Bartesnoppen jukser! En god mallefar skal ligge fast i hula si og passe på eggene. Men ved fôringstid tok han seg noen snarveier ut av hula, og nappet til seg litt mat, før han pilte tilbake. Og dette gjorde han gang på gang. Ikke rart det ikke har blitt yngel i det siste, hvis han er så slurvete. Jeg tror forresten ikke at det er andre fisker som eter eggene, men at han enten gjør det selv, eller at noe annet galt skjer, som at Bartesnoppen f.eks. går lei og rett og slett gir opp. Han har nemlig forlatt hula altfor tidlig de siste kullene, sånn omtrent ved tiden da eggene burde ha klektes.

Det er litt blandet hvordan det ser ut med septentrionaliseggene. Noen ser ikke bra ut, mens andre kan greie seg. Jeg må ganske enkelt bare vente og se. Vente i spenning! Jeg krysser fingrene!

Medisineringen i discuskaret fortsetter, og i dag ser faktisk minstemann bedre ut! Det er bare minstemann som viser tydelige tegn på sykdom. Men akkurat det er ikke rart, da dette er mobbeofferet i karet. Men jeg mistet jo også veldig brått en discus før jeg reiste til Bergen, og den viste overhodet ikke sykdomstegn. Vel, lillemann har sneket seg til litt mat i dag (når de andre to digre discusmonstrene ikke kikker - de tillater nemlig ikke at han får mat, hvis de ikke står med ryggen til). Han har vist aktiv interesse for mat, og ikke bare smånippet, og det er et godt tegn. Men om den berger livet, gjenstår ennå å se. Den er ganske elendig, og de to store monstrene lar den ikke akkurat få ta livet med ro. Jeg vet det er naturens gang, men jeg liker ikke å se på det likevel.

Det ene akvariet jeg faktisk kjøpte da jeg var i Bergen, er en 128-liter med lystopp. Karet er ikke satt opp ennå, men derimot fant jeg ut at jeg kunne bruke lystoppen til noe fornuftig mens jeg ventet. Mallesuppa har nemlig ikke dekkglass, og den har et lysarmatur som bare ligger oppå. Siden dette er et kar som står i stua, og som ikke står i reol, fant jeg ut at det passet godt med en heldekkende lystopp i stedet. Jeg har ikke angret på det! Den eneste ulempen er at temperaturen da lettere stiger i karet, og det medfører at filteret også fortere går tett. Her fôres det nemlig hardt med malletabletter, og det er noe dritt når det gjelder å tette filtre. Det betyr at jeg må åpne Sera-filteret igjen. Urrrrk! Men det blir ikke nå før sengetid. Man kan få mareritt av mindre!

Hei...
Jeg har ikke fått med meg om du har sjekket karene fra meg.. -Om de fortsatt er tette, altså...
Jeg har min egen ærfaring friskt i minne, og det var jo ikke lange biten mitt kar ble flytta, i forhold til de du fikk....:O

Jeg sto heldigvis og så på mens jeg fyllte karet, så det ble ikke mer søl enn et gjennomsnitlig vannbytte... Hehehe
Nå er det pottetett, ser det ut til...

