Mona har helt rett i at foreldrene gulper opp mat til ungene sine. Men når det er ungetid i buret, fôrer jeg med noe som kalles eggefôr i tillegg til vanlig undulatfrøblanding. Eggefôr er mer næringsrikt, og det kommer ungene tilgode.

Tidligere i dag gjorde jeg meg klar for fisketitting: Jaffa cakes, tegneserier og bikkja i senga. Og la putene i motsatt ende (altså den veien jeg lå), og la meg under dyna. Og der lå jeg og glodde i over 1 1/2 time. Det skal liksom være avslappende å se på fisker, men jeg må si at det ikke alltid er slik. Det er nemlig temmelig stressende å se på en bøling hyperaktive XL Brochis splendens. De er nemlig like hyper i dag som i går, og de holdt på i slik i over en time. Det merkes når såpass store fisker som XL brochiser fyker opp og ned og fram og tilbake i et vanvittig tempo hele tiden. Man får til slutt lyst til å riste dem opp og si: "Kom igjen da! Sett igang og bli ferdig med det! Trykk ut eggene, hvis de plager dere slik!" Men jeg er, for å være ærlig, ikke sikker på om det faktisk er leksforberedelser. Jeg har sett dem slik tidligere, og det har aldri blitt noe utav det. Dessuten har jeg ikke sett en eneste gang at en hann har forsøkt å tilby sine tjenester til damene. Men det er flere fisker enn brochisene som er småstressede, og der er det ingen tvil om at det er lekstegn. Jeg tok forresten feil da jeg trodde det kom til å bli lek i dag - men de er sannelig ikke langt unna. C-121-hannene plager damene, og forsøker å tilby sine tjenester. De legger seg på tvers foran damene, men damene er ikke imponert, så så langt har det ikke ført til noe. Men så oppdaget jeg at det i nabokaret også var noen hanner som forsøker å få seg noe. Jeg så en septentrionalishann som forsøkte å tilby seg til damene. Heller ikke han hadde noe hell. Og på toppen av det hele, så jeg det samme også hos atropersonatusene! Bare så synd at de to sistnevnte går i samme kar. Det er langt vanskeligere å få dem til å leke når de ikke er for seg selv. Men de skal i hvert fall få et kaldtvannbytte i kveld, og så skal jeg gå en skikkelig runde med flytende viagra, alias Esha Optima. For nå er jeg lei av all denne nesten-leken. Hvorfor kan de ikke gjøre ting på ordentlig? Da hadde vi vært fornøyde alle sammen! ;-D Det eneste problemet er at hvis de alle leker på en gang, så får jeg problemer med hvor jeg skal gjøre av alle eggene. Det er begrenset hvor mange isbokser jeg kan ha stående rundt omkring. Eller det er ikke antallet isbokser som er problemet, det er det manglende antallet av lufttilførsel som blir det aller største problemet. Men, men, hvis de fortsetter med denne nesten-leken, så blir det jo ingenting uansett. :-P Jeg har noen altfor dydige corydamer...

de selger billige kompresorer på biltema og milevis med ledning.

I kveld var det en ny episode av "you are being watched" foran reolen i gangen. Ikke mindre enn 9 kuler glodde på meg da jeg stod der. Dvs. alle kulene i reolen, med unntak av én (Houdini, irrubescohunnen min som det kan gå uker mellom hver gang jeg ser - så at hun ikke glodde var helt normalt). Til og med Bolla (den grønne kulefisken) og Koseklumpen (suvattiien) glodde på meg, og det er temmelig unormalt. Bolla er verdens største pyse, og unngår meg for alt i verden, og Koseklumpen ligger nesten konstant bak rota, med ansiktet vendt mot bakgrunnen. 9 kuler som glor, da føler man seg enten veldig populær eller veldig paranoid. Jeg skal ikke kommentere hva jeg følte...

