Sånn, da var også Dolkestikk-tetraene ute av huset - solgt og hentet i dag.
Nå begynner det å ligne noe, jeg har kun Apistogramma og Corydoras igjen !

Eller nei, forresten, jeg har to tetraer! Det er to Smykketetraer igjen i den 85 literen, de har lurt seg unna håven og kom ikke med da jeg solgte resten av stimen for en god stund siden. De får bare være der, de deler nå 85 literen med Apistogramma macmasteri-paret.

Og der tror forresten jeg Macmasteri-fruen har lagt egg igjen, begynner "å kjenne igjen lusa på gangen"! For hun har nå tatt tilhold i en kokosnøtthule og så seg nødt til å avstå fra mygglarve-festen tidligere i dag. Hun pilte bare ut en lynsnar tur og tok èn munnfull før hun suste tilbake inn i hulen sin, og hun er skikkelig kanarigul. Vanligvis er hun grådig fremme i matfatet og går aldri glipp av frossentfòr.

Dette var jo i så fall perfekt timing, siden Dolkestikktetraene nå er borte og ikke lenger vil spise opp hvert kull hun har fått (hun har fått noen kull etterhvert). Sammen med foreldrene går også 3 små Macmasteri, overlevende etter dolkestikkenes tidligere massakrer, og de er nok hunner. Den ene er halvvoksen nå, men fremdeles liten av størrelse. Tror hun er fra kullet som klekket i mai.

Og så et kupp jeg gjorde nylig:
Jeg kom over en skikkelig flott trerot i en lokal akvariesjappe for litt siden, og kapret den med den gang! Akkurat hva jeg var på jakt etter! Masse forgreninger på den som stikker ut rundt den nedover stammen. På denne skal jeg feste biter med javamose her og der, og så vente på at det gror seg til og etterhvert dekker roten med et flott, grønt moseteppe
Det var litt vanskelig å ta bilder av rota, det skinner sånn i lyset. Men man ser kanskje sånn nogelunde hvordan den ser ut, med alle grenene som stikker ut. Dette tomme karet den rota står i er forøvrig 98 literen det tidligere var Redmoor-røtter, eikeløv og Dolkestikktetraer. Alle fiskene ble flyttet til en 85 liter pga BGA i 98 literen som nå er rengjort og skal startes på nytt.

Kul trerot, ikke sant?

Reolen som skal romme 3 x 98 liter er forresten bestilt med litt spesielt mål. Det er lagt til en cm i bredden, slik at det er plass til at jeg kan bruke de eksisterende armaturene jeg har til disse karene. Lokket på toppen er løst, så det kan enkelt tas av og man kan jobbe i karet uten å løfte av selve armaturet med ramme og lysrør. De er pene også, disse Woha-armaturene (tyske) og jeg liker dem godt. De gjør ting enkelt, siden det er så lett å komme til og åpne uten å måtte løfte av noe tungt. Selve lysrørene er på en bjelke som kan skyves frem og tilbake etter behov.
Og armaturene er utformet slik at de skjuler vannlinjen i helglasskarene. Veldig pent

Karene er 80 cm brede, men reolen har plass til 81 cm.

Det ble selvfølgelig helt feil uttrykt i innlegget ovenfor...:-/
Akvariene i den nye reolen er 80 cm lange (ikke brede!).
Riktige mål på karene i den nye reolen er:
80 x 35 x 35 (LxBxH).
Reolen har altså bærestenger som er 81 cm lange, som bærer akvariene.
Trøtt i dag...

Makan... i innlegget rett ovenfor skriver jeg at jeg bare har Apistogramma og Corydoras igjen!
Jeg glemmer jo helt guppyene og zigzag-tetraene mine *himler med øya*

Noe helt annet:
Jeg fant denne internettsiden som tilbyr å sende levendefòr-kulturer til fisk, for f.eks. oppdrett av yngel. De hadde mye på listen, og jeg kunne tenke meg å utvide min horisont mht til denne typen fòr. Det hadde vært veldig enkelt å starte Cory-yngel på micro-orm istedet for artemia for eksempel, da mange anbefaler det. Micro-ormen synker dessuten direkte, ikke så mye plunder som med svømmende artemia...

