Hei, Inger Anne.
Jeg Er i gang med å tømme og tømme og tømme... :O
Hvorfor er jeg aldri forberedt på hvor mye arbeid det er... :-/
En haug med bl.a. ancistruser skal fanges inn, og jaggu klarer de å grave seg ned i sanden som flyndrer...
Håper du sover godt og lenge, sånn at jeg blir ferdig...
Tror jeg valgte et riktig navn på den personlige tråden min.. Aquakaos...

Så morsomt det var å se bilder av "gamle kjenninger" fra akvariet! Skulle så gjerne vært med dere, men får satse på at det blir gjenntatt ved en senere anledning når jeg har mulighet til å komme meg. Er liksom ikke bare, bare å svippe nedover heller.

Fisken du kaller en "snåling" er forresten en fløyfisk har jeg fått opplyst. Fallt faktisk litt for den. Så nesten ut som den hadde lysende blå alveøyne. Ser ut som om du har fallt for og fotografert nesten de samme fiskene og reptilene som jeg selv har. Spørs om vi har sammenfallende smak der

Håper turen over fjellet gikk/går bra i dag... Er spent på om alle karene kommer hele fram.
Det var jaggu så vidt vi fikk skvisa de store karene inn i baksetet. Håper du har en kjekk akvarist i nærheten, som kan stille på kort varsel i kveld når du kommer hjem... Skal godt gjøres at du klarer å lirke ut karene helt aleine...

Turen over fjellet gikk bra, den, om enn sakte. Jeg ombestemte meg angående ruta, og valgte å kjøre Hardangervidda likevel, fordi den visstnok skal være raskest (i følge visveg.no). Jammen sa jeg smør! Jeg brukte 9 1/2 time på turen i dag (delvis fordi jeg akkurat mistet ei ferge, pga. av en treg bil med septiktank på tilhengeren, som lå foran meg nesten hele veien fra Voss til Bruravik)! Bikkja var uvanlig urolig, og sov veldig lite, så hun må være totalt utslitt. Hun ligger nå langflat i sofaen ved siden av meg (jada, det er ei bortskjemt bikkje - det er forresten sikkert deilig for henne å endelig få ligge i sofaen igjen, etter 5 dager med sofa-veto).

Som Aggi sier: det ble litt av en lirking for å få med 3 akvarier og en sump (+ bikkja og bagasjen min, selvsagt) tilbake til østlandet. Men som jeg sa på forhånd: vi skulle nok få det til på ett eller annet vis. Svaret ble å lempe ut 120-literen fra baksetet, sette inn 150-literen, og lirke på plass 120-literen oppå 150-literen. Det knaket litt ekkelt i 120-literen mens vi holdt på, så det akvariet skal definitivt overvåkes og testes før det settes igang (det skal jeg forøvrig også gjøre med de andre akvariene - jeg gjør alltid det når jeg får nye kar i huset, både brukte og nye). Sumpa forble i bagasjerommet, kofferten ble lempet ut og flyttet til beinplassen mellom baksetet og førersetet, og 70-literen ble satt i bagasjerommet. De to små sekkene mine fikk plass foran passasjersetet foran. Bikkja har fast plass i passasjersetet foran (hun er sikret, bare så det er sagt - setebelte for hunder er løsningen når man ikke har plass til eller ikke liker å bruke bur), så der var alt som vanlig. Ett eller annet sted mellom Bergen og Voss ramlet 120-literen delvis ned i 150-literen, og jeg fikk rimelig hetta. Men da jeg tok en pause på Voss, viste det seg at det gikk helt greit. 120-literen hadde forskjøvet seg, og hele den ene siden hadde ramlet ned, slik at den stod på skrå, med langsiden parallelt med 150-literen, mens kortsiden altså stod på skrå. Siden begge er rammekar (og jeg hadde teppe imellom dem), var det ikke glass mot glass, men ramme mot ramme. Jeg lot dem bare stå sånn hele veien hjem.

Vel hjemme måtte jeg faktisk ta akvariene ut igjen. Jeg skal til Sarpsborg i morgen tidlig, og jeg hadde ikke lyst til å kjøre med to akvarier i baksetet lengre enn nødvendig. Og sta som jeg er, så fikser jeg alltid ting selv, selv om det er svært tungt arbeide. Jada, jeg fikk lirka ut akvariene igjen (etter en del stygge ord - det hadde vært lettere med noen som kunne holde akvariene i ro, slik at de ikke gled mot hverandre annet enn i den retningen jeg ville de skulle gjøre), og bar dem egenhendig opp i 2. etasje. Men det er i sånne sammenhenger jeg oppdager hvor dårlig kondis jeg har for tiden. Etter å ha båret 150-literen opp, pustet jeg som en blåsebelg, og måtte ta en pause for å i det hele tatt å få i meg nok oksygen! Nå står de to største akvariene på kjøkkenet, og det minste + sumpa i trappeoppgangen utenfor døra mi, og det har ikke skjedd noen uhell. Med mindre det har oppstått noen lekkasjer under transporten og/eller flyttingen, så har alle akvariene kommet hele i hus.