Akkurat nå da jeg skulle legge meg, fikk jeg også sett noen andre øyne. Jeg har bl.a. 3 kar med coryer på soverommet. Nå som lyset i akvariene er slukket, og det står på en lampe i selve rommet, kan man se øynene fra fiskene som lyser tilbake, som små rubiner. Noen ganger kan man synes det er ekkelt, men jeg syntes i kveld det så ut som om det var fullt av små juveler i karene mine, og egentlig så stemmer jo det veldig godt. ;-D

Glad og fornøyd henta jeg pakka fra Webzoo i dag. Men det var som jeg fryktet: jeg hadde ikke fått kalibreringsvæske. *Stamper med beina i sinne*. Sukk! Jeg har ikke fått kalibrert PH-penna på flere måneder, og jeg er helt avhengig av den! Ikke hadde jeg fått pumpa de skylder meg heller. De sendte meg feil pumpe like etter nyttår, og ennå har det ikke blitt ryddet opp i. Jeg tror jeg må ta en telefon dit i kveld. Nå vil jeg ha pumpa mi! Jeg har betalt for dritten!

Det var en ting jeg glemte å fortelle om etter cory-tittinga i går. Septentrionaliser er langnesede coryer. Langnesede coryer har en tendens til å dytte hele trynet nedi sanda når de leter etter mat. Men septentrionalisene har en litt annen og sjarmerende vane. De dytter ikke bare trynet ned i sanda. Når nesen er nedi sanda, så pløyer de bortover et stykke, før de trekker den opp igjen. Det kan være snakk om minst 10 cm om gangen. Det var dette jeg observerte i går. De leker plog. Og under denne plogingen, så lå det en gang en atropersonatus i veien. Tror dere septentrionalisen brydde seg om det? Neida, den ploget videre, og ploget atropersonatusen bort. Det skal mye til for å stanse en plog... ;-D

Hehe, det der er det morsomste jeg ser Ploging med trynet i sanda Har lagt merke til at mine Corydoras weitzmani gjør det samme. Kjører nesegrevet nedi til langt opp mot øya og så brrrrrrrrr bortover som en plog

Det er ikke ofte jeg legger meg ned og studerer super-arcuatusene. De holder til i et kar i nederste rad i reolen i gangen. Jeg ser dem hver eneste gang jeg passerer, men jeg legger meg sjelden ned og studerer dem. I dag var det på tide. Det er ingen mat som kan få en cory til å gå så av skaftene som tubifex (kanskje med unntak av gammarusreker, men det er ikke lett å få tak i). Så i dag ga jeg super-arcuatusene godisen, og la meg altså ned for å se på. Trøste og bære for et liv! De eneste som kan overgå den aktiviteten, er de for tiden svært så hyper brochisene mine. Det merkes når en bøling med super-arcuatus blir helt ville! For en fart! Og for et bartearbeid! Tubifexterningene serveres på gaffel, ettersom de ellers ville flyte. Men når de digre beistene blir for ivrige, løsner terningene og flyter opp. Men coryene gir ikke opp for det. Først så synfares hele bunnen, og alle rester blir sugd opp. Så begynner de å søke mer i høyden. En (eller flere) av coryene fant tydeligvis ut at det også satt litt i rista til filteret (dette er en eldre modell av et innvendig Eheim-filter), så den rista ble støvsuget gang på gang. Så er det opp under andematen. Disse coryene forstår nemlig at det er der maten havner, så de begynner å spise fra andematen. De slurper og smatter og lager skikkelige smattelyder, der de holder på. Flere ganger la det seg en cory helt over på ryggen, med buken i været, og svømte oppned for å spise fra andematen. Det så helt surrealistisk ut: en diger cory som svømmer oppned. Akkurat det har jeg bare aldri sett noen annen cory gjøre. De stakkars kirsebærrekene som går i samme kar, skvatt i alle retninger hele tiden, for det merkes når disse monstrene fyker rundt i vill fart. Super-arcuatusdamene begynner forresten å bli temmelig feite, så jeg ønsker jo selvfølgelig at de snart finner ut at de vil kvitte seg med byrden. Det er en grunn til at jeg fôrer med tubifex innimellom...