Men... jeg er alltid skeptisk til internettsider som ikke tilbyr sikker server for betaling med kort. Da kommer det ikke på tale å handle, og skepsisen viste seg å være begrunnet når de skriver under "How to order" at man skal maile dem kredittkort-opplysningene! Det er noe man aldri skal gjøre, det vet alle.

Det var synd, kunne tenkt meg å eksperimentere litt og starte med microorm av noe slag.

Kan sende deg en startkultur med mikroorm hvis du er interessert...
Mikroormen er opprinnelig kjøpt her på forumet.

Den vesle Apistogramma trifasciata-hunnen har hatt innbrudd i barnehagen i natt... med fatale resultater.

Det finnes nemlig en liten Ancsitrus i karet, 4-5 cm lang, og han har nok brutt seg inn og tatt rubb og stubb
Åpningen til kokosnøtthulen, som hunnen så fint hadde bygget vollgrav av sand og arrangert, var feid vekk og man kunne se dype spor i sanden der en halefinne har feid sanden til side. Åpningen var plutselig svært stor nå. Det var leit.
Hun passer ikke lenger hulen, men har kommet ut og svømmer rundt med de andre igjen. Det tyder jo på at alt er borte.

Jeg plasserte den eneste Ancistrusen jeg har i dette karet for litt siden, da han dukket opp under javamosen i et algeløst lite kar. Så veldig sulten ut, tynn og skral, så jeg bestemte meg for å gi han et algeparadis å fråtse i. 128 literen er veldig plaget med lange, svaiende grønne alger, så den ble plassert der. Glemte jo helt hvor rå de er på eggspising i nattens mulm og mørke....

Å få tak i Ancistrusen igjen er jo litt av et prosjekt...

Glefsefiskene

Kan sende deg en startkultur med mikroorm hvis du er interessert... Mikroormen er opprinnelig kjøpt her på forumet.

Åh, tusen takk!
Kunne du gi en liten bruksanvisning også?
Gjerne her i tråden, så kan andre få lese det også

Kan en slik kultur leve i det uendelige nesten? Jeg har nemlig ikke noen små yngel akkurat nå som skal spise av det, så kulturen må bare stå og godgjøre seg til neste gang jeg skal ta ut egg.

Sender deg en email

På fredag ettermiddag, sånn ca en halvtime før bussen min gikk og jeg skulle reise til Porsgrunn, synes jeg at A. panduro-hunnen hadde vært borte mistenkelig lenge. Selv om hun hadde lagt egg under trerota, burde hun ha stukket nesa lynraskt frem ved fòringstid av og til - men jeg hadde ikke sett snurten av henne på to-tre dager.

Bestemte meg derfor brått for å finne henne før jeg dro. Lettere sagt enn gjort... Med lommelykt saumfarte jeg hele akvariet, som ikke er store karet, men hun var sporløst borte! Jeg gransket derfor gulvet rundt akvariet og bak akvariet. Ingen Panduro-hunn.

Lettere panikk begynte å melde seg etterhvert som buss-avgangen nærmet seg. Jeg gransket akvariet igjen med lommelykt, men innså at jeg måtte gi opp. I det jeg dro lommelykten til meg og skulle slå den av, feide lysstrålen forbi noe på den ene kortsiden. Var det noe gulaktig? Og i en syltynn sprekk bak bakgrunnen, akkurat i hjørnet mellom glasset og bakgrunnen, hadde hun kilt seg fast! Hun sto med hodet rett opp, og var helt grågulsvart i fargen. Død? Så trangt som det var, må hun ha vært ute av stand til å bevege annet enn gjellene, maks.

Sprekken mellom glasset og bakgrunnen var umulig å nå. Jeg fikk ikke engang ned en finger! Jeg spurtet ut på kjøkkenet og hentet et sugerør. Av med lysarmaturet. Fra toppen skjøv jeg så sugerøret nedover den kilen hun satt fast i, og da tuppen av sugerøret møtte nesen hennes så skjøv jeg henne rolig og sakte ut av sprekken baklengs.