Nei, jeg har ikke sjekket karene ennå. Jeg har vært utrolig slapp etter jeg kom tilbake fra Bergen, og har hatt nok med å holde tritt med vannbyttene. Jeg tror det eneste akvaristiske jeg har greid å gjøre utenom vannbytter, fôring og yngelstell, er eggplukking hos septentrionalisene, flytting av et filter, flytting av et lysarmatur, installering av lystoppen, et bytte av lysrør, en fiskebegravelse, å plukke et filter (som skal modifiseres) ut av et akvarium, og sette på diffusor på to filtre. Ja, og så sende avgårde en bestilling til Webzoo. Det blir liksom bare småting, og ikke noe mer enn det.
Det er mange ting som står på venteliste: å skru sammen skrivebordet mitt skikkelig (70-literen skal stå oppå det), å flytte atropersonatusene, å få igang 70-literen, å flytte karet med C-140 og CW-06 opp en etasje i reolen, å sjekke om de tre karene jeg kom tilbake fra Bergen med er tette, å flytte 128-literen inn i reolen og sette igang dette, å flytte C-140 og CW-06 ned i det nystartede karet, å tømme deres gamle hjem for sand og alt, for så å forberede det til at kula skal flytte inn (få inn riktig bunnsubstrat, død levende stein og annet inventar osv.), bytte om mallesuppa med 150-literen, flytte den "gamle" mallesuppa opp i reolen, sette opp dette karet på nytt med sand og inventar (forøvrig skal alle karene som skal flyttes på, også males med svart maling på baksiden - det må jeg forsøke å huske - og jeg er temmelig sikker på at jeg kommer til å glemme det helt til karene er vel på plass i reolen med vann og alt), flytte suvattiien over dit, flytte super-arcuatusene over til suvattiiens gamle kar, flytte en av de andre coryartene over i deres kar igjen (jeg har ikke bestemt meg for hvilke ennå), flytte atropersonatusene over i 70-literen eller over i et annet kar - mens en ny art jeg vil ha lek på flyttes over i 70-literen, flytte yngelen over til karet der atropersonatusene og septentrionalisene bor i dag (dette karet skal forresten også flyttes inn på stua), flytte den grønne kulefisken over til det nye karet den skal få flytte inn i, sette opp gamlekaret til den grønne kulefisken på nytt, og flytte coryer over dit, osv., osv.

Jeg regner egentlig med at du forlengst har ramlet ut av lista mi. Jeg blir anpusten selv av å tenke på det (er det rart jeg har vært slapp de siste dagene?). Ett eller annet sted inni der skal jeg også på sykehus, og da blir det jo også en pause i akvariearbeidet. Jeg har også installasjon av sump og DIY-utstyr til det som skal bli saltvann, vasking av sand som skal inn i nye kar, og selvsagt har jeg yngel som skal pleies fram til voksne coryer.

Inger Anne

Jeg regner egentlig med at du forlengst har ramlet ut av lista mi. .

Neida, ramler ikke ut... Men ikke spør om jeg husker det i morgen.... ;P
Det var jo litt av en liste, gitt...

Jeg antar at 150-literen som har såpass bred fuge har klart seg... Men 70-literen har fuger som sikkert er 30 år gamle. Sikkert omtrent like gamle som 60-literen min. Bare så du er forberedt...

Greit å vite, Aggi. Den jeg er mest nervøs for er 128-literen. Du husker sikkert lydene den lagde da jeg flytta rundt på den. Det er ikke første gang jeg hører slike lyder når jeg flytter på akvarier, men ekkelt er det uansett! Alle akvariene skal testes skikkelig før de settes i drift, det er sikkert!

Det er ikke ofte jeg kaller den lokale dyrebutikken min livredder, men i dag var det tilfelle. Jeg har hatt liggende en diger klump med vakumpakket artemiaegg (kjøpt en gang på auksjon i akvarieklubben), og nå var det på tide å ta av denne, da glasset jeg har brukt fram til nå var tomt. Til min store skuffelse har jeg nå funnet ut at disse eggene overhodet ikke klekker! Null artemia, bare egg som synker så snart man slår av lufttilførselen i klekkeren. Jeg har forsøkt i tre runder, og det klekker bare overhodet ikke. Grrrr! Det var en stor klump med egg (jeg skriver klump, fordi det er en klump fram til pakken blir åpnet), og normalt ville dette ha holdt i lang, lang tid framover. Og dermed var jeg tom for artemiaegg, og det er ikke noe hyggelig når man har massevis av coryyngel. Uten særlig tro på å finne noe, dro jeg ned på den lokale dyrebutikken. Jeg visste at han har en diiiiiger boks stående, men den vet jeg at jeg ikke har råd til å kjøpe. Men jammen har han tatt inn små glass også nå. Puuuuh! Så da blir det nammenam til småttisene igjen.

Nå har jeg endelig greid å få somlet meg til å sjekke om forsikringa mi dekker skader ved akvarielekkasje. Heldigvis møtte jeg en kundebehandler som var akvarist selv, så da fikk jeg svar tvert. Så nå kan jeg slappe litt av, heldigvis. Jeg vil anbefale alle akvaholikere til å gjøre det samme. Skulle det skje noe, er det svært viktig å ha forsikringa i orden.

