Jeg trodde jeg nå var nødt til å legge ut en liten sørgemelding, men jammen ser det ut til at det har gått bra likevel. Jeg bestemte meg nemlig for å hjelpe de stakkars egghalene ut av egget. De har vært egghaler i temmelig mange timer, og de sliter helt tydelig med å komme ut. Og man skal være svært, svært forsiktig når man gjør det. Jeg har gjort det før, og, såvidt jeg kan huske, har det alltid gått bra. Men denne gangen brukte jeg en annen type pipette for å suge opp lillemann. Og jeg greide å skvise egget litt. Egget sprakk ikke, men den lille lå helt stille, og så veldig død ut. Jeg forsøkte å få den til å røre på seg, men, nei, den var død. Men da jeg kom tilbake for å hjelpe de andre egghalene, så var lillemann i live og ute av egget! Min nattsvarte samvittighet er nå bare en litt halvgrå samvittighet (jeg liker ikke å gi dem så tøff start på livet, og jeg vet jo ikke om lillemann likevel har fått noen skader. De er jo så utrolig små og sårbare!). Så nå har jeg 7 små plommesekker som svømmer rundt. Det siste egget viser foreløpig ikke noe tegn på at det vokser en hale på det.

Men skrekken sitter litt i ennå. De er så utrolig skjøre og sårbare når de er så små! En bitteliten feilbevelgelse, og de er klemt ihjel. Og jeg er noe skjelven på hendene pga. medisiner jeg bruker, så det kan lett skje en ufrivillig bevegelse. Men nå skal de få være i fred til i morgen (med mindre det siste egget får hale, og trenger litt klekkehjelp), og så er det tid for deres livs første vannbytte. Tenk, nå har jeg 8 små atropersonatusyngel (jeg har jo en fra før også)!

Den triste meldingen er at det ikke var noe sjakktrekk å slippe sterbaiene sammen med schultzeiene. Sterbaiyngelen var mer sårbare, og med så mange andre små, ble det tydeligvis litt for mye for dem. Det er bare en igjen av sterbaismåttisene, men jeg håper at denne ene greier seg. Den har jo blitt litt større og eldre, og tåler litt mer nå.

Forøvrig tror jeg at jeg ser spøkelser ved høylys dag nå, etter å ha hatt så mye corylek i huset. Jeg synes jeg ser tegn på lek i nesten alle kar. Litt tidligere i kveld kom jeg inn på soverommet, og da så jeg en kjapp bevegelse hos CW-06-ene som minnet om opptakt til lek. Men denne gangen tror jeg det kun var min egen fantasi som mistolket tegnene. Men det hadde jo vært morsomt om det hadde vært sant...

Jammen er det en liten hale på det 8. egget i dag. At 8 av 9 egg klekker er ikke dårlig, og en langt bedre uttelling enn forrige gang, da bare 2 av 7 klekket. Alle småttisene ser ut til å være i god form, så da har det forhåpentligvis gått bra med den som ble litt skviset i går. Jeg teller litt på knappene om jeg skal gi dem et vannbytte i dag. Jeg liker ikke å bytte vann samme dag som yngel klekkes, og den siste har jo klekket i dag. På den annen side så trengs det et vannbytte. Jeg tar gjerne imot råd fra litt mer erfarne coryklekkere på dette området. Tåler en liten en å få vannbytte samme dag som den klekkes? Jeg synes det blir litt vel tøft for en liten stakkar. De vil garantert få samme temperatur på vannet, men resten av vannverdiene er neppe de samme.