Hun var i live! Sjanglende, ør og oppskrapet virret hun bortover et stykke før hun la seg på buken på sanda. Hannen kom styrtende og stirret intenst på henne. Så ut som han ville spise henne... Hun kom seg opp igjen, virret og sjanglet, men hun var i live.
Jeg måtte gå og ta på meg jakke og støvletter, men løp tilbake og sjekket en gang til. Hun var kraftig oppskrapet på toppen av ryggen, men ellers ingen skader.

Da jeg løp for å rekke bussen til togstasjonen, ba jeg om at hannen ville la henne være i fred nå som hun var så svekket og at han ikke ville drepe henne mens jeg var borte. Fisk trøster ikke syke og svake, de mobber, som Frank A. skrev... eller hun kunne jo også finne på å stryke med av den traumatiske opplevelsen også.

Lørdag kveld, da jeg kom inn døra, tok jeg ikke av meg en gang, men styrtet bort for å sjekke.
Hunnen var fin og gul, og absolutt i live
Hannen har satt igjen et tyggemerke på halefinnen hennes, og tatt en munnfull ser jeg. Men det ser ikke ut til å plage henne, og etter et par-tre dagers frihet og fòring, er hun nå i god, gammel form ser det ut til. Hun svømmer helt normalt, men har fremdeles skrapemerket på ryggen. Det ser ut til å gro greit. Hannen mobber ikke lenger, nå som hun er blitt sterkere igjen.

Puh! Det var jamen godt jeg sjekket før jeg dro! En dag til i den sprekken, og hun hadde sannsynligvis dødd.

Her er et bilde av sideglasset, som viser hvor hun hadde klemt seg opp og satt fast...
Juwel rock-platene har spor i kantene, som man bruker til å skjøte platene med. Der satt hun.

Hell i uhellet var det at hun satt fast på den siden hvor jeg har innsyn i karet... den andre siden vender inn i hjørnet på stueveggen, og der hadde det vært umulig å finne henne.

Fikk meg en liten overraskelse i kveld

Jeg skulle fange inn de 5 små Corydoras metae jeg har hatt gående i 160 literen, for å sette dem sammen med de 10 andre av samme art i et mindre kar. Så da var det ut med noen enorme mengder algebefengt javamose, og masse røtter. Vannet så ikke ut, og det stinket skikkelig ille. Spesielt javamosen stinket når jeg tok den opp! Fysj så full av gørr den var. Så vilt skal den aldri få vokse en gang til!
Jeg skal prøve å "medisinere" den mot alger med eSHa algekur i en egen, liten plasttank. Går det bort, setter jeg tilbake deler av mosen.
Akkurat nå er tanken naken, bare sand og to planter, og Coryene glipper nervøst med øya over alt dette fremmede lyset

Og midt i klyngen sammen med de andre Corydoras sterbai'ene ligger en knert som er minst et hode kortere enn de andre: en mini-Sterbai! Et yngel som har vokst opp der under javamosen og blitt til en ungfisk!
Når jeg tenker etter, så husker jeg at jeg så en bitteliten sterbai-yngel der i våres, i april tror jeg det var, men siden har jeg ikke sett den så jeg trodde den var død. Men her er den!
Bildet ble ganske dårlig, den lå jo ikke akkurat i ro da jeg kom med kameraet
Nei, så søt den var! For de med skarpt blikk, så ser man at den har en splitt i ryggfinnen. Det er slike ting som gjør at jeg nå selger L-144. Det er deres territoriale adferd som forårsaker det, og det har den senere tiden dukket opp stadig flere Coryer med en rift her og der. Coryene kommer gjerne som skutt ut av en kanon fra hulrom under røtter o.l., og igjen i mørket bak dem ligger en gretten, gul skygge og passer på... L-144.

De andre to bildene viser et kar jeg har satt opp i hui og hast til Corydoras metae for litt siden. Skal finpusses senere, dette er bare midlertidig.
Nå har jeg samlet alle 15 C. metae her i dette karet, et artskar 5 små, og 10 som sannsynligvis er store nok til å leke og legge egg, håper jeg Åh, for en nydelig skatt denne arten er!

