Og så en liten grenmalle. Som ventet føk de i skjul da de ble sluppet ut, og jeg har ikke sett dem siden.



Hoploene sjøsatte seg selv før jeg fikk tatt bilde av dem.

Inger Anne

Jeg tar imot forslag til navn på denne kompisen.

Syns han ser ut som en Fridtjof :o)

Jeg har i det minste fått en genus på fisken: Loricaria.

De nye fiskene har i det minste matvett. Loricariaen har nesten ikke rørt på seg siden jeg slapp den ut - dvs. ikke fram til jeg slapp nedi mat. Da ble det liv i fisken, og han har bartet rundt etter det. Ja, på denne sugemallen kan man si at den barter rundt. Dessverre må han lære seg til å være kjappere i matfatet, for i det karet går en diger sjokolademalle, som kommer tøffende og støvsuger opp alt ganske med en gang maten har nådd bunnen. Og, det hjelper tydeligvis ikke å overfôre - det gir bare en enda feitere bollefisk!

To av grenmallene kom tittende fram ved fôringstid i det karet, så de har også vist matvett. Det er for mørkt i karet til hoploene til at jeg kan se noe som helst, men de har også fått et velkommen-i-hus-måltid.

Inger Anne

Jeg tar imot forslag til navn på denne kompisen.

Eg er ganske så sikker på at det er Loricaria simillima.

I så fall; ut fra fargetegningene kommer din L. simillima fra en hvitvannselv.

Takk, Donald. Det ser ut til at det er det de lander på også hos Planet Catfish. Jeg spammer med to nye bilder av loricariaen. Nå begynner han å bli husvarm, og er ikke så blek lenger.

Virkelig vakker fisk

Så nydelig den er.

Hvordan har jeg klart å gå glipp av den der? *dåne*

Loricaria simillima kan nok absolutt stemme, minner veldig om de jeg hadde i fjor og kan også stemme med tanke på at Erlend har tatt inn en del slike i år på Midtun, men jeg mener de kom inn under et annet navn som så mye annet gjør for tiden. Tror også du gjorde en god deal med tanke på prisen du betalte, var en periode de kostet det dobbelte for små individer.

Du bør absolutt vurdere å skaffe deg noen par til av disse så får du kanskje lek på dem, disse er substratlekere og hannen passer eggene i bartene sine nede i sanden… Når de haer funnet sin plass i karet er de alt annet enn matsky etter min erfaring, kvartetten min spiste alt som nådde bunnen, her er bilde av en av mine…

Ja, jeg har veldig lyst på flere slike. Å få lek på disse, må da være utrolig morsomt. Jeg får mase litt på Dahls når jeg stikker innom der neste gang.

Nå er det et nytt forslag på loricariaen på Planet Catfish: Loricaria parnahybae. Det skal visst bli vanskelig å få identifisert denne sikkert, selv om han som kom med dette siste forslaget er temmelig sikker på identifikasjonen.

Du kan jo hive en tråd ut på mallegruppen (Loricariidae Scandinavia) på Fjesboken også - Erlend er tilbake fra fangstturen sin om to uker og tagger du ham da er det jo mulig han kan bistå.

Snutepartiet sier meg at det er L. simillima, og ikke L. parnahybae. Men det er selvsagt bare min mening.

Du har etter hva eg skjønner kjøpt den på Midtun Zoo for rundt 350 kroner.? Kan det være den som er listet som: "Pseudohemiodon sp. VF Peru 349,-"?

Dersom fisken er fra en Peruimport er det L. simillima, siden L. parnahybae ikke lever der. Dersom fisken er fra en Brasilimport blir det litt verre å få sikker identifikasjon, siden begge lever der.

Jeg ser forbausende mye til grenmallene mine. Jeg hadde jo ikke store forhåpninger om å se noe til dem etter å ha sluppet dem ut i den store jungelen. Men, det er nesten alltid minst en av dem framme, og tidligere i dag så jeg tre samtidig. De er utrolig søte, så jeg angrer på ingen måte på kjøpet. Nå har jeg nettopp lest at Rita har fått egg på sine i dag, heldiggrisen. Jeg håper mine også finner på sånt når de blir store nok. De er noen nusselige skapninger. Det er umulig å ikke forelske seg i grenmaller.

