Inger Annes akvarieprosjekt (side 70)

Krysser fingrene! Med tanke på for en fantastisk utvikling Bruno har hatt, så gir jeg den gode sjangser. Spesielt når den har fått en så dedikert eier som deg ;D
Det så ut som om han hadde svømmeblæreproblemer, for han hadde lignende problemer som kulefisker som ikke greier å kvitte seg med innvendig luft. Uansett hva han gjorde av svømming, endte han alltid med å flyte opp til overflaten, litt som en kork i vannet. Han havnet også ofte på siden - ikke så mye pga. slapphet (selv om det var litt av saken), men mest fordi det flyteproblemet han hadde, også tydeligvis veltet han over på siden. I dag har jeg ikke sett han flyte opp i det hele tatt, men det betyr ikke at det ikke har skjedd. Jeg har heller ikke sett han ligge på siden. Men, når jeg kommer borttil for å se på, svømmer han rundt pga. at han ser meg, så det kan være ting jeg ikke fanger opp. Jeg får jo ikke se hvordan han slapper av. Det er uansett grunn til optimisme, når jeg ikke har sett han ha de samme problemene som i går. Jeg ble nødt til å putte han i et fødenett i karet i går, rett og slett fordi strømmen ble for sterk. Sterk strøm er ikke akkurat det beste for en fisk som sliter med balansen og svømmeblæra. Han har fått bittelitt hydrocothyle oppi nettet også, slik at han skal ha noe å støtte seg mot hvis han trenger hjelp til å holde seg oppreist. I tillegg er det jo mindre stressende for dem hvis de føler at de har et sted å gjemme seg unna. Han er forøvrig ingen sky fisk. Han er en ganske normal kampfisk, med tanke på temperamentet.

Jeg må virkelig ta meg sammen for å ikke gå bort til kampfisken og mate han hele tiden. Det er så godt å se at han spiser, og han trenger å få litt mer kjøtt på beinene (han ser ikke sykelig tynn ut, bare litt mager - noe som jeg opplever at de ofte er når de har stått i en dyrebutikk lenge). Litt mer kjøtt på beinene vil jo også hjelpe på til å styrke immunforsvaret, med mindre jeg overfôrer, selvsagt. Og det er her jeg må forsøke å oppvise litt selvkontroll. Jeg gjør jo litt for å styrke immunforsvaret ved å gi han Esha Optima også. Og jeg medisinerer med Esha 2000, noe som jeg tror er 100 % det rette å bruke i et sånt tilfelle. Esha 2000 fungerer godt mot bakterielle infeksjoner, og er likevel ganske skånsomt mot fisken - og det er det en svekket fisk med svømmeblæreproblemer trenger. Jeg blir nødt til å bytte vann hver dag, pga. at det ble veldig grumsete vann og mye slam da jeg kickstartet filteret. I det karet er det et skikkelig drittfilter, som er virkelig, virkelig elendig til å fange opp partikler fra vannet. Det er et filter som er silikonert fast til den ene vegget i karet. Vannet går litt i sikksakk, igjennom en svampbit, og blir pumpet ut av en liten powerhead. Det er en elendig patent. Kommer dere over et sånt filter, sky det som pesten!

HAH! Nå vet jeg hva jeg skal kalle han hvis det går bra til sist. Jeg snakket tidligere om at jeg ville ha en kampfisk jeg kunne kalle Erling Skakke (en som Kong Sverre slåss mot, og slo på Kalvskinnet i Trondheim). Hvilken fisk passer bedre til et sånt navn, enn en som har slitt med å holde seg "oppreist" i vannet, og som veltet over på siden i stedet?