Jeg har tatt en minisjekk på småttisene mine før leggetid, og det er stort sett gledelige nyheter. L-144-småttisene er nå sluppet ut av hula, så nå er det meget livlig i mallesuppa. Schultzei-yngelen ser ut til å være i fin form. Atropersonatusene ser også friske ut, men det ser ut til at det mangler en liten en. Vel, jeg skal ikke klage - jeg har fortsatt 8 små. Trilleeggene holder på å klekkes akkurat nå. I hvert fall så jeg mange yngel (større enn ventet, riktignok), samt et egghode. Jeg har også sjekket discusene, og jeg kan ikke finne minstemann. Så der har nok en discus til avgått med døden. De andre karene har jeg ikke orket å titte i ennå, og det får rett og slett vente til i morgen. Jeg er fryktelig sliten, og må dessuten stå opp tidlig i morgen - det blir bare i overkant av 5 timer med søvn i natt.

Jøss! Det må være litt av en bragd å få karene hele i hus. Iallefall siden det ene falt nedi det andre. :O
Heldig at ingenting knuste.
Godt å høre at dere kom vel hjem forresten.

I dag fant jeg til min glede den minste discusen i live! Da var det bare det at den greide å snike seg unna lommelyktslyset i natt, takk og pris. Det kryr i mallesuppa, og jeg innser at dette karet må oppgraderes. Da er det heldig at jeg nettopp har fått en 150-liter i huset. Planene legges allerede, men jeg er usikker på når jeg får råd til å gjøre det jeg ønsker. Når jeg flytter mallene over i 150-literen, er jeg nødt til å anskaffe et bedre filter. Det er det forhatte Sera-filteret som står i dette karet, og det kommer ikke til å være tilstrekkelig i et større kar. Så da blir det innkjøp av et Eheim-filter når jeg får råd, og Sera-filteret flyttes til super-arcuatusene.
Jeg sier "når jeg får råd", selv om jeg fikk en behagelig økonomisk overraskelse. Jeg leverte inn krav om dekning reiseutgifter til NAV, og fikk tilbake 1500,- mer enn jeg hadde regnet med. Men disse pengene kommer til å rase fort ut igjen, da jeg har flere ting jeg bare må kjøpe før nytt filter og andre slike ting. Lista over må-ha er på ca. 4500,- før jeg legger til filter og andre greier som har kommet til. Da har jeg ikke regnet med bunnlag og levende stein til saltvannskaret heller, og der ryker nok de pengene jeg nettopp så overraskende har fått.

Jeg begynner å få planen klar nå: Mallesuppa flyttes over i 150-literen. Da blir en 128-liter ledig. Denne skal flyttes inn i øverste hylle i reolen på soverommet (det er plass til to kar til der), og suvattiien min skal få flytte inn. Suvattiien har hatt for liten plass lenge, og jeg har lengtet etter å få gi den bedre kår. Den "nye" 128-literen jeg hadde med fra Bergen skal erstatte 128-literen som står nederst i den samme reolen - både plassmessig, og med hensyn til innbyggerne. Dvs. at CW-06 og C-140 skal forbli på samme plass, men altså bare få nytt kar. Karet som de går i nå, skal flyttes opp en etasje i reolen. Grunnen til dette byttet er at det er dette karet som skal (og må) bli saltvannskar (pga. at rammen ikke er av metall). Og pga. at det skal kobles opp en sump til denne, blir jeg nødt til å ha en viss høydeforskjell. Da passer det dårlig å ha den i nederste hylle i reolen. Bolla, min grønne kulefisk skal flytte inn i denne.

Etter at de to kulene har flyttet inn i nytt hjem, blir det to ledige kar i reolen i gangen. Super-arcuatusene skal få flytte bort to hakk, til det gamle akvariet til suvattiien. Grunnen til dette er at jeg ønsker å gi dem den utvendige pumpa som nå står i mallesuppa, og det er bare på den siden av reolen at jeg har plass til å ha et utvendig filter stående. Det er fortsatt to ledige kar å fylle etter coryflyttet, og ett av dem skal bli et nytt hjem til atropersonatusene og septentrionalisene, og ett skal bli lekskar for coryene (det forrige jeg satte opp til lekskar, endte opp som karantenekar for atropersonatusene og septentrionalisene). Da har jeg igjen to mindre kar som "må" fylles. Ett av dem skal bli yngelkar, og det andre er jeg litt usikker på ennå. Enten blir også det et yngelkar, eller så blir det artskar for septentrionalisene (og det gjør at septentrionalisene også får gå i artskar), eller så blir det karantenekar for saltvannsfisker. Jeg må områ meg litt når det gjelder saltvannskar og karantene.

