Joda, det er ingen tvil om at sterbaieggene klekkes nå. For på bunnen av isboksen sitter det nå en yngel og to egg med haler på.

Jeg vet jeg absolutt ikke har noen som helst grunn til å klage over aktivitetsnivået i akvariene mine for tiden, men jeg må bare syte litt likevel. Hva hjelper det med økt aktivitetsnivå hos super-arcuatusene mine, når de ikke viser interesse for hverandre? De viser nemlig ikke annet enn helt normal stiminteresse, og ingen beføling eller annet jeg skulle likt å se (hos coryer, vel å merke ). Og er det en fiskeart jeg virkelig, virkelig, virkelig ønsker å få oppdrett på, så er det denne. Dette er den store drømmen! Jeg får lyst til å ta fram et bilde av T-stillingen, holde foran akvariet, og si: "Se her. SÅNN er det dere skal gjøre!" Det skorter tydeligvis på seksualundervisningen hos disse fiskene.

Nå har det vært så mye coryprat, at det sannelig er på tide med litt annet.

Jeg har akkurat tatt noen vannbytter, og da fikk jeg samtidig studert litt morsom kuleoppførsel. Jeg har forsåvidt sett det før, men ikke så tydelig som nå. Etter vannbyttet var tydeligvis salivatoren min litt nervøs, så han gjemte seg mellom bladene i en av plantene. Der lot han som om han var et blad, og duvet fram og tilbake i takt med resten av planten. Det var skikkelig flott å se på.

Jeg har også til min glede sett litt mer til Bolla (den grønne kulefisken). Hun svømte litt rundt i akvariet, da hun trodde jeg ikke så på. Hun er ei skikkelig pyse, og foretrekker å gjemme seg store deler av tiden. Derfor er det defintivt et framskritt å se henne svømme så åpenlyst rundt på dagtid. Det er ingen tvil om at høyere SG gjør henne godt. Når saltinnholdet i vannet øker, blir hun modigere. Jeg har sett det før. Jeg har jo også som kjent begynt forberedelsene for å gå over til saltvann for henne. Jeg tror det kommer til å bli en suksess (for henne - hvordan det blir for meg, er jo litt mer usikkert ennå) Det kommer riktignok til å ta en del tid.

Discusene mine er rare! Når det er litt for lenge siden siste vannbytte, da begynner de å vise lekstegn. Når de så får vannbyttet sitt, slutter de igjen. Det er nesten så man blir fristet til å la være å bytte vann (neida, jeg har ingen planer om det, altså).

Det snør, det snør, tiddelibom!

Neida, det snør ikke ute, men i ett av akvariene. Jeg har nå fått modifisert den første Fluval-pumpa, en Fluval 4. Denne skal kjøres inn i et av kulefiskkarene. I dette karet var det en del andemat (overraskelse...). Og da jeg satte igang Fluvalen, så ble det skikkelig kaos i tanken. Strålen kom nemlig litt over vannflaten, og den var så kraftig som en Fluval 4 med helt nytt filtermateriale kan greie. Det gjør at det nå er andemat i hele tanken - ikke bare på overflaten. Det er utrolig synd at fotoapparatet mitt ikke fungerer nå, for dette er et syn! Absolutt alt vannet i karet er fylt av fykende lysegrønn andemat! Stakkars kulefisk, sier jeg. Dette kan det bli en del belastning på vannet av. Hvis andematen setter seg fast og dør, blir det mye som råtner. Jeg hadde ikke sagt nei takk til å bli kvitt litt andemat, men jeg vil ikke at det skal gå utover kula mi.

Da har også super-arcuatusene fått en dose viagra, så da får vi se om det kan få dem på bedre tanker. Det fungerte jo strålende i atropersonatuskaret. De har også fått et vannbytte med noe kjøligere vann. Jeg vil ikke direkte kalle det kaldtvannsbytte, snarere et vanlig vannbytte der vannet har romtemperatur. Skal jeg ta skikkelig kaldtvannsbytte, må jeg bruke vann fra krana, og da går PH-en opp, og det vil jeg jo ikke når jeg skal late som om det er regntid!