Jo mer jeg tenker på det (og etterhvert som jeg har fått mer erfaring og kunnskap), jo sikrere blir jeg på at noe av problemet i pestkaret tidligere var flagellater. Det kan godt være at det var flere ting, men flagellater var helt sikkert en del av problemet. Grunnen til at jeg er så sikker på det, er forskjellen på helsa til palettene. Som jeg har skrevet flere ganger, er palettdama mi ei firegangsenke. Fire mannfolk har hun mistet, og alle hadde de samme symptomene. Og symptomene minnet da veldig om hullsyke (noe jeg ikke ante hva var på den tiden). En av tingene hullsyke kan komme av er flagellater, og en av medisinene jeg brukte i hestekuren min i dette karet var Esha Hexamita, som nettopp skal hjelpe mot hullsyke/flagellater. Palettdamen min har etter dette fått sin 5. ektemann, og han har så langt vært fin og frisk. Det er faktisk første gang jeg opplever at en paletthann har overlevd så lenge. ;-D De har aldri overlevd mer enn to ungekull, og denne hannen har hatt flere. Og han har til og med greid å få noen småttiser til å overleve også (eller egentlig er det hunnen som særlig har æren for det. Hun er en meget god mor).

Jeg forsøker stadig å få innsyn hos L-144-hannen, for å se om det har blitt yngel av eggene. Men han vokter meget godt over hemmeligheten sin, og sperrer ethvert forsøk på innsyn. Jeg har ikke sett noe som helst i den hula (bortsett fra hannen, selvsagt) siden den ene gangen jeg så at han voktet over en klump med egg. Dermed jeg er like vis på om det er noe spennende der inne. Men noe må han jo vokte på, så enten er eggene der fortsatt, eller så har de blitt til søte, små wigglers.

Høres ut som det er et yrende liv hos deg! Spennende å følge med på hvordan det går med yngel og foreldre

Helt enig, kjenner jeg blir litt sånn stresset glad og gleder meg til å lese hva som skjer videre.

Det er litt vel mye liv her akkurat nå. I dag oppdaget jeg nemlig at det var liv jeg ikke vil ha her: 3 av C-140-ene mine har fått hvite "kviser", to av dem midt på nesa (akkurat som jeg brukte å få da jeg var yngre - midt på nesa som en fyrlykt). Dette er garantert parasitter av noe slag. Ikke begriper jeg hvor de kommer fra, for jeg har ikke vært plaget av sykdom i det siste. Enten må det være noe som mine opprinnelige C-140 har hatt og er immun mot, eller noe som de jeg kjøpte har hatt og vært immune mot, og at de har smittet hverandre. Uansett skal jeg gi dem et vannbytte før jeg legger meg, og så gi dem en runde med Esha Exit. Den eneste fordelen med dette er at Esha-produkter har en tendens til å øke lekslysten, og det er noen svært dryge damer i det karet. Jeg håper virkelig at Esha-kuren setter igang noe, for når jeg vet hva disse har produsert av egg og yngel hos Mona, så vet jeg at jeg har litt av et syn i vente! Og jeg har flere av disse coryene enn hun hadde. Og hvis CW-06 slår følge i leken, så sier jeg ikke nei takk til det heller. Men uansett er det viktigste at fiskene blir friske. Jeg har bare sett 3 av disse hvite kvisene ennå, så det er ikke et kjempeutbrudd ennå. Jeg håper jeg får tatt dette i utbruddet, og at jeg blir kvitt elendigheten til jeg reiser.

Det er forresten bra liv hos undulatene for tiden også. Undulatbarna har nå nådd alderen der de har begynt å ramle ut av rugekassa. Undulatbarn har en periode like før de er klare for å forlate kassa, hvor de er litt for nysgjerrige, og tydeligvis strekker seg for langt ut, og så ramler de altså ut. Om det er den samme hver gang, vet jeg sannelig ikke, men det er det jeg mistenker: at det alltid er en i kullet som er litt for tøff i trynet. De er nemlig ikke klare for å forlate kassa ennå, da de ikke greier å komme seg opp fra bunnen av fugleburet. Så da må jeg hjelpe dem (noe de ikke er særlig lystne på - de er langt fra tamme). Men de er godt fornøyde når de får komme tilbake til kassa si - til de ramler ut igjen. En gang hadde jeg en unge som ramlet ut absolutt hele tiden. Jeg holdt på å bli sprø (og den var ganske liten da den startet med det, så perioden varte litt vel lenge). De nye sjarmtrollene er forresten utrolig pene. Jeg trodde først jeg skulle få en hvit og en gul, men begge har blitt gule - helt gule og utrolig pene. Men jeg får bare pene undulatbarn, jeg.