Jeg tror denne kampfiskhistorien må ha gått inn på meg i går, for i natt drømte jeg noe veldig om kampfisker, både om den syke, og om massevis av nydelige kampfisker som jeg fanget i sjøen der foreldrene mine bor. Ja, jeg fanget dem i saltvann...
Nå fikk jeg se Erling Skakke hvile, og han holdt seg på bunnen! Det betyr at det ikke var noen oppdrift som ikke skulle være der nå. Han støttet seg riktignok mot veggen av fødenettet, men det betyr ikke noe som helst. Litt senere fikk jeg nemlig også se han holde til under et blad. Han støttet seg ikke mot noe som helst, og holdt både balanse og posisjon i vannet med rolig blafring med brystfinnene. Akkurat nå ser han altså ut som en normal, frisk fisk! Jeg krysser fingrene for at det varer!


Såg en knallrød CT på Byhaven i dag, som du garantert hadde satt pris på. En skikkelig tøffing, som hersket over en stor stim kardinaltetra. Han flekket gjeller, bruste seg opp og nappet etter dem for å vise hvem som var sjefen. DE virket ikke så veldig redde disse kjappe, små da men...
Han hadde gjort seg i dette huset, ja. Det som er merkelig er at jeg liker hissige, iltre og furtne fisker, mens jeg ikke liker sure og surmagede fisker. F.eks. liker jeg kulefisker og kampfisker, som begge kan ha hissig temperament. Discus liker jeg, og de er småhissige mot hverandre. Sugemaller som slåss om dominans og huler er griseflott å se på. Mens den dustete mystusen jeg en gang hadde, Spøkelseskladden, som bare banket andre fisker fordi han selv var i dårlig humør, han likte jeg ikke! Det er vanskelig å beskrive hva som utgjør forskjellen. Jeg tror det ligger i at de enten har et hissig temperament, eller slåss mot jevnbyrdige, i motsetning til mystusen som hadde en dårlig attitude og gikk etter den som måtte være nærmest, bare for å ha noen å la det dårlige humøret gå utover.

Det går fortsatt bra med Erling Skakke. Han får 2-3 flak med fôr med 3-4 timers mellomrom. Jeg vet ikke hvorfor jeg har tro på litt fôr med korte intervaller, men jeg har en magefølelse på at det er det riktige når man skal forsiktig fôre opp en fisk for å styrke helsa. Han spiser fortsatt like ivrig. Han skal få bo i fødenettet til i morgen. Jeg synes han bør ha en dag til med roligere vann, for å samle litt mer krefter. Men, i morgen, hvis alt fortsatt går bra, skal han få slippe ut i karet, og få mye mer plass å boltre seg i.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg gjorde dette. Erling er ikke en spesielt vakker kampfisk. Han er helt standard blå, og det er ingenting spesielt med han. Men det var noe med den lille sjelen som jeg bare måtte gi en sjanse... Jeg er glad for det nå.
Jeg tror det kalles morsinnstinkt...
Sissimor
Jeg tror det kalles morsinnstinkt... ;)

Du kan ha rett i det. ;-D

For en time siden, tok jeg kveldens fôringsrunde. Da jeg kom til reolen i gangen, merket jeg at noe ikke stemte. Det var da så stille der? Og når jeg sjekket litt nærmere, så jeg at det var filtre som ikke gikk. En kjapp sjekk, først på strømfordeler, og så i sikringsskapet ga svaret: En sikring hadde gått. Men når skjedde det? Hvor lenge har strømmen vært borte? Jeg oppdaget til min forbauselse at ikke alle stikkontaktene gikk på samme kurs, som jeg har trodd før. Men, det er mer enn nok av akvarier på samme kurs likevel, så det er noe dritt å skulle finne ut hva det er som tar sikringen. For når jeg forsøkte å skru på sikringen, så smalt den av igjen. Det var ingen tvil om at noe elektrisk har røket. Så da var det bare å prøve seg fram. Jeg gjorde det igrunnen ganske enkelt: jeg koblet ut grenfordeler for grenfordeler (og sjekket sikringen mellom hver gang), så jeg først fant ut sånn ca. hvilke kar det kunne dreie seg om. Så var det å røske ut alle støpslene i den grenfordeleren, sette på sikringen igjen, og så begynne å koble til støpsel for støpsel. Heldigvis var det ikke noe filter som hadde røket, men en varmekolbe (det bruker stort sett å være varmekolber som ryker på den måten), og det er ikke et verste å miste på denne årstiden. Jeg må uansett ha avgårde en bestilling til Tyskland når ferien er over, så da kan jeg slenge med en ekstra varmekolbe også. Jeg har en stygg mistanke om at det blir en Jäger...