Heisann Inger Anne

Super tråd, stikker innom støtt å stadi
Tenkte jeg skulle spørre deg ang. kulefisker, men var ikke sikker på om du foretrakk innlegg her eller en egen mail

Jeg har endelig fått opp et kar som jeg tenkte jeg skulle ha til Kulefisk, det er bare et lite et på rundt 60 l(men med god filtrering og en liten kule så går det bra til vi får satt opp reolen.)
Lurte på om du kunne fortelle meg litt om disse fiskene?

Palembangensis: Altså snikende kule, som blir nokså stor. om det blir denne så blir han først i 60 l så over i 160l senere. Men er dette ren ferskvannskule? Eller bør den gå over i brakkvann/saltvann senere?

Tetra. Fluvaiatilis og steindachneri(det var dette som sto på listene til dyrebutikken(imazo), har funnet ut at dette er 8 talls kulefisken(??), som skal ha brakkvann(ikke saltvann?). Har du noen formening om de vanligvis holdes i brakkvann eller ferskvann når de leveres fra Imazo?

Tine Zachariassen

Super tråd, stikker innom støtt å stadi:) Tenkte jeg skulle spørre deg ang. kulefisker, men var ikke sikker på om du foretrakk innlegg her eller en egen mail:)

Tusen takk. Jeg blir så glad når jeg hører og ser at folk leser her.
Jeg har ingenting imot at du spør her. Jo mer kunnskap jeg kan spre om disse fiskene, jo bedre er det.

Palembangensis: Altså snikende kule, som blir nokså stor. om det blir denne så blir han først i 60 l så over i 160l senere. Men er dette ren ferskvannskule? Eller bør den gå over i brakkvann/saltvann senere?

Palembangensis er en utrolig sjarmerende kule som jeg setter høyt. Min egen kjære Øyenstikkeren er ei kule som er avmålt sosial. Den later som om den vil holde meg på avstand, men greier ikke å la være å komme bort til meg likevel. Dette er en 100 % ferskvannskule. Det er egentlig ganske få kuler som er brakkvannskuler. De aller fleste er rene ferskvanns- eller saltvannskuler, selv om ferskvannskuler kan gå ut i brakkvann og saltvann, og saltvannskuler kan gå opp i brakkvann og ferskvann i naturen. Og ikke minst kan brakkvannskuler gå både opp i ferskvann og ut i saltvann. Men dette er bare midlertidige turer, og vi må holde kulene i det miljøet som passer dem best og som gir best helse. Imidlertid ville jeg aldri ha puttet den i en 60-liter. Jeg har tilgode å se en palembangensis som er liten nok til å kunne være i så lite kar. Det som er med kuler, er at det handler om mer enn bare nok plass å røre seg på. Med sin store belastning på vannkvaliteten, kombinert med sin følsomhet på akkurat det samme, gjør at de trenger temmelig mange liter, selv om det "bare" er en sniker som ikke flytter altfor mye på seg. Palembangensisen er forøvrig blant de litt mer aktive snikerne (selv om aktiv kanskje ikke er riktig ord ). Den er i hvert fall litt mer "frittsvømmende" enn f.eks. suvattiien.

Tetra. Fluvaiatilis og steindachneri(det var dette som sto på listene til dyrebutikken(imazo), har funnet ut at dette er 8 talls kulefisken(??), som skal ha brakkvann(ikke saltvann?). Har du noen formening om de vanligvis holdes i brakkvann eller ferskvann når de leveres fra Imazo?