Det er ingen tvil om at Farlowella vittata er en art som liker oksygenrikt vann! Ved vannbytte i går rensket jeg opp i Juwel-pumpa i pestkaret. Etter at jeg tok i bruk diffusoren der, kan jeg enkelt se når det er behov for å renske opp i rista der vannet kommer inn i powerheadet. Når lufta fra pumpa er minimal, er gjennomstrømningen elendig. I dag er det derimot utrolige mengder luft som kommer ut av pumpa, og det er altså til glede for grenmalla mi. Den sitter fastsugd på Juwel-klumpen, og har vært der i hele dag. Den bare forandrer på punktet den sitter sugd fast på, og litt på hvilken vinkel den har kroppen i. Men pumpa er altså svært så populær i dag. I dyrebutikken i dag så jeg forresten en gjeng med Malawicichlider som også syntes at diffusor var morsomme greier. De var helt ville og lekte seg (altså ikke paringslek, men hadde det moro) i strømmen av luftbobler. De oppførte seg slik som jeg har sett Malawicichlider gjør når de får mat. Kanskje de trodde at boblene var godis? ;-D Jeg som ikke liker afrikanske cichlider noe særlig (noen få unntak finnes), syntes faktisk det var morsomt å se på.

Jeg titter stadig vekk på septentrionaliseggene. Til mitt sjokk så jeg i dag at det ikke kom luft ut av luftesteinen. Etter litt etterforskning oppdaget jeg at jeg hadde greid å sette vannlagringsstampen oppå luftslangen under vannbytte i går. Jeg håper ingen skade er skjedd. Når jeg ser etter, synes jeg faktisk at jeg kan se antydning til yngel inni eggene. Det ser i hvertfall ut som om det ligger en svart liten krøll inni der. Jeg krysser fortsatt fingrene.

Inger Anne

Greit å vite, Aggi. Den jeg er mest nervøs for er 128-literen. Du husker sikkert lydene den lagde da jeg flytta rundt på den. Det er ikke første gang jeg hører slike lyder når jeg flytter på akvarier, men ekkelt er det uansett! Alle akvariene skal testes skikkelig før de settes i drift, det er sikkert!

Skjønner godt at du er nervøs, for karet mitt lagde også slike lyder rett før det ble lekk. Bare under flytting selvsagt, men det er vel ofte da slike ting skjer. :S Håper du har akvariesilikonen liggende klar. Jeg har iallefall funnet ut at jeg ikke klarer å slappe av uten silikon i huset. ;D

Nå gjør du meg skikkelig nervøs, Aggi. Vel, jeg får følge nøye med i tiden framover.

Super-arcuatusene erter meg! I dag har det igjen vært opphisset svømming. Men leker, det gjør de ikke. Hannene vil gjerne leke, men hunnene er så dydige så! Hunnene fyker også opphisset opp og ned langs glasset. Men så snart en hann forsøker å tilby sine tjenester, fyker hun avgårde for å plassere seg slik at hannen(e) ikke greier å legge seg foran henne. Dumminger! Jeg vil ha egg!

I dag ser det ikke så bra ut hos septentrionaliseggene. Det ser ut som om eggene har begynt å mugne. Jeg frykter at natta uten lufttilførsel har skadet dem.

Inger Anne

Nå gjør du meg skikkelig nervøs, Aggi.

Uffda, det var jo ikke meningen... :S

Fortsetter dette her istedenfor i min tråd.

Inger Anne

Jeg antar at den kanskje må igjennom den samme prosessen som den levnede LSen (jeg tror jeg må begynne å forkorte begrepene til LLS og DLS), før jeg putter den i karet, dvs. skrubbing med tannbørste hver dag. Argh! Jeg har forresten ikke hørt noe mer fra han jeg skal kjøpe DLS av, så jeg begynner å tro at handelen utgår. :-(

Du har ikke spurt på saltvannsforum feks om hva du evt må gjøre med steinen og om planen din høres ut til å kunne fungere? Jeg synes det virker som om saltvannsfolket her i landet har en litt annen måte å starte kar på, hører nesten aldri om kuring av stein o.l. Har forresten sendt deg en pm på sf som kanskje forklarer hvorfor du ikke har hørt mer om DLSen.

Nei, jeg har ikke snakket på Saltvannsforum, men stilt spørsmålene mine på The Puffer Forum. Der er det mange svært erfarne saltvannsakvarister, og jeg stoler 100 % på dem. De vet virkelig hva de holder på med!