Den store ulempen med å ha hatt et strømstans, er at det alltid er ett eller to filtre som ikke starter opp igjen. Jeg hadde en mistanke om hvilket som kunne by på problemer denne gangen, og det fikk jeg rett i. Det er et selvbygd filter, som har et Juwel powerhead. Juwel har samme problemet som Fluval-filtre: de er følsomme for dritt på rotoren. Dette selvmekkede Juwelfilteret stopper jeg aldri, med mindre jeg absolutt må. Det er litt herk å få satt det sammen igjen, når jeg først har vært nødt til å ta det fra hverandre. Men i dag måtte jeg altså til likevel. Det er sikkert minst et halvt år siden sist det har vært stoppet, og så utrolig mye dritt det var inni! Det er jo et under at det har gått fram til nå. Jeg begynner å le litt hvis dette får concolorene til å leke igjen - det er nemlig der filteret står. Nå ble det litt romstering i karet, samt at sirkulasjonen økte etterpå. Det kan fort bli lek av sånt...sa hun håpefullt... ;-D

Jeg gleder meg til å glede Erlig med god plass i morgen. Jeg gleder meg til å se det lille betta-fjeset oppleve at han har fått et lite kongerike, helt for seg selv!
Nå har Erling fått slippe ut av fødenettet. Jeg skal ikke si at han ble superglad, for det gjorde han ikke. Han syntes nemlig det var skummelt, og stakk og gjemte seg med en gang. Men jeg håper jo at han finner ut at det er ok når han først har vent seg til tanken. Eller, jeg blir overrasket hvis han ikke finner ut at det er herlig. Han må bare venne seg til sin nye livssituasjon. Min første tanke er selvsagt: jeg må finne en dame til han... ;-D Han kan jo ikke bo helt alene i et kar. Noe slags selskap må han jo få. Jeg skal innom Askimtorget i dag, så jeg kan jo stikke innom dyrebutikken der og titte. Jeg har ikke den helt store troen på at de har noe ok der, for de har generelt et veldig lite spennende utvalg på fisk. Men hyggelig betjening, det har de.
De får ny kampfisk-forsyning på TAM på rolvsøy i dag
Har de CT- og HM-damer der?

I dag gjorde jeg noe som jeg burde ha ventet litt med: jeg kjøpte en dame til Erling. Jeg syntes han så bortkommen ut i karet der han går, så han trengte en liten oppmuntring. Damen står nå til akklimatisering, og Erling sitter utenfor og glor konstant på henne. Han greier ikke å rive løs blikket fra henne. Snakk om å være forelsket! Jeg håper at han utøver forelskelsen ved å gjøre seg til, framfor å vise hvem som er sjefen. Uansett vil han nå få enda mer sjanse til å leve som en normal kampfisk. Et kar for seg selv og dama si. Det er helt andre takter enn for noen dager siden, da han var syk i butikken, og ikke hadde de helt store sjansene til å overleve.