Du har helt rett i både at Fluvatilis og 8-tallskuler er brakkvannsfisker, og at steindachneri er et tidligere navn på 8-tallskule (tetraodon biocellatus). Jeg kan med en gang si at begge to trolig leveres som ferskvannsfisk fra Imazoo. Jeg har ikke sett det direkte, men jeg vet at de bl.a. leverer grønn kulefisk som ferskvannsfisk. Og det er vanlig at leverandører leverer brakkvannskulene som ferskvannskuler. Det er faktisk et vanlig problem over hele verden.
T. fluvatilis er ei kule som er lik grønn kulefisk (t. nigroviridis) når det gjelder sine behov. De skal ha brakkvann som er i den øvre delen av skalaen, og gjerne over i reint saltvann som voksne. Hvis man skal gå etter retningslinjene til grønn kulefisk, kan de holdes i brakkvann med SG ca. 1.005-1.010 fram til de er ca. 5 cm lange. Fra 5 cm til ca. 10 cm, sterkere brakkvann; 1.010-1.015, og som voksne (over 10 cm) i saltvann, SG 1.018-1.022. Men dette er bare veiledende. Kuler vokser litt forskjellig, og de vokser ikke særlig raskt. Min er knappe 4 cm, og jeg ser tydelig at den har det bedre i høyere SG. Den ligger nå på 1.010, og jeg har planer om å øke dette. Det er helt tydelig at den trives bedre jo høyere SG den får. Jeg ser det både på fargene og på oppførselen til kula. Av egenerfaring med grønn kulefisk (som er ganske overførbar til fluvatilisen) så går det an å starte i en 60-liter, men jeg vil ikke anbefale det. Det tok ikke lang tid før kula mi syntes livet i en 60-liter rett og slett ble for kjedelig. Dette er ei aktiv kule, og de har dermed behov for både plass å røre seg på, og et stimulerende miljø (som alle andre kuler). Jeg så forskjell da hun fikk flytte over til en 85-liter, men nå er også det for lite for henne, til tross for at hun egentlig ikke har vokst så mye. Heldigvis skal hun nå (om en måneds tid) endelig snart få flytte til sitt endelige hjem, en 128-liter. Jeg gleder meg veldig til å kunne få gjort noe med den trange situasjonen for henne. Hun var den første kula jeg kjøpte, og det var et impulskjøp. Og på den tiden hadde jeg faktisk bare to akvarier! Men jeg er fornøyd med at jeg faktisk har greid å holde min første kulefisk i live. Det er dessverre svært mange som opplever å mislykkes med den første kula de kjøper.

8-tallskula, derimot, skal ha brakkvann i den nedre delen av skalaen, hele livet. Anbefalt SG er 1.005-1.008. Jeg må si at 8-tallskule også er en utrolig sjarmerende kule. De er våkne og sosiale og ikke minst morsomme og utrolig pene. Forøvrig kan det forekomme at det er litt miksing av grønn kulefisk, fluvatilis og 8-tallskule mens de er små. Som små kan de nemlig ligne litt på hverandre. 8-tallskula har ett sikkert tegn som skiller dem fra de andre: den har to "øyeflekker", en på hver side ved halen og en på hver side et stykke bak på ryggen, slik du ser på dette bildet. En annen ting du også ser på dette bildet, er noe som har fått noen ferske 8-tallskuleeiere til å få hetta: de hvite prikkene (dette er ikke spesielt for 8-tallskula, altså). Det er ikke hvitprikk, men faktisk der de har piggene siden. For som alle kulefisker, så har også disse pigger. Men man ser ikke piggene med mindre de blåser seg opp. Ellers ligger de skjult i huden. Man ser altså hvor de ligger, ved at de har små hvite prikker akkurat der. Men, det er ikke sikkert at du ser de hvite prikkene på mindre individer.

Forøvrig kan du lese litt om 8-tallskula her, dersom det går greit å lese engelsk. Én 8-tallskule går forøvrig fint i en 60-liter.