4 små sterbaiyngel ble det. De skal få leve pent alene fram til i morgen, og så skal de slippes ut sammen med den fullstendig gærne schultzeigjengen når jeg skal ta vannbytte på dem. Schultzeiyngel er vanvittg hardføre sammenlignet med andre coryyngel. Både sterbai og trilineatus (som er de to andre coryene jeg har hatt oppdrett på) er mye mer følsomme på vannkvalitet, vannbytter og stort sett all annen behandling. Scultzeiyngelen er forresten mindre når de blir klekket. Nå er de jo noen dager gamle, og de er omtrent like store som de helt nyklekte sterbaiyngelen. Og for å si det sånn: jeg kan virkelig se at de har vokst i løpet av disse dagene.

Jeg har nå nappet ut luftforsyningen hos discusene, og satt igang artemiaklekkeren - endelig! Vannet hos yngelen blir så fort ekkelt når man fôrer med andre ting. Og så får vi pent vente på å se hvordan det går med de 7 atropersonatuseggene. Det er heldigvis ennå knapt tre uker til jeg skal reise bort, så yngelen rekker å vokse litt (og bli litt mer hardføre) på den tiden. Dessuten skal jeg være borte bare 5 dager denne gangen, så da burde det være lett å få til at noen stikker innom og gir dem en porsjon artemia og et vannbytte om dagen. Når man har dem i isbokser, er stellet veldig lettvint. Men det spørs jo om yngelen på den tiden er for store til å leve i isbokser. For å være ærlig husker jeg ikke hvor fort schultzeiyngelen vokste sist, og det er de som er eldst, flest og vil vokse fortest av de artene jeg nå har yngel på. Men jeg får ta sorgene når jeg vet sikrere hvor langt yngelen er kommet da. Uansett burde det ikke være noe problem, siden jeg altså bare skal være borte en kort tid. Men det er i hvert fall veldig artig å ha yngel i huset igjen. De små rompetrollene er utrolig søte! Et så bittelite liv! Så utrolig forsvarsløst og lite. Og likevel et individ, et levende vesen. Man får en helt annen respekt for og holdning til livet når man har slike små under sitt ansvar. Et bittelite feilsteg, og disse forsvarsløse kan dø. En feil bevegelse med fingeren eller hva annet man har i nærheten av dem, og man skviser den lille. Jeg er alltid nervøs når de er så innmari små som nå. Når de blir større, har de også litt mer vett til å holde seg unna skumle fingre og sånt.

Jeg har nettopp utført årets mest avskyelige jobb: å rense det utvendige filteret til mallesuppa. For det første er dette det forhatte Sera-filteret (hold dere langt unna denne dritten!), og det fikk meg til å banne høylydt også i dag. For en gangs skyld var ikke problemet å få igjen lokket. Det gikk ganske greit (jeg har funnet teknikken nå - må bare ikke være forsiktig, men bruke nødvendig kraft og tyngde). Denne gangen fikk jeg ikke til å få på plass igjen lokket over rotoren. Jeg slet fryktelig lenge. Men det mest avskyelige med hele jobben er selvsagt innholdet i pumpa. Denne pumpa hører til et overbefolket C- og L-mallekar (hovedsaklig L-maller), og de lager som kjent avskyelige mengder dritt. Jeg visste det kom til å bli ille, men jeg var ikke helt forbederedt på omfanget. For en gjørme! Den ene svampen som ligger inni, hadde et ett centimeter tykt lag av gjørme på den ene siden. Dette selvsagt i tillegg til all gjørma som var inni. Og det var bare den ene filtersvampen. Det var hysterisk mye gjørme i kjeramikkrørene i nederste kurv (også mye i ephisubstratet, men ikke fullt så ille der). Og så var det all herligheten som lå i bunnen av filteret, under alt. Da jeg var ferdig med fiklinga, så det ut som om det hadde eksplodert en septiktank på badet mitt! Etter å ha brukt dusjen til å skylle dritten av badekaret, doen og veggene (jada, veggene!), trodde jeg at jeg var ferdig. Men så så jeg at utblåsrøret også inneholdt dritt, og tok også det ut på badet for å rense. Dessverre satt dritten i feil ende, så jeg kunne ikke blåse den ut. Dermed måtte jeg riste/slenge med røret for å få ut elendigheten, noe som igjen resulterte i gjørme oppover veggene og i badekaret. Det hele var så motbydelig at jeg faktisk fryser nå som jeg er ferdig. Jeg føler meg rett og slett så uvel at jeg fryser! Det blir ingen kveldsmat på meg før jeg legger meg i hvert fall... Merkelig nok er det bare i Sera-filteret at jeg opplever at det er så ille. Jeg mistenker sterkt at det har med oppbygningen av selve filteret. Jeg har jo opplevd før at det gikk tett i selve toppen, et sted der det var umulig å komme til. Hvis det tetner til der, vil det jo også gi lavere sirkulasjon, noe som fører til at det hoper seg opp mer gørr. Konstruksjonen på dette filteret er rett og slett upraktisk og usmart. Jeg hater det! Før eller senere kommer jeg til å bytte det ut med noe mer fornuftig, så får dette stå i et bittelite corykar (artskar), eller kanskje et kulekar, der man slipper sånn ekkel malleguffe. Urrrrk!