Jeg fikk en meget ubehagelig overraskelse da jeg stod opp i dag: den ene kula mi er alvorlig syk, og jeg tror ikke den står det over. Det er irrubescohannen min som sliter. Jeg fant den oppå pumpa, og først trodde jeg den var død. Men da jeg stakk hånda nedi og rørte borti den, flyttet den litt på seg (men den hadde seriøse problemer med å svømme ordentlig). Jeg har sett svært lite til denne fisken i det siste, så jeg har ikke sett dette utvikle seg. Han har vært flink til å gjemme seg, trolig fordi han ikke følte seg særlig bra. Hva det er som feiler han, er jeg ikke sikker på, men det ser ut som en blanding mellom hvitprikk (bare en anelse), finneråte (også bare en anelse) og innvollsorm. Jeg tok et kjapt vannbytte, og testet samtidig vannet (men alle verdier var som de skulle - ingen problemer der). Jeg har gitt han en dose med både Esha Exit og 2000, og hvis han overlever de nærmeste timene, skal han også få en dose Flubenol. Men jeg har svært lite håp om at han overlever. Jeg har aldri før sett en så syk kulefisk før. Huff, dette er ikke hyggelig. Det er noe helt spesielt med kuler, og derfor er det også så utrolig hardt å miste en. Hvis han dør, er jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre med kona hans (Houdini - jeg har ikke sett noe til henne, med det er helt normalt. Enkelte ganger kan det gå uker, og til og med måneder mellom hver gang jeg ser henne). Det er mulig jeg kommer til å selge henne, da jeg frykter at det kan bli trøbbel hvis jeg anskaffer en hann som ikke har vokst opp med henne. På den annen side så er hun en mirakelfisk, og slike fisker får man et spesielt forhold til.

I tillegg virker det jo ut som om jeg er i ferd med å få et sykdomsutbrudd sånn generelt her i huset, da jeg altså oppdaget sykdom hos coryene i går. Det er den store ulempen når man bruker samme utstyr i akvariene. Argh!

Utrolig nok levde irrubescoen da jeg kom hjem i dag, selv om han nok en gang så helt død ut da jeg fant han. Han har nå fått en porsjon Flubenol i tillegg, men jeg har overhodet ingen forhåpninger om at fisken skal overleve. Den ser ut som en levende død - et skjelett med hud utenpå. Det er skikkelig, skikkelig ekkelt å se på. Jeg rota rundt i karet til jeg fant Houdini, og hun ser helt frisk ut, merkelig nok. Jeg gleder meg ikke til lyset kommer på i karet i morgen, for jeg forventer ikke å finne en irrubescohann i live. Men, jeg forventet jo heller ikke å finne den i live i kveld...

Jeg var nettopp svært nære ved å miste en atropersonatusyngel. Det var bare min egen stahet som berget livet til den bittelille. Jeg tok nettopp vannbytte på småttisene, og da tømmer jeg av så mye vann som mulig, og tømmer så den siste lille skvetten (med yngelen i) over i den nye isboksen med rent vann. Etter vannbyttet manglet en liten en. Jeg hadde ikke telt dem før vannbyttet, så jeg kunne ikke være 100 % sikker på at alle var i live. Dessuten hadde jeg tidligere på dagen sett at det så ut som om en av dem slet litt. Men jeg synes det var veldig rart at jeg ikke fant rester av sistemann, dersom den var død! Jeg synfarte vannet jeg hadde tømt ut (jeg tømmer alltid ut i en tom isboks, da noen av småttisene kan komme som noen lyn og bli med vannet ut), jeg dobbelt-, trippelt- og firedobbeltsjekket både isboksen de hadde vært i og isboksen de nå var sluppet ut i. Ingen lillemann var å finne. Jeg begynte å bytte vann på de andre ynglene, men greide ikke å slå meg til ro med den forsvundne lillevennen. Så jeg bestemte meg for å sjekke den "gamle" isboksen igjen, og denne gangen sjekket jeg utsiden av boksen også. Og der, inn under kanten øverst på boksen, lå det en liten prikk - et knøttlite coryliv. Jeg skylte av denne kanten ned i den "nye" isboksen, og jammen svømte den vekk og slo seg sammen med sine samboere. Og jeg følte at noen kilo ramlet av skuldrene mine.
Jeg vet jeg gjentar meg selv, men man blir så rørt av et så lite liv, og samvittigheten blir så svart hvis man vet at man kan være skyld i at det livet blir avsluttet der og da. Og da er det så utrolig deilig når man finner dem igjen i live! Så dermed kan jeg si: alle atropersonatusynglene er fortsatt i fin form.