De nærmeste dagene blir det riktignok ikke så mye flytte- eller innredningsjobb. Jeg må la de første dagene gå til å gi etter-ferie-stell til karene jeg allerede har.

Det ser ut på forholdene i pestkaret at palettene har barn igjen (alle de andre fiskene oppholder seg i 1/4-del av akvariet - i motsatt side av hvor palettene holder til). Jeg har studert palettparet, men greier ikke å se barna deres. Men jeg er temmelig sikker på at de er der.

Da er alle fisker fôret, ny artemiaklekking satt igang, vann byttet på all coryyngel og 4 små hjulpet ut av egget (jeg begynner å få teken på det nå). Jeg fikk unektelig et sjokk da jeg skulle bytte vann på den ene isboksen med yngel. Der lå halvparten døde! Jeg så ingen døde i natt (det kan være at jeg var litt for trøtt da jeg tittet), så det ble et skikkelig sjokk. Vel, nå har de nytt vann og mat å kose seg med - de gjenlevende, altså. Gudene vet hva som kan ha skjedd. Det er vanskelig å vite når det ikke er jeg selv som har stått for vannbytter og fôring de siste dagene. Det eneste jeg vet, er at jeg skrudde ned lufttilførselen en del i går, da den boblet så yngelen føk i alle retninger. Utover denne ene boksen, fant jeg kun en død småttis, og det var den savnede atropersonatusyngelen (de som var døde var schultzei - og det er merkelig, ettersom dette er svært hardfør yngel). Trilleeggene er nå klekket, og det ble 16 små. Når det var ca. 40 egg, var ikke det en klekkeprosent å juble over. Men jeg mistenker at problemet har var at det har vært temmelig varmt her inne mens jeg var borte (fikk beskjed fra fiskepasser, samt at jeg selv merket det da jeg kom hjem). Mange av eggene hadde mugnet (til tross for Esha 2000 i vannet), og det gjør de jo lettere ved høyere temperaturer. Det er stor forskjell på størrelsen på plommesekken på yngelen, så jeg tilsatte noen få dråper artemia, i tilfelle noen faktisk har brukt opp nistepakken sin. Den ene yngelen var også litt større enn de andre (og hadde fortsatt plommesekk), så jeg begynner nesten å lure på om noen av de andre coryene i karet også har sluppet ut litt egg. Jeg finner det ikke særlig sannsynlig, men om det skulle være sånn, vil det være stor jubel her i huset. Ingen av de andre coryene der har nemlig lekt før (concolor og duplicareus). Men mest sannsynlig er det nok bare en trillekjempe (en veldig liten kjempe ). Eller kanskje en av de to megatrillene jeg har (de to jeg fikk fra en bekjent, som hadde gått i Malawi-vann) endelig har tatt del i leken?

Yngelen som dukket opp i corysuppa, viser seg nå, som jeg trodde, å være schultzei. Det har dukket opp en liten en til, så de er i hvert fall tre. Det er så moro å oppleve at jeg har nok lek i huset til at det dukker opp små som vokser opp på egen hånd, uten en hjelpende hånd fra matmor.

Jeg mistenker sterkt at L-144-hannen min kanskje ligger og vokter på enda en ny klump med egg. Han ligger fortsatt stand by i hula si, selv om de små har flyttet hjemmefra. Det er fortsatt like umulig å få han til å flytte seg nok til at jeg greier å se hva han har, så jeg må bare være tålmodig. Dessuten har han nok en gang gravd en liten sandvoll utenfor hula, så det er vanskelig å komme til i det hele tatt akkurat nå. Jeg skal forsøke på nytt når lyset slås av der i kveld. Det er litt lettere å lyse inn når det er mørkt i karet.

