Linda & Ove

Når det gjelder sand/grus står det Biltema-sand klar i garasjen, for Botia skal over i Juwelen. Pandabanden kommer jo til å bli helt borte i det digre havet, så de flytter nok inn i 54-literen sammen med Endlerne, i den er det sand allerede. Det er vakkert med sand når det er rent, men jeg liker så godt grus rundt de store plantene, så jeg leter etter en Ole Brumm-løsning som fungerer. Plantene lager jo jord i grusen og stortrives med ikke å bli forstyrret...

Hva med og lime sammen litt større steiner med akvariesilikon, som du kan bruke som vegg mellom grus og sand.
Vet det er litt tilbake i tråden, men jeg hakke kommet noe lenger ennå

Så bra, da har andre funnet den løsningen også, så den kan kanskje ikke være helt på jordet. Det endte nemlig opp med et puslespill av skifer-rester, nennsomt stablet og limt i fire "murer". Det synes nesten ikke, men det ser ut til å gjøre nytten. Botiaene spiser i hull i planter, så de havner nok på salg, i alle fall nå med snegler i karene :o)

Den lille Ancistrus-hannen ble plutselig sjef for noen dager siden. Han har helt siden vi kjøpte de to vært Morten Minstemann og latt seg hundse, men så fikk han barter og da var det slutt. Vi har lurt på om de måtte gå i hvert sitt akvarie, men der tok vi feil. For nå har han stått i keramikkhuleåpningen og viftet i flere dager. Stakkars liten...

Hula skulle nemlig få mose på seg, og under en av omkalfatringene havnet den litt på skeiva med munningen mot Botia-bandens reir under en rot. Mosen ble glemt, selvfølgelig. Dette kan da vel aldri gå bra? Ancistrusen gjør sitt beste, det slås med haler og rygges og viftes, vimsete Pandaer og nysgjerrige Platy-barn suser gjennom akvariet etter velrettede haleslag, og i dag har han hatt det travelt både utenfor og inni hulen. Noen vil inn, og noen vil ut, virker det som.

Har ingen store forhåpninger om å få overskudd på Ancistrus sp., men det er nå gøy at vi har et par :o)

Har forøvrig montert moonlight litt mer permanent i Juwelen


Og det gror jo til! Noen av de mørke klumpene i den hvite sanda er snegler som gjør så godt de kan. Slitent fleece-teppe som bakgrunn...


Det er nokså ugreit å fotografere i sommernatt med aktiv fisk, men det gir et inntrykk av hvordan bakgrunnen ikke skal være. Må tenke på hvordan jeg skal få beholdt lyset i enden av "bakken"...

Neste gang strømmen går skal jeg sove om natten, for det har gått bra, alle verdier normale og NO3 på oppadgående i Juwelen :o)

Neste gang jeg tar ut kontakten på fryseren når det tordner, skal jeg sette den inn igjen. Det har bare gått sånn passe. Forsåvidt en måte å få bedre plass på, la alt nesten tine og la tyngdekraften gjøre sitt, men det går nok litt ut over holdbarheten...

Linda & Ove

Neste gang strømmen går skal jeg sove om natten, for det har gått bra, alle verdier normale og NO3 på oppadgående i Juwelen :o) Neste gang jeg tar ut kontakten på fryseren når det tordner, skal jeg sette den inn igjen. Det har bare gått sånn passe. Forsåvidt en måte å få bedre plass på, la alt nesten tine og la tyngdekraften gjøre sitt, men det går nok litt ut over holdbarheten...

hehe

Linda & Ove

Neste gang jeg tar ut kontakten på fryseren når det tordner, skal jeg sette den inn igjen. Det har bare gått sånn passe. Forsåvidt en måte å få bedre plass på, la alt nesten tine og la tyngdekraften gjøre sitt, men det går nok litt ut over holdbarheten...

Usjameg! Var den veldig full? Jeg har en gang opplevd at et flyttebyrå ikke satte fryseren vår på strøm, og i tillegg brukte ti dager fra Kirkenes til Stavanger.... Den fryseren var godt fylt med fisk og krabbe fra Varangerfjorden! Jeg opplevde og så det, men slapp å gjøre noe med det, for jeg var 3-4 uker fra termin med eldstemann. Med en basketball str XL på magen kommer man ikke nedi en fryser.