Scalarene mine begynner å se ut som om de har dannet par. I dag gikk de sammen til angrep på et blad på den ene planta mi. Hva det bladet hadde gjort for å fortjene en slik behandling, vet jeg ikke, men noe må det jo ha vært... Bladet fikk i hvert fall bank av begge fiskene.
I går da jeg var der hadde de bare 5 dumbo-ear og noen "deluxe", en var i sølv/lilla og var utrolig vakker, men jeg fikk beskjed av hun som var på jobb at de ventet en sending med kampfisk i dag som skulle inneholde mye fint
Jeg spurte ikke hva siden jeg allerede sto med min nye herremann i pose men det går jo an å ta en telefon ned til de å høre hva de har fått inn.
Dere kan tro at Erling Skakke er fornøyd med livet nå. Jeg har satt det tomme fødenettet foran utstrømmen fra filteret, slik at sirkulasjonen i karet er betydelig dempet. Slik det var før, var det altfor mye strøm for en kampfisk. Nå er det ganske passe. Og for en dag dette har vært for Erling! Han har fått 63 liter å boltre seg i, og han har fått dame! Nå oppfører han seg som en kampfisk skal: han patruljerer sitt revir, og han jager litt på damen. Han er helt tydelig typen til å jage damer. Han flekker gjeller og står i innimellom og, så han brysker seg godt for sin dame. Dette er en enorm kontrast til stakkaren som jeg fant i dyrebutikken for noen dager siden! Han er helt frisk, og man kan ikke se at han har hatt problemer av noe slag. Snakker om solskinnshistorie! Jeg skal forsøke å få tatt bilder av han i morgen, så dere får se han. Han er igrunnen ganske kjedelig utseendemessig, men akkurat nå er det ikke det som teller.

Nå ved fôringstid stilte jeg meg opp ved karet til de grønne, for å få litt oversikt over hvor mange de er. Hvis jeg husker riktig, var det 7 jeg kjøpte opprinnelig. Men det er bare 6 som er flyttet over til dette karet. Enten befinner 7.mann seg fortsatt der jeg opprinnelig hadde de grønne, eller så har han forsvunnet en eller annen gang. Men i år har jeg jo hatt litt vekst i gruppa mi pga. lek. Jeg gadd ikke å stå lenge å kikke, men jeg telte i hvert fall 13 skjønne grønne i forskjellige størrelser. Dermed anslår jeg gruppa mi til å være et sted mellom 15 og 20. Jeg synes det er sånn passe størrelse på ei gruppe, så nå er jeg fornøyd. Får jeg lek etter ferien, skal jeg forsøke å ale opp yngel utenfor foreldrekaret, med tanke på at dette er barn som skal selges når de er store nok. Jeg må jo ikke la foreldregruppa vokse seg for stor heller. De bor tross alt kun i en 85-liter, som de i tillegg deler med en bitteliten gruppe med loxoer.