Her er en artikkel om kurering av LS. Den kan være verdt å lese.

Jeg må innrømme at jeg har sjekket septentrionaliseggene mange ganger daglig i det siste. Akkurat nå før jeg skulle hoppe til sengs (jada, jeg vet det er litt snål leggetid på meg), måtte jeg bare sjekke dem...igjen. Jeg nappet ut luftesteinen (ellers ser jeg ingenting pga. luftboblene), og stirret intenst på eggene for å se om noen av dem "hikket". Jeg har faktisk aldri sett den berømmelige hikkingen hos egg som er i ferd med å klekkes, og det fikk jeg ikke se denne gangen heller. Men plutselig så jeg noe annet som rørte på seg! En bitteliten runding føk rundt i isboksen. Men det så da ikke ut som en coryyngel? Det var bare en runding uten hale. Det var ikke en gang et egg med hale, eller et egg i det hele tatt. Jeg måtte vente til villstyringen hadde lagt seg helt i ro, og da skjønte jeg at halen er helt gjennomsiktig. Jeg kunne kanskje (hvis jeg la veldig mye velvilje til) skimte noe med et hint av gulaktig farge bak rundingen. Men det var så svakt at det like gjerne kunne være fantasien min. Men logikken min forteller meg at det må være slik. Man har ikke et hode som kan svømme i full fart rundt uten hale! Så da har jeg min første septentrionalisyngel! Om dette knøttet vil vokse opp, blir et annet spørsmål, men jeg skal selvsagt gjøre mitt beste for at det skal gå bra. Men jeg har hatt litt for mange dødsfall blant yngelen i høst, til at jeg tar noe for gitt. Jeg er fortsatt ikke 100 % sikker på hva det er, for det er de som normalt har vært mest hardføre som har vært hardest rammet. Og det har ikke vært noe feil med renslighet og stell. De får daglige vannbytter, nesten 100 % (med vann som skal ha nøyaktig samme temperatur, og også normalt de eksakt samme vannverdiene også - men i disse regnværstider så kan jo vannverket finne på å gi oss noen overraskelser der), og nye, helt rene isbokser hver dag. Men nå skal jeg også ta med i betraktningen at jeg også har hatt mer yngel i høst enn jeg har hatt tilsammen tidligere, og da er det jo flere små det kan gå galt med. For øyeblikket putrer det 5 isbokser med yngel fra 4 coryarter. Jeg må smile når jeg tenker tanken. Jeg skal gi de to isboksene med schultzeiene 1 uke til, og så blir det flytting til yngelakvarium. Et unntak fra dette er hvis noen andre coryer skulle finne på å leke før den tid (f.eks. super-arcuatusene). I så fall blir de sparket ut av sine nåværende hjem litt fortere, for å gjøre plass til nye egg til klekking.