Dette har ikke vært en god dag. Som ventet fant jeg den syke kula død i morges, og denne gangen var den død-død. Så nå er Houdini enke. Jeg skal likevel gjennomføre medisineringen, for å være på den sikre siden når det gjelder henne.
Jeg kan ikke se at Exit-kuren har hjulpet på coryene ennå. De har den samme "kvisa" på nesa fortsatt. I dag er siste dag i kuren. Hvis ikke dette hjelper, må jeg gruble på hva jeg skal prøve i neste runde.

I morgen tidlig skal jeg på utstilling med Lillebærta, og i dag greide jeg på nytt å knerte foten jeg skadet forrige onsdag. Snakk om dårlig timing. Vel, med mye tape og smertestillende skal vi kanskje greie det i morgen. Det er første gang både jeg og bikkja er på utstilling, så dette har alle ingredienser til å gå dårlig. Kryss fingrene for oss i morgen!

*herved er alt lagt i kryss* Tvi-tvi!

Det ble bare blå sløyfe på oss i dag, hovedsaklig pga. at vi løp heller dårlig. "Movements must be better trained" var kommentaren. Jeg vet ikke hvem av oss som løp dårligst, jeg. Kaisa var ikke begeistret for begivenhetene. Så utrolig mange hunder og mennesker gjorde henne temmelig stressa (jeg var rolig og ikke nervøs, så det var ikke noe som smittet over fra meg). Og da vi skulle stå foran dommeren, nektet hun plent. Hun ville bare sitte. Jeg måtte reise henne opp flere ganger. Men jeg har i hvert fall lært masse av dagen i dag, og sikter mot rød sløyfe neste gang. For jeg vet jeg har en hund som er godt og riktig bygd. Hun er virkelig noe å være stolt av.

Nå er jeg tilbake hos mine kjære fisker, og har studert noen av karene nærmere. C-140-ene har fortsatt kvise på nesa, så neste trinn blir trolig en runde med Flubenol (Argh!). Septentrionalisdamene er nå så smellfeite at hvis de ikke snart leker, så kommer de til å sprekke. Man ser tydelig at det er egg og ikke andre ting som gjør dem så feite. Og hannene har veldig lyst til at det skal skje noe. De forsøker å tilby sine tjenester, men blir avvist av damene, som etterhvert begynner å bli temmelig leie av de innpåslitne hannene. De forsøker å komme seg unna, og legge seg sånn at hannene ikke kommer til foran dem. Men de virker faktisk litt småopphisset også de, så det kan være at det snart skjer noe spennende. Jeg krysser fingrene for det, selv om jeg ikke helt tør å håpe. Jeg har tross alt ventet på at de skulle leke siden i vinter! Men det er ikke før i høst at de har startet med denne nesten-leken (som jeg har på følelsen at de fleste coryene mine bedriver for tiden - kan de ikke snart slutte med å erte meg sånn?).

Jeg har fått sett nærmere på den ukjente yngelen i corysuppa, og jeg er stadig like vis på hva det kan være. Den har fortsatt yngeldrakt, så jeg kan ikke ta den på utseende. Det mest sannsynlige er at det er en schultzei, men jeg husker for å være ærlig ikke hvordan de så ut i yngeldrakt. Så jeg får bare være tålmodig og vente.