Dagen i dag startet mildt sagt elendig, da jeg fant min yndlingsfisk død. Hufflepuff, den ene kula mi, lå død på bunnen av karet sitt. Årsaken til dødsfallet er et rent uhell. Jeg har den siste tiden testet en ny metode for å få slipt tennene til kulefiskene. Dette er en måte som brukes av kulefiskeiere som sliter med å få kula til å ta snegler (og Hufflepuff har kun spist to snegler i hele sitt liv her i huset). Det man gjør er å servere skjell med litt av innholdet fortsatt sittende fast inni. Dermed må kula gnage løs maten, og det sliper tennene. Jeg hadde fått tak i blåskjell rimelig, og har servert flere kuler denne maten. Men i går var første gang jeg testet dette på Hufflepuff. Han suste bort til maten, som vanlig, og tok et megabitt over kanten på skjellet. Trolig har han greit å bite av en bit, for jeg kan se at det er et stort hakk som er borte. Etter han hadde spist, så jeg han så litt forfjamset ut. Jeg antar at han har slukt skjellbiten, og at denne har skåret han opp innvendig. Stakkars, stakkars kula mi! Jeg kommer virkelig til å savne han, da dette var en fisk som virkelig var sosial. Hver gang jeg passerte karet hans, føk han fram og tilbake for å hilse på meg. Det er den samme kula som la seg ned og furtet i to timer, da han fikk mat han ikke likte. Han hadde massevis av personlighet, denne fisken, og det blir tomt uten de valpeøynene på hjørnet av reolen min. Jeg orker ikke å obdusere han for å få bekreftet at det var skjellet som tok livet av han. Han skal til og med få en liten begravelse i hagen, noe jeg aldri har gjort (og neppe kommer til å gjøre igjen) med en fisk før. Det føles liksom så galt å bare kaste han i søppelposen. Det har vært en utrolig dårlig måned når det gjelder sykdom og død blant fiskene mine. Det har vært flere sykdomsutbrudd, og nå dette.

Men over til de litt mer hyggelige tingene. Bartesnoppen ligger og vifter i hula igjen. Jeg har ingen tro på at det blir yngel av det (de siste gangene har han gitt opp før eggene har blitt klekket - han er tydeligvis blitt lei eller slurvete når det gjelder barnestellet), men det betyr i hvert fall at han har hatt litt hulehygge nettopp. Madammen er en tanke slankere enn hun var, så hun har nok vært delaktig i den hyggen.

C-140-ene har tydeligvis glemt at jeg er snill dame, for etter ferien har de vært like skvetne som i begynnelsen. 5 dager alene hjemme har gjort dem vant til at det ikke er mennesker i nærheten, så ny tilvenning må til. Det gjør det også temmelig vanskelig å se om de har blitt kvitt "kvisene" sine. De vil jo ikke vise sine vakre ansikter til meg, selv når det serveres myggiser (men jeg så de var ute og spiste - de ville bare ikke spise med meg i samme rom).

Sterbai-damene begynner å bli temmelig feite igjen, så jeg håper det snart kommer en ny eggleveranse der i gården.

Det er så utrolig rart å ikke fôre Hufflepuff når jeg fôrer kulene. Det er virkelig noe som mangler. Jeg nøt alltid synet av å se han spise (det halve sekundet det tok... ). Sukk! Det er ingen av de andre kulene mine som har like mye personlighet som han hadde (uten at det betyr at jeg ikke elsker dem - for det gjør jeg).

På coryfronten er situasjonen stort sett som vanlig: trillene har lekt i dag. De holder på jevnt og trutt disse fiskene. Jeg lot egg være egg noen timer, og forsøkte å lete etter dem etter at leken var slutt. Men ikke ett eneste egg fant jeg. Jeg er temmelig sikker på hvem som er de skyldige. Det var nemlig ikke trillene jeg så først. Det første jeg så i karet, var høyt aktivitetsnivå hos duplicareusene. Og etter å ha stått i ro og tittet en stund, så jeg plutselig et trillepar i T-stillingen. Og da slo det meg at det har vært duplicareusene som har fanget oppmerksomheten de siste gangene trillene har lekt, ikke bare i dag. Så da var det nok noen som var litt opphisset over gratis ekstrasnop.

Hos C-140-ene har jeg ennå ikke helt blitt kvitt "kvisene". Såvidt jeg kan se, er det bare en som nå er rammet (men C-140 er ikke de letteste coryene å få full oversikt over, siden de er så sky), men der har til gjengjeld "kvisa" blitt større. Etter å ha studert dem lenge i går, begynner jeg å lure på om de rett og slett kan ha skadd seg på den ene rota i karet. Den er nemlig litt flisete oppå, og det hender ganske ofte at det lander en del mygglarver oppå den, og nedi sprekker på toppen. Men for å være ærlig har jeg ikke hørt om coryer som har greid å skade nesa si sånn før. Jeg har forsøkt både Esha 2000, Exit og Flubenol i dette karet, men jeg blir altså ikke helt kvitt dritten. Jeg er en smule frustrert over dette nå. Forresten har den etter-ferie-skyheten dempet seg, og de er nesten tilbake til å være slik de var før jeg reiste. Det er en nytelse å studere disse fiskene (bortsett fra bekymringen ang. sykdommen). De er utrolig flotte! Store coryer med lange snuter. Og når de er mange, så blir det ekstra flott! Jeg angrer ikke et sekund på at jeg kjøpte de Mona hadde, slik at det ble en skikkelig stim her. Det er forresten ganske stor forskjell på størrelsen mellom hannene og hunnene, mer enn hos andre, mer kortsnutede coryer. Grunnen til at jeg nevner spesielt forskjellen på nesegrevene, er at jeg ser nøyaktig det samme hos septentrionalisene, en annen coryart med lange nesegrev. Men ikke alle langsnutede er slik. Leopardusene (eller C-102, hvis det er det de egentlig er, jeg er ikke 100 % sikker) har ikke denne store forskjellen på størrelsen, bare den vanlige forskjellen ved at damene er feitere.

