Jeg har to kar jeg blir stående og titte i hver gang jeg passerer: karet med concolor og karet med grenmallene. Concolorbarna begynner å bli ganske store, og de har ganske stirrende øyne når de oppdager meg. Det har slått meg at de har øyne som er typisk for byttedyr. Øynene sitter på siden av hodet, og det er fordi byttedyr har behov for å fange opp bevegelser fra alle retninger. Rovdyr har typisk foroverrettede øyne, fordi de trenger å låse blikket på byttedyrene. Kulefisker har mye mer foroverrettede øyne enn coryene, men de har også svært bevegelige øyne. Jeg antar det har å gjøre med at mange av dem er snikere, som ligger og venter på maten. Da er det greit å kunne se i mange retninger, så de kan følge med på om eventuell mat spaserer forbi.

Jeg har den siste uka sittet og surfet etter strikkeoppskrifter. For strikke- og heklegale er siden www.ravelry.com fantastisk. Tusener på tusener av oppskrifter (man må være registrert for å få se, men det er gratis). Det er både gratis oppskrifter og ting man må betale for. Og, der finner man oppskrifter for absolutt alt. På den ikkeakvaristiske siden tror jeg at strikkeoppskriften på en strikkende livmor tar kaka (morkaka kanskje? ). Men, det er mange muligheter for akvaholikere også. Jeg må si jeg begynte å le da jeg fant en oppskrift på strikkede planarier!

Fiine kongen min.


Og endelig har jeg greid å feste concolorbarna på film (eller rettere sagt minnekort). De er ikke akkurat linselus, så kvaliteten er så som så. Se bort fra møkka på glasset. :-P

Fine, fine kongen, og fine, fine coryene

Åh, bildet av søte Cory-bebiene!
DET er faktisk det jeg savner aller mest med akvariehobbyen, vet du det, Inger Anne? Corydoras bebiser, med sine strittende små ivrige barter som mopper bortover i karet eller står på huet og borrer bartene i sanda etter godbiter! (tenk de som vil frarøve Coryene dette og har dem på grus!)

Hyggelig at du stikker innom, Mona. Jeg savner deg her på forumet.

Her har det vært dramatikk de siste dagene. Igjen er det kampfiskene det handler om. De der damene har en tendens til å vokse seg store og stygge, og så banke opp herrene. Jeg hadde begynt å mistenke at den ene damen til Kong Magnus kanskje var en hann i forkledning. Den hadde vokst seg like stor som den som skrellet finnene av Kong Sverre, og var ikke særlig feminin. Jeg burde ha tatt hintet da jeg plutselig så Kong Magnus gjemme seg en dag. Men, jeg er treig i oppfattelsen, og det straffer seg alltid. Plutselig fant jeg kongen halv- og nesten heldau. Jeg fikk berget han ut, og puttet han i en liten tank med reint vann, Esha 2000 og Esha Optima. Først så det ut til å gå litt bedre, men så gikk det plutselig veldig verre. Han lå helt urørlig på bunnen, liggende på siden. Det var bare små bevegelser i gjelleområdet som viste at det var liv. Jeg nekter å innse at en fisk er død før den faktisk ER død, så jeg gir ikke opp. I ettermiddag så jeg endelig litt bedring. Han var i stand til å holde vertikalen, og holdt seg inntil en plante i overflaten. Jeg forsøkte forsiktig med to flak med fôr, men han var ikke interessert. Kampen er så langt fra vunnet. Jeg venter hver øyeblikk å finne han død, men nå er det i det minste antydning til bedring. Huff, jeg er veldig lei meg for dette, for jeg er glad i Kong Magnus. Men det er virkelig et under om han overlever. Jeg er nervøs hver gang jeg ser etter om han fortsatt lever.

Neimen huff da. Svært så uheldig du skal være med disse damene...

Inger Anne

Men det er virkelig et under om han overlever. Jeg er nervøs hver gang jeg ser etter om han fortsatt lever.

Krysser fingrene og ønsker god bedring, håper at han overlever!

Ja, fra nå av kjøper jeg ikke damer som jeg ikke helt tydelig ser et eggleggingsrør hos. Kong Magnus henger med ennå. Han sitter klistret oppi noe hydrocotyle jeg har puttet oppi tanken hans. Og der sitter han pal, og rører ikke på seg. Ikke en millimeter, faktisk. Jeg har igjen forsøkt å lokke med mat, men han spiser ikke. Det eneste gledelige er at han altså er i live, og ikke ligger rett ut på bunnen lenger. Jeg synes så fryktelig synd på den fisken! Jeg skulle ønske det var noe mer jeg kunne gjøre.

Sørg for at han er varm og god. Det er noe ekstra du kan gjøre for han. Kampfisk kan kanskje fryse litt i en bolle, spesielt hvis du har litt lav innetemperatur hjemme hos deg...? Han vil vel helst ha det oppi 27-28°C? Liker ikke kampfisk litt varme best?
(jeg er ingen ekspert på dem altså)
Blir vel FOR varmt om du setter han oppå dekkglasset på et annet akvarium kanskje...?

