må jo vise de nye rundt litt i denne morsomme verden *S*

Også en Mona *S*

Takk Akvarie(mamma)
Dette var ille of fra det tråden handler om, men håper at de som leser dette kan forstå at det finnes "mamma og pappa" der ute, som vil oss andre godt.

Trådalternativer *klikk* Abonnér på tråd *klikk*

Den gamleste poden klistra som vanlig ansiktet mot akvariet i morges og utbrøt forferdet at wigglersene var vekk! Noen hadde øyensynlig spist de i løpet av natten.
Scalarene la egg for knappe to dager siden og denne gangen hadde Gamle-Mor (a.k.a Satan) virkelig lagt hjerte og sjel i det. Forrige gang scalarene lekte, talte jeg knappe 100 egg og en overraskende stor del av de var hvite. Eggene brukte også nesten fire dager før de klekte.
Denne gangen la hun minst det dobbelte og som sagt, etter knappe to dager myldret det på bladet av ørsmå spastiske krabater. Og bare fem av eggene ble hvite det jeg så.

Da jeg så kom hjem etter å ha levert poden på skolen i dag, ble jeg dog gledelig overrasket over at de slettes ikke var spist, mor og far hadde bare flyttet de. Dette er første gangen jeg opplever at de gjør det, men jeg gjetter det kan ha noe med flyteplanten som har lagt seg så pent rundt bladet de først la egg på.

Så moro med scalareyngel!

Synes dette fortjener en liten update.

Scalarene har som sagt ynglet igjen. Og denne gangen er det mange! I og med at de går i et selskapskar med mange sultne munner, ser jeg det aldri som særlig sannsynlig at de skal bli spesielt gamle. Men i skrivende stund er det to dager siden de ble frittsvømmende og det er anslagsvis opp i mot 100 av de igjen ennå. Vanligvis har frittsvømmende vært ensbetydende med oppspist.

Mor og far legger ned en helt enorm jobb i å holde troppene samlet, og karet er effektivt blitt delt. Scalarene med unger holder cirka 65%, mens resten av gjengen er å finne i en klump ved den overgrodde rota.
Det finnes dog hederlige unntak.
Cory'ene er tydeligvis innvilget begrenset dispens fra bevegelsesbegrensningene lagt av det rådende regimet. Så lenge de holder seg langs sanden får de være i tålelig fred. Otto'ene er tolerert så lenge de ligger stille.
De som derimot ikke er ønsket er apisto'ene. Og jeg tror jeg skjønner hvorfor.
Hannen, den eneste i karet som ikke flykter i vill panikk i det en av scalarene nærmer seg, viser seg å være en kløktig dækel. Han patruljerer et lite område under sverdplanten mens han holder utkikk med hvor mor og far er, venter til de er opptatte med å jage andre, for så å hive seg avgårde og snappe en liten bortkommen en.

Det raser også en guppyyngel i blant myldret av scalarer innimellom. Utrolig nok. Hvem sin han er, når han/hun kom til og hvor lenge skapningen har overlevd i karet aner jeg rett og slett ikke. Ingen av guppyhunnene har sett sprekkeferdige ut, men skal jeg gjette er den en dag eller to.
Spennende å se hvor lenge den kan passere som rosa scalareyngel.

Denne hobbyen slutter aldri å fascinere meg.
Hele tiden er det noe nytt som oppdages, noe spennende som skjer eller noe å lære.
Bare det å være vitne til den rørende omsorgen scalarene viser for yngelen sin er nok til å fylle enhver med inspirasjon. Og den bratte læringskurven de har hatt!
De første gangene de hadde yngel hendte det de åt et par selv, svinset litt rundt etter mat og "glemte" kidsa så andre åt de og bar generelt litt preg av at de ikke helt visste hva de holdt på med.
Nå derimot er de årvåkent med på alt yngelen foretar seg og forsvarer de innbitt ved tegn til den minste trussel. Hvilket har resultert i at yngelen nå er frittsvømmende godt inn i tredje dagen, og et grovt overslag sier de teller rundt de 100 ennå.
Og yngelen selv utvikler seg lynkjapt. For to dager siden spant de rundt i et endeløst kaos uten særlig mål og mening, i dag stimer de tro og unisont rundt mor og far som soldater på perm rundt lettkledde kvinner.
Det virker å lette de voksnes jobb betraktelig at yngelen så plikttro følger etter dem, for de er ikke like hissige på å samle alle i munnen hvis de stikker på en liten tur.
Synes det meste vitner om at dette ikke er tanketomme skapninger som kun handler på rent instinkt, men også er kapable til å lære, og det ganske mye. Ikke det at jeg tror Stephen Hawking mister jobben til en godt skolert kolje any time soon...