Fôringstid i Rio Iriri er underholdning. De få fiskene jeg har der, gjør mye utav seg. Det er ingen som er sjenerte i matfatet, i hvert fall. De to fiskene som ikke er maller, scalarene, kaster seg over flakfôret, slik som scalarer bruker å gjøre. Jeg har tilgode å se en scalare som ikke har matvett til gangs. Mallene tar heller ikke betenkningstid. Loricariaen har allerede lært seg at man ikke må vente på tur. Der er det bare å kaste seg over den første og beste malletabletten, og legge seg og sutte på den. Det som lander på bunnen forsvinner nemlig i løpet av meget kort tid, hovedsakling pga. Bolla Pinnsvin (alias sjokolademalla). Makan til støvsuger skal man nemlig lete lenge etter! De andre mallene er også ivrige. De to L-177 kommer tøffende så snart de tror at jeg ikke ser på. Og den pysete gibbien er ikke redd for folk heller (bare for Sinnasmurfen, min største L-177, som jo banker gibbien titt og ofte). Jada, jeg vet jeg har 3 maller som ikke hører hjemme i denne biotopen. Men, 2 av dem må bare bo der, da jeg ikke har plass eller riktig miljø til dem i noe annet kar, og gibbien skal ut, bare jeg får samlet meg nok til å gi den bort.

Loricariaen er forresten en morsom kar. Den spaserer rundt på bunnen på finnene sine. Den er ikke særlig aktiv, så jeg ser den røre på seg mest ved fôringstid. En merkelig skrue! Jeg vil ha flere slike!

I dag har jeg både filmet og tatt bilder fra fôringssirkuset i Rio Iriri. Jeg orker ikke å legge det ut akkurat nå, men jeg skal se hva jeg får til i morgen. Jeg har i hvert fall fått filmet Bolla Pinnsvin og loricariaen, riktignok med elendig kvalitet på videoen. Jeg har også fått tatt bilder av Sinnasmurfen, og det er sjeldent at jeg har fått. Han var så opptatt av å spise at han ikke føk i skjul da jeg kom med kameraet. Det tror jeg aldri har hendt før. Han bruker å være ganske sky når det gjelder mennesker. Men når det gjelder andre fisker, har han ingen slike hemninger. Han er en utrolig artig personlighet.

Jeg er bekymret for Koseklumpen, suvattiien min. Han har ikke spist på 3 uker, og det er ikke likt han. Han bruker å ikke være sulten hvis han får mat for ofte (ikke oftere enn hver 3. dag), men han bruker å kaste over maten ellers. Jeg skal gi han et skikkelig vannbytte i morgen, og så medisinere mot innvollsorm, og så får vi se om det løser problemene. Dette er standard førstebehandling når kulene mine slutter å spise. Kulefisk får veldig lett innvollsorm, noe som kommer av kosten deres. Nå burde ikke suvattiien være rammet av akkurat dette, da det normalt er snegler som er synderen i så måte (og suvattiien er fiskespiser - den rører ikke snegler). Grunnen til at kulefisk så lett får innvollsorm, er altså snegler i kosten. Snegler er en veldig vanlig mellomvert for innvollsorm, og da blir det jo overført til kuler når de knasker snegler. Dette er grunnen til at jeg alltid gir nye kuler i huset en kur mot innvollsorm. Enkelte arter (som burrfish - noe jeg ikke har) får så lett innvollsorm at de må regelmessig kures mot innvollsorm, 1-2 ganger i året. Kulefisken jeg har snakket om tidligere, Paris, var en slik.

Flotte nye maller Inger Anne, jeg har skikkelig sansen for slike lange smale saker, ser frem til en video fra Rio Iriri Hvilke innvollsormkur bruker du?

Jeg bruker Wormer Plus. Jeg tror jeg også har igjen en bitteliten dert Flubenol i skapet, men den er spart til om det skulle dukke opp et katastrofetilfelle.

Ja, jeg elsker grenmaller, alle typer. Det er vanskelig å ikke forelske seg i dem, de er jo så rare. Artig at du har fått egg på dine. Jeg misunner deg det. Men kanskje mine og finner på noe sånt når de blir store nok. Foreløpig er de bare ca. 5 cm, og supersøte. Jeg har tidligere hatt Farlowella vittata og f. mariaelenae, og jeg elsket dem også. Det er så morsomt blikk på farlowellaene. De ser liksom så lure ut. Men særlig smarte er de egentlig ikke. Jeg husker den ene gangen jeg kjøpte en bøling - jeg kjøpte hos Dahls. Da de la posen på disken, ble alle sammen hengende over vann - de hadde sugd seg fast i posen. Men tror du de var smarte nok til å slippe seg ned i vannet igjen? Neida, vi måtte knipse på posen diverse ganger før de slapp taket. Snåle dyr! Det er mange av de artene der jeg kunne ha tenkt meg å slå kloa i.