ENDELIG flytta L-144-hannen nok på seg til at jeg fikk en titt. Det varte riktignok ikke mer enn et sekund eller to, men det var nok til at jeg så at det sprellet godt inni der. Mange nye knøttsmå L-144. De er ikke store kroppene, de fiskene der, men helt nyklekkede er de ikke. Men jeg lurer på hva jeg skal gjøre når dette kullet slippes ut av hula. Det kommer til å bli ubehagelig mange småttiser tilsammen i dette karet. Jeg synes det kryr temmelig ille allerede, med det kullet som ble til før sommerferien. Det virker som de er overalt, selv om jeg tror de bare er litt over 20 stk. (jeg har aldri greid å telle mer enn 16-17 stk. samtidig, men man ser jo aldri alle samtidig, så jeg anslår det til å være over 20). Det er uansett godt å se at det er liv i hula, selv om jeg egentlig ikke tvilte på det. Når en hann har ligget stand by så lenge (og passet så godt på), så gjør han det ikke uten grunn. Nå skal han få være i fred for nysgjerrige tittere. Stakkaren har jo vært nødt til å tåle daglige runder med lommelykta mi, siden han ikke har latt meg se tidligere. Flink far!

Denne høsten har virkelig hjulpet på selvtilliten min som akvarist. Da det tidligere nesten bare var et "uhell" at fiskene lekte, så har det vært mer systematisk i høst. Akkurat nå har jeg yngel på 4 forskjellige arter (guppy og endlers ikke inkludert - de yngler jo hele tiden), og det får meg til å føle meg som en oppdretter, og ikke bare akvarist. Endelig får jeg resultater av jobbingen min. Og jeg har jo faktisk hatt flere arter som har lekt, enn de jeg har yngel på - så det kan fort bli enda flere arter på listen min (jeg regner med at de kommer til å leke igjen). Og så har jeg jo alle nesten-lekerne mine... Men nesten-lekere har jeg jo hatt før.

Jeg har ordnet med en som skal stikke innom og fôre småttisene med artemia, samt gi dem daglige vannbytter mens jeg er bortreist. I tillegg har jeg tenkt å be han slippe oppi noen ruter myggiser i alle cory-karene mine, slik at de ikke stopper opp i troen sin på at det er regntid. Det er så mange av artene mine som er sprekkeferdige, at de bare må leke snart. ;-D

Ellers har jeg brukt kvelden på å lese om DIY skummer. Jeg fant en veldig fin og virkelig informativ side som ga masse nyttig informasjon. Her fikk jeg masse input som hjelper meg når jeg skal sette igang. I tillegg har jeg funnet en fin og enkel oppskrift på DIY overrenningsboks. Den finner dere her. Det var en genial idé å bruke slike bokser man henger på akvariekanten (slike man bruker når man skal fange inn fisk) til dette. Så enkelt og så greit! Jeg har i det hele tatt kommet over mange nyttige sider om DIY på nettet, så nå har jeg litt å lese på i tiden framover. Første prosjekt blir å lage overrenningsboks. Jeg aner ikke når det blir - det blir neppe med det første. Ting tar tid i dette huset akkurat nå, og jeg har så innmari mange innkjøp jeg skulle ha gjort. Og det blir mye å ta tak i når jeg kommer tilbake fra Bergen, for jeg kommer til å ha med flere nye (brukte) akvarier, samt en sump jeg har fått slått kloa i for en billig penge (dermed blir det ingen DIY sump - men dette blir både billigere og bedre ). Jeg kommer nok til å bruke litt for mange penger jeg ikke har når jeg er i Bergen... Og jeg kommer til å få alvorlige plassproblemer når jeg skal stappe alt inn i bilen på vei tilbake. Men akkurat det later jeg som jeg ikke har tenkt på før problemet er der...