Ellers så har jeg etter ferien mistet flere atropersonatusbarn. Da jeg kom tilbake, fant jeg én død. I går fant jeg to, og i dag fant jeg sannelig én til død. Det betyr at jeg bare har 5 igjen. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men jeg har mistet litt yngel etter ferien, men merkelig nok bare i 2 av isboksene. De to andre ser det ut til at ikke er rammet. Jeg håper at det roer seg nå som jeg er tilbake, og tilbake igjen i vanlig rutine. De har fått daglige vannbytter mens jeg har vært borte også, men det er ikke jeg som har gjort det. Og jeg liker å ha kontrollen selv. Jeg har forresten en teori på hva som kan være problemet: det er temperatursvingninger gjennom døgnet her i huset akkurat nå, og det gir jo de samme svingningene i isboksene (som jo ikke har oppvarming). Normalt ville jeg ha trodd at bare plutselige temperatursvingninger ville påvirke dem (som f.eks. hvis man bytter vann uten at det nye vannet ikke har eksakt temperatur, men akkurat det skjer garantert ikke her i huset. Det nye vannet settes til oppvarming (varmes av temperaturen i rommet) ved siden av isboksene yngelen går i, for å være sikker på at vannet har eksakt den samme temperaturen ved vannbytte), men det kan jo være at temperaturforskjellene gjennom døgnet blir litt for store nå i disse høsttider. Sola varmer godt opp på dagtid, og vi har jo fått frostnetter ute nå (og jeg bor i et gammelt trehus).

I kveld har jeg fått se et syn jeg har ventet på lenge. Det var ikke super-arcuatusene, men det nest beste: septentrionalisene. Jeg skulle egentlig bare inn på soverommet for å fikse skrivebordet mitt, da jeg så en septentrionalisdame i en aktivitet som bare lignet så altfor mye på at hun var på jakt etter et sted å legge eggene sine. Men jeg kunne ikke se at hun faktisk hadde egg i pungen. Jeg måtte sitte bom stille i en halv time før jeg fikk se det etterlengtede synet: septentrionaliser i T-stillingen. Hannene er helt spinnville. De forsøker regelrett å voldta damene - jeg har aldri sett på maken. Og hunnene har stort sett forsøkt å komme seg unna. Men det er tydeligvis bare en del av spillet, for nå har jeg altså sett T-stillingen, med medfølgende egg i pungen. Men disse eggene er knøttsmå!!! De er de minste coryeggene jeg noensinne har sett! Ikke rart at jeg ikke kunne se eggene i pungen på den første dama jeg så. Så langt har jeg bare funnet ett egg, men jeg har rett og slett ikke forsøkt å lete etter dem ennå. Jeg mistenker at det kan blir svært vanskelig å finne dem, ettersom dette er et overgrodd kar, og eggene er så små. Dessuten har dette karet blitt fullt av gørr og alger mens jeg har vært på ferie, så det er ekkelt å se på det. Jeg har lyst til å røske ut algene her og nå, men jeg vil ikke forstyrre leken. Vel, tilbake til eggleting. Dette blir en sein natt på meg, tror jeg.

Gratulerer Inger Anne!!

Det er visst mye cory-aktivitet på forumet om dagen

Hvordan går det med atropersonatus-barna?

Du vil ikke tro det, men mine har lekt i hele dag, og jeg har plukket ut 104 egg! Det er da helt vanvittig. Det er mulig jeg har telt en eller to feil, pluss at jeg mistet to egg i sanda. Begynte å skjelve på hendene når jeg nærmet meg hundre egg....

Bladde tilbake til da dine lekte for å se på vannverdiene du hadde. Her er dine:
Temperatur: 26 grader
PH: 6,8.
KH: 1-2
GH: 3
Siste vannbytte: 2-3 dager siden. 50 % vannbytte, med noe kjøligere vann.

Mine:
Temp: 22 grader
PH: 6,8
KH: 3
GH: 4
Siste vannbytte: tirdsag eller onsdag, 20% kaldtvannsbytte.
I tillegg har mine fått en dose nyklekket artemia hver kveld de siste nesten 3 ukene (overskudd fordi jeg også har paleatusyngel).

Bare tempen som skiller oss, egentlig

Det ser ut til at vi har funnet den perfekte PH-en i hvert fall.