Huhei og gratulerer med overstått nasjonaldag til dere alle.

Føler jeg liksom har neglisjert tråden min en stund, nesten en mnd siden siste innlegg, men det er hektiske dager med eksamensforberedelser og diverse annet småsnacks så det blir ikke så mye tid til akvaforum som det en gang var.
Og det er jo begrenset hvor mye som skjer når man har bare ett akvarie også...

Vel, noe er det jo da.
Sist gang scalarene ynglet, jaget de de andre fiskene slik at disse ble stående i en klump under pumpa og jeg kom til at jeg måtte forsøke å gjøre noe med dette. Så jeg gjorde om på plasseringen av planter og div. i håp om at livet skulle bli litt lettere for dem. Jeg tror jeg har truffet bra, men estetikken har fått lide. Men dyrevelferden får komme i første rekke, så jeg tror det bare får være slik det er. I hvert fall ennå en stund.
Plantene har jeg nå brukt som akvariedelere og det synes å virke. De andre fiskene er betraktelig mer aktive og scalarene er ikke lenger like hissige. Deres nye yngelkull har også satt rekord i levealder. De er nå frittsvømmende på 8. dagen. Så alt i alt er jeg rimelig fornøyd.

Guppyene har også ynglet og på et tidspunkt var det sikkert 120 yngel av den sorten oppi der. Dette resulterte selvsagt i et etegilde ikke sett maken til siden vikingetiden, men her må jeg innrømme at jeg ikke bryr meg like hardt som i andre tilfeller. Guppyer spruter unger i hytt og gevær og det er uråd å bli kvitt dem på noe halvveis tilfredsstillende vis, så det får gå som det går.
Vi har likevel noen av dem i en bolle med hjemmesnekret filter av en gammel luftpumpe jeg hadde liggende, men dette er utelukkende for mine døtres skyld.

Tror også jeg har fått cyclops eller dafnier i karet. Satt og mysa litt på scalareyngelen som raste rundt etter partikler i vannet og plutselig var det en hvit slik partikkel som rykket i vei. Utrolig fascinerende at slike vesener overlever turen fra drikkevannet, gjennom rørsystemer og renseprosesser og kan utvikle seg i karet i stua.

Viktor

Tror også jeg har fått cyclops eller dafnier i karet. Satt og mysa litt på scalareyngelen som raste rundt etter partikler i vannet og plutselig var det en hvit slik partikkel som rykket i vei. Utrolig fascinerende at slike vesener overlever turen fra drikkevannet, gjennom rørsystemer og renseprosesser og kan utvikle seg i karet i stua. :)

Fascinerende er det helt klart, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på om jeg liker det eller ikke.. Når man driver med akvarier får man helt klart et innblikk i hva som kan oppstå av kranvann!

Viktor

Tror også jeg har fått cyclops eller dafnier i karet. Satt og mysa litt på scalareyngelen som raste rundt etter partikler i vannet og plutselig var det en hvit slik partikkel som rykket i vei. Utrolig fascinerende at slike vesener overlever turen fra drikkevannet, gjennom rørsystemer og renseprosesser og kan utvikle seg i karet i stua. :)

Og jeg kjenner at jeg trenger litt tid på å fordøye om et glass iskaldt vann noensinne blir det samme igjen...

Godt å høre fra deg igjen, Viktor!

La kirkeklokkene runge, la moskéene raljere og synagogene basunere! Nils Arne Eggen er igjen tilbake i sjefsstolen på Lerkendal!
I den anledning vil jeg presentere dere akvatisk tilbøyelige for en del av de mengder av gullkorn vi trøndere har fått servert fra den mannen opp igjennom årene:

Det var jo et elendig forsvarsspill. Og spesielt Christer Basma gjør mye tøv. Det ser ut som han var gipset på begge beina.

