Det går alltid skitt når jeg har store planer for å gjøre mye på en dag. I dag skulle jeg gjøre så mye i akvariene, men så har jeg vært småsyk i stedet. Dermed har jeg heller ikke fått gjort noe i forhold til det jeg skulle for å forberede rekeoppdrett. Jeg får bare håpe på at reka kniper igjen til i morgen, og at jeg får fikset ting da. Nå får jeg heller ta en tidlig natt, og håpe på at ting blir bedre i morgen. Jeg hater å være slapp og dårlig! Men akkurat det er det vel heller ingen som liker...

Tror nok dette slektskapet mellom Hoploene og Corydoras er ganske langstrukket og så veldig mye hold i strikken er det nok ikke...

Jo eldre de blir jo mer forskjellig blir dem fra coryene med unntak av at de siler sand/jord for å få i seg mat. Jeg at seks stk fra 5 cm og oppover i stuekaret nå. Leksparet holder selger seg selv konstant og hannen banker de yngre litt hvis de prøver seg på damen hans selv om det er hans unger og hun er deres mor... Og under siste egglegging så de fire yngste vettskremt bak/under en rot på motsatt side av karet og hadde skjønt tegningen.

- "Nå skal mor og far har litt kvalitetstid, mens dere barn ser på "Halv sju"..."


Godt å høre at H. Eigenmanniene finner maten. Hos noen som har kjøpt oss meg har de slitt med å få dem til å spise i starten. Uansett sp leverer jeg alltid fra meg god oppfeitete grenmaller... I dette oppforingskaret de gikk i ble det foret en halv håndfull Discus Bits på dagtid og en halv håndfull Novo Pleco på kveldstid. Pluss levendefor rundt middagstider...

Noe sier meg at det er et lavtrykk på vei inn, for i dette øyeblikk har sterbaiene begynt å fyre opp en lek, og det er veldig, veldig lenge siden sist! Ikke har jeg byttet vann, ikke har jeg renset filter, ikke har jeg endret temperaturen, og ikke har jeg senket PH. Jeg har ikke gjort noe som helst for å sette dem igang, og det er ikke vanlig for sterbaiene mine å bare sette igang av seg selv etter et langt opphold. Jeg har heller aldri sett dem leke om natta før, så noe skjer tydeligvis her. Vel, jeg har ingen planer om å være oppe i natt for å plukke egg. Jeg håper bare inderlig ikke at jeg finner en halvdød, sprekkeferdig Kong Valemon i morgen tidlig, etter etegilde på coryegg! Sterbaiene bruker jo også å være ganske sjenerøse når det gjelder mengden egg.

Lars Jamne

Tror nok dette slektskapet mellom Hoploene og Corydoras er ganske langstrukket og så veldig mye hold i strikken er det nok ikke...

De hører nå til i samme familie, så så fjernt kan det da ikke være. Uansett: morsomme skapninger, og skikkelig lange barter. Og jeg liker som kjent barter (må være trøndergenene mine).

- "Nå skal mor og far har litt kvalitetstid, mens dere barn ser på "Halv sju"..."

Hehehe! Jeg synes jeg ser det.

Godt å høre at H. Eigenmanniene finner maten. Hos noen som har kjøpt oss meg har de slitt med å få dem til å spise i starten. Uansett sp leverer jeg alltid fra meg god oppfeitete grenmaller... I dette oppforingskaret de gikk i ble det foret en halv håndfull Discus Bits på dagtid og en halv håndfull Novo Pleco på kveldstid. Pluss levendefor rundt middagstider...

Ja, de har fine, runde mager. Her i huset blir det nok fôring bare en gang i døgnet, men det er sikkert annet snacks å finne i dette karet også. De ser ut til å trives godt. Jeg ser alltid noen framme, og de er ikke særlig redde av seg. Det er kun når jeg forsøker å stikke kameraet opp i trynet på dem at de stikker. Der er vi ganske like, fiskene og jeg...