Jeg har to ledige kar for tiden, som jeg grubler litt på hva jeg skal gjøre med. Det ene er vel egentlig ikke helt tomt, det er 2 eller 3 fisker i det. Men, det er en 150-liter, så der er det plass til mye. I tillegg har jeg en 128-liter som står helt tom. Jeg mistet de to corygruppene som var i det i vinter (jeg har ikke fortalt om det her, det var en altfor trist historie til at jeg greide å fortelle om det), og siden har jeg ikke hatt noe der. Jeg leker jo litt med tanken på å flytte noen corygrupper som i dag er samboere med andre coryer, over til disse to akvariene. Men hvem og hvor, det har jeg ikke bestemt meg for. Alt jeg vet er at jeg gjerne vil ha c-121 over i et kar for seg selv. De kommer ikke til sin rett der de bor i dag. I utgangspunktet ville det ha passet godt å ha de i den nå tomme 128-literen, men det er et stort hinder der. C-121 er varmekjære, og dette karet er et kar som det er fryktelig vanskelig å holde temperaturen oppe i på vinteren. Jeg har jo vinduet oppe på soverommet hele vinteren, om det så er 20 minus ute. Det betyr romtemperaturer på 10 grader og faktisk også lavere. Det tomme akvariet står nederst i den ene reolen på soverommet, og jeg har slitt med temperaturen der både i vinter og den forrige vinteren. Det er kald trekk langs gulvet pga. vinduet, og temperaturen er jo alltid lavest nede ved gulvet. Det var faktisk temperaturproblemene som gjorde at jeg ikke greide å fange opp en kommende katastrofe der da fiskene ble syke. Jeg trodde det var temperaturproblemer, og ikke noe annet, og forsøkte dermed å løse det ut fra den teorien. Det hadde jo vært gøy med noe nytt også, men det må jeg egentlig la utgå. Jeg kommer til å bruke mer enn nok penger til å befolke Rio Iriri.
I dag har jeg vært vitne til kampfisklek for første gang! Eller, jeg så i hvert fall at de holdt på, men jeg gadd ikke stå og glo særlig lenge. Kong Magnus har nemlig holdt på med skumrede igjen de siste dagene, og jeg stoppet foran karet for å se hvordan det gikk. Da så jeg en av hunnene hans ligge helt rolig på siden. Jeg fikk hjertet sånn passelig opp i halsen, før det gikk opp før meg at dette var helt naturlig. Jeg så nemlig plutselig Kongen plukke opp egg, og da var jo saken klar. Nå i kveld er Kong Magnus en hissig herre, som selvsagt vokter sin dyrebare skatt. Jeg håper det at han har fått barbert sløret såpass grundig (trolig av palettdamen som bodde der en liten stund), kan forhindre litt det problemet han hadde før: at han selv greide å rive ned eggene sine. Nå er egentlig ryggfinna intakt, så det er stor mulighet for at nøyaktig det samme kommer til å skje denne gangen. Han er helt klart ingen erfaren far, så han må nok gjøre mange forsøk før han lykkes. Til dere som har hatt kampfisklek: Hva gjør dere egentlig med de små. Tar dere dem fra far tidlig? Venter dere til far slutter å passe på? Men hvis dere venter, hvordan får dere da tak i dem? Jeg har selvsagt lyst på noen søte små, men de må jeg i så fall berge vekk fra karet, for i tillegg til Kong Magnus går det for øyeblikket ikke mindre enn tre kampfiskdamer, tre SAE og 6 ottoer. Ottoene er neppe det største problemet, men jeg vil tro at de andre ikke lar seg be to ganger om de ser en liten kampfiskbaby.

I dag satte jeg meg ned ved karet til de grønne og loxoen da de fikk mat. Dette er et kar hvor jeg har hatt veldig lite oversikt over fiskene. Først og fremst har både de grønne og loxoene vært veldig sky. I tillegg har det etterhvert blitt ganske så overgrodd der. Nå luket jeg litt for noen dager siden, og kan dermed se litt mer. Jeg tok jo en liten opptelling her før en dagen, men ønsket altså å gjøre en ny en. I dag kom jeg til 15 skjønne grønne. Trøste og bære så store de største har blitt! De var jo knapt ungdommer da jeg kjøpte dem. Nå er de fullvoksne dundrer, enkelte av dem. Loxoene har jammen også blitt digre. De ser jeg enda sjeldnere enn de grønne, men i dag fikk jeg faktisk sett dem alle. Fine og feite, og jeg begynner da selvsagt straks å drømme om å sette lek på dem. Men da må jeg flytte dem til et kar der de er alene, og hvor skal jeg kunne gjøre det? Det blir uansett ikke før til høsten. Jeg setter ikke igang med noen oppdrett før ferien er over.
Da krysser vi fingrene for at kongen klarer brasene denne gangen ;D

Når jeg tar ut yngel, så gjør jeg det når de har blitt frittsvømmende. Setter en liten kopp under dem, og løfter opp. Får selvfølgelig ikke med alle, men det ønsker jeg heller ikke, for vil jo bare at noen vokser opp...
Erling er fortsatt i fin form. I dag så jeg han til og med jage litt på damen sin. Han er tydeligvis frisk som en fisk. Det viser seg at han er ganske sky. Han liker ikke at jeg kommer for å se på han. Da gjemmer han seg gjerne. Og jeg kan bare glemme å få tatt bilde av han. Han liker ikke å bli beglodd, på noe som helst vis.