Septentrionalisene holder på ennå, og vører knapt at jeg stikker hendene nedi. De er egentlig livredde hendene mine (selv nå), men er så opphissede at de bare ikke greier å la være å leke likevel. Etter en mer eller mindre umulig oppgave med å lete opp egg, har jeg likevel fått samlet 5 stk. nå, og 3 av dem bare ved å føle meg fram. De skal få en pause fra meg nå, og så skal jeg ta en ny runde. Dessverre er jeg så tom for Esha 2000 som det er mulig å bli, så jeg har ikke mulighet til å tilsette en dråpe til vannet. Jeg skal se om jeg får tak i i morgen (har hemmelige kilder ). Det er forresten ikke rart at coryhannene er så ville, for dette har de ventet på lenge. De har forsøkt å få damene sine igang i hvert fall siden første atropersonatuslek. De har tilbudt sine tjenester gang på gang, og damene har bare forsøkt å trekke seg unna, og legge seg slik at hannene ikke hadde mulighet til å legge seg foran dem. De gjør nesten det samme fortsatt (damene, altså), men tillater litt kos innimellom. De er visst ganske dydige damer, disse coryene. Men hannene er bare superstresset. Den stakkars single schultzeien i dette karet (nå må jeg snart få fanget den inn og flyttet den over til de andre) tror også at den er en septentrionalis, og forsøker å delta i leken. Men hun (det virker som om det er en hunn) får ikke helt napp hos hannene som bare har øyne for sine utkårede septentrionalisdamer (samt at de tar en tur bortpå og plager noen atropersonatusdamer innimellom også).
Argh! Hvorfor har jeg bare coryer det er vanskelig å skrive navnet på i dette karet? Atropersonatusene og septentrionalisene har lange navn, og schultzei er et navn fingrene mine nekter å skrive riktig i første forsøk...

Jeg hadde forresten egentlig planlagt et vannbytte i dette karet i dag, men det får vente til i morgen nå.

Jepp, det magiske tallet er 6,8

Tror de kan lukte når vi har ting planlagt, jeg. Jeg hadde faktisk tenkt å flytte litt fisk i dag, ta vannbytter og noe ominnredning (fortsatt ikke plassert planter jeg kjøpe på auksjon forrige søndag). Men, jeg fant egg hos paleatus, hos metae (første gangen der også. Hurra!) og atropersonatusene tok jo helt av. Så her ble det kun eggplukking i dag.
Og ja - og weitzmani lekte forrige helg, 6 egg, 5 klekket

Synd med Hufflepuff!
Godt at du har yngel å glede deg over.

Gleder meg til å høre mer om prosjektene dine.
Jeg klarte å løfte 60-literen min lekk her om dagen. Da var gleden stor da jeg fant ut at Europris hadde ett kar igjen, med 20% avslag.
Kunne ikke la vær å glise, selv om det var leit at karet mitt sprang lekk...

I kveld skal det fikses, så da har jeg plutselig et kar til.. :O Var det et sjokk?

I min glede over septentrionalisene mine, glemte jeg helt å si grattis til deg, Elin. Det var et anseelig antall egg! Jeg vil tro at også mine ville ha etterlatt seg flere til meg, hadde det ikke vært for septentrionalisene som hang etter dem, og gumlet atropersonatusegg til den store gullmedalje. Vel, fordelen med det, er at septentrionalisene fikk enda mer godis å legge på seg av/produsere egg av.
Jeg har nå fått samlet "utrolige" 13 egg - utrolig fordi jeg ikke hadde trodd jeg skulle greie å finne mer enn 4-5 til sammen. Men heldigvis har de lagt en del av eggene i plantene framme ved frontglasset, og der har jeg greid å se dem. De er utrolig klebrige, og helt umulig å få av hvis de roter seg borti algene i akvariet (jeg holder på å sjekke hvilke alger dette er, de er lange, trådete og mørke/svarte).
Det var forresten bra du minnet meg på vannverdier ved lek. Jeg hadde helt glemt å sjekke vannet. Vel, det er nå gjort:

PH: 6,0 (nykalibrert PH-penn)
Temperatur: 26
GH: 3-4 (ikke målt, men er standard her i huset)
KH: 2 (ikke målt, men er standard her i huset)
Det er 2 dager siden forrige vannbytte. Jeg renset da samtidig ett av filtrene, og det medførte større strøm i vannet (jeg vet at dette er en cory som trolig liker større strøm i vannet).

Denne målingen ga meg også en teori på hva som skjer med yngelen for tiden. PH-en i dette karet har nemlig sunket fra 6,8 til 6,0. Jeg hadde allerede begynt å få en følelse av at det er noe galt med vannet i springen, siden jeg har hatt såpass mye problemer de siste dagene (jeg fant også en av L-144-barna fra det første kullet død i dag, som den første L-144-en jeg har mistet). Kan nedbøren i det siste ha ført til at PH-en på vannet i springen har falt? Med det resultatet at det blir brå PH-endring når jeg bytter vann på småttisene? Men i så fall må fallet ha skjedd nesten over natta.