Loricariaen min er virkelig en snåling. Dette er liksom typen fisk som er bunnfisk til gangs. Men loricariaen min liker mer og mer å ligge oppetter glasset, og nå nettopp så jeg den hadde sugd seg fast og hang sånn halvveis på glasset. For meg er det litt uventet, da denne altså foretrekker å spasere rundt på bunnen. Ja, jeg mener virkelig spasere, for det er det den gjør. Den labber rundt på finnene sine. Fascinerende fisk!

Jeg er glad jeg ikke er sterbai-dame akkurat nå. De blir nesten voldtatt av hannene nå. Og akkurat nå så jeg en av herrene bli belønnet for oppførselen også. Det er faktisk veldig lenge siden sist jeg så T-stillingen. De siste gangene jeg har hatt corylek, har jeg bare funnet egg eller yngel etterpå. Hmmm...montro hvorfor sugemallene plutselig ble så innmari interessert i frontglasset der coryene leker...

I dag har vært en skikkelig arbeide-på-huset-dag, og jeg er megasliten. Med mange timers jobbing ute, blir man fullstendig kake, og da blir det heller ikke noen jobbing på akvariene - kun fôring nå før leggetid. Men noen hyggelige ting dukket opp da jeg gikk rundt her. Jeg hadde sett sterbaiene leke igjen i dag (det kom regn den natta de lekte sist, forresten), men tenkte ikke noe mer over det. Men, da jeg kom bort til karet med fôrboksen, oppdaget jeg at det hang igjen noen egg på ruta, som Kong Valemon og sugemallene faktisk hadde latt være i fred. De var vel mette nok etter to dagers fråtsing. Jeg tok meg tid til å plukke dem, noe som alldeles ikke er lett, da dette er i det øverste karet i reolen på soverommet, og akkurat det karet har en så teit lystopp der fôringsluken er så smal at man ikke kan dytte hele arma igjennom, og lystoppen noe herk å løfte på. Det ble 10-15 egg, og det er igrunnen ganske så passelig. Nok til at jeg får noen småtasser å stulle og stelle for, men ikke så mange at det blir noe stress. Jeg hadde håpet på at noen kanskje skulle legge noen egg snart, slik at jeg fikk søte små å ta vare på igjen.

Etter fôring gjorde jeg det som jeg bruker å gjøre hver gang jeg passerer concolorkaret; jeg tellet antall yngel nedi der. Når det er fôr på gang, kommer de fram alle sammen. Og i dag kunne jeg på nytt oppjustere tallet med en: de er 13 stk. Nå tror jeg ikke det er særlig sannsynlig at det er flere der enn de jeg har sett, kanskje en ekstra, eller noe sånt. Det er igrunnen et passelig kull, det der. Da har jeg en stim som er stor nok av concolor. De voksne er nok garantert ikke lei seg for at de har blitt flere. Concolorbarna er forøvrig like søte som corybarn bruker å være. Og, jeg ble stående og titte på dem mumse discusgranulat. En liten bit går inn, og så tygger de for harde livet. Morsomme småtasser!

Sinnasmurfen har virkelig levd opp til navnet sitt i kveld (det var jo en grunn til at han fikk nettopp det navnet). Han har banket både gibbien og sin artsfrende (jeg har to L-177) grudig og vel. Han har jaget dem rundt og vært skikkelig hissig. Det er typisk golden nugget-artene det der; de er territoriale, også overfor andre arter sugemaller. Hissige fisker, når det gjelder andre sugemaller. Andre fisker bryr de seg ikke om. Jeg tror forøvrig ikke Sinnasmurfen regner loricariaen for sugemalle, for den har han ikke brydd seg om. Jeg tror han knapt ser at det er en fisk.

Men nå skal jeg gjøre det jeg egentlig lovte meg selv for mange timer siden: stupe i seng. Og i morgen skal jeg sove leeeeenge!