Det er utrolig gøy å lese om dine erfaringer med filter og vannsøl! Håper du fortsetter med disse innleggene. Jeg kjenner meg igjen, og det gjør at jeg ikke føler meg som en idiot

Det er godt å høre at det er flere enn jeg som surrer!

Nå har sterbaiyngelen flyttet inn til schultzeiene, så da er enda en luftpumpe frigjort. Og luftpumpa ble sporenstreks båret inn på badet, for å sette igang artemiaklekkeri nr. 2. Dermed har jeg et sted å ta artemia fra når den første klekkeren er tømt og må startes på nytt. Jeg bruker å veksle slik mellom to klekkere. Den første settes igang, og når jeg kan begynne å ta av den flaska, setter jeg igang nr. 2. Dermed er den klar når den første flaska tømmes for å starte den på nytt. Artemia er helt klart det beste valget når det gjelder fôr for småttisene. Som tidligere nevnt, lager annet fôr mye mer griseri til vannet. Det går greit når fisk er i akvarier. Men små yngel i en liten isboks med kun lufttilførsel, er så mye mer sårbare i forhold til hva man putter i vannet.

Egentlig burde jeg allerede nå begynne å tenke på å splitte opp schultzeiyngelen i to isbokser. De vokser fort, og de er mange. Men det må vente til evt. atropersonatuseggene blir klekt. Om noen dager regner jeg nemlig det ene filteret mitt som innkjørt, og kan koble fra et luftdrevet filter. Dermed har jeg nok en lufttilgang ledig, slik at jeg igjen kan ha tre isbokser stående. Men det er ikke til å komme ifra at jeg kommer til å få plassproblemer med alle de schultzeibarna etterhvert. Det går greit med isboks når det er få yngel. Men med mengder blir det vanskelig. Og det er alltid snakk om mengder når det gjelder schultzei. Jeg har ikke sett noen cory som ligner i så måte. Det ser aldri så veldig mye ut når eggene samles inn. Men når de klekkes, virker det nesten som om det må ha vært flere fisker i hvert egg...

Det er jo ikke så voldsomme vannmengder som skal "luftes" i en isboks, hvorfor har du ikke to bokser (eller fler) pr luftpumpe? Da blir jo kapasiteten kjapt større.. Svampfiltre krever jo mer guffe, men de har du vel i (andre) kar? Eller er det bare jeg som har sånn digre filtre som aldri hadde gått i en isboks? Godt mulig, det Hm... Ser for meg en reol med isbokser...

Enig med Modern der, du kan jo bare koble på et T-stykke til en luftslange, så har du luft til to isbokser på en pumpe?
Det finnes også luftfordelere med både 3 og 4 utganger og kraner, så man lett kan justere lufttilgangen pr isboks. Treveis luftfordeler ser du her.

Ja samme her, skjønner ikke hvordan det går å ha luftpumpe i isboks, hadde min i ei bøtte og selv om jeg hadde slik som skulle stenge litt for lufta så det ikke skulle komme så mye, sydet og boblet det noe helt sinnsykt oppi der.
Ser for meg de stakkars yngelene som blir slengt rundt av boblene.

