Jeg kikka på den tidligere, og de har selvsagt ikke dimensjonen jeg trenger. Jeg trenger en som er 19/27 - 16/22, og det har de ikke. Grrr!

Nå har Kong Magnus fått lov til å flytte hjem igjen. Han har fortsatt litt igjen før jeg kan si at han er 100 % (han blir vel riktignok aldri 100 %, siden det mangler en bit av han), men jeg fant ut at nå vil han sannsynligvis ha det bedre i sitt hjem, enn i den lille plasttanken der han har vært i det siste. Og, Kong Magnus syntes tydeligvis at det var helt herlig å komme hjem igjen. Fruen hans svinset fram og tilbake foran tilvenningsboksen, og syntes det var godt å se ektemannen igjen. Men, da Kong Magnus ble sluppet ut, var det tydelig at han hadde behov for å ta tilbake sjefsplassen, for han satte igang med å flekke gjeller og jage rundt på madammen sin. Det er godt å se han såpass hissig, for det forteller meg at han er på veldig rett vei. Det hadde han ikke gjort hvis han ikke er såpass frisk som jeg mente at han var. Det er så herlig å se han så sprell levende, til tross for det skikkelige hakket han nå har på ryggen. Den fisken har en enorm vilje til å overleve!

Jeg vet jeg er litt ensporet for tiden, men mirakelet Kong Magnus tar liksom ingen ende. Ikke nok med at han har tatt tilbake lederskapet i karet, men nå holder han også på med å bygge skumrede, og jeg mistenker igrunnen at det blir en snarlig lek. Fruen hans er i hvert fall desperat etter å få kvittet seg med lasten som sprenger på. Kongen er fortsatt litt forsiktig i maten, men han har en tendens til å vokte over maten, selv om han ikke spiser så veldig mye av den. For maten er hans, og den skal ingen andre få tak i! Jeg må vurdere hvor lenge jeg skal la det barnet som svømmer rundt nedi der, få være der. Jeg vet ikke kjønn ennå, men den får i hvert fall sin fars røde farge.

Snakker om livskraftig fisk! Kong Magnus leker i dette øyeblikk med sin kone Dronning Ingrid. For et comeback for denne fisken! Jeg er litt delt når det gjelder leken. Det er rørende at denne fisken, som var dødsdømt, til og med av meg, nå er igang med familieliv igjen. Men, samtidig skulle jeg ønske at han brukte litt tid til å fete seg opp, før han satte igang med ungestell. Det er slitsomt å skulle passe på et helt kull med barn, og han trenger helt klart mer kjøtt på beina. Han har fortsatt ikke spesielt god matlyst. Men, at jeg er imponert over kongen min, ja det er vel ingen overraskelse. Han har forøvrig ikke blitt noe flinkere til å bygge skumrede siden sist. Jeg forsøkte meg på en fotoseanse her i går, for å vise fram det store hakket på ryggen, men han var ikke noe villig fotoobjekt. Jeg får forsøke å snike meg innpå han i et stille øyeblikk. Men, han har lagt skumredet bak i det ene hjørnet av karet, så lett blir det ikke.

Kong Magnus har virkelig blitt en glad fisk igjen. Hver gang jeg kommer bort til karet han går i, kommer han svømmende i full fart. Han spiser godt også. Selv om han og hunnen lekte to ganger, ble det ikke egg, så han har ikke annet enn litt skum å passe på. Jeg er glad for det, for da får han fetet seg litt opp igjen før ferien. Jeg tror han har fått en skade i nervene til halen, for han bruker den litt rart, men så lenge han er en glad fisk, gjør det meg ingenting at han er litt rar. Og mirakelfisk har en tendens til å få en spesiell plass i hjertet hos eieren. Den dagen han legger inn årene for godt, kommer jeg til å blir skikkelig lei meg. Men, det gjelder sannelig mange av kampfiskene mine. De er personligheter! Nå er det ikke lenge før en kampfiskhunn skal flytte hjem til meg heller. For, hjem fra juleferie kommer Isrose til å bli med, en kampfiskhunn som Sissimor har kjøpt for meg, og som har gått hos henne så lenge. En perfekt hustru til Kong Valemon, dvs. hvis Kong Valemon oppfører seg ordentlig mot henne - noe jeg frykter at han ikke gjør. Han er veldig kampfiskhann, og jeg tror han kommer til å jage mye på henne. Men, det finner jeg ikke ut før de har truffet hverandre. Tenk om de to kunne lage barn sammen! Det hadde blitt skikkelig pene barn, det!