Kong Magnus passer fortsatt på egg, og han gjør det med stor iherdighet. Det ser ut til at han ikke river ned så mange denne gangen. La oss krysse fingrene for at det blir wigglers snart! Det er litt vanskelig å følge med på det som skjer der, da skumredet er litt gjemt unna. Det ligger litt planter i veien.

Selv har jeg vært ute og prøvd fiskestanga i dag. Det er sjelden jeg får sjansen, for det er umulig å dra på fisketur og ha med Kaisa. Men i dag prøvde jeg for første gang ett av de lokale fiskevannene. Jeg greide å lande to fisk, men BEGGE TO ramlet av kroken og trillet tilbake igjen i vannet. Den ene må ha vært på ca. halvkiloen. Hmpf! Snakker om catch and release... Vel, jeg får trøste meg med at jeg slapp å ta livet av fisk i dag, i hvert fall... For jeg må innrømme at jeg ber fisken om unnskyldning når jeg knekker nakken på dem. Det er snåle greier, det der. Jeg har drevet med sportsfiske i over 30 år, og jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere å ta livet av fisken. Så nå har jeg altså kommet til det stadiet at jeg ber dem om unnskyldning fordi jeg må drepe dem. :-P Det har jo ikke akkurat hjulpet på at jeg har blitt akvarist heller.
Kong Magnus jukser! Jeg fôret nettopp fiskene i det karet, og Kong Magnus glemte egg og skumrede, og føk bort til maten, og langet innpå. Den minste kampfiskdamen benyttet sjansen, og langet innpå med egg. Jeg forsøkte å skremme henne bort med fingeren min, men gjorde trolig saken verre, da jeg rev ned egg og ødela skumredet litt. Jeg håper det er nok igjen til at det blir barn. Kong Magnus var fortsatt på tur for å spise da jeg gikk. Han var visst litt sulten etter å ha passet egg en stund.

Erling Skakke har fortsatt like stor appetitt. Han langer innpå som bare en kampfisk kan. Det er ikke mye feil med den kroppen lenger, nei.
Den nye palettdamen har blitt godt husvarm i Pestkaret nå, og har derfor begynt å være endel framme. De første dagene etter at jeg hadde flyttet henne, så jeg henne ikke, nemlig. Men nå har hun blitt flott! Hun synes tydeligvis det er kjekt å ha selskap av herremenn, og det har gjort fargene hennes mer intense. Den røde flekken på magen har også blitt mye skarpere i fargen. Det ser ut som om jeg hadde rett i at hun kan bli en verdig arvtaker etter gamlemor. Hun er ikke 100 % like flott ennå, men hun er godt på vei. Jeg håper jeg får sneket meg til et bilde etterhvert, for hun er flott! Merkelig at jeg skal være så betatt av paletter! Jeg vil ikke ha mange av dem, men jeg må alltid ha et par.
Det er en ting jeg gjør altfor sjelden, og det er å sette meg ned og se på at fiskene spiser. Det er ordentlig kos, og man ser ting man ellers ikke hadde sett.
Jeg kan nå oppgradere antall concolorbarn til 9. Atroene har visst også nettopp lekt, for der dukket det også opp et lite knøtt, egentlig et merkelig, lite knøtt. For selv om den var en god del mindre enn concolorbarna, så hadde den da voksendrakt??? Jeg skjønner det ikke helt. Det må være et synsbedrag. Ut fra størrelsen, er den 2-3 uker gammel.

Når jeg titter på de grønne og loxoene, kjenner jeg at jeg gjerne vil flytte loxoene for seg selv. Flokken med grønne juveler begynner å bli så stor at de fortjener all plassen i karet, og loxoene er blitt feite og store. Dessuten vil jeg gjerne ha oppdrett på loxoene, for å få øket flokken deres litt, og da bør de helst bo for seg selv. De leker tydeligvis ikke så lenge de bor sammen med de grønne. Men, de burde i hvert fall ha nok egg å skvise ut, for feite er de! Noen ordentlig dundrer, faktisk.