Jeg tror jeg blir nødt til å opprette krisesenter for mishandlede kampfiskhanner.... Denne gangen er offeret den jeg minst av alle hadde ventet skulle la seg banke opp av en hunn: Kong Sverre. Han som var så innmari tøff i trynet, og så hissig en herremann. Men hunnen hans vokste seg stor og sterk, og ble til sist større enn han, og da tok hun en grusom hevn. Hun har flerret av alt av den fantastisk flotte halen, og endel av finnene også. Han har ikke noe slør igjen, stakkar. Han som var så utrolig vakker! Hunnen er nå fisket ut, og står i fengsel i karet der hoploene går. Hun får slippe ut der i morgen. Jeg begynner nesten å mistenke at dette også kan være en hann, for jeg ser ikke noe eggleggingsrør, og det er ikke hvem som helst som kan hamle opp med Kong Sverre. Stakkars vennen min! Han ser så stusselig ut nå. Heldigvis vokser det ut igjen, men det kommer til å ta lang tid å få han like flott som han var.

Det er ingen tvil om at det har blitt høst (for den som måtte tvile på det ), for coryene har våknet opp fra "sommerdvalen" sin. Først lekte jo sterbaiene i to dager. I kveld er det stor opphisselse i karet med atroene. Jeg har ikke sett egg eller T-stilling ennå, men det er tydeligvis bare et spørsmål om tid. Hannene i det karet forsøker seg på alt og alle. Det er både atroer og duplicareuser i det karet. Atrohannene holder seg til sin egen art, mens duplicareushannene forsøker seg på alt som har finner. Det siste forbauser meg ikke, da duplicareus er den coryarten jeg har hatt som har vært mest leksvillig. Egentlig også den fiskearten jeg har hatt som har vært mest leksvillig, hvis man ser bort fra min tid med guppy og endlers guppy. Min egentlige leksgruppe med duplicareus (de som nå holder på, er barn av disse) holdt på med mer eller mindre daglig lek i flere år. Det siste året har de ikke vært fullt så ivrige, men de leker fortsatt jevnlig. At det nå blir lek i atrokaret, burde egentlig ikke være noen overraskelse, for de har virkelig opplevd tørketid før regntid. Jeg syntes nemlig at fiskene var så innmari bleke for litt siden. Senere la jeg merke til at det ikke var strøm i vannet. Filteret var av, og etter det jeg kan skjønne, hadde det vært av i to uker! *Gremmer meg!* Å få fart igjen i det, pluss vannbytte, pluss Esha-vitaminer, og vips, så får man lek!

Kong Sverre er i mye bedre humør, nå som han ikke blir spist av "damen" sin. Han er mye mer framme, og ser ut til å være i bedre form, selv om han ser stusselig ut uten hale og med halve finner. Kong Magnus, derimot, har ikke problemer med damene sine. Etter vannbytte og Esha Optima i går, har han gått igang med skumredebygging igjen, og lek er det garantert bare spørsmål om tid før det blir. For, han jager noe voldsomt på damene sine i kveld. Han er superhissig. Og damen han bruker å leke med, hun er sprengfull av egg. Han har ennå ikke lyktes med å få fram wigglers av eggene sine - han gjør en for dårlig jobb med skumredene til det. Denne gangens kreasjon kan knapt kalles skumrede. Boblene har bare flytt utover. Nei, han er ingen stor skumredebygger, den karen. Men, det er artig at han leker.

Spørs om han må ta et bygge-kurs hos Edvald

Han kan trenge det, ja. Og det snåle er at han lager dårligere og dårligere skumrede for hver gang. En skulle jo tvert imot tro at han lagde bedre skumrede etterhvert som han fikk mer erfaring? Men, han tenker tydeligvis at "dette kan jeg"

Sterbaieggene klekker i dag. Selv om det "bare" er vanlige sterbaier, så synes jeg det er stas med eggene. Og jeg er like fascinert hver gang egg klekker; At noe så ørsmått er levende liv, og ordentlige fisker!