Jeg holder jo på med mine håndarbeidsprosjekter, og nå drar jeg nytte av å være akvarist også. For det første er tomme fôrbokser perfekt til å gjemme strikkede votter i, når man skal pakke dem. Alle vet at jeg har storproduksjon i år, så da er det veldig greit at ikke alle pakkene ser ut som strikkede votter. I stedet får vel alle seg en latter, når de pakker opp og finner bokser det har vært fiskefôr i. Jeg har også strikket et kosedyr jeg skulle stappe vatt i. Vanlig vatt har jeg ikke, men derimot har jeg mengder av filtervatt. Den gangen jeg kjøpte karet zebraene går i, fikk jeg med en KILO filtervatt på kjøpet. En kilo filtervatt er mye! Veldig mye! Jeg hadde glemt hvor mye det er, helt til jeg dro sekken ut av akvarieskapet. Jeg bruker ikke filtervatt til noe i akvaristisk sammenheng, så sekken stod nesten ubrukt i skapet. Helt egnet til fyll i kosedyr er det ikke, men det får duge. Man slipper i hvert fall å være redd for at fyllet skal ta skade av vann...

Da var den fra deg! Sotus har vært på benken for å drikke akvarievann, og ordnet opp med den mystiske konvolutten med gullskrift, han elsker å rive istykker papir. Det lå en sort katt blant papirfragmentene! Takk! Bilde får vente til jeg kan holde kamera igjen

Jeg har i dag vært innom Tam på Lade, og må bare innse at jeg er "den gale fiskedamen." Jeg er jo bare innom der når jeg er på Trøndelagsferie, men likevel husker de meg godt. Jeg lurte på om jeg skulle få satt av en kampfisk inntil jeg reiser hjem igjen, og fikk da kommentaren: "Ja, det gikk jo greit i sommer, da vi gjorde det samme." Altså; de husker ikke bare meg, men også hva jeg kjøpte. :-P Det ble forresten et artig besøk, der på Tam. Først fikk jeg sett arapapegøya som bor der. I dag satt den i fanget til en mann som bruker å komme innom og ta seg av den. Eller, satt? Den nesten lå helt på siden, fullstendig i drømmeland pga. kosen den fikk. Jeg har aldri før sett en så fornøyd fugl, og en ara er jo heller ikke akkurat liten...

Jeg hilset også på min gamle kjenning, den store kirurgen de har. Vanligvis følger han etter kundene når de går rundt karet den bor i, men i dag var den merkelig sjenert. Men, da han som jobbet der kom borttil, da fikk fisken fart på seg! Han føk rundt i karet etter den ansatte, og lagde skikkelige bølger. Han visste det ble mat, og han var ikke akkurat kresen i matfatet, nei! Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde plass til en kirurg. De er virkelig kule.

I dag fikk jeg også sett fôring i utstillingskaret der, og det var Texas, det! Fiskene der er jo kjempedigre (det burde være obligatorisk for ferske akvarister å besøke det karet, slik at de ser hvor kjempedigre enkelte av fiskene i handelen blir), og når de blir ville, merkes det. Nedi karet lå det en diger stokk, og den kunne like gjerne ha vært en fyrstikk, slik som den ble slengt rundt når fiskene var i "feeding frenzy!" Svære fisker er utrolig kule å se på, men de fleste har ingenting i akvariehandelen å gjøre.