Den nye PH-en gjør meg i hvert fall sikker på at atropersonatusene og septentrionalisene nå må få hvert sitt kar. De har tydeligvis hver sin favoritt-PH. Atropersonatusene ser nemlig ut til å ha fått en liten pause i leken sin nå, mulig pga. at PH-en har blitt lavere?

Ja, Aggi, jeg leste om det med akvariet ditt i tråden din, ja. Typisk det der. Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet fordi jeg stakk av med karene dine. Men det er lite å gjøre med nå. 70-literen skal forresten få plass på skrivebordet på soverommet (som jeg hadde lovet meg selv ikke skulle få flere akvarier oppå seg. Men heldigivs er dette akvariet ganske mye mindre enn de andre som har stått der, så dette trenger jeg ikke å være så nervøs for), og skal gjøres om til lekskar.

Jeg glemte forresten å nevne at septentrionalisene er den første langsnutede coryen jeg har fått lek på. De langsnutede skal visstnok være litt vanskeligere, så da må jeg jo være fornøyd. Det er den 6. coryarten som leker her i huset i høst!

Inger Anne

Ja, Aggi, jeg leste om det med akvariet ditt i tråden din, ja. Typisk det der. Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet fordi jeg stakk av med karene dine. Men det er lite å gjøre med nå. ;-) 70-literen skal forresten få plass på skrivebordet på soverommet (som jeg hadde lovet meg selv ikke skulle få flere akvarier oppå seg. Men heldigivs er dette akvariet ganske mye mindre enn de andre som har stått der, så dette trenger jeg ikke å være så nervøs for), og skal gjøres om til lekskar.

Næhei! Du skal slett ikke ha dårlig samvittighet! De karene skulle ut uansett. "Måtte" bare kjøpe nytt før jeg hadde tenkt...
Skriver måtte i anførsler, fordi det var egentlig bare en glede å få et helt nytt kar i hus... Jeg hadde vel egentlig klart å fikse 60-literen raskere dersom det var nød...
Sånn er det å være akvaholiker... Kan sammenligne det med alkoholikeren som er glad for å bli forkjøla, for da får de en god unnskylning til å løpe på apoteket for å få seg sterk hostesaft... ;D

60-literen er forøvrig innflyttingsklar seinest på mandag..

Jeg målte nettopp PH-en på vannet i springen, og teorien min stemmer. Da jeg tidligere har målt vannet i springen til 8,6, målte jeg den nå til 7,6. Det begynner jo nesten å nærme seg coryvennlig vann i springen, jo!

Det er ille når man har så mye yngel at man må legge ned et akvarium for å kunne bruke filterpumpa (som har diffusor) i et annet akvarium som trenger lufttilførsel. Jeg har ikke en eneste ledig luftpumpe! Akvariet jeg la ned, inneholder bare noen epliser, og de kan jeg lett flytte til et annet kar. Da får jeg ett av småkarene bort også.

I dag er første dag etter ferien uten frafall av yngel. Det får meg virkelig til å tro at det var PH-fallet (+ evt. ukjente tilsetningsstoffer) i kranvannet som var problemet. Deilig å endelig slippe å fiske ut døde småttiser. Det er ikke hyggelig, nemlig! Det har blitt færre og færre døde ettersom dagene har gått, og i går var det bare én. Jeg har mistet en atropersonatusyngel til, så nå har jeg bare 4 igjen. De skal jeg vokte over som en hauk (som om jeg ikke allerede gjør det...)! Det er forøvrig ikke så altfor lenge til jeg kan flytte over schultzeiyngelen til et yngelkar. De begynner å bli temmelig store, ser jeg nå. Når jeg kan gjøre det, får jeg to ledige lufttilførseler (jeg kan ikke snakke om ledige pumper, da flere av dem leverer luft til mer enn én isboks). Det trengs virkelig! Og jeg nekter å kjøpe flere luftpumper. Jeg har allerede 6, hvorav 2 har to utganger, og en er koblet til en luftfordeler med 3 utganger. I utgangspunktet har jeg altså mange nok. Men jeg forsøkte å sende avgårde en bestilling til Webzoo i går, og på den slengte jeg med en luftfordeler til. Dessverre har jeg en mistanke om at noe gikk galt under bestillingen, da jeg ikke fikk tilbake en ordrebekreftelse - og det får jeg alltid fra Webzoo. Jeg forsøkte å ringe dem i dag, men traff ikke noen "hjemme".