I dag har jeg fått strøket to ting av den uhyrlige lista jeg skrev ned i går: jeg har fått modifisert to Fluval-filtre, og plassert dem ut i de akvariene de skal stå. Det ble litt omorganisering i forhold til det jeg hadde planlagt. Det ene filteret ble plassert der det skulle: i det ene corykaret mitt (der trillene, duplicareusene og concolorene går). Det andre filteret var en utgammel Fluval 3, av den virkelig gamle typen. Dette filteret fikk jeg med det ene akvariet jeg kjøpte i Bergen. Disse gamle Fluvalfiltrene har et rør med filtermateriale plassert inni firkant-boksen utenpå (elendig forklaring, jeg vet det). Jeg har ett slikt filter fra før, og der tok jeg ut hele røret, og satte inn filtermateriale direkte i firkanten i stedet. Det samme gjorde jeg med dette filteret. Men, disse gamle Fluval-filtrene har en liten ulempe til: de ble levert med en annen anordning for å henge opp filteret. Det var det ikke sugekopper, men en greie man hang over kanten på akvariet. Filteret selv, puttet man i et spor i denne hengegreia. Selvfølgelig hadde jeg ikke fått med den hengegreia med filteret. Og dermed ble det altså litt omorganisering. I karet der Hufflepuff gikk før, var det to filtre, et Sera-filter og den utgamle Fluval 2 som altså fungerte likedan som det "nye" utgamle filteret. Fluval 2-filteret har jo samme oppheng som det "nye" filteret, og der har jeg den greia du henger over kanten. Dermed ble det så jeg satte inn Fluval 3-en i stedet for Fluval 2-en. Det "nye" filteret er jo nymodifisert, og dermed ikke innkjørt. Men innkjørt er jo Sera-filteret som fortsatt står i karet. Jeg sørger forøvrig for å skylle ut mye gørr fra Sera-filteret etter vannbytte i dag, delvis for å få overført litt til det "nye" filteret, men også for å forsikre meg om at filtrene har litt å jobbe med. Akvariet har jo stått tomt siden Hufflepuff døde forrige uke. Jeg skal ta et nytt vannbytte i morgen (tok ett før jeg skylte filtersvampen der), samt noen vanntester, og så skal atropersonatusene få lov til å flytte inn der. Jeg gleder meg til å få enda flere coryer i karene i gangen. Fram til forrige uke var 7 av 9 kar der kulefiskkar, og de to siste corykar. Nå øker det til 3 corykar i morgen, og om noen måneder, blir det 5. Det blir litt deilig å få fordelt litt flere coryer ut i artskar, for på den måten delvis å få coryene til å leke lettere (noe de gjør i artskar), samt at det er lettere å få justert vannverdiene perfekt til nettopp den coryarten. F.eks. virker det som om 6,8 er en perfekt PH for å få atropersonatusene til å leke, mens septentrionalisene startet å leke ved PH 6,0. Disse to går i dag i samme kar, så da må jeg jo nesten velge hvem som skal leke av dem. Men nå skal de få flytte hver for seg Helt til jeg kommer over enda en cory jeg bare må ha, og så begynner å fylle opp kar som var bestemt til rene artskar. Dere vet, det er coryer der ute som jeg har ekstremt lyst på. Og får jeg sjansen, skal det godt gjøres at jeg greier å stå for fristelsen! Dessuten så har jeg også en kulefisk som står på bestillingslista mi. Skulle jeg få tak i det, så vil tingene også forandre seg en del. Den kula skal jeg nemlig bare ha tak i (Tetraodon miurus - helst rød). Jeg har jo også lyst på en hunn-salivator, selv om jeg vet at Jack er en konemorder. Derfor må i så fall en slik en holdes i eget kar, og bare "spleises" med Jack under spesielle og godt bevoktede forhold. Ja, og så vil jeg jo gjerne ha en ny mann til enkefru Houdini. Jeg vil ikke at hun må leve livet alene, selv om hun kanskje ikke er superulykkelig for å kunne bestemme selv nå-

Men nå merker jeg at jeg skriver så tåkete at jeg kanskje burde hoppe til sengs.

Gratulerer med klekte egg, Inger Anne! Får tro du ikke opplever stort frafall på disse

Må bare spørre... hvor gamle er dine før du flytter de ut av isbokser? Og flyttes de til kar med sand og filter, eller bare til en større BB tank?

I dag er det minst 3 småttiser i isboksen, kanskje 4. Disse småttisene viser seg å være umulige å telle. Hvis de ikke rører på seg, ser de ut som rusk. De er bittesmå - de minste corybarna jeg har sett - i tillegg til at man altså ikke ser halen.

Og jammen leker trillene igjen i dag også. De er virkelig godt i siget nå. Men jeg tror ikke jeg skal plukke egg denne gangen, da jeg rett og slett ikke har noe sted å gjøre av dem.

Elin: Jeg følger egentlig bare magefølelsen når jeg vil flytte dem. Enten det, eller når det blir ferietider (da må jeg ofte lempe dem uti et kar uansett). Så der kan jeg ikke gi deg et skikkelig svar. Jeg flytter dem da inn i et skikkelig akvarium, der de har sandbunn, planter, røtter, filter osv.

Skal si det skjer saker og ting hos dag ja
Lykke til med egg og yngel

Tusen takk! Nå er det 5 små, og jeg er helt i 100. Men fy fillern så vanskelig det er å se dem! Den eneste måten jeg kan skille dem fra smårusk på er at de har to bittesmå prikker som er øyne. Jeg gruer meg fryktelig til første vannbytte på disse, fordi det blir rett og slett vanskelig å se om man har fått med seg alle små. Det er de minste corybarna jeg noensinne har sett!