De solgte faktisk fahakaer på Tam. Det er en kulefisk jeg veldig, veldig gjerne skulle ha hatt, men som jeg ikke kan gi stort nok kar. De er veldig hissige, men har tonnevis av personlighet. Vakre blir de og. Men, de vokser veldig fort. De kan vokste opptil 2,5 cm i måneden, og da blir de fleste kar fort for små. De fahakaene de hadde på Tam var veldig små, slik de bruker å være i butikken, og hadde dessverre også innvollsorm. Igrunnen er ikke det så mye å klage over, for kulefisk har alltid innvollsorm i butikken. Kulefisk får veldig lett innvollsorm pga. maten. Ettersom kuler spiser snegler, og snegler en en vanlig mellomvert for mange typer innvollsorm, er det uunngåelig. Men de småtassene på Tam kunne trenge en ordentlig medisinering. De fahakaene jeg har sett i handelen før, har vært like tynne. Kunne jeg bare ta med en hjem, og få lov til å stelle for den... Det ansiktet er nesten umulig å motstå!

Jeg vurderte å få satt av en kampfisk i dag også, men jeg greide å glemme å ta avgjørelsen. Plutselig satt jeg i bilen på vei tilbake til foreldrene mine, og noen kampfisk hadde jeg ikke satt av. Det var en der som var av typen DeLuxe, og den var nydelig lilla. Vakker var den! Hvis den er der neste gang jeg er innom, mistenker jeg at den blir med til Askim ved slutten av ferien min.

Apropos kampfisk: en liten Kong Magnus-oppdatering. Den fisken fortsetter å imponere meg. Etter at han fikk flytte hjem igjen, har han ikke holdt opp med å lage skumrede. Han har boblet uavbrutt. Men, noe kunstverk produserer han ikke, bare en haug med bobler på overflaten, som ikke ligner på noe skumrede. Han er forøvrig i superhumør. Jeg liker ikke å reise fra han, for jeg skulle så veldig, veldig gjerne ha fetet han litt mer opp før ferien. Nå må han altså greie seg uten mat en liten stund. Jeg håper han er like frisk og sprek når jeg kommer tilbake, for han har virkelig blitt et hjertebarn for meg.

Den lilla deluxen har vært der lenge, og nesten blitt med meg hjem flere ganger... Regner med det er en ganske liten med svart bunnfarge som står i ene betta-kitten?

Nå er det ingen mulighet for den å bli med deg hjem, Sissimor, for nå har jeg kjøpt den. Den skal få lov til å stå i butikken til jeg reiser. En veldig spesiell farge på den fisken!

Jeg hadde forresten en meget dramatisk akvariedrøm i natt. Vi hadde kjempeflom i Askim, og alle reolene mine forsvant i flommen. Bare noen få akvarier stod igjen i huset mitt, og selvsagt forsvant det jo også massevis av fisk. Jeg husker jeg var lei meg fordi Kong Magnus var forsvunnet. Så dro vi ut (vi=Sissimor og jeg) til Dahls (hvor de hadde hatt samme flommen), og der hadde de mange rare varianter av kampfisk, der! Jeg hadde likt å se noen av dem i virkeligheten!

I dag har jeg atter en gang vært på kampfiskshopping. Turen gikk til Akvasia, et sted jeg faktisk ikke har besøkt før. Sissimor var med og viste vei. Hos Akvasia hadde de "noen" kampfisker. De hadde bestilt 15, og hadde fått 40! Jeg har fått satt av 3 hunner og en hann. Jeg siklet også etter to hanner til: en nydelig gråsvart hann, som var kommet tilbutikken som en HM-dame, og en nydelig blekrosa VT, som hadde en utrolig spesiell farge. Fiskene jeg har fått satt av er en CT-hann, med svartlig kropp, som gikk over i rødt på halen, to HM-damer og en CT-dame. Nå blir det fruer på både Eirik Raude og Kong Sverre, hvis de behandler det bra (noe jeg mistenker kan bli et problem hos Kong Sverre. Den siste HM-damen er jeg litt usikker på hvor skal få bo. I tillegg har jeg jo lagt av en DeLuxe hos Tam. Jeg avventer litt med tildeling av dame til han, da jeg må se an hvordan det går med Isrose (kampfiskdamen som går hos Sissimor) og Kong Valemon. Isrose er en meget forsiktig dame, og jeg mistenker at Kong Valemon blir for tøff for henne. I så tilfelle, skal jeg prøve henne sammen med den nye som venter på meg hos Tam. Han virket ikke særlig aggressiv. Går det bra med Isrose og Kong Valemon, kan den siste HM-damen få flytte inn hos den nye. Går det ikke bra med Kong Valemon og Isrose, får jeg forsøke HM-damen hos Kong Valemon. De så litt mer robuste ut, de der HM-damene.