Påminnelse på mobilen neste gang, kanskje?!

I sin tid ble det gjort undere som å forvandle vann til vin! I våre dager er ikke undrenes tid forbi, tvert imot. Tordenvær og særlig utkobling av strømmen på grunn av manglende betaling har gjentatte ganger forvandlet koteletter fra siste Harryhandel og selvfisket makrell til kilovis med henholdsvis indrefilet og villaks, i et hvert fall om en skal tro skademeldingene og klagene som ble sendt til energiverket, hvor jeg jobbet i mange år, .

Jeg har mer flaks enn forstand, så det meste sto til å redde, fordi fryseren står i kald kjeller. Og i en stappfull dyp boks holder kulda seg veldig godt. Noen ispinner ble snodige i fasongen, og brødet må nok gå i komposten, men alt av kostbarheter var fortsatt kaldere enn kjøleskap. Litt oppstek av kjøttdeig og andre lettbederveligheter, og mye middag fra fryseren fremover. Den er diger, så det kan muligens være at noe av det som ligger helt innerst nedi dypet ikke er noe stort tap uansett :o)

Som hos Øistein Sunde altså, han hadde som kjent noe mat i frysern som var på nippet til å bli antikk..

Ellers har du helt rett i at en stor velfylt fryser skal tåle at strømmen er borte noen timer, bare man lar være å åpne den.
Lykke til med redningsaksjonen

Så flott akvarie du/dere har! Og så morsomt du skriver.

Nå har jeg lest litt om innkjøring med Salmi også, og vurderer sterkt om jeg skal forsøke meg på det. Liker et så grumse- og guggefritt akvarium som mulig jeg, spesielt siden det skal stå på utstilling i stua de ukene det kjøres inn også, og ikke bare etter innkjøring og fiskeinnflytting.:P

Hvilke tester har du brukt? Dråpetester regner jeg med, men holder det å kjøpe dråpetest for nitrat, nitritt og ammonium/ammoniakk? Eller burde jeg ha dråpetester for pH osv også?

Høres egentlig litt skummelt ut å kjøre på med Salmi i akvariet, men det er verdt å vurdere tenker jeg, hehe.

Takk for ros! Jeg er helt enig i at det føles helt sykt å skulle pøse på med ting fra bøtteskapet i noe noen skal leve i, men det funker jo! Etter å ha lest en masse her på forumet, investerte jeg i JBL Testlab, og angrer ikke et øyeblikk på det. Der er de fleste testene man trenger, for etterhvert begynner man nemlig å fundere på KH og GH og sånne ting også, og det er billigere å kjøpe refiller etterpå. Ettersom vi har borevann og hadde en del merkelige dødsfall, har jeg supplert med kobbertest. Vurederer sterkt å koble oss til kommunalt vann :o)

Ser at du også har investert i strimmeltester. Sukk. Har en sånn boks jeg også. Men da den ene fisken etter den andre døde ante det meg at det nitrittfrie karet mitt ikke var helt topp allikevel. Fikk sjokk da jeg begynte med dråpetester. Og så så moro! Som 60-tallsbarn fikk jeg jo aldri det uhyggelig dyre kjemisettet...

pH-test er absolutt nødvendig, for ammonium har den festlige egenskapen at det går over til dødelig ammoniakk hvis pH stiger over 8. Og det gjør det i alle fall her, uten at jeg helt forstår hvorfor. Egentlig er jo det en av de tingene som gjør denne hobbyen så spennende, den er helt umulig å bli klok på!

Enig med Linda&Ove i at riktig pH test er viktig. Har nettopp kickstartet et karantenekar med filtergugg og vedlikeholder bakteriene med Salmi, som jeg har gjort tidligere. Opplever også denne gangen, etter noen dager, at pH synker til godt under 5 og nitrifikasjonsprosessen stopper. Justerer pH med Aquabase opp til 6,5 og prosessen starter igjen. Om man ikke kontrollerer pH, kan det virke uforståelig at innkjøringen plutselig stopper, uten noen påviselig grunn. Om du kjøper JBL tester, så er det lurt å kjøpe to, en for pH 3 - 10 til bruk under innkjøringen og en for området 6,0 til 7,6 for stabil drift (om du ikke skal ha fisk som krever høyere pH).