Det er slutt på at Erling er sky. Han har skjønt at jeg betyr mat, og kommer meg i møte når jeg titter inn på han. Han jager også på damen, og virker rett og slett lykkelig! Jeg fikk sneket meg til et bilde tidligere i dag, men orker ikke å publisere det i kveld. Han er forresten ikke så lett å få tatt bilde av, for siden han kommer til meg i håp om mat, nekter han å vise siden sin. Jeg får bare tatt bilder av den flotte bettageipen.

Kong Magnus har gitt opp egg/yngelstell for denne gangen, og jeg kan ikke se snurten av hverken egg eller wigglers. Jaja, før eller senere må han da få nok erfaring til å få til dette. Han ser forresten bedre ut nå, ettersom palettdamen har flyttet fra akvariet. Det var nok ganske sikkert hun som barberte halen hans. Det er i ferd med å gro igjen, men det kan ta tid, da en HM har en diger hale. Det er snakk om at den må gro tilbake 2 cm, minst!
Den nye palettdamen imponerer meg virkelig. Hun har blitt veldig husvarm nå, og har blitt ganske så sjefete. Hun hamler opp med store, feite hannpaletter, og jager dem unna. Og de digre hannene, som er flere ganger større enn henne, de må bare flytte på seg.
Det har grodd noe så helt fryktelig med alger i saltvannskaret i sommer. Jeg har lenge slitt med en alge som man ikke bør ha i et saltvannskar, fordi den tar fullstendig over, og det gjør den jammen her. Jeg holder på å bli gal! Men det er ikke bare den algen som plager - jeg tror omtrent alle alger som man kan ha i saltvannskar, har tatt bolig her. Stønn! Jeg har ikke engang tatt en skikkelig algeskraping av glassene i det siste, så jeg hadde ikke sikkelig oversikt over noe. Vel, i kveld var det på tide å gjøre noe med saken. Urk! Dobbelturk og trippelurk! En så vanvittig ekkel affære dette ble. Jeg er ikke ferdig heller, men har funnet ut at jeg må ta dette i flere runder. Mens jeg holdt på, fant jeg eremittkrepsen min med beina i været. Han hang sånn passelig ut av et sneglehus, så den saken var klar. Ulykkelig fisket jeg han ut, og fortsatte jobben. Da så jeg plutselig et sneglehus spurte bortover. Eremittsniken var selvsagt ikke død, han hadde bare skiftet skall og sneglehus. Puuuh! Disse skalldyrene må alltid skremme vettet av oss akvarister med skallbyttene sine! Det som bekymrer meg mest akkurat nå, er at jeg ikke har sett snurten av Sjarmøren. Ikke ei finne! Jeg håper at han bare er i skjul etter romsteringa i dag.

Jeg mistenker at klovnene har egg igjen. Jeg så Fruen grundig dytte Lille Mandarin langt vekk fra "stedet" deres. Og begge klovnene holder seg der. Jeg mistenker også at den ene av de to rekene uten navn også går med egg - faktisk ganske klekkeferdige egg. Jeg kan ikke si det hundre prosent sikkert. Hun har noe veldig grønt under buken sin, men det er vanskelig å si om det er egg. Jeg ville ha trodd at egg ville være litt lengre ute mot beina, og det er derfor jeg er usikker. Jeg kan ikke heller si sikkert at det har eggform. Men den grønnfargen tilsier klekkeferdige egg - de er ganske intenst grønne. Jeg orker ikke styre med det nå. Jeg får se i morgen, om reka er å få tak i da. Jeg må også tenke på at det ikke er lenge til jeg skal bort på en ukes ferie igjen. Det er det der med egg, yngel og ferie igjen. Forplantning her i huset skjer alltid like før en ferie. ;-D
Tilfeldig bekjentskap
© Per Gunnar Stenersæter
Reklame for plussmedlemskap