Jeg bruker allerede en fordeler med 3 utganger på en av lufttilgangene. T-stykker har jeg dårlig erfaring med, da luften har en tendens til å velge å bare gå ut i en av utgangene. Ikke vet jeg hvorfor. Forøvrig har jeg en fin liten løsning på problemet med for stort trykk fra pumpa. Hvis man har en luftslange i gummi, går det an å slå en knute på den. Og da kan man variere trykket ved å løse eller stramme knuten. Det fungerer som bare det! Situasjonen der isboksene står er slik: jeg har en luftpumpe med to utganger. Den ene utgangen er den 3-veis luftfordeleren koblet, slik at jeg altså har 4 muligheter fra denne pumpa. 2 av disse går nå til hver sin isboks, én går til et luftdrevet filter og én til en artemiaklekker.

Jeg har en bitteliten luftpumpe i mallesuppa, og den er ikke aktuell å ta ut. Jeg har ingen mulighet til å sette utblåset i nærheten av vannskorpa, og det er ganske stor tetthet av fisk. Jeg liker ikke tanken på å ikke ha lufttilførsel i en sånn sammenheng (det er ingenting som roter opp overflaten).

Jeg har enda en luftpumpe på stua, en som også har to utganger. Den ene driver et luftdrevet filter, og den andre en lufttilførsel ned i yngelkaret.

På badet går det en luftpumpe som driver en artemiaklekker. Denne pumpa kunne virkelig ha blitt koblet med en fordeler, hadde jeg hatt en til. Den er nemlig justerbar, og kan stilles skikkelig kraftig.

På soverommet står det nå to luftpumper. Den ene måtte jeg sette inn da jeg gikk over fra intern til ekstern pumpe i corysuppa. Det ble helt tydelig mye mindre oksygen i vannet da jeg fjernet den interne pumpa, for coryene begynte å snappe mye mer luft etter det - så mye at jeg holdt på å bli sprø. En ekstra lufttilførsel løste problemet. Jeg får ikke til å sette utblåset i vannskorpa i denne, så jeg får ikke løst problemet på annen måte. Det irriterer meg, for pumpa bråker faktisk litt, selv om jeg har lagt en filtermatte rundt den. Den andre pumpa er midlertidig satt inn i lekskaret, da filteret der gjør for dårlig jobb (les: gir for lite omrøring i vannet). Jeg skal skifte filtermateriale her etterhvert, men jeg må få frigjort et ekstra internt filter først. Filteret som står der i dag er et filter som er silikonert fast i akvarieveggen, så det er ikke barebare å gjøre endringer. Dessverre er filtermaterialet som står i i dag, for tett/finmasket, og det påvirker helt klart prestasjonene til filteret. Jeg skulle gjerne hatt litt mer futt. Da det var på det varmeste i sommer, begynte også coryene her å snappe etter luft, og dermed måtte jeg inn med lufttilførsel også her (jeg måtte bruke pumpa som normalt står på badet til bruk til artemiaklekking - den som står der nå, er nemlig ikke den jeg vanligvis bruker). Dette karet skal ominnredes etterhvert - om en måned eller noe sånt. Dermed gjør jeg ikke noe med situasjonen akkurat nå. Det som skjer i denne sammenhengen er nemlig: Når jeg er i Bergen, skal jeg hente en ny 128-liter (eller retter sagt en brukt en). Denne 128-literen skal CW-06 og C-140 flytte til. Karet som de går i i dag er også en 128-liter, men denne må brukes til saltvannskaret som skal settes opp. Grunnen til at nettopp dette karet må brukes til saltvann er at rammene ikke er laget i aluminium, men i noe som trolig er plast - derfor denne flyttingen. Når dette karet er innredet, flytter Bolla inn i det (det blir i første omgang "bare" brakkvann, slik som Bolla lever i pr. i dag), og da får jeg en 85-liter ledig. Og når den er ledig og innredet på nytt, flytter coryene som i dag bor i lekskaret inn i denne. Og da får jeg endelig altså gjort noe med dette lekskaret med den håpløse pumpa. Dette karet flyttes da inn på stua (igjen - det stod der for 2 år siden), og blir da omgjort til yngelkar. Yngelkaret jeg bruker i dag blir så tømt, og skal etterhvert bli omgjort til sump. Så her blir det en seriøs omflytting, det er helt sikkert.