Hmmm, jeg heller mer og mer mot å bare kjøre på og prøve Salmi-innkjøring jeg. Nå har jeg allerede begynt å fôre filteret med flakfôr, har det noe å si om jeg nå går over på Salmi i stedet? Ta et vannbytte først kanskje?

Når jeg tenker meg om, så er jo allerede karet ganske grumsete/tåkete allerede (mistenker en stor stein jeg kjøpte på dyrebutikken, som jeg idiotisk nok ikke skylte skikkelig før jeg plumpet den i vannet....), så jeg burde kanskje foreta et heftig vannbytte uansett.

En ting er i allefall sikkert...jeg må gå til innkjøp av andre vanntester enn strimmelboksen min...*ler oppgitt*
Litt irritert på meg selv egentlig, for jeg ba først om dråpetester på dyrebutikken, men de anbefalte meg denne 6-i-1-greia. Og jeg aksepterte, mot bedre viten.... Jeg visste jo egentlig at strimmel er "teit" etter å ha lest litt her inne, men hun i dyrebutikken snakket så varmt om strimmel at jeg ikke kunne motsi henne.*ler*

[QUOTE=LinnSukkerspinn]Hmmm, jeg heller mer og mer mot å bare kjøre på og prøve Salmi-innkjøring jeg. Nå har jeg allerede begynt å fôre filteret med flakfôr, har det noe å si om jeg nå går over på Salmi i stedet? Ta et vannbytte først kanskje?
QUOTE]
Vannskift nå bare forsinker prosessen, det klarner etterhvert. Og det går helt fint å gå over til Salmi uten noe mer dilldall, syklusen starter sånn: Mat/plantedeler=forråtnelse som gir ammonium, som er Salmi, litt forenklet (egentlig mener jeg å huske at det er bakterier involvert som omgjør proteiner til ammonium, men det går av seg selv når ammonium-nitritt-nitrat-delen er i boks...).

Tåkevann er det nesten ikke mulig å unngå, husk at hele den bakteriekulturen som skal holde det klart ikke finnes enda, men etter en uke eller to kommer krystallvannet. Da ser det helt ferdig ut og det er fryktelig vanskelig å tro at det kan være farlig. Og så går det en uke til, NO2 når uante høyder, og de som ikke har lest mange sider på Akvaforum blir fortvilet over død fisk. Vi som er heldige og leser her først, kan glede oss, for om et par tre uker kan vi sette inn fisk som stortrives fra dag en. Hadde jeg bare visst det i november i fjor, hadde vår nydelige sverddrager fortsatt produsert vakre barn.

Etter at nitritt-toppen er passert, og verdiene er stabile, tar du en ordentlig storrengjøring. Måler igjen, er alt i orden kan de heldige fiskene som får bo hos akkurat deg flytte inn. For du er tydeligvis av den tålmodige sorten og på den riktige siden av snøballen :o)

prØvelsen gjør ikke skamme på navnet sitt. Sukk. Her har jeg skrytt av å være algefri, og så gror det plutselig helt ned. Har hatt overskudd av NO3 og PO4 uten algevekst, nå er det koll på verdiene, og så er vannkvaliteten helt grusom. Planteveksten har stoppet opp, og alt har pels. Sukk. Renset slanger og skiftet filtervatt i dag, bare grums og elendighet. Sukk. Nå ligger jo morten minstemann i hulen sin og vifter i stedet for å spise alger, men det er da bare halvparten av levendeføderne som er overført til juwelen, og der er alt ufattelig bra. Til og med blågrønn-marerittet ser ut til å være historie der. Tror nesten at nysgjerrige fisker spiser alger mens forsiktige fisker venter på flakfor. Latsabber!

Har flyttet Anubias-strantene over, ingen vits i å få igang veksten hvis de skal gro til med alger. Må finne sand før jeg fjerner alt i elendighetskaret og total-ominnreder. Gleder meg voldsomt til det, kjenner jeg. Det skal tydeligvis utrolig lite til for å vippe et kar av pinnen! Uforståelig, for 54-literen er jo fullstendig snudd på hodet, uten at det ga utslag på noe som helst. Selv med et bittelite vettskremt innvendig filter...