I dag har jeg gjort noe jeg har tenkt på lenge: jeg har bestilt meg en veldig sterk lupe, som forstørrer opptil 45 ganger. Det er med tanke på mandarinoppdrettet, selvsagt. Lupen ble kjøpt på Ebay, og for den nette sum av ca. 20 kroner, transport inkludert. Klager ikke på prisen. Men, siden transporten er gratis, må jeg også vente leeenge på å få den i hus.

Nå har Kong Magnus fått samlet noen bobler under et hydrocotyleblad, og han passer grundig på. Såvidt jeg kan se, er det egg der, men det er veldig vanskelig å se ordentlig der han er. Det er hyggelig at de leker sånn innimellom. Jeg håper bare han snart får til å klekke eggene også. Jeg synes han fortjener den oppmuntringen å lykkes med barnepasset. Jeg er fascinert over hvor ofte det er i fiskeverdenen at det er hannen som tar barnepasset. Slik er det jo hos sugemaller, hos noen munnrugere og altså hos kampfisker. Og, hos sjøhester er det jo hannen som går gravid.

Noen snacksy coryer i siste import til Aquamanias. Jeg er spent på å se hva prisene blir. De har fått inn noen som er merket narcissus, som jeg tror er CW-06. Narcissus er det i hvert fall ikke. Nyydelige gold stripe, som jeg har veldig lyst på. Jeg liker også den som er merket arrow, samt en som bare er merket corydoras på Facebook. Langnesede coryer, selvsagt. Jeg vet ikke hvorfor jeg er så glad i de langnesede coryene. Mulig det er fordi første gang jeg så en, var det en semiaquilus, og den dyttet hele snyteskaftet og trynet ned i sanda, og jeg var bare fortapt.

Kul fisk, selv om det ikke er en kulefisk (en slektning, riktignok).

Inger Anne

[URLBLOCK1], selv om det ikke er en kulefisk (en slektning, riktignok).

- den var skikkelig søt! For noen øyne!

Ja, en nydelig fisk, men ikke en jeg ville hatt i (saltvanns)akvariet. De kan nemlig utrydde alt i akvariet hvis de blir stresset, og det inkluderer seg selv. De har den samme giften som kulefisker, og de kan frigi denne i vannet. Merkelig nok er de ikke selv immune mot giften. Det kommer vel av at de i havet kan svømme bort fra slagmarken, noe de ikke kan i akvarier. Resultatet er dermed alt liv i saltvannsakvariet blir drept. Heldigvis gjør de ikke dette ofte. Det er sjelden man hører om slike tilfeller. Jeg antar at de også mister giftigheten sin etter litt tid i fangenskap, slik som de fleste kulefisker gjør. Det er bare en antagelse fra min side, men jeg blir egentlig overrasket hvis jeg ikke har rett i det.

Eirik Raude og Kong Sverre har oppdaget at de er naboer, for nå bruser de med fjærene seg imellom. Eller, Kong Sverre bruser ikke så mye. Ikke har han noe særlig å bruse med, og ikke er han i særlig brusehumør etter at han ble banket opp. Men humøret hans er i det minste mye bedre enn da jeg fisket ut det jeg ikke vet er en hunn eller ei. Jeg har ikke sett noe eggleggingsrør, og det er en fargesterk fisk. Men hadde det vært en hann, burde de jo ha barket sammen tidligere? Jeg så ikke noen "slag" før hunnen begynte å ta igjen. Hehehe! Slagkampfisk... Pass på sauene, folkens.

Jeg tror jammen jeg har fått kampfiskwigglers for første gang. I hvert fall ser jeg to knøttsmå, svarte prikker, som jeg ikke kan skjønne kan være noe annet enn øyne. Det er et under at det i det hele tatt er noe der, for det er ikke mange boblene igjen av skumredet. Men, det er tydeligvis nok til at Kong Magnus har blitt far for første gang. Jeg ser riktignok bare en enslig yngel. Det kan være flere, da jeg ikke har særlig godt innsyn der. Hvis den lille fortsatt er der i kveld, skal jeg fiske den ut med en kopp. Kong Magnus kommer sikkert til å bli dødelig fornærmet over dette, men noen småtasser har ingen som helst mulighet til å overleve der, sammen med sin far, sin mor og en tante, samt noen SAE og noen ottoer.