Jeg er helt klart miljøskadet. Jeg var nettopp en tur ned på et av de lokale kjøpesentrene, og utenfor inngangen og ved parkeringsplassen var det masse løv på bakken. Radaren slo inn tvert, da det var eikeløv som lå på bakken! Vel, jeg har mer enn nok eikeløv for en sesong til, etter fjorårets innsats, så jeg slipper å sanke inn noe i år. Dessuten er vel ikke akkurat løv sanket fra sentrum i Askim by noe å slippe nedi akvarier, vil jeg tro. ;-D

Av en eller annen grunn er det bråstopp i coryleken for tiden. Enten det, eller så leker de når jeg ikke ser på. Det har i hvert fall ikke vært lek på 2 1/2 uke, eller var det 1 1/2 uke (snakk om å være bortskjemt!)?

C-140-ene har de siste dagene oppvist en helt fantastisk evne til å smatte. For to dager siden ga jeg dem tubifex, og mesteparten fløt selvsagt til overflaten. Etter det har de tydeligvis funnet ut at det kan være godis i vannoverflaten, for jeg hører dem støtt og stadig smatte høylytt i overflaten - jeg snakker om skikkelig høylydt! De får meg til å le!

Inger Anne

Av en eller annen grunn er det bråstopp i coryleken for tiden. Enten det, eller så leker de når jeg ikke ser på. Det har i hvert fall ikke vært lek på 2 1/2 uke, eller var det 1 1/2 uke (snakk om å være bortskjemt!)?

Rettelse: jeg så nettopp to triller innta T-stillingen.

grattis med corylek.
du må lære fiskene å ikke smatte til maten.

Jeg lot corylek være corylek, og hoppet til sengs for å få litt søvn. Jeg forventet ikke å finne igjen så veldig mange egg etterpå, men det kunne jo være at noen overlevde. Jeg har nå tatt runden i karet, og funnet behagelig mange egg: over 40! Bl.a. fant jeg et planteblad som var helt overstrødd med egg. Noen har virkelig kvittet seg med en god dose i dag! Jeg liker normalt ikke å la plantedeler ligge i klekkeboksen, men denne gangen ble det litt for lettvint å bare plukke bladet og flytte til isboksen. Jeg greide ikke å motstå fristelsen. Takk og pris for at de lekte i dag, for da rekker jeg å plukke ut evt. ubefruktede egg i morgen, og de klekker (forhåpentligvis) like før jeg kommer hjem.

Egentlig har jeg klaget over at super-arcuatusene har roet seg ned igjen, men det stemmer ikke. I dag har det vært aktivitet der nesten hele dagen (de fikk et skikkelig kaldtvannsbytte i går). Men leker, det gjør de ikke. Dessverre har jeg nå også fått infusorier i dette karet, så vannet ser noe ekkelt ut. For å bli kvitt dem, bør jeg liksom droppe fôringen i noen dager. Men her er det ikke noe alternativ. Hvis jeg dropper fôringen, er det stor sjanse for at de roer seg igjen, og det vil jeg ikke! Jeg vil at disse skal klemme ut noen egg snart. Den ene damen er så feit at stripene på ryggen buler ut til hver sin side, i stedet for å gå parallelt nedover ryggen. Jeg er stolt av henne! ;-D De skal forresten få et nytt vannbytte i dag. Det skulle ikke forundre meg om de finner på å leke mens jeg er borte. I så fall blir jeg alvorlig grinete mot dem (dette vil jeg nemlig se! Dessuten skal egg plukkes ut, slik at jeg kan få nydelige små super-arcuatusbarn). Det verste er om de setter igang akkurat når jeg skal reise i morgen. Da mistenker jeg at det blir en sein avreise herfra

Palettene har nok en gang avlevert en porsjon egg, så nå er det krig i pestkaret igjen. Det er alltid aggressiviteten til foreldrene som varsler meg om nytt kull. Foreløpig er de halvaggressive, noe som betyr egg, og ikke yngel. Og eggene har jeg fått se. I mangel av hule (alle huler er okkupert av maller), legger de eggene på bakgrunnen i akvariet, bak en rot - det nærmeste de kommer noe hulelignende som er ledig.