(det er en 19 liter med eplesnegle-babyer på hyllen under C. metae, hvis noen vil ha alle sneglebabyene gratis, si i fra! De er ca på str med en ert, og det er mange av dem)

Bilde av en skjønnhet: Corydoras metae
Foreløbig har jeg rottet dem sammen, alle 15, i en 54 liter.
Senere skal jeg fordele noen flere av Corydoras-artene mine rundt i rene artskar, men jeg ser at mine storstilte planer om artskar for alle mangler nok kar Uffda, betyr det at jeg må kjøpe fler? *host*

Vel, jeg har to ledige 98 litere, men et av dem hadde jeg tenkt å ha Corydoras panda i. Og så har jeg en ledig 85 liter, eller kanskje to, for de nydelige C. davidsandsi'ene er det jo bare to igjen av... 10 av 12 er strøket med, så det er jo ingen vits å la to stk kuppe en hel 85 liter alene. Men vi får se... jeg håper jo å få tak i nye, har snakket med Aquamanias som skulle prøve å få tak i fler til meg - en hel gjeng Klarer han det, så har jeg bestilt 16 til Og denne gangen er det i kjørbar avstand, så de kommer fort hjem til akvariet uten de mest langvarige traumene.

Jeg har dessuten en bande små Corydoras adolfoi yngel, som bør få større innkvartering. De burde hatt en 98 liter alene... Disse to kullene ble jo de største jeg har hatt, og alle lever enda. Jeg har ikke mistet noen siden de var halvannen uke gamle eller så, de må ha vært maks to uker da siste frafall skjedde. Så det har gått virkelig fint med dem Og de er rundt 50 stykker!
Det er på høy tid å flytte dem til større kar, ser jeg, de trenger plass. De er små for alderen, mest fordi jeg avvennet dem fra artemia mye tidligere enn normalt pga flyttestresset. Jeg har dem stuet sammen i et lite 28 liters kar... så nå må det mere plass til.

Det er litt av en kabal som skal legges og gå opp, dette her Men en morsom kabal, altså

Nå, etter nesten to uker, begynner jeg endelig å puste lettet ut... Jeg tror nå at de to C. davidsandsi'ene jeg har igjen, er "out of the woods". De har begynt å oppføre seg normalt, slik en Cory skal gjøre. De ligger ikke bare sløve i et hjørne, halvveis på siden. Gudskjelov!

De siste par dagene har de to siste overlevende kviknet veldig til, og spiser nå med god appetitt. I dag synes jeg de så helt fine og friske ut, nå tror jeg de har kommet seg. De farter nå rundt og leter aktivt etter mat ved å rote i sanden, et veldig godt tegn. Det brydde de seg ikke om den første uka, ikke i det hele tatt. Å se dem rote rundt med nesegrevet i sanden er godt å se nå

De får nå så mye røde mygglarver de bare kan spise, og jeg skifter 20% av vannet annenhver dag. God pleie må til for å få dem tilbake til god, gammel form Om jeg har skikkelig flaks her nå, så er det en hunn og en hann jeg har... litt vanskelig å si, ettersom de er ganske smale begge to etter den traumatiske sjokkopplevelsen de har vært igjennom. Men jeg synes jeg kan se at den ene er litt større og kraftigere enn den andre (hunn?), som har et litt slankere utseende (hann?).

Så vi får se da.
Jeg skal iallefall pleie dem godt, og gi dem all den maten de har lyst på og masse rent vann.
Etterhvert håper jeg å få tak i flere av samme arten, så det blir en pen gruppe av dem.
Dette er virkelig en av de vakreste Corydorasene..! Den lyse, pene bunnfargen er uten spetter, helt lys beige.

Bilde av akvariet de er i (85 liter):
(det er en bunt hornblad til venstre i bakre hjørne, den er satt inn for å forhindre alger i oppstarten. Skal byttes ut med en annen og penere plante senere


Bilde av dem som fråtser i mygglarver ved fòringstid:

Baby-apistogramma spiser
(Apistogramma panduro yngel)
Bildet ble uskarpt, men jeg tok det med for det var ganske morsomt å se den glupske vesle tassen.
Har scoopet opp to håv-fuller med yngel fra 54 literen, og hevet dem oppi 160 literen med Coryer. De fråtser i maten som Coryene får.
Det er fremdeles ca 25 yngel igjen hos foreldrene.



Corydoras davidsandsi
Nyyyydelige!

Utrolig kul tråd, Mona!