Så de fleste luftpumpene mine er pr. i dag opptatt i midlertidige løsninger. Jeg har også i bakhodet at det fort blir overvarmt her inne når vi setter igang oljefyren for vinteren. Naboen min har allerede sagt at hun ønsker vi skal gjøre det, men jeg har satt foten ned. Jeg har endelig normal innetemperatur, og det er lettere for henne å sette på noen varmeovner, enn for meg å få ned varmen. Men i fjor satte hun igang oljefyren, selv om jeg sa nei, så jeg vet aldri hva som kan skje. Plutselig kan det være tett under 30 grader her inne igjen...

Ååååja, det forklarer jo saken Godt å høre at det er flere som har et par midlertidige løsninger..

Det eneste kjipe er at midlertidige løsninger har en tendens til å bli permanente... Det har jeg nok eksempler på.

Jeg fikk meg forresten en liten overraskelse nettopp. Det er visst en 5. cory som har lekt også. Jeg holder på med vannbytte i karet der trillene går, og der svinset det rundt et lite corybarn, et helt tydelig trillebarn. Den hadde ikke helt fått voksenfargene ennå, men den sorte flekken på ryggfinnen var på plass. Jeg aner ikke hvor gammel denne litte knerten er, men den er i hvert fall klekket på denne siden av sommeren. Den er langt yngre enn de trillebarna jeg hadde med meg på sykehuset før sommerferien. Det ser ut til å bli en produktiv coryhøst, dette her.

L-144-hannen som var oppblåst, er fortsatt i live, og jeg tror jeg så han spise tidligere i dag. Så da er det stor sjanse for at han rett og slett bare er skikkelig feit. Jeg krysser fingrene for at det er dette som er problemet. Hadde det vært noe så drastisk som bukvannssott, ville han ikke ha vært i live nå. Dessuten flytter han på seg. Noen ganger ligger han i hula der jeg fant han, og noen ganger ligger han andre steder. Jeg har en mistanke om at jeg overfôrer litt. Men jeg må samtidig passe på så det er nok mat til dem alle. Det er massevis av L-144-småttiser her, og de vokser i svært ulikt tempo. Noen er bittesmå pingler (så små at jeg er bekymret for dem), og noen har blitt skikkelig store. Foreldrene viser ikke noe tegn til å ville lage flere barn. Det ble visst med denne ene runden (midt på sommeren, av alle ting). Det kan vel kanskje ha litt å gjøre med at hannen er kastet ut av hula av en annen malle. Det er virkelig for få mallehuler i dette karet. Det står på innkjøpslista mi at jeg skal skaffe 4 til, men det er en stund til jeg har råd til å bestille noe igjen. Jeg har laget en må-ha-liste, og delt den inn i tre forskjellige bestillinger. Jeg har overhodet ingen mulighet til å kjøpe alt på en gang, da lista koster meg ca. 4500,- tilsammen, og at jeg i tillegg til dette skal kjøpe et brukt kar for 1200,-, død levende stein for 800,- og bunnlag til saltvannskaret for 400,-. Da begynner jeg å nærme meg 7000,- og det har jeg ikke råd til på svært lenge. Og i tillegg til dette er det planer om reoldeler til ca. 1500,- og 3 stk. 128-litere med svart ramme (+ utstyr til disse). Jeg har i hvert fall ingen problemer med hva jeg skal bruke pengene mine til de nærmeste årene (for dette kommer til å ta noen år å få i huset). Ja, og så kommer det jeg må bruke for å lage utstyr til saltvannskaret. Hvem sa at dette var en billig hobby? Men det kommer til å bli veldig bra til slutt! Jeg gleder meg til å liksom komme i havn med akvariehobbyen - til å få resten på plass, og så bare bry meg om å gjøre det bedre og bedre og bedre, det som jeg allerede har. At jeg må ha flere akvarier, er faktisk en dyd av nødvendighet, da jeg har flere fisker som nå trenger bedre plass. Og når de får flytte inn i større akvarier, blir det flere mindre ledige, noe som gjør at jeg kan gi flere av coryene mine artskar, noe som igjen betyr at det blir lettere å få dem i lek/å drette dem. All den leken jeg har hatt nå i høst, gjør meg bare enda mer rammet av litersyken (jeg visste ikke at det var mulig engang). Det er så utrolig morsomt når man får resultater av jobbingen sin!