Trillene er helt ville i dag! Men akkurat nå gikk det opp for meg hvorfor de leker i dag. I går satte jeg inn et nytt filter (et modifisert Fluval-filter), og det skal gå parallelt med det gamle filteret inntil det er innkjørt. Dermed er vannstrømmen dobbelt så stor som den bruker å være. Ikke rart coryene tror at det er tid for lek! Dessverre henger duplicareusene med i halen av trillehanner, så de knasker nok opp trilleeggene så snart de er lagt.

Septentrionalisyngelen frusterer meg. De er helt umulige å se. Uansett hvor mye jeg studerer dem, greier jeg ikke å finne mer enn 4 nå, og det tar lang tid bare å finne dem! De skal få sitt første vannbytte i dag, og jeg gruer meg som en hund. Disse små prikkene kan bli vanskelig å få nedi riktig isboks, når jeg sliter med å se dem.

I dag har jeg endelig mannet meg opp til å renske opp i den ekle Sera-pumpa. Det ble masse styr denne gangen også. Først oppdaget jeg for første gang at det var fisk i pumpa. En L-144-småttis fra det siste kullet, hadde surret seg nedi der. Jeg slet litt for å få tak i den. Like etterpå fant jeg en til i bunnen av badekaret. Hvordan den hadde greid å havne der, vet jeg ikke, men den ble i hvert fall også berget tilbake til der den hører hjemme. Jeg kan forresten fortelle at bittesmå sugemallebarn er plent umulig å få plukket opp av et badekar! Innholdet av pumpa ble skylt over ei bøtte. Jeg har ikke orket å gjennomsøke bøtta for småttiser ennå. Det er så mye gørr nedi der at det bokstavlig talt blir en drittjobb. Etter opprenskingen av pumpa, så var det tid for å få satt den igang igjen - og det var da problemene startet. Pumpa nektet nemlig plent å starte. Jeg koblet fra igjen, og åpnet dritten for å renske opp rundt rotoren (noe jeg forsåvidt allerede hadde gjort, men jeg fant ut at jeg kunne forsøke å gjøre det litt mer grunding), og da ble det selvfølgelig vannsøl også. Ikke hjalp det på pumpa heller. Frokosten som jeg hadde laget mens jeg holdt på med dette, var i ferd med å bli kald, så da tok jeg en pause i elendigheten, i håp om at en pause ville kjøle ned både pumpa og meg. Og det fungerte faktisk! Da jeg forsøkte etter å ha spist, startet pumpa helt villig igjen. Men vannstrømmen er fortsatt redusert, så da må jeg av med slanger, rør og koblinger i tillegg. Jeg orker bare ikke å gjøre det akkurat nå. Jeg blir alltid så grinete av å holde på med Sera-pumpa, at jeg ikke orker å måtte fikle med dette andre også. Det holder med én kjip ting om dagen.

Jeg hadde egentlig ventet at den minste discusen skulle bli dårlig igjen etter at jeg avsluttet medisineringen for noen dager siden, men jammen ser det ut til at bedringen fortsetter. Jeg har øket fôringsfrekvensen i karet, og det gjør nok at lillemann greier å nappe til seg litt mer mat om dagen. Den er skremmende tynn, nemlig. Jeg krysser fingrene for at det ordner seg for lillemann.

Derimot er det ikke framgang hos C-140-ene. Jeg tror det bare er en som sliter, men det er vanskelig å se helt klart med disse. Jeg har i hvert fall sett en med en diger hvit flekk på nesa. Den har ikke krympet, heller vokst, og nå har jeg forsøkt det meste i dette karet. Jeg aner ikke hva som er problemet. Jeg har forsøkt alle Esha-medisinene (Exit, 2000 og Hexamita) og Flubenol. Det burde jo ta både parasitter, bakterier og sopp. Men, neida. Men jeg trøster meg i det minste med at det ikke ser ut til å smitte til de andre nå.