Hold kjeften på deg, Mini. Jeg har vært her siden 1960!

There is hope in a hanging snore.

Asså, æ må sitere Ibsen. "Ikke øl i en sådan stund, rekk meg heller fløten." Men i en sådan stund bytter vi ut fløyten. Rekk meg Løiten!

Det er ikke lurt å gå ut defensivt mot oss på Lerkendal, vet du. Det er som å sende Salman Rushdie på sykkeltur i Teheran.

Enjoy, my good friends.

Hei! Du kan nå offisielt også sette meg på lista for personer du har holdt oppe hele natta for å lese gjennom hele tråden din! Tror du ikke de andre i huset begynte å lure når jeg midt på natten bryter ut i et latterbrøl!? HEHE!

Må si du frister meg til å prøve på scalare. Også må jeg snike inn et ørlite spørsmål... Hadde en 128 liter vært nok til et par med scalare? Ingen andre fisk i det en dem...?

Erik

Takker for de fine ordene, Erik.

I utgangspunktet vil jeg nok si at 128 liter er for lite for scalarer, særlig når de begynner å bli utvokste. Men det er egentlig høyden på karet som er det viktigste når man holder scalare. Et minimum på 50 cm i høyde må man ta utgangspunkt i. Det går fint å ha de mens de er små i kar som er mindre enn det som er listet som minimum, så hvis du har planer om å investere i et større kar innen rimelig tid, så kan du fint kjøpe et par små scalare nå. Men de vokser fort når forholdene er bra, så innen et års tid bør de ha noe større.
De er dog anbefalt å holde i grupper mens de er under kjønnsmoden alder. Pardannelsen skjer etter dette.

Du kan godt ha andre fisk sammen med scalare, særlig bunnfisker av ymse slag går veldig bra. Mine er mye mindre aggressive overfor cory'ene og otto'ene enn de er overfor de som holder til i høyere vannlag, selv under lek og med yngel.

Gamlemor Satan er så godt som tam, selv når jeg stapper hånda nedi karet skygger ikke hun veien, og tar maten fra fingrene mine, så det er fisker med tonnevis av personlighet. Lette å holde er de også, så jeg vil ikke unnlate å anbefale scalare, særlig for de som kanskje er litt nye i faget.

Dette blir spennende... Vann og avløp er stengt i flere dager og i morgen stenger de strømmen fra 9.00 til 17.00.
Jeg tok et ekstra vannbytte rett før pinse, nettopp fordi jeg visste at de skulle ta vannet, men at strømmen i tillegg blir borte så lenge var ikke helt med i beregningen. Håper i hvert fall noen filterbakterier overlever.

Hmm....du har ikke mulighet til å få til no mekanisk sirkulasjon? Ved hjelp av hevertprinsippet?? Blir kanskje for store høydeforskjeller.
går jo an å prøv læll
Eller ta med deg filteret på jobb, og ei ti-litersbøtte med akvarievann, så kan den stå og kose seg der? Sikkert bare et teit forslag hehe...

Det ble ingenting av den planlagte strømstansen og de svenske fremmedarbeiderne som jobbet med rørene i blokka, var såpass effektive at vannet (og til min enorme glede, doen) var i full drift igjen allerede på onsdag!
Det er best å drite i egen dass.

Husker ikke om jeg har nevnt det, men har en treliters bolle med et Petter Smart-på-fylla-aktig filter. Som regel gidder jeg sjelden bruke vanntester på sånt småtteri, siden jeg skifter mesteparten av vannet hver dag uansett, men de hadde nå stått i nesten tre dager i samme vannet så jeg testet vannet likevel. Og det var overraskende behagelig lesning. 0 på alle skumle saker og nitrat lå like oppunder 9. Jeg kan ikke annet enn å klappe meg selv på skuldra, men likevel samtidig tenke at: "Det va ingeniør æ skulla vorre, sjø!" Selvsagt er det jo mest hyggelig for de 7-8 rosa kreaturene som skvetter omkring oppi der at de ikke blir langsomt forgifta, men jeg syns jeg kan koste på meg en liten ros til meg selv også. Ansvarsbevisste, flinke mannen. Fortjener en kjeks!
Om da dette blir noen varig situasjon er fortsatt uvisst. Etterhvert som de små vokser til vil de jo kreve mer mat og avgi mer avfall, og det er ikke rare filterkapasiteten i hobby-pumpa. Men med flittige vannbytter skal det nok stå til liv til de blir store nok til å melde adresseforandring.

