene har vært temmelig overgrodde med alger, og overflaten var dekket av andemat. Jeg hadde egentlig tenkt å male baksiden av akvariet svart, men glemte det rett og slett. Det hadde helt sikkert vært langt penere med en bakgrunn (altså en sort flate), men det er så deilig å se fiskene, og jeg ser dem bedre når jeg har en lys vegg bakenfor.

Det er ikke alltid like greit å være bikkje i et hus fullt av akvarier. Normalt er problemet 1. at hun er sjalu på fiskene. 2. at hun ikke begriper hvorfor hun ikke får lov til å drikke av vannlagringsstampene. I kveld satte jeg meg ned ved siden av henne for å kjele litt på henne. I den andre hånda mi hadde jeg refraktometeret mitt. Og Kaisa skulte bort på den ekle tingen, i skepsis på hva jeg skulle bruke den til - på henne. Det kunne jo bety klipping av klør eller drypping av ekle ting i ørene hennes... ;-D

Jeg må forresten også fortelle at de to undulatbarna (de var 3, men tredjemann ble klekket så mye senere enn de andre, at den trolig ikke fikk mat. Jeg fant den død i kassa få dager etter den ble klekket) nå begynner å bli temmelig store. Vakre er de så definitivt ikke. De er faktisk inne i den styggeste perioden de går igjennom. De har såvidt begynt å få det som skal bli fjær med tiden. Foreløpig er det bare "skjeggstubber", men nok skjeggstubber til at jeg kan se hvilken farge de får. Mor er helt gul og far er helt hvit. Det ser ut til at jeg får en av hver, noe som betyr svært pene undulater. Rent bortsett fra de ekle røde øynene, da. For både gul og hvit undulat er albinoer. Den gule fargevarianten er bare ikke 100 % albino - den har gulfargen i behold. Men all annen farge er borte. For øyeblikket er altså undulatbarna rosa klumper med en krås som er nesten like stor som resten av kroppen (de er meget velfødde, ettersom de bare er to i kullet), og nå altså med skjeggstubber over hele kroppen. Vakkert...

Vel, det var dagens uakvaristiske prat.

hva forer du undulatunger med, bare lurer

guttn

hva forer du undulatunger med, bare lurer

Jeg tror det er foreldrene som gulper opp litt halvfordøyd frøblanding og mater sine kjære små med det
Men dette vet sikkert Inger Anne mer om.