Forøvrig har det vært et veldig koselig besøk hos Sissimor i kveld. Og vi følger tradisjonen: når akvarister kommer hjem til hverandre, går det ikke lange stunden før man sitter på kne og stirrer inn i et akvarium. Man rekker jo knapt å hilse på hverandre...

Har du disse fremdeles Inger Anne? Fant et gammelt bilde fra 2008 av en av mine Super-Arcuatuser.

Superne har jeg fortsatt, Mona. Bare en katastrofe kan skille meg av fra dem. De er blant mine absolutte yndlinger. Men leke, nei det vil de ikke.

Jeg er endelig i hus etter juleferien i Trøndelag, og med meg i bagasjen, er det en haug med kampfisker. Hvis jeg husker riktig, skal det være 7 der. Isrose er med, selvfølgelig, og jeg er veldig nervøs når jeg skal presentere henne for hennes forhåpentligvis tilkommende mann, Kong Valemon. Jeg har ingen god magefølelse når det gjelder dette ekteskapet, men man vet ikke før man har prøvd, eller i hvert fall latt dem se hverandre.
Kampfisk nr. 2 er den lilla DeLuxe-hannen jeg kjøpte på Tam.
Men, så gikk det jo litt av skaftene på akvasia. Der ble det, om jeg husker riktig, 2 HM-damer, 2 CT-damer og en CT-hann. Og dette blir da 7 tilsammen? Foreløpig står de i transportboksen. Jeg har nettopp kommet hjem, og skal ta noen timers søvn før jeg tar tak i jobben å akklimatisere de nye samboerne mine. Og jeg må selvfølgelig fastsette hvor de skal flytte inn.

Jeg trenger navn til de nye kampfiskene. Isrose har allerede navn, ja faktisk to av dem. For hun kalles også Iselilja. Jeg tar gjerne imot navneforslag, men navnene må enten være navn på historiske konger vi har hatt i landet (og dronninger for hunnene - prinsesser også, hvis de er kjent), eller til nød også fra eventyrene, eller andre store menn eller kvinner i norsk historie. Jeg er litt fristet til å kalle CT-hannen min for Sigurd Jordsalfar, men jeg er ikke blitt enig med meg selv.

Det er deilig å være hjemme igjen, men det er mye å ta tak i her. Det virker som om lysarmaturene har gått på flere kar. Jeg må forske ut om de har en fellesnevner, for tilfeldig kan det neppe være. Alle kulefiskene står forøvrig ved vinduet, og glor beskyldende på meg. Akkurat der er alt slik det bruker å bli. Nå ligger en reke til tining, så blir det mat til dem til sist også.

Ellisiv, Ingrid, Ingeborg Tyra og Margrete kunne jo være aktuelle dronningnavn...

Fin oversikt på Wikipedia.

Liste over norske monarker kanskje? Eller enda bedre med tanke på hva du har med deg - Liste over Norges dronninger?

Du har kanskje en Mette-Marit i en av posene dine? Hehe.

Takker for listen over Norges dronninger, Linda. Der var det mange gode ideer til kampfiskhunnavn. Nei, det blir ingen Mette-Marit. Jeg holder meg til historiske konger og dronninger, så man finner heller aldri noen Ari Behn her i huset.

Jeg har nå fordelt posene ut i karene, men fiskene har ikke sluppet ut ennå. Det blir fryktelig lenge i posene for disse fiskene, men i morgen er det "sjøsetting" av dem. Fordelingen blir trolig som følger.

Isrose (en Dumbo Ear, slik som Kong Valemon) flytter inn til Kong Valemon - hvis det går bra. I begynnelsen viste Kong Valemon ikke aggresjon, men nå fyker han rundt og flotter seg rundt posen hennes. Heldigvis har jeg ikke sett han flekke gjeller ennå. Men sånn som han tøffer seg! Går det ikke, blir jeg nødt til å bytte om damene mellom han og Harald hårfagre. Kong Valemon var i hvert fall ikke ulykkelig for å få øye på en søt og yndig dame.