Han har det allerede godt og varmt. Nedi plasttanken hans har jeg nemlig puttet en av de små polymervarmekolbene jeg har. Jeg syntes nemlig det ble litt vel kaldt for han. Så det mangler ikke på temperaturen, heldigvis. Og det er ingen tvil om at det hjalp for han å få nedi litt planter også. Det var det som gjorde at han orket å flytte seg bort fra den liggende stillingen på bunnen. Han får også Esha 2000 for å forhindre evt. infeksjoner, og han får de berømmelige Esha-vitaminene, som kan kurere ganske mye, har jeg funnet ut. Så det er ikke så mye mer jeg kan gjøre, enn å fortsette som jeg gjør, og krysse fingrene. Og jeg gir aldri opp en fisk som har mulighet til å overleve - om så det bare hadde vært 1 prosents sjanse. Jeg har sett altfor mange mirakler i fiskeverdenen til å gi opp før de ligger med buken i været og er steindøde.

Kampfisk"damen" som har mishandlet Kong Magnus, er nok en hann, ja. Nå står han i og flekker gjeller og gjør seg veldig lekker for den som faktisk er en dame der i karet. Han har også produsert noen bobler, i håp om å produsere et skumrede. Men han er enda dårligere til å lage skumrede enn Kong Magnus, så det er bare noen bobler som flyter i overflaten.

Jeg må begynne å innse at jeg ikke vinner kampen for Kong Magnus. Han er i ferd med å bli dårligere igjen. Usj! Det er liksom ekstra leit, siden dette er den eneste kampfisken jeg noensinne har hatt lek på. Men, så er det noe med at Herren tok og Herren ga. Jeg tok en titt på Kong Magnus-morderen, og da så jeg at han glefset etter noe. Og, jammen spratt det et lite kampfiskknøtt avgårde. Det har faktisk overlevd et lite barn etter Kong Magnus! Og det er en gledelig overraskelse, for kullet jeg håpet å få alet opp, omkom pga. dårlig vann. Jeg trodde nå at jeg ikke skulle ha noen etterkommere etter Magnus, men nå er det altså en liten tass der. Den er ca. 1 cm, og har klassisk kampfiskform. Jeg skyndte meg og fikk fisket ut Magnus-morderen, slik at han ikke skulle få gnafset i seg lillemann. Dessuten så jeg at også hunnen i karet hadde gått i dekning - grundig! Merkelig at denne fisken skulle gjennomgå en så total personlighetsforandring, fra kuet "hunn", til stor, morderisk hann.

Kong Sverre begynner heldigvis å få tilbake stasen, etter at han også fikk skrellet av seg halen for en stund siden. Det er et stykke igjen til han har den prakten han opprinnelig hadde, men han er i hvert fall pen igjen.

I samme kar som Kong Sverre går, er det en L-144-dame av eget oppdrett. Hun har nå fått en av de klassiske, brune ancistrusflekkene. Men, plasseringen av flekken er litt morsom. Det ser ut som fisken har fått en real blåveis! Eller kanskje jeg burde kalle det brunveis?

stakkars Kong Magnus... Og hurra for yngel

I dag har jeg vært en tur til Dahls, og hjem ble det med 8 søte, små brochis splendens. De skal leve i Rio Iriri. De er virkelig små til å være brochis, så jeg håper de ikke er små nok til å ende i en sjokolademallemage. Når det gjelder sjokolademaller, greier de å dytte overraskende store ting inn i en lille munnen. Jeg blir nødt til å følge med med argusøyne, for jeg vil jo ikke at disse søte tassene skal bli fiskemat. Det er ikke noe problem når brochisene blir større, men disse er altså små. Og det er virkelig liv i dem. De står fortsatt til akklimatisering, og de tar jammen ikke livet med ro i posene sine. De er helt hyper. Jeg gleder meg til å slippe ut, for de setter sikkert pris på å ha hele 325 liter å boltre seg i. Tanken er at jeg skal ha en diger stim med brochiser med tiden. Tenk på en diger stim med lekre brochiser som svømmer fram og tilbake på bunnen i en 325-liter! Det må da være et herlig syn? Men jeg har ikke råd til å kjøpe en diger stim med en gang, så jeg blir nødt til å kjøpe dem litt etter litt. 8 er et fint tall å starte med.

Fra Dahls ble det også med en liten pose levende hvite mygglarver. Jeg gledde meg til å se ansiktene på fisker som skulle få dette fôret, men slik gikk det ikke. Jeg la den i kjøleskapsdøra. Neste gang jeg åpnet kjøleskapet sa det plutselig plask! Posen hadde kommet deisende ut, og gikk i stykker på kjøkkengulvet, og der lå det og sprellet massevis av mygglarver. Sånt er umulig å få opp fra gulvet på en skikkelig måte, så det var bare en veldig, veldig liten skvett igjen å fordele mellom scalarer og super-arcuatuser, og det var ikke nok til at jeg fikk sett fiskene jage rundt etter dem, slik jeg hadde gledd meg til. Vel, jeg får forsøke igjen neste gang jeg er i Moss.