Men jeg kjenner virkelig suget etter flere akvarier for tiden. Har dritlyst på et eget rekekar og også et til oppdrett av ymse fisker. I tillegg ønsker jeg å gjøre 170litern mer monokulturell slik at det er en snøballs sjans i Bergen for at det kan dukke opp et og annet krapylet av de slagene som ikke bærer huset på nakken.
Jeg ga forresten bort 40-50 sandsnegler her om dagen. Og nå myldrer det igjen av de. Jeg tror det var Inger-Anne som skrev at hun ikke tilhørte sandsnegle-lovpriserne og jeg ser godt poenget hennes. Pestsnegler kan umulig reprodusere seg særlig raskere enn det disse gjør og selv indere på Viagra vil nikke anerkjennende.
Jeg er likevel tilhenger av disse da de gjør en fantastisk jobb. Sanden er som luft å regne når man tar på den.

Selv om vannverdiene ikke er optimale for eplesnegler, ble jeg til slutt så lei av å rense karet for den evinnelige BGA'en at jeg har kjøpt to. Og sannelig! Her snakker vi effektivitet i sneglefart. På kun få dager ble alle planter (nær som røttene på Ceratopteris'en) fri for mannjskitn. I den anledning kom jeg også til at siden de har vært så flittige, fortjener de å ha det litt bedre, så jeg har økt ph noe i forhold til det vanlige nivået, vanligvis rundt 6,4-6,5. Den ligger fortsatt under 7 (6,8 ved siste måling), men med en god dose spinat o.l. og en mineralstein satser jeg på at de likevel skal kunne være tilfredse. GH er heller ikke optimal, men den er ikke så lav at jeg ser noen problemer i så måte. Jeg tror jeg har kommet til et kompromiss som vil være godt nok for alle arter. Blir det rekekar på meg, flytter nok eplissene dit etter hvert uansett.
Man skal vel egentlig ikke handle dyr på bakgrunn av nytteverdien sånn sett, men jeg håper ingen halshugger meg av den grunn.

På tide med noen bilder kanskje?

The history will not only be kind to you, but fun to read for the rest of us!

Tips vedr. strømstans og utvendig filter: Du kan lage vanngjennomstrømming med noen få timers mellomrom ved å la utløpet gå i en bøtte til du har sluppet gjennom like mye vann som filterbeholderen rommer. Da vil bakteriene ha friskt vann igjen og leve i noen timer uten problemer. Er du engstelig gjør du det oftere og etterfyller karet med frikt vann. Har selv noen ganger glemt å sette igang filteret etter foring og først oppdaget det neste dag, dvs. 12 - 14 timer. Brukte samme metode, lot noe vann renne ut for å få ut det som hadde stått stille i filteret (luktet ikke godt) samt endel grums. Deretter helt prima filter og ingen problemer med ammonium (pH under 7) eller nitritt.

Takker for tipset, 530, men den annonserte strømstansen uteble, så ingen skade skjedd. Men jeg skal ha det i minnet (også kalt personlig akvarietråd i dette tilfellet) til en senere anledning.

And now for something completely different:
Ceratopteris'n har igjen blitt monstersvær og jeg har måtte se meg nødt til å kaste en av de for at det i det hele tatt skulle være hope in a hanging snore for at fiskene skulle kunne svømme i karet. Den planten er helt grym på vekst! Selv ikke livstidsmedlemskap på Kaliber Gym og en rundhånda apotekervenn kan fremme slik massiv økning i omfang.
Den er såpass romstor at det faktisk er guppyyngel igjen etter at den andre babymaskina i karet atter en gang klemte utav seg en ladning.
Scalarene har igjen yngel, de også. Denne gangen startet de under ett døgn etter at de siste fra forrige kull forsvant. Helt syke reproduksjonsrater.

blir å teste utepilsen i trondheim i morgenkveld.
Gleder meg.

Håper på sol og litt varmere temp i morgen.