I går kveld oppdaget jeg enda en liten mini-Cory i lekskaret til Corydoras adolfoi. Jeg har kommet litt ut av tellingen, men det må være fem småtasser der. Det er ganske bra, og jeg har en viss anelse om hva som er årsaken til at de nå overlever der over tid. Jeg har sluttet å bruke iskaldt kranvann rett i knollen på fiskene Mellomlagrer vannet nå og lufter det først, så det holder vel ca 20 C når jeg tømmer det oppi. Dette er bedre for de små, de takler jo ikke så godt voldsomme temperatursvingninger. Skal passe på å fortsette med dette, så kanskje de lever opp


Det er så morsomt å oppdage stadig nye småtasser som har overlevd helt på egenhånd De gjemmer seg godt den første tiden, så begynner de å dukke opp. Det er en stor kladd med javamose i dette karet, den dekker vel ca halve akvariet nå. Det er inni der de bor den første tiden.

Legger ved et par (dårlige) bilder som jeg rakk å ta før de forsvant avgårde igjen
Disse to har enda spraglete farger og kamuflasje, så de er ganske unge. Det er 3 stk yngel som har fått "voksne farger" der også, men de er veldig, veldig små de også.

Håper også at jeg kan oppleve å finne slike små overlevere i et av mine cory-kar, men de spiser jo opp hvert eneste lille egg jeg ikke tar ut...
Forhåpentligvis vil de "glemme" å gjøre det innimellom i fremtiden.

I går kveld oppdaget jeg at alle de 10 nye, små Weitzmani'ene har blitt merkelig mørke i fargen. Pussig! Man ser det tydelig på disse to bildene.

I kveld, når migrenen forhåpentligvis har gitt seg, skal jeg ta en runde og pusse frontglassene på alle akvariene...*kremt* Mange av bildene jeg har tatt i det siste er ødelagte av møkkavann-striper....*himler med øya*

Ikveld er det full sving med lek og egglegging i karet hos C. adolfoi igjen. Mine trofaste små eggleggere

Så da tenkte jeg å teste ut et lite tricks.. tok en bøtte og stjal vann fra det akvariet eggleggingen pågikk. Så tok jeg et litersmål, og fordelte dette liflig hormonduftende vannet i noen flere Corydoras-kar

Vi får se hva som skjer, om det skjer noe i det hele tatt...

Det ble ihvertfall fart i C. weitzmani-gutta med det samme Kun minutter etterpå var de i full fart rundt i karet og snuste på alle de andre. Men de roet seg etter en stund, men skal hilse og si de fikk fart på seg med det samme. Bartene vibrerte som kaninsnuter, dette kjente de ferten av med en gang!

C. semiaquilus reagerte også, alle spant rundt og luktet på hverandre i et forsøk på å finne ut hvem denne spennende lukten egentlig stammet i fra

Første gang jeg tester dette gamle, velkjente trickset, så vi får se om jeg brukte nok vann. Det ble jo bare et par-tre liter på hvert av de andre. Kan hende det må større mengder til.

Det var disse karene som fikk "tricksevann":
C. metae
C. semiaquilus
C. sterbai og C. panda
C. davidsandsi (skudd i mørket, de er jo så svekket)

I dag kom endelig luke-skinnene i posten fra Danmark Skinnene som plexiglass-skyvelukene til 85 liters-reolen skal sitte i, altså.
De øvre skinnene satt der fra før, men siden to av karene ikke fulgte med reolen har de nedre skinnene sikkert forsvunnet med karene (de er festet til karenes øvre kant).

Jeg bestilte underskinner til to av karene for denne 3 x 85 liters reolen, og både over- og underskinner til 63-liters reolen samtidig. Monterte dem som manglet på 85 liters-reolen i dag, og mens jeg likevel var i sving fikk jeg silikonert på plass BTN Slimline-bakgrunnen inne i det øverst karet også.

Eller, jeg og jeg fru Blom... Jeg pekte og beordret, og mannen min skar til og silikonerte den på plass etter mine anvisninger Skuldrene mine er ikke så gode for tiden, så jeg fikk det ikke til selv denne gangen. Nå ligger 85-literen på rygg med litt pressvekt oppå bakgrunnsplatene, så får vi se i morgen hvordan det tar seg ut Det så svæææært lovende ut!