Normalt har jeg svært ugrønne akvaristiske fingre (= at jeg er utrolig flink til å drepe akvarieplanter). Men nylig fikk jeg noen lotusavleggere av et meget hyggelig AF-medlem. Og til min store overraskelse og glede, ser det ut til at lotusen har tenkt å trives her hos meg! Det er ikke lenge siden den ble plantet, og allerede har den skutt et blad opp til overflaten. Jeg har tenkt å knipe det av, siden det er den kraftigste av avleggerne som har gjort dette (og jeg har tenkt at den minste, som jeg har plantet sammen med den, er den som skal få lov til å sende opp blader til overflaten). Men det føles så innmari kjipt å skulle knipe blader av en plante som er fornøyd nok til å faktisk vokse! Den har ikke så mange blader ennå, og jeg blir nødt til å fjerne det største og flotteste. :-P Lotus er forresten en nydelig akvarieplante!

Men nå ser jeg i hvert fall nytten av gjødsling av planter. Derfor kjøpte jeg i går en 50-pakning med gjødseltabletter, og har inne en bestilling på mer også. Så nå skal alle puslete planter få en liten vitamininnsprøytning, så får vi se om det hjelper.

Jeg har akkurat skiftet vann på de nye småttisene, og det gikk heldigvis bra. Puh! Jeg tror ikke jeg har vært så nervøs ved et vannbytte siden første gang jeg byttet vann på coryyngel overhodet. Jeg fant alle 5 etter at jeg hadde helt den siste vannslumpen over i den nye isboksen. I tillegg fikk jeg endelig se det jeg har hørt om: egg som hikker. Det betød altså at det ennå var en liten en som ikke hadde greid å komme seg ut. Dermed måtte jeg leke jordmor igjen. Jeg begynner virkelig å få teken på akkurat det, men jeg var minst like nervøs som alltid. Disse er jo enda mindre enn de jeg har hjulpet til verden før. Da den nye verdensborgeren var fri og over i den nye isboksen, fant jeg jammen et hikkende egg til. Også denne fikk hjelp. Så nå har jeg 7 knøttsmå septentrionaliser virrende rundt på bunnen av en liten isboks. Når jeg ser hvor utrolig små de er, forbauser det meg at septentrionalisyngel greier å overleve ute i den frie verden. Selvsagt blir jo størstedelen spist av andre, men noen må jo overleve, ellers hadde de ikke eksistert. Men hvordan så små kryp greier det, ja det er vanskelig å fatte. Man må bare ta av seg hatten (hvis man har en) for hvor tøffe de er, til tross for størrelsen. De er ganske enkelt små undere!

Det virker som om Bartesnoppen allerede har gitt opp eggene sine. Jeg har sett han ute av hula diverse ganger i dag, og jeg kan ikke se at han ligger og vifter når han er der. Jeg har også sett han ligge den gale veien, altså med hodet ut av hula. Slik har det altså vært de siste gangene han har hatt egg. Jeg aner ikke hvorfor han gir opp. Det er mulig at han har gått lei av alt ungestellet. Men nå er det faktisk lenge siden at han har greid å drive fram yngel! Jeg vet ikke hvordan jeg skal få han til å ta seg sammen. Det er vel neppe noe jeg kan gjøre med saken i det hele tatt. Vil ikke mallefar gjøre jobben sin, er det ingen andre som kan ta den.

Har du prøvt å la bartesnoppen få fri en måneds tid, og så sette ham tilbake i karet sitt? Jeg har hørt at det kan hjelpe.

Det er egentlig ikke så farlig for meg. Eventuelle småttiser blir spist likevel. Av alle kullene Bartesnoppen har greid å få fram til de kan greie seg på egenhånd, har kun en eneste liten en unngått de sultne munnene i akvariet. Dessuten har jeg ikke lyst til å flytte han. Han er hovedattraksjonen min i karet som står ved siden av godkroken i sofaen min (hvor jeg tilbringer så altfor mange timer i døgnet), og jeg nyter å se på han. Det ville ha vært tomt uten hissigproppen i karet der! Jeg vil heller ikke at maktforholdene skal forrykkes i karet. De er tross alt 8 ancistruser der, og den nest største begynner å nå igjen Bartesnoppen i størrelse. Det er ikke umulig at Madammen ville ha slått seg sammen med noen av de andre ved et fravær av kongen i karet. For hun vil jo bare bli kvitt eggene som presser på. Og egg, det har hun tydeligvis nok av. Det tar ikke lang tid fra hun har kvittet seg med ballasten, til hun er like god og feit igjen. Når det begynner å nærme seg gytetid, ligger hun og trykker utenfor hula til Bartesnoppen, og er ganske desperat etter å få slippe inn. De er så søte, så!