En siste anbefaling: før du kjøper en kulefisk, forbered deg på en avlusningskur når du får dem i huset. De aller fleste kulefisker er viltfanget, og det er meget vanlig at de har med seg innvollsorm. Kjøper du fluvatilis eller 8-tallskule er den garantert VF, da disse ikke er avlet i fangenskap. Om palembangensisen er avlet i fangenskap er jeg mer usikker på, men jeg gjetter på at det har skjedd. Men uansett er dem som er i handelen nesten garantert VF likevel. Dobbelsjekk også at middelet du bruker mot innvollsorm kan brukes til skjelløse fisker. De aller fleste medisiner kan brukes til dem, med det er eksempler på medisiner som ikke kan brukes (selv om jeg tviler på at de finnes på det norske markedet). Flubenol (som man ikke får tak i lenger) er en sikker behandling av kulefisk. Det samme skal PraziPro være (som du ikke får tak i i Norge). Medisinene du får tak i her til lands, har jeg faktisk ikke prøvd, og jeg vet ikke noe om de en gang er effektive.

Jeg er seriøst og alvorlig bekymret her. Da jeg kom hjem etter en tur med bikkja, så jeg at det var alvorlig ominnredet i det ene akvariet mitt. Utenfor den ene mallehula i mallesuppa mi, var massevis av sand flyttet på og mallehula fullstendig blottlagt. Det i seg selv ga meg forhåpninger om at det var spennende ting på gang. Den ene L-144-hannen lå også inni hula. Men da jeg lyste inn for å se om det kunne være egg der inne, så jeg noe jeg ikke var veldig glad for å se: hannen lå der med en alvorlig oppblåst mage. Alle de andre mallene er i storform, ikke minst L-144-barna, som burde være de første til å få problemer om noe var galt. Jeg frykter at det er bukvannssott. Det som er vanskelig med disse mallene er at jeg egentlig aldri får helt oversikt over om de spiser eller ikke. L-144-ene mine er temmelig sky, og de spiser kun i mørket (et unntak fra dette er barna deres, som ikke er særlig redde av seg i det hele tatt. Da jeg plukket ut coryegg av dette karet for noen dager siden, kom jeg borti småttiser overalt, og de flyktet ikke akkurat bort fra fingrene mine). Dermed vet jeg ikke om denne fisken har sluttet å spise eller ikke. Men den magen lover ikke godt. Evt. kan det være en svulst i magen som får den til å se så oppblåst ut. Jeg mistenker at løpet er kjørt, men gir ikke opp før den faktisk er død. Jeg har sett undre skje før. Men håpet er ikke særlig stort.

L-144-hannen har nå snudd seg rundt, slik at jeg ikke kan se magen, og da ser den helt normal ut. Hmmm...kanskje den rett og slett bare er skikkelig feit? Evt. har forstoppelse? Nå som lyset er avslått i akvariet, virker den også som om den er i fin form, noe den ikke gjorde tidligere. Jeg tror i hvert fall at jeg skal gi fôringsfri i dette akvariet i kveld, slik at han ikke får sjansen til å stappe i seg mer, om det er dette som er problemet. Så får jeg se hvilken form han er i i morgen. Dette karet skal forøvrig også få et vannbytte i morgen, og det skader jo sjelden. Og i og med at dette er karet jeg har sugemallebarn, er jeg også svært nøye på at temperatur og vannverdier er så like som mulig, noe som også reduserer stress.

I dag oppdaget jeg jammen at en tredje palettyngel også har overlevd de sultne munnene i pestkaret. Du verden, disse palettbarna må ha gode gener og mye mellom ørene som greier å vokse opp der! Jeg er faktisk skikkelig imponert. Men at de har gode gener, burde jeg vel ikke være i tvil om. Både mor og far er de vakreste palettene jeg har sett noen gang!