Det er jo så bra i de to andre! Det ser ut som om vi har to rekekull med noen dagers mellomrom, de og sneglene holder lykkelandet så rent at det bare er å skifte litt vann og filtervatt i ny og ne. Det samme gjelder egentlig Juwelen, ufattelig at åtte bittesmå snegler kan holde sanda så hvit og fin. Så prØvelsen må restartes. Kanskje vi må til Woldstad i Drøbak og kjøpe sand?

Det er definitivt Ancistrus-yngel i hula. Og sjansene for at de skal ende opp som annet enn Botia-snacks er ikke særlig store. Fange Botia i fullt beplantet kar orker vi ikke i varmen. Etter en snarvisitt hos Dahls og en lang prat med Thor, er hula med alt innhold akkurat ferdig med tilvenning og plassert i Lykkelandet. Der er kampen om maten litt roligere, og det er innredet slik at det kan være mulig å få ut ungfisk. Forsto at flytting av frittsvømmende mallebabyer ikke var noe for amatører. Det meste av innredning i det karet sitter med sugekopper, og det meste av planter sitter på innredning, så å tømme karet skulle i teorien være greit. Fra mitt tastatur til gudenes ører...

Han hadde noen Black Bee-reker det var smertefullt å forlate. Men det kommer mye annet spennende også, og de skal jo bo et sted, jeg var steinhard og forlot stedet tomhendt. Det er lenge mellom hver gang jeg gjør det...

De voksne Ancistrusene skal ende opp i Juwelen, nå har vi mulighet til å fete opp mallefar i fred og ro etter strabasene. Han er jo så ikke akkurat det aller største mallemonsteret på planeten!

Plantebestillingen min gikk det så som så med, egentlig like bra, for det er deilig ute også. Nok å gjøre, det er jo ikke bare stauder som gror :o)

En uke uten tilsyn, og alt vel. I det vi dro natt til søndag så vi at en av Ancistrus-babyene hadde stukket av fra hula, pappan er jo så liten at han umulig kunne dekke alt. Så jeg løp spent opp trappa i går. Det koker i 54-literen! Minst 10 mallebarn, minst ett kull til med reker, og nå bare må vi bli kvitt litt Endlere. Mallepappa sutter fornøyd på en squash-skive, han overlevde strabasene han også. Det var egentlig det jeg var mest engstelig for, at han ikke skulle få nok mat. Men alger lever sitt eget liv, og uten Happy Carbo har det sikkert vokst nok...

I 160-literen har det i alle fall grodd nok. Alle ser ut til å ha klart matfri uke bra, og setter pris på forsiktig brudd av fasten. Coryene ser ikke plagsomt tynne ut, men nå er de jo snart alene i karet...

Og i Juwelen er det nærmest prikkfritt. Hvit sand, ikke BGA, nesten ikke alger på glasset. Har ikke funnet alle sneglene, men de er nok nedi der et sted. Kanskje under filteret, for nå har jeg funnet første ulempe. Platy-yngel kommer mellom pumpa og glasset, for der vokser det alger, og når de spiser kommer de ikke ut igjen. Ekkelt. Og nær på umulig å fjerne. Det endte med en superlang strips som så vidt lar seg klemme mellom. Ikke noe i veien med vannverdiene, for de er jo ikke akkurat digre. Og det er nok yngel igjen til å kalle det et stort kull...

Hyppige små vannskift i 54-literen fremover, og leting etter riktig sand til prØvelsen der de fleste kommer til å flytte inn. Fikk melding om at planteønskelista mi kommer torsdag, gleder meg veldig til å få orden på det karet fra bunnen av. De svarte Mollyene sliter nemlig med noe mystisk, den lille hannen som har vært med fra starten så ikke ut, med hovne røde gjeller og sjaber farge. Han har fått slippe. Og tre damer får følge ham når vi får tak i dem, det er liksom ikke noe spesielt feil, men det er ikke spesielt riktig heller, noe vrangt med øynene og skjell som ser "tørre" ut. Usj. Ingen grunn til å sette igang noe, dette startet sist gang vi dro sykdom inn i karet, og alle andre er friske. Mollyer er supre ryddepiker, men ikke de enkleste i vannet vi kan tilby, tydeligvis.