Discusene mine er så søte i kveld. De to som er et par, driver med synkronsvømming og, ikke minst, synkronjaging (av de andre discusene i karet). De svømmer opp på siden av hverandre, og tar et discusbukk, og så rister de litt mot hverandre. Alt i verdig og smågrinete discusholdning.

Det lille uventede trillebarnet (som nå har fått navnet Lille Trille) er en smule betuttet i dag. Jeg tok en liten ominnredning i karet der den går, og dermed ble dens tydelig faste gjemmeplass ødelagt. For i dag svømmer den opp og ned glassruta, en oppførsel som ikke akkurat er typisk corybarn. Ulempen med at jeg flyttet på rota i karet der (jeg snudde den oppned), er at jeg selv ikke får sett mye til coryene i karet. Det er mye lettere for dem å gjemme seg unna. Det var litt dårlig planlegging fra min side. Ominnredningen var jo også ikke planlagt, men skjedde spontant under vannbyttet i går. Men, Lille Trille skal snart få et bedre hjemmested. Jeg har en diger dose javamose i et annet kar, og den trenger å tynnes litt. Dermed blir det en god dott jeg kan dytte nedi dette karet. En helt strålende gjemmeplass for små trillebarn. Den digre javamoseklumpen som skal tynnes, er bebodd av Lille Trilles store søsken fra et tidligere kull. De stortrives med å svinse rundt i javamosen. Det er sikkert masse deilig godis der.

Det er nå 4 dager siden atropersonatusene lekte, og jeg må si at eggene ikke ser veldig positive ut. Det ser ikke ut som om det er noe som utvikler seg inni dem. Siden eggene var mørke, var det vanskelig å si noe om hvilke som var befruktede. Det ser faktisk nesten ut som om eggene har blitt lysere siden jeg plukket den ut av karet. Merkelige greier!

Nå har jeg fått meg en meget gledelig overraskelse! Jeg trodde at atropersonatuseggene var blitt dårlige, men nå så det plutselig ut som om to av eggene var tomme. Etter intens leting fant jeg endelig to småttiser i isboksen. Eggene har klekket! JIPPI!!! Jeg kan foreløpig bare finne to, men det er bedre enn ingen. Jeg har atropersonatusyngel! *Gliser fra øre til øre*

Gratulerer, dette er virkelig flott! Mine har enda ikke lagt egg (som jeg vet om), men jeg har planer om å forsøke meg på trigging av dem en eller annen gang. Da bør de nok helst flyttes for seg selv, tenker jeg.

Dette var morsomt, Inger Anne Hvor mange voksne har du forresten? Dersom de vokser opp, disse småtassene, så innlemmes de vel bare i gruppa?

For å være ærlig, så husker jeg ikke helt hvor mange de er i den voksne gruppa. De er i hvert fall 8, muligens 10. De er helt håpløse å telle nå, for de fyker i skjul når jeg nærmer meg karet, og i dette karet er det godt med gjemmesteder. Det blir nok så jeg beholder de to små. Det er noe spesielt med de første man dretter. Og når de bare blir to (det er mulighet for to til, men jeg tviler på at det kommer noe ut av de eggene. Resten av eggene er definitivt fortapte), blir man særlig glad i dem. Men dette er hvis jeg greier å få dem til å vokse opp. De er bare to små, og da er det ikke særlig stor feilmargin. Disse kommer jeg ikke til å blande med schultzeiene. Disse skal få en isboks helt for seg selv. De er noen raringer. Jeg tror jeg aldri før har sett plommesekken så tydelig på en coryyngel før. Det ser nesten ut som om egget sitter igjen på hodet (neida, det gjør det ikke, det ser jeg), og de ser ut som et rusk med en liten hale på. Det som utgjør "hodet" på halen er plommesekken, det ser man på fargen. Det er plommesekken som får yngelen til å se ut som et rusk.

Skjer jo masse hos deg om dagen

Jeg er litt sånn "skap-leser" av tråden din, men nå måtte jeg bare gratulere med atropersonatus yngel! Så moro Har 6 her som jeg håper skal leke en vakker dag.

Fortsett og skriv, alltid moro å se hva som skjer hos deg