Hvordan i huleste greier jeg det? Jeg skulle skifte vann på schultzeiyngelen før jeg hoppet til sengs. På vei til mitt hightech coryklekkeri (også kalt setet på en ergometersykkel ), tråkket jeg i en vanndam. Joda, vann på gulvet igjen. Jeg visste med en gang hvilket akvarium som var det skyldige. Så var det fram med et håndkle og lommelykta mi (det er litt mørkt når akvarielysene ikke står på). I vinduskarmen her på stua, står et lite plastakvarium. I dette har det fram til nylig kun stått et luftdrevet filter. Men nå har jeg satt inn et lite vanlig filter som skal ta over. For å unngå "storm i vannglass" (akvariet er lite, og det er bra guffe i pumpa), hadde jeg rettet strålen mot veggen. Dette i seg selv kunne være løsningen for at det var fullt av vann i vinduskarmen (som etterhvert hadde rent ned på gulvet). Men det var litt mer stil over løsningen på problemet denne gangen. Ja, pumpa mot veggen hadde delvis skylda. Men her kommer kunststykket: Siden dette akvariet står i vinduskarmen, har jeg lagt en avis bak den, for å unngå algeinvasjon. Slik har den stått fryktelig lenge, og det har ikke vært problemer før. Det har fungert helt strålende. Men da jeg satte i pumpa, greide jeg med akvarielokket å klemme en flik av avisa nedi akvariet, og vannstrålen fra pumpa stod rett mot denne. For de av dere som har forsøkt å legge en klut over kanten på en vaskebøtte som det er vann i, vet hvordan det fungerer. Det blir vått på gulvet. Og når da "matingen" av vann i tillegg aktivt kommer fra ei pumpe, og ikke bare fra stillestående vann, blir effekten enda større. Joda, jeg får det virkelig til! Dette er Inger Anne på sitt beste!

Må bare le litt her jeg sitter nå på morran og skummer igjennom. Du klarer de merkeligste ting når det gjelder grising med vann.

Galemor

Må bare le litt her jeg sitter nå på morran og skummer igjennom. Du klarer de merkeligste ting når det gjelder grising med vann.

Ja, jeg må innrømme at jeg greide å imponere meg selv med "kreativiteten" denne gangen...

Og da er coryart nr. 4 igang med lek. Og til min store glede er det en art som ikke har lekt her i huset før: atropersonatusene. De er så søte der de holder på! Jeg har ikke nærmet meg akvariet helt ennå, bare fulgt med på avstand. De er lettskremte (og bikkja skal selvfølgelig opp og ned av senga mi hele tiden akkurat nå - og coryene fyker til alle sider hver gang). Dette blir virkelig spennende! Det er den coryarten jeg har hatt i huset kortest, og jeg trodde for å være ærlig at de var litt for små ennå. Det er vel straffen for at jeg foretrekker de store coryartene, at jeg undervurderer de små. Og, jada, jeg skal gjøre husarbeid i dag... Det slår bare ikke feil, det der! Det ser forresten ut til å være hele stimen som er igang, og ikke bare en enkelt hunn. Jeg er svært spent på størrelsen på eggene, ettersom fiskene selv er såpass små. Det kan ikke være rare greiene. Hannene er helt hyper, de henger etter hunnene som slips. Og hunnene får ikke være i fred et sekund! Full rulle, altså!

Men nå begynner jeg virkelig å få problemer med hvor jeg skal gjøre av eggene. Alle luftpumpene mine er igang. Samtlige er opptatt. Senest i går tenkte jeg at jeg håpet inderlig sterbaieggene ville klekke nå, slik at jeg kan forflytte yngelen over til schultzeiene. Før jeg får gjort det, får jeg nemlig ikke satt igang artemiaklekking. Jeg vet ett eneste sted jeg kan få frigjort en luftpumpetilgang, og det er et luftdrevet filter jeg nå kan kutte ut. Da har jeg i hvert fall lufttilgang til de nye eggene. Men artemiaen må altså vente til sterbaiyngelen klekkes. Argh! Eller, jeg kan forsøkte å ta ut lufttilførselen til discusene nå. Det er ikke så innmari varmt her inne lenger, så oksygenutvekslinga til vannet der burde gå lettere nå. Jeg satte inn ekstra lufttilførsen da det var på det varmeste i sommer, for da så jeg at discusene slet. Dessverre får jeg ikke plassert utstrømsrøret nærmere overflaten enn det allerede er i dette akvariet (det rører noe opp i vannoverflaten). Til det er den for dumt plassert og for vanskelig å komme til.