Bitteliten blåkopi av sin mor
)

Bitteliten blåkopi av sin far


Nå går jeg ut og ser på at teltet tørker. For det var en forholdsvis fuktig tur...

I dag renset jeg filteret i Lykkelandet, og det er et under at det ikke var tett. Fysj! Ufattelig at noe så bittelite kan holde et så "overbefolket" kar så krystallklart og stabilt! Det er jo ikke mye liv målt i centimeter, men jeg halverte antallet Endler-yngel i kokende vann for i det hele tatt å se hva jeg drev med, la den halve spiseskjeen kokt fisk i skålen til Henry Gammelkatt og fikk så hatten passet. Det derre der skulle han på alle måter ha seg frabedt! Tunfisk er mat, guppy er ekkelt. Basta. Matfar var helt enig :o)

Noen timer etter var antallet yngel det samme igjen. Begynner å lure på om guppy kanskje ikke er tingen uansett hvor fine de er...

Den lille stunden det ikke var guppy-tåke benyttet jeg til å telle Ancistrus. Fant 14. Da er det minst såpass. Rekene er det ikke mulig å holde styr på, og flere kull er på vei. Det begynner å haste med overflytting, kjenner jeg...

Satt inn mineralstein i to kar da sneglene kom, og var litt uforberedt på at de ble borte så raskt. Kan man lage noe selv, tro? Av alabastgips og/eller magnesiumsulfat og kanskje noe annet gøy? Denne mont-ett-eller-annet-leiren som ikke er til salgs? GH er jo bare 3 i springen. Forsker videre...

Hentet en helt uåpnet kasse med navnet mitt på hos Dahls, veldig friske og flotte planter til en særdeles overkommelig penge. Echinodorus Rubin vanlig og Narrow Leaf, Cryptocoryne Walkerii Lutea og Walkerii, og en ny bunt Ludwiga Palustris. Bestilte løse planter der det var mulig, så det var fort gjort å få dem ned i en balje med litt sirkulasjon og sand i bunnen. Der må de stå og sulle seg til mens vi jakter sand og stein til 160-literen. Er veldig glad i løsvekt-planter, null steinullpirk, ferdig beskjærte røtter og godt for lommeboka. Det ble kanskje litt mye Crypt fordi leverandøren naturlig nok ikke splitter bunter, men det er jo ikke noe problem å gjøre noe med pølsa som er for lang...

Tok også med et eSHa-produkt jeg gleder meg til å prøve, og det var en herlig forandring. Crypto-Plus er testet av personalet, og virker. Ikke testet som kur iflg forpakningen, men en ukentlig dose. Enda mer gøy!

En uke på fjellet resulterte i en mengde vakker mørkerød stein som har slitt seg fra konglomerater, og en uhorvelig mengde sand fra min barndoms strender. Nå ligger alt til test, ingenting bruser i 35% eddik i alle fall, og det er morenesand som til forveksling ligner flodgrusen i alt bortsett fra fargen. Gylden og vakker, nå gjelder det bare å få testet jern, det var mange som produserte myrmalm i trakten for veldig lenge siden...

Og så må der kokes, tørkes og kanskje kokes igjen. For den fyren vi fant under isbadet vil jeg ikke ha i akvariet. Levende hyssing. Usj! Men veldig spennende...


Udyr og sand i detalj


En stor Sakura-herre vandrer rundt i ensom majestet - i Juwelen. Men der skal det jo ikke være reker? Kan ikke huske å ha hentet planter fra Lykkelandet på veldig lenge, men det må jeg jo ha gjort, for reker oppstår jo ikke sånn helt av seg selv. Ja, ja, da fikk jeg bekreftet at voksne reker overlever glupske sverddragere, og det er jo moro. For ut får jeg ham ikke...

Resten av rekene har vokst og levd herrens glade dager på død Ancistrus-yngel. Ikke alle, heldigvis, men litt fælt er det. Håper de ikke har sultet ihjel! Forer lite og ofte en stund, og håper de som er igjen klarer seg...