Det er igrunnen ikke så mye spennende å se på i Rio Iriri ennå, annet enn ved fôringstid. Ikke er det noe aquascaping, og det er minimalt med fisker ennå. Dette karet blir bygd sakte opp, etterhvert som jeg har råd til å kjøpe inn ting. Dessuten befinner det jo seg 3 fisker der som ikke hører hjemme i biotopen. To av dem må få bo der videre, og en skal ut. Bare 4 fisker hører hjemme der: 2 scalarer og 2 L-177 - så jeg kan ikke skryte av å ha noe biotopsakvarium ennå. Men, det skal altså bli sånn sakte men sikkert. Neste på lista blir brochis splendens og en eller annen stimfisk som er stor nok til å ikke å bli spist. Jeg regner med at jeg ender opp med vinkeltetra - de er litt større enn de andre tetraene som er aktuelle. Jeg har lyst på to typer stimfisk, så jeg må titte litt på saken igjen. Jeg ser at rødøyetetra er en mulighet, da denne har litt størrelse. Men så er det å få tak i dem da...

Jeg har ikke fått lagt ut videosnuttene ennå, da jeg har hatt litt annet å holde på med i kveld. Jeg har fått et raid med å sy klær, og har i kveld fullført min første kjole. Jeg var glad og fornøyd, og skulle bare gjøre unna litt fôring av akvarier og etterfylling av vann i saltvannskaret. Legg merke til at jeg skrev at jeg var glad og fornøyd. Jeg skulle også fylle vann i vannlagringsstampene, og samtidig gjorde jeg annet. Mens jeg fylte vann i den på soverommet, føk jeg rundt og fôret fiskene. Jeg tar livet sjelden med ro når jeg holder på sånn - jeg bare fyker rundt fra kar til kar. Etter siste karet, satte jeg snuten mot kjøkkenet igjen. Jeg hadde 3 fôrbokser i hendene, en med flakfôr og to litersbokser med malletabletter. *Snuble!* Jeg greide å holde på to av boksene, men den tredje, en litersboks med malletabletter, glapp ut av hendene. Det var enten å miste den, og holde meg selv på beina, eller å holde på alle boksene, og risikere et mindre pent fall. Jeg valgte altså å slippe en boks... Siden jeg har bra fart når jeg fyker rundt, ble også innholdet i boksen som havnet på gulvet spredd utover i et større område på stuegulvet. I tillegg sølte jeg ut betydelige mengder flakfôr og litt malletabletter fra de boksene jeg greide å holde på - også dette i en større radius. Sinna stengte jeg av vannet så jeg ikke overfylte vannlagringsstampen mens jeg sopet sammen fôr, og så var det å finne fram kosten. Flakfôr kan man bare glemme å berge fra gulvet - det blir rett og slett for mye dritt med. Malletabletter kan man sope sammen igjen, men så vanvittig mye hundehår som fulgte med!

Nå var ikke kvelden over ennå. Jeg skulle jo også etterfylle vann i saltvannskaret. Dette gjorde jeg samtidig som jeg hengte opp nyvaskede klær til tørk. Klærne henges opp like ved karet, så jeg hadde god kontroll på å ikke overfylle. Vannet fylles på i sumpen, så jeg følger med vannstanden der. Og, da glemmer man å tenke på vannstanden i karet. Da det var passelig med vann i sumpa, skrudde jeg av vannet igjen. Da jeg kom tilbake til stua, var det plutselig vått på gulvet! Og vannet kom fra selve saltvannskaret. Det hadde nemlig kommet inn luft i overrenningsboksen (og denne fungerer ved hjelp av heverteffekten), så det rant ikke noe vann igjennom denne. Karet var dermed fylt til randen, og over randen. Det rant vann på alle kanter. Jeg måtte fikse overrenningsboksen i full fart, og så var det bare å tørke. Å tørke akkurat der er ikke verdens enkleste ting. Karet står på spisebordet, så jeg må ned på kne og tørke rundt stoler og bordben. I tillegg renner det vann ned fra bordet og ned på stolene, før vannet havner nede på gulvet. Dermed slutter det ikke å renne med et første heller. Og bordet... Hvis noen av dere husker bildet av stuebordet mitt for en god stund siden? Det er helt dekket av utstyr og ting og tang til saltvannskaret. Og vannet hadde rent over hele bordet, så dermed måtte jeg flytte på alt for å få tørket. For å gjøre det hele enda mer komplisert, så står det også et tomt kar på gulvet ved enden av bordet, og der randt det selvsagt vann under også. Puh! Jeg er svett, veldig svett, og det i min nysydde kjole som jeg hadde tatt på for å prøve. Aaaarrrgh! Ingen god avslutning på dagen, nei...

Satser på at det "bli likar" i morra...