PS: Jeg tilsatte Esha Optima til dette karet ved siste vannbytte, så det er vel en medvirkende årsak til coryleken. Men jeg hadde jo allerede sett tendensene, så det var kanskje bare det siste sparket som måtte til.

Gratulerer med C. atropersonatus-lek!! Ojoj, de eggene MÅ du bare prioritere å redde ut! Den er jo ikke så vanlig, den arten der, og så nydelig

Heia Inger Anne!

PS!
Jeg har et par luftpumper du kan låne om du trenger det, men da må du spandere bensin og komme deg hit og hente dem Det er Eheim luftpumper, men de durer litt etter å ha blitt brukt flittig.

For et komplett kaos! Jeg bestemte meg for å gå på eggleting, mest for å forsikre meg om at de andre coryene ikke spiste atropersonatusegg. Se for dere dette scenarioet: en bøling svært opphissa atropersonatuser i lek, så hyper som coryer kan bli når de holder på. Damene med lange slips av hanncoryer etter seg. I tillegg så fotfølger også digre, feite septentrionalis-damene atropersonatusene, for å stjele eggene så snart de er lagt fra seg (makan til tyver skal man lete lenge etter! De støvsuger hele akvariet i håp om å finne corygodis!), og de er minst like opphisset pga. den uventede mattilgangen. Septentrionalishannene, derimot, er så opphisset over leken som foregår i karet, at de desperat forsøker å tilby sine tjenester til sine damer (og innimellom til atropersonatusene - de tar feil i sin opphissethet). Innimellom må septentrionalisdamene tvinge seg innunder rota, for å komme bort fra de innpåslitne hannene sine! Så jeg har jo et lite håp om at de blir de neste i rekka. Men makan til eggstøvsugere, altså! Grrr! Jeg har greid å finne hele to atropersonatusegg. TO!!! Forøvrig er atropersonatusene tydeligvis førstegangslekere, for de lykkes ikke helt med leken sin. Av og til så kommer det ikke egg ut etter T-stillingen, og da suser dama rundt, i lykkelig tiltro til sine kunster, og forsøker å finne et sted å klistre opp fantasifosteret sitt!

Atropersonatuseggene er uvanlig mørke når de blir lagt. De ser ut som om de allerede har stått minst et døgn! Og det gjør dem vanskelig å finne også. De legges gjerne på eikeløv eller i rotsystem under planter, og de er godt kamuflasjefarget på et sånt underlag. Det aller første egget jeg berget, ble reddet av en tilfeldighet. Etter at jeg hadde lett rundt i akvariet, uten å finne noe som helst, så hang det et fast på fingeren da jeg tok hånda ut av akvariet! Den eneste måten jeg får berget eggene på ellers, er å nistirre på damen som leter etter et sted å klistre dem opp på, og så ta egget med en gang det er lagt - hvis jeg finner det. Det har nemlig skjedd utallige ganger at jeg har sett hvor de har lagt egget, og likevel ikke funnet det. Her er det forresten kun ett og ett egg som legges om gangen.
Akkurat nå ser det ut som om det har roet seg i akvariet, men det kan være at de bare har tatt seg en pustepause pga. at det har vært høy aktivitet utenfor akvariet (jeg har hatt besøk). Men jeg tror nok mest at de er ferdige for i dag.