Tjodhild, en CT-hunn, flytter inn hos Eirik Raude, som også er en CT. Virkelighetens Tjodhild var kona til virkelighetens Eirik Raude, og navnet er i hvert fall kult nok.

Ellisiv (jeg måtte jo ha en Ellisiv )en HM-dame, flytter inn til Kong Sverre. Dette er juks, da disse ikke var gift. Ellisiv var i virkeligheten gift med Harald Hårdråde, og Kong Sverre var gift med Margretha.

Gyda, en HM-dame flytter inn hos de grønne sammen med Harald Hårfagre, den lilla DeLuxe-hannen min. Gyda og Harald Hårfagre var gift i virkeligheten.

Gunhild,en blå CT-dame, flytter sammen med Eirik Blodøks, den nye CT-hannen min, i karet der concolorene går. Dette er egentlig en kriseløsning. Karet concolorene går i var i sin tid ment som lekskar, og det går også en bitteliten kampfiskyngel i jungelen der. Jeg håper den unngår å bli spist. Det blir nok forvirring med navnene til Eirik Blodøks og Eirik Raude, men det får gå. Eirik Blodøks fikk navnet pga. at halen hans er rød, og han var jo i virkeligheten gift med Gunhild.

Kong Valemon er så opp over ørene forelsket akkurat nå. Han fyker rundt utenfor posen til Isrose, og blafrer med de store brystfinnene sine og flasher seg og er så flott! Men, såvidt jeg kan se, flekker han ikke gjeller. Men jeg er fortsatt skeptisk til det ekteskapet.

Kulefiskene har nå fått mat, og de stod alle og forsøkte å glo meg i senk. Øyenstikkeren var så sulten at hun for første gang tok mat fra hendene mine! DA må hun ha vært sulten da, for hun er absolutt ikke sosial.

Kong Magnus er forresten fortsatt i både fin form og i kjempehumør, til tross for 2 ukers slankekur mens jeg var på ferie. Jeg var nervøs for å reise fra han så kort tid etter den alvorlige sykdommen, men han ser ikke ut til å ha lidd noen nød. Snakker om mirakelfisk. Men jeg blir sikrere og sikrere på at han har fått en nerveskade eller noe sånt, for han svømmer rart. Han greier ikke å bruke halen på normalt vis. Men så lenge han er så vital og lykkelig, er det ingen grunn til noen avlivning der i gården - det har han jo også gjort alt for å fortelle meg. Han ville jo så absolutt ikke la seg avlive da han var dødssyk! Nå svømmer han rundt og bruser med fjærene, han flasher seg og er kjempetøff! Han er virkelig konge i sitt lille kongerike! Det er ikke uten grunn at jeg kaller opp kampfiskene mine etter konger...

Kong Valemon, Eirik Raude og Kong Sverre synes livet har blitt veldig spennende, for det står damer i poseholdere i karene deres! Sånn som de flotter seg! Kong Valemon flekker nå også gjeller mot Isrose. Likevel tror jeg at jeg skal forsøke å slippe henne ut. Det er godt med planter og gjemmesteder i det karet, så det kan likevel gå bra. Jeg får bare holde et veldig våkent øye med situasjonen. Eirik Raude er vel like ivrig som Kong Valemon. Han flasher seg og trolig flekker han gjeller også (jeg kan ikke helt se hva han holder på med). I det karet er det ingen problemer å slippe ut en dame, for det er en jungel uten like der. Der kan det gå fisk i månedsvis uten at jeg ser dem. Også Kong Sverre flasher seg og står i. Der må jeg følge med på situasjonen, da han er hard med damene. Men, i følge hun på Akvasia var den damen en som var tøff, og det er dermed håp om at hun ikke lar seg kue. De andre hannene som får dame, har ikke samme mulighet til å tøffe seg, da de også står i pose og venter på nytt hjem. De står til en grundig akklimatisering, så det betyr at det nærmer seg sjøsetting. Jeg gleder meg til å se dem alle slippe ut og undersøke sine nye hjem.

Kjenner at jeg er veeeldig spent på fortsettelsen...