Jeg kommer ikke over hvor godt det er å se Kong Sverre tilbake i vanlig humør. Null gjemming, og han kommer styrtende så snart det er mat. Han finnes ikke noe som helst sjenert. Nå mangler det bare at den gamle stasen vokser ut igjen, og så er han tilbake til det han var.

Det har nå kommet priser på Peru-sendingen til Aquamanias. De er ikke ille, faktisk, og jeg har selvsagt lyst til å kjøpe flere arter der. Dessverre har jeg neppe råd til en art, hvis jeg har råd til det også. Jeg lider i hvert fall valgets kvaler. Jeg har skrekkelig lyst på CW-06 igjen, etter at jeg mistet alle mine i en akvariekatastrofe i vinter. Jeg har også veldig, veldig lyst på gold stripe, som har fått 99,- pr. stk. som pris. Det kan jeg kanskje greie sånn prismessig. Vil ha, vil haaaa!

CW006 er utrolig fine og kunne tenke meg flere selv, faktisk, og prisen er slett ikke ille! Har to stakkars, enslige sammen med en annen gruppe Corydoras...

De kom i stedet for Narcissus de der som Aquamanias har fått inn. Det er visst som regel noe annet enn Narcissus som kommer når det er det som egentlig skal komme :p

Jeg måtte bortom og titte igjen, og nå så jeg wigglersene helt tydelig. Øynene har både kropp og hale. Og det er mer enn en også. Jeg telte 5-6 stykker, men det kan godt være det er flere enn det også. Jeg tror det passer bra å ta dem fra Kong Magnus i kveld, for han er ikke like flink til å passe på dem som da de bare var små egg. Men han skal få nyte farsskapet i noen timer til i hvert fall. Dette blir spennende, for dette er fisker jeg ikke har noen som helst erfaring med å drette. Jeg har ikke infusorier klart, men jeg har massevis av godt innkjørt javamose. Og jeg har Liquifry i huset. Jeg tror de små skal få flytte inn i 12-literen på kjøkkenet. Den har luftdrevet filter og litt javamose. Det var faktisk mitt første akvarium, kjøpt i 1996. Ikke akkurat digert. Og da jeg kjøpte det i sin tid, var det faktisk til en kampfisk.

Anders K

De kom i stedet for Narcissus de der som Aquamanias har fått inn. Det er visst som regel noe annet enn Narcissus som kommer når det er det som [I]egentlig[/I] skal komme :p

Det var jeg som tipset Aquamanias om at det ikke var narcissus de hadde fått inn denne gangen. Og det er naturlig at det ikke er det som kommer fra Peru, for narcissus hører hjemme i Brasil. CW-06, derimot, hører hjemme i Peru.

Kong Magnus har fortsatt litt å lære som far. Når han fyker avgårde for å jage vekk noen, blir det ofte med en wigglers eller to i dragsuget. Jeg ser de virvler avgårde, stakkars småtassene. Og havner de for langt unna hjemmet, blir de nok ganske sikkert ettermiddagssnacks.

Kong Magnus mener det godt han.

Han er som meg.
Ringvirkninger er ett fremmedord når iveren tar overhånd

Int. tråd du har her.*S*

Rolf H

Int. tråd du har her.*S*

Tuuusen takk!

Jeg hadde ikke vært Inger Anne, om jeg ikke hadde grudd meg til å ta barna fra Kong Magnus. Det kan da umulig være kjekt å passe på sine søte, små barn, og så kommer det en diger kopp og tar dem fra en! Han kommer til å bli så betuttet, stakkar. Han jobber veldig hardt som far ennå, og er hissig som bare en kampfisk kan være. Men en kopp, det greier han nok ikke å bekjempe. Er det forresten noen som vet hvor lang tid det tar før wigglersene begynner å ta til seg føde?