Så en trist melding: i dag måtte jeg fiske ut en død discus. Det kom fullstendig som en (ubehagelig) overraskelse, og jeg har overhodet ikke peiling på hva som har skjedd. Jeg trodde først det var mobbeofferet i tanken (og den ser litt puslete ut), men like etterpå viste det seg at mobbeofferet var fullt i live. Det var den nest minste discusen, og den har ikke vist antydning til at noe har vært galt. Jeg er ganske sikker på at den var i full vigør da jeg fôret tidligere i dag. Det eneste jeg kan tenke meg, er at den på en eller annen måte har greid å bli kvalt av maten den spiste. Det er den eneste teorien som gir noen som helst mening, selv om det lyder utrolig. Jeg er i hvert fall seriøst bekymret over å finne en død discus dagen før jeg skal ut og reise. Siden jeg har hatt sykdomsutbrudd i to andre kar (Houdini ser forresten fin og frisk ut ), så kan det jo også bety at noe er galt også her. Og når jeg er bortreist, har jeg ingen mulighet til å medisinere. Jeg liker det virkelig ikke. Det var forresten en guffen opplevelse å være nødt til å fiske ut en så stor død fisk. Jeg kan ikke huske at jeg noensinne har plukket ut en så stor død fisk før. Det var ikke noe hyggelig i det hele tatt!

Aldri en ferie uten en liten oversvømmelse først. Og jeg greide det i dag igjen. Denne gangen ble det heldigvis ikke mye vann, siden jeg satt ved siden av akvariet som ble oversvømt (jeg var litt for opptatt med ei pumpe som ikke fungerte). Men vått ble det.

Super-arcuatusene har fått et nytt vannbytte, og de blir tydelig mer aktive hver gang jeg bytter vann på de. Det skal jeg ha i bakhodet når jeg kommer tilbake fra ferien. Da blir det ofte vannbytter og masse god mat. Og da håper jeg at de også har litt mer vett i hodet, og gjør det som "mor" vil at de skal gjøre!

Til dere som er i Bergen, vi sees snart!

Til dere som ikke er i Bergen: Vi sees neste uke på AF.

Vel framme i Bergen, og har allerede snakket med en utrolig hyggelig akvarist (som jeg aldri har snakket med før - det er utrolig hvor lett det er å prate med andre akvarister, uansett om det er første gang).
Det ble en sein avreise fra Askim i går. Det er rart hvor mye tid det tar å forberede seg til avreise, når man har så mange akvarier å se til. Jeg feilberegner alltid tiden det tar! Jeg studerte forresten super-arcuatusene mine rett før avreise (jeg studerer dem mye for tiden), og så at den ene dama der er gørrfeit! Nå skal jeg riktignok unnskylde henne med at hun nettopp hadde spist en porsjon myggiser, men likevel! Jeg begriper ikke at hun ikke snart klemmer ut det som må presse på noe voldsomt? Det er så man får lyst til å plukke henne opp og skvise ut eggene selv (selv om det ikke hadde fungert - det hadde blitt dårlig med befruktning av eggene da). Jeg håper ikke hun skviser dem ut selv mens jeg er borte. 1. fordi jeg da er redd eggene blir spist (jeg vet ikke hvor ille disse coryene er til å spise egg). 2. fordi dette vil jeg se når det skjer. Det er den store drømmen å få se monstercoryer i T-stillingen. For ikke å snakke om når de suser rundt for å finne steder å klistre opp eggene. Jeg lurer også svært på hvor store disse eggene er, og hvor mange de tar om gangen.

Argh! Er man akvaholiker, så er man akvaholiker. Den første dagen på ferie, og alt man kan tenke på er om det kanskje er lek hjemme i karene.

Hehehe... Du må bare komme deg på auksjonen!
Jeg har gjort klar et slående argument til deg: Si at det eneste du ønsker deg til jul befinner seg på auksjonen! ;D