Jeg har ikke sett flere tegn til sykdomsutbrudd (bank i bordet), men sliter fortsatt i discuskaret mitt. Og nå er jeg rett og slett i ferd med å gå tom for medisiner! En 325-liter krever jo en del dråper, og lageret er rett og slett tømt. Jeg må få tak i Webzoo i morgen, så jeg kan få deler av bestillingen som en hastepakke (jeg er ferd med å gå tom for eikebarkekstrakt også. Jeg bestilte mer fra Aquamanias for flere uker siden, men jeg tror ikke han har kommet helt igang med nye bestillinger ennå. Jeg har fått den delen av bestillingen som han hadde på lager, mens resten lar vente på seg). Hvordan det har gått i karet med C-140, har jeg ikke helt oversikt over, da de tross alt ikke alltid vil vise snuten sin (og det er på snuten dritten sitter). De skal i hvert fall få et vannbytte før jeg hopper til sengs. Jeg hadde nesten ventet at Esha-medisinene skulle få dem igang med lek, men det skjedde faktisk ikke. De er fortsatt like eggtunge. Det er mulig at samboerskapet med CW-06 får dem til å holde igjen, selv om de trives godt sammen. De har forresten en flytting foran seg ganske snart (skal flytte over til et like stort kar, slik at det de går i i dag blir ledig for brakkvann, og senere saltvann), så kanskje det dytter dem igang. På den annen side, er det vel ganske bra at de holder igjen akkurat nå, da jeg ikke har plass til flere egg og yngel. Og når disse setter igang, blir det ikke snakk om å putte eggene i isboks, til det blir mengdene for store.

Når jeg får sykdommen ut av discuskaret, skal gibbien ut av huset! Den har blitt fryktelig aggressiv, og slåss daglig med Flode (plecoen min). Eller rettere sagt: den banker Flode! Merkelig nok er den eneste som har fått skader av de to, gibbien selv. Den har fått et skikkelig hakk i ryggfinnen. Men dette er en direkte aggressiv malle, og den jager Flode rundt (og de er nå omtrent like store). Gibbien er definitivt penest av de to, men Flode er den jeg har mest sentimentalt forhold til, så det er ingen tvil om hvem som må ut av huset. Dessuten liker jeg ikke aggresjonsnivået på fisken (og den kommer jo også til å vokse ut av karet etterhvert). Normalt liker jeg aggressive fisker, men det er når jeg kan holde dem i artskar. Jeg liker det ikke når de direkte plager andre. Merkelig nok er det kun Flode den jager og plager. Jeg antar det har å gjøre med størrelsen. Men den begynte med dette tullet en stund før den nådde igjen Flode i størrelse. Fjompenisse! Det er bare så synd at det er en så utrolig pen fisk! Gibbier er skikkelig vakre når de begynner å få litt størrelse. En av disse to ga meg forresten et lite sjokk i går. Mallene river opp planter rett som det er, og jeg er nødt til stadig vekk å stappe dem nedi sanda igjen (plantene altså). I går gjorde jeg det etter at lyset hadde slukket i akvariet, så jeg så ikke hva som var under hendene. Plutselig var det noe digert som rørte voldsomt på seg under hendene mine. Jeg er ikke redd for store maller, men når man overraskende kommer borti dem slik, og de spretter avgårde, ja da skvetter man skikkelig! Og en over 20 cm pleco eller gibbi merker man når den plutselig fyker avgårde!

Jeg har akkurat byttet vann på coryyngelen, og en ting er sikkert: jeg trenger ikke å bekymre meg for at de ikke spiser! Snakk om artemiamager! Det er forresten merkelig: Jeg har mistet både schultzei- og atropersonatusyngel, men ikke et eneste trillebarn. Og siden trillene ble klekt rundt den tiden jeg begynte å miste yngel, skulle man jo tro at de var de mest sårbare, så utrolig små som de er! Men de er fortsatt 16 stk., like mange som da de var da de hadde kommet ut av eggene sine. Jeg kommer trolig til å miste én av dem, men det er bare naturens gang. Denne har det samme problemet som jeg har sett en gang før: at den ikke har greid å rette seg ut etter at den kom ut av egget. Den bare spinner rundt og rundt når den forsøker å svømme. Når jeg ser på de andre søskenene, ser jeg at de har mat i magen. Denne lille kan jeg ikke se har det. Men jeg skal ikke være 100 % sikker på at den dør. Den lille som hadde det samme problemet før sommeren, greide faktisk å vokse opp. Og etter nesten to måneder var plutselig ryggknekken borte. Hvordan det gikk til, aner jeg ikke, for de var blitt ganske store da, og blitt småfisk og ikke bare yngel. Men jeg hadde nøyaktig samme antall fisk som tidligere, og jeg oppdaget da at ingen av dem hadde knekk på ryggen. Men som knøttliten greide den faktisk på ett eller annet mystisk vis å ta til seg mat, selv om den bare spant rundt når den svømte. Det var tydeligvis en liten mirakeltrille!