Eggletingen min har gitt det begredelige resultatet av 4 egg. Ikke akkurat storfangst. Jeg skal ta en runde til og sjekke litt senere i ettermiddag, men det er svært lite sannsynlig at jeg finner flere. Til det er de for vanskelige å se, samt at de trolig ikke er der (spist av knallfeite septentrionalisdamer. Skal vi gjette på at de er de neste coryene i rekken?). Men trøsten er at de nå faktisk har lekt, og da er det sannsynlighet for at det skjer igjen.

PS: det tok meg 1 1/2 time å samle 4 egg. Snakk om tålmodighetsprøve!

En ny gjennomgang av lekskaret, ga meg 3 nye egg. Så da har jeg 7 tilsammen. Det er tross alt et litt hyggeligere tall, selv om det bare er en bitteliten brøkdel av alt som har forsvunnet i corymager. Jeg leste forøvrig på Planet Catfish at atropersonatusene også gjerne spiser egne egg, så her er det altså ikke bare septentrionalisene som er en fare ved lek. To av eggene jeg fant var merkelig nok lagt helt synlig på silikonen i siden av karet, og merkelig nok heller ikke blitt spist. Jeg antar at septentrionalisene ikke har løftet snuten noe særlig opp fra bunnen, for disse eggene lå 5-7 cm over sanda. I tillegg fant jeg ett under et eikeløv. De 7 eggene befinner seg nå i en av de vante isboksene, med lufttilførsel (jeg koblet fra det ene luftdrevne filteret, da det går et annet innkjørt filter i samme kar), og denne gangen har jeg tatt sjansen på å tilsette en dråpe Esha 2000, for å se om dette kan forhindre mugg. For disse eggene vil jeg virkelig skal klekkes! Leken er forresten helt tydelig over nå.
Jeg har også sjekket de harde fakta om vannet:
Temperatur: 25 grader
PH: Jeg har fortsatt ikke fått kalibrert PH-pennen, samt at dråpetestene har gått ut på dato. PH-pennen ga en PH på 7,0 og dråpetestene 6,0. Jeg tror PH-pennen er nærmere sannheten, da jeg også testet den i vann jeg sånn noenlunde kjenner PH-en i.
GH og KH er ikke målt, men jeg antar at de er på henholdsvis 3-4 og 2. Det bruker å være standard her (kanskje jeg snart burde kontrollmåle. Jeg bruker alltid å anta at ting ikke har forandret seg her).
Atropersonatusene går som kjent i kar med septentrionaliser, samt en single schultzei som greide å snike seg unna da jeg flyttet dem ut av dette karet tidligere i år.
Det er 2-3 dager siden forrige vannbytte, og vannet jeg tappet i karet var noen grader kaldere enn vannet i karet. Samtidig som vannbyttet, tilsatte jeg altså Esha Optima, for å se om jeg kunne sparke dem igang. Og det fungerte jo.
Jeg har fôret mye med mygglarver i det siste, ellers også med malletabletter (en blanding av flere typer) og litt discusfôr.
Så nå krysser jeg fingrene for at de 7 eggene klarer seg. Jeg kjenner ikke til denne arten, så jeg vet ikke hvor lett de mugner. Jeg har jo nylig opplevd over 30 C-121-egg, som alle mugnet. Ikke ett eneste klekket. Jeg får bare ikke til eggene hos denne arten! Om atropersonatusene er like vrange får dagene framover vise. Det kan jo også godt hende at det er en del som ikke er blitt befruktet, ettersom de er førstegangslekende. Som nevnt i tidligere innlegg, så hadde de tydelig ikke helt kontroll hele tiden.

Da ser det endelig ut til at sterbaieggene har begynt å klekkes. Det lå i hvert fall noe yngelformet på bunnen av isboksen nettopp. Nå ble det ikke mange sterbaiegg sist, 5 stk., hvis jeg husker riktig, og ett av dem var ikke befruktet. Derfor burde vel klekkingen gå ganske fort.