Mannen min har tidligere bestilt sort plexiglass til noe musikkanleggskasser han skulle bygge i bilen, og det gjorde han hos en lokal glassmester. Det kostet visst ikke så mye. Der kan jeg bestille skyveluker til 3 x 63 liters reolen. Akvarieudstyr.dk hadde ikke skyvelukene, rett og slett. Merkelig men...
de skrev så i emailen jeg fikk som svar på min forespørsel iallefall.
Men det gjør jo ingenting, når man kan bestille dem i sort plexiglass etter mål og få dem tilskåret på stedet hos glassmester.

Fru macmasteri er en trofast egglegger og en dyktig mor, og i dag er hun virkelig i helspenn!
Hun har nå tatt med ungeflokken ut på sin første tur, og de dupper opp og ned over sanden rett utenfor kokosnøtt-hulen. Skal bli spennende å se hvordan det går nå, for første gang har de ikke en hel stim små-Piraya (Dolkestikk-tetraene) i samme akvarium. Nå burde mulighetene for at en del vokser opp være tilstede. Skal sette i gang artemiaklekkeriet senere i kveld, og fòre dem med det fremover.
Skal også prøve å få tatt noen bilder av yngelstimen senere i kveld.

Hannen er også i helspenn om dagen, han patruljerer langs glasset i bakveggen med livet som innsats! Han innbiller seg åpenbart all verdens skumle inntrengere der. Jeg tror han ser speilbildet av seg selv der, for han har aldri flashet så voldsomt med finneprakten sin som det han gjør nå. Tidligere har det vært innvendig bakgrunn, men nå henger det en korkplate på utsiden. Da ser han seg selv i speilbildet der, virker det som, og det er ikke måte på hvor truende denne andre fyren på andre siden er.... I starten trodde jeg det hadde klikket for ham, og at han drev og skremte opp seg sjøl der sånn som han styrtet frem og tilbake. Gjellene blåses ut og det er ikke måte på hvor skummel han kan bli... Men etterhvert har jeg skjønt at han tror det er en annen hann der, og det er det han flasher så voldsomt med finnene for.

Denne 85 literen de går i, var egentlig bare ment som et svært midlertidig opphold under flyttingen. Da jeg flyttet karet deres fra den gamle boligen vår, bestemte jeg meg for å tømme og rengjøre den (for senere å sette opp 98 literen deres på nytt). Fant ut at jeg ville plassere fiskene i denne 85 literen så lenge. Jeg hev bare oppi et svært tynt lag med sand, kastet oppi to røtter og et par planter, bare sånn at de hadde et sted å være mens jeg ordnet dette andre. Men så klikket skuldrene for alvor, og jeg måtte få ukentlige sprøyter hos legen igjen. Så da ble det utsatt. Og dermed la de egg der Siden dolkestikktetraene er borte, så er det greit, selv om karet de går i ikke ser ut... skikkelig stygt. Jeg får ordne med nytt og mer gjennomtenkt oppsett senere, når yngelflokken er blitt større. Jeg kan ikke forstyrre dem nå iallefall.

Som vanlig er det vanskelig å få tatt gode bilder i et sortvannskar. Det brunlige vannet demper lyset såpass mye at bilder blir uskarpe og noe utydelige. Men dersom man legger godviljen til, så ser man noen av ynglene som svermer rundt De som svever rundt over kokosnøtt-skallet er lettest å se. De over sanden er så godt som "usynlige"
Jeg har merket et bilde med piler som peker på 3 av ynglene.

Overrasket meg litt, men deres eldre søsken (3 stk) ser ut til å være fiender....
Så den største av de 3 eldre ynglene stå og hogge innpå istad, mens moren ikke så på. Tok for seg av yngel som svermet for langt unna flokken. Det var litt uventet, trodde (eller rettere sagt håpet) at de ikke gjorde det.

Fòret de starter med er AquaMedic's "food U". Det er et flytende fòr for små yngel de første levedagene. Dette skal de spise til artemiaen er klekket og klar i morgen en gang.

Pumpen er slått av mens de spiser, for dette fôret er som en gulhvit sky når det sprøytes over yngelflokken (må nedi med hånden og armen).