Jeg hadde planer om å ta med hjem både kampfiskhanner og kampfiskhunner, men det ble det ikke på meg, gitt. De hadde bare vanlige veiltail, og det var det jeg ikke skulle ha. :-P Og jeg som lovte kampfiskdamen som tilhørte Kong Magnus at hun skulle få en ny, kjekk herremann i dag! Spørs om jeg må flytte henne til Eirik Raude inntil videre, for hun er desperat etter litt mannfolk nå. Hun har behov for å kvitte seg med en veldig last med egg. Problemet er at ingen av hannene mine bygger skumrede, men det kan jo endre seg hvis de får en dame de kan sjekke opp!

Nå er 8 bittesmå brochis splendens sjøsatt i Rio Iriri, og trøste meg så små de virker i en 325-liter! De virrer rundt, og er sånn passelig forvirret ennå. To av dem har funnet "tryggheten" bak rota, sammen med sjokolademalla. Jeg håper inderlig det er så trygt for dem der som de tror det er! Jeg har nå fôret dem for første gang, og det er ikke noe i veien med matlysten! Og det til tross for at de ble fôret grundig i butikken mens vi var der. Det er det som er så herlig med coryer og deres slektninger. De aller, aller fleste begynner å spise i det øyeblikket man har sluppet dem ut etter transport eller flytting. Og jeg blir like glad hver gang, for god matlyst tyder på at de er sunne og friske. Brochiser er utrolig herlige skapninger, og jeg forelsket meg i dem med en gang jeg så bilde av dem for første gang. Det er jo noen år siden nå, og jeg er fortsatt like forelsket i dem. Nå har natten senket seg over karet, så nå får jeg krysse fingrene for at de fortsatt er 8 i morgen tidlig! Jeg biter litt negler over dette, for jeg stoler ikke på sjokolademalla! Eller, det jeg ikke stoler på nå, er at de små brochisene er store nok til å ikke bli sjokolademallemat.

Alle de 8 brochisene er på plass etter første natt i nytt hjem, så sjokolademalla har i hvert fall holdt seg unna så langt. Men, trøste og bære så hyper disse små er! Jeg har sett coryer vrimle etter flytting mange, mange ganger før, men disse tar det til et nytt nivå! De er helt klin gærne! Og det ser ut til at de stimer fint sammen de korte stundene de tar seg en vrimlepause. De er noen ordentlige sussebasser!

Det er artig å se scalarenes reaksjon på de nye gærningene. I motsetning til da jeg sjøsatte ottoer, ser ikke scalarene på disse som potensiell mat. Derimot, ser det ut til at scalarene blir stresset av all den corystressinga ved glasset. Det er som om scalarene virkelig lurer på hva slags gærninger som har flyttet inn, og hvorfor i huleste de stresser sånn! Scalarene ser nesten forvirret ut, og de vet liksom ikke helt hvordan de skal takle dette.

En ting som alltid er artig med stimfisk, er at det alltid er en tulling som roter rundt alene, og som har glemt at den skal stime. Den surrer rundt, før den plutselig kommer på: "Oi! Hvor ble det av de andre?" Jeg ser det også hvert år på vannet ved hytta til foreldrene mine, når kvinanda har kyllinger. Mor fører an flokken, og barna følger tett etter - med unntak av en liten tulling, som roter rundt i vannliljene eller noe sånt, og glemmer å følge med. Og så plutselig kommer han på at han jo egentlig bør følge med, og styrter etter...før han mister konsentrasjonen igjen... Det som er leit, er jo at det gjerne er slike som blir spist av rovdyr, siden de ikke er så flinke å holde seg i trygghet i flokken. Men det er utrolig søtt å se på.

Scalarene lar seg virkelig påvirke av de nye gærningene (himmel som brochisene stresser!!!). Nå har scalarene begynt å stime mer enn normalt også.

En kjapp, liten oppdatering på brochisene:
Sjokolademalla har ikke spist noen av dem ennå. Det er håp om at de får være i fred.
De stresser like ille fortsatt. De vrimler i turbofart opp og ned langs glasset. Det er synd de er så små, og ikke kjønnsmodne ennå, ellers hadde det vært dekket med egg der nå, sånn som de vrimler. Jeg kan forresten tenke meg at de er helt i hundre over å få bo i en 325-liter. Det er deilig, god plass for dem. Og jeg skal kjøpe flere og flere, etterhvert som jeg har råd. Tenk dere en diger stim av brochiser på bunnen av et slikt kar. *Drømme*

Inger Anne

Tenk dere en diger stim av brochiser på bunnen av et slikt kar. *Drømme*

Et